Kunnskap for en bedre verden.

DLR og OpenContent (xpLor) snart klare til test

av 28. august 2016 i Smånytt med Ingen kommentarer

DLR and OpenContent (xpLor) soon ready for testing?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Som tidligere meldt vil både Bibsys’ DLR og Blackboard Open Content (tidligere kjent som xpLor) bli testet som LOR sammen med Blackboard Learn. Bibsys’ DLR er snart tilpasset BbL i en første versjon. Tilpasningen tar sikte på enkel bruk (keep it simple!) med rask arbeidsflyt og god funksjonalitet. Utvalgte norske informasjonskilder integreres i DLR tidlig i høst. Fra starten av september av vil begge disse LORene bli prøvd ut, og testene vil ta for seg tema som dekker både arbeidsflytbeskrivelsene som er laget i høst, og kravspesifikasjonen som ble klar før sommerferien. Kravspesifikasjonen vil samtidig bli oppdatert for å inkludere nye aspekter som dukket opp i enkelte brukstilfeller i arbeidsflytbeskrivelsene.

Gode digitale læringsressurser – hva er det?

Good digital learning resources – what are they?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Hva er (gode) digitale læringsressurser?

Senter for IKT i utdanningen er en sentral premissleverandør i Norge for bruken av digitale læringsressurser, og har definert kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. IKTsenteret definerer gode digitale læringsressurser som alt digitalt innhold som aktiverer og motiverer studenter, som er faglig relevant, som er enkelt å ta i bruk, og som virker inkluderende for alle typer studenter. Ressursen skal være pedagogisk, og være tilpasningsdyktig til ulike sammenhenger. Den vil ofte være rettet mot ett bestemt undervisningsnivå, og rettes mot egenarbeid, gruppearbeid eller lærerstyrt arbeid. Læringsressursene skal være enkle å navigere i, og skal utnytte tekst, bilder, video og lyd osv. Digitale læringsressurser bør i tillegg være søkbare i beskrivelser og innhold.

LOR-prosjektet har i tillegg definert gjenbrukbarhet og graden av dynamikk og interaktivitet som viktige i beskrivelsen av digitale læringressurser.

Små videosnutter og hele undervisningsopptak er tidsaktuelle eksempler på digitale læringsressurser. Videosnuttene dekker korte enkelttema, og de korte videosnuttene kan enklere bygges inn i undervisning og gjenbrukes på en god måte. For å lette bruk og gjenbruk bør det være enkelt både å lage og finne tilbake gode videosnutter, og anvende disse med få taste- og museklikk. Undervisningsopptak er gjerne noe lengre, og bør automatisk merkes med både generelle fagbetegnelser og interne kurskoder.

Tradisjonelle undervisningsressurser som også trives godt som digitale læringressurser er tekster, bilder, presentasjoner osv. Eksamensoppgaver er også en viktig læringsressurs, som i dag er tilgjengelig på ulike måter ved forskjellige institusjoner. Det er nå tatt nasjonale initiativ i Norge for å samle eksamensoppgaver med evt. løsningsforslag og sensurveiledninger i en felles base. Dette kan gjøres på en god måte i et LOR, enten med metadata der (og pekere til lokale kilder), eller med begge deler.

Prosjektet «LOR ved NTNU» har i tillegg til de relativt statiske læringsressursene som er nevnt over også sett på interaktive ressurser, slik som simulerings- og kommunikasjonssystemer. Disse finnes allerede i dag i endel OER, dvs. i åpne utdanningsressurser. Et illustrerende (om enn noe enkelt) eksempel er interaktiv simulering av styrke og konsentrasjon for syrer og baser hos OER Commons.

Læringsressurskilder med til dels mange gode digitale læringsressurser er det rikelig av på Internett, både norske og utenlandske. Flere undervisningsinsitusjoner har vært flinke til å produsere og tilgjengeliggjøre slike ressurser. Fremmedspråksenteret er et norsk eksempel på en spesialisert leverandør av digitale læringsressurser. Statped stiller med en rekke læringsressurser. Ved UiO er flere fakulteter digitalt til stede, slik som UiO juridisk fakultets læringsressurser. I forhold til LOR ved NTNU er eduOER en nær slektning konseptuelt sett, utviklet av EU for å lette søk og gjenbruk av digitale læringsressurser.

Alt som kan gjøres tilgjengelig digitalt, og som har en pedagogisk funksjon, er potensielt gode digitale læringsressurser. De behøver ikke nødvendigvis å være pedagogisk tilrettelagte, så lenge de kan brukes på en god pedagogisk måte. Et stort utvalg er dermed et formål i seg selv. Med et rikt sted å søke opp og gjenbruke slike ressurser – slik som et godt LOR – vil det være enklere å skape, gjenfinne og gjenbruke digitale læringsressurser. LORet skal bidra til å både fange opp og hente ut de læringsressursene som er best egnede til de enkelte formålene. Dette vil være både egenprodusert innhold, og innhold som er hentet inn fra UH-sektoren i Norge, fra åpne læringsressurslagre slik som eduOER, fra enkeltstående kilder slik som Nasjonalbiblioteket og kommersielle kilder.

LORet – en usynlig og trofast tjener?

The LOR – an invisible and faithful servant?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Brukersystemene for e-læring har tradisjonelt sett lagret data internt, slik som LMS/eLS/læringsportaler/webportaler. Med LOR har ekstern lagring av læringsressurser (sett i forhold til brukersystemene) blitt en mulighet, med gjenbruk, deling osv. For en liten innføring om LOR, se gjerne blogginnlegget LOR ved NTNU. LORene har hatt en akilleshæl når det gjelder brukervennlighet. De har ofte skilt ut fra brukersystemenes bruk av intern lagring. For å lagre i LORet har brukeren måtte skille mellom «vanlig» lagring og lagring til LOR. Søk og gjenbruk av læringsressurser i LORet har ofte vært forskjellig for de to formene for lagring.

Kravspesifikasjonen for LOR ved NTNU sier at LORet bør gli inn i sine omgivelser, og oppleves som en del av det. Skal dette tas til sin ytterlighet? Tanken om et fullstendig skjult LOR sett fra brukeren når hen benytter brukersystem som Blackboard Learn, Canvas,,Office Mix, EdEx MOOC osv. ble kastet fram på prosjektgruppemøte 16. juni i år. Konseptet er besnærende enkelt – brukeren bør ideelt sett slippe å tenke på hvor materialet lagres, samtidig som læringsressursene lagres i LORet istedenfor internt i brukersysteet. Det eneste brukeren skal behøve å tenke på, er hvem som skal ha tilgang, og under hvilke lisenser som for eksempel Creative Commons, eller ingen lisens – dvs. full copyright. Dette er viktige grunnkrav som øker bruken av LOR til langt ut over det trandisjoenlle OER gir.

Legg så til at referansene til læringsressursene (kall det linkene, håndtakene, objektidentifikatorene) fra brukerstystemet til læringsressursene i LORet kan være varige identifikatorer (OIDer mv.). Om LORet er usynlig, og materialet brukes gjennom varige og systemuavhengige referanser kan LORet eventuelt byttes *uten* at brukerne eller brukersystemet merker noe. Og læringsressursene forblir uberørte av eventuelt skifte av eLS/LMS osv. I alle fall i teorien. Prosjektet vil på et eller annet stadium få vise hvor langt vi kommer i forhold til denne ideelle målsetningen. For å få dette til å fungere er vi uansett svært avhengige av å «fange opp» og kople oss på alle hendelser som har med lagring, framhenting, opplisting, søking osv. i læringsressursene i brukersystemet, og sørge for å rute forespørslene til LORet og tilbake. Dette kan bli en tøff utfordring.

Siden NTNU har anskaffet Blackboard Learn som eLS, et system med en rik fauna av ulike grensesnittsteknologier så skal en slik omruting være mulig. Grensesnittene i Blackboard Learn omfatter både tradisjonelle APIer og webservices. Webservicene omfatter både SOAP og REST/JSON. Grensesnittene er en muiggjører. Det er selvsagt en ekstra kostnad forbundet ved å lette brukernes hverdag som beskrevet. Dette gjelder både lagring til et «usynlig» LOR, og gjennom bruken av systemuavhengige (og varige) identifikatorer. Prosjektet mener at disse pengene raskt vil være innspart gjennom mindre plunder og heft for de fagansatte, og bedre muligheter for å styre tilgangen (og dermed eventuell deling) av læringsressursene.

Standardisering: Ideelt sett burde det defineres gode og enkle standarder (eller standardutvidelser) for sammenkopling av brukersystemer (LMS/eLS), og lagringssystemer. Når standardene er definerte eller utvidede til å støtte slik funksjonalitet, vil det gi et helt nytt marked, både for brukersystem (eLS/LMS osv.) og LOR-leverandørene. Som kunde vil det uansett oppleves være en stor fordel å kunne velge presentasjonsdel (brukersystem) uten å skifte LOR, og skifte LOR uten å skifte presentasjondel (eLS/LMS). Leverandørene kan uansett bidra til videreutvikling og holde seg på aller siste versjon og med best mulig funksjonalitet som gode salgsargument.

En siste lille refleksjon på tampen av dagens blogginnlegg er at de funksjonene som er beskrevet bør ligge til grunn ved framtidige anskaffelser av eLS/LMS osv. Dette vil presse leverandørene i riktig retning, og åpne markedet for mer fleksible elektroniske læringsstøttesystemer.

LOR ved NTNU – visjoner om gjenbruk og deling

LOR at NTNU – visions of reuse and sharing!

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Hei, og velkommen til prosjektet LOR ved NTNU!

Du leser nå første innlegg i NTNUs nyopprettede blogg om LOR – learning object repository, læringsressurslager, først publisert i 2016. Her finner du informasjon om hva et LOR er, hvordan det tas i bruk ved blant annet NTNU, og hvordan det kan bli langt mer enn det et LOR har vært tidligere. Det er fullt mulig å komme med spørsmål, kommentarer og råd. Ta kontakt direkte med meg, eller benytt kommentarfunksjonene til høyre for selve bloggen. Bloggen vil bli moderert.

Visjonen er at LORet skal være en samlende tjeneste, hvor åpent tilgjengelige ressurser kan lagres, søkes opp og (gjen-)brukes, uavhengig av institusjon og brukerplattform. I tillegg til åpent tilgjengelige læringsressurser må en slik tjeneste støtte lukkede ressurser, det vil si ressurser som bare skal være tilgjengelig for de ressursene angår, slik som studenter og ansatte ved en bestemt utdanning.

Det er ingen veletablert norsk oversetting av Learning Object Repository, men læringsressurslager er et alminnelig norsk ord som dekker i alle fall deler av funksjonaliteten. I tillegg til selve lagringen, gjenfinningen og bruken av læringsressursene er visjonen at LORet skal være et sted som gir tilgang til «alt» av læringsressurser. I tillegg til åpent tilgjengelige læringsressurser og lukkede kilder produsert i utdanningssektoren er tanken at også kommersielle kilder skal kunne knyttes til, så lenge noen betaler for bruken.

Sett fra brukerståsted skal LORet være relativt usynlig, og «gli inn» i alle aktuelle brukersystemer. Eksempler på brukersystemer er eLS (electronic learning systems, elektroniske læringssystemer, tidligere kalt LMS), læringsportaler, universelle tjenesteplattformer som Office 365, eAs (digitale eksamenssystemer), sosiale medier som Facebook og alle andre steder hvor brukeren kan ha nytte av å finne læringsressurser. Dette er et eksempel på hvordan gjenbruk er godt støttet gjennom LORet.

Prosjektet «LOR ved NTNU» vil i første omgang spesifisere, velge og implementere et LOR som dekker et grunnbehov, samtidig som det er egnet for å vokse seg inn i den langsiktige rollen det er tiltenkt. Første brukersystem tilknyttet LORet vil være NTNUs nye eLS, Blackboard Learn (BbL). BbL skal ta i bruk LORet senest 1.1.2017. Til da skal NTNU ha fått til en tett integrasjon med BbL, i første omgang basert på Learning Tools Interaoperatiblity (LTI),. LORet skal i første rekke tilby lagring av læringsressurser fra BbL, og søk og bruk av materiale både fra den interne lagringen, fra tilknyttede systemer (slik som videolagring, i dag MediaSite) og fra viktige nasjonale kilder. De øvrige funksjonene – lista er lang og vokser fortsatt – er planlagt implementert over flere år.

Håpet er samtidig at NTNU sammen med en økende klynge av samarbeidspartnere skal klare å utvide tjenestespekteret gradvis, og få etablert en tjeneste som blir av nytte for hele det lærende norske samfunnet, og gjerne helt inn i internasjonale sammenhenger.

Blant gode hjelpere kan nevnes Uninett og Bibsys, som sammen med NTNUs gode samarbeidspartnere ved universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø drøfter hvordan et felles LOR kan bli til størst mulig nytte for flest mulig.

Topp