Kunnskap for en bedre verden.

Teknikk

Aktivt innhold?

Active content?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Tradisjonelt tenker vi gjerne at LOR og andre (lærings-) ressurslagre først og fremst skal gi tilgang til statisk innhold, slik som tekster, figurer, videoer, lydklipp, bilder osv.

Behovet for å legge til aktivt innhold ble først identifisert når det ble oppdaget at Blackboard Learn (BbL) blokkerte kjøring av skriptspråket «Javascript» i nettleseren. Dette er i og for seg forståelig, fordi BbL bruker Javascript for menystyringen i BbL, og ikke vil ha krøll der. Samtidig er det uheldig, fordi det tvinger de som ønsker aktivt innhold å kjøre dette fra en dertil egnet egen server.

LORet kan løse dette på følgende vis: Det skaffes tilgang til å kjøre simuleringene på en server, på en standardisert og enkel måte via LORet. Om tilretteleggingen gjøres på en god måte, vil dette kunne gi en produktiv arbeidshverdag for formidlere og tilretteleggere som ønsker å benytte slikt aktivt innhold.

Rent praktisk kan vi se for oss at brukeren går inn i sitt eLS (for NTNU sin del, for eksempel Blackboard Learn, EdEx, Innsida, Læringsportalen, sosiale media hvor formidleren møter studentene), legger til et LOR-objekt som heter «Javascript» og teksten som representerer selve skriptet. Og naturligvis, som for alle LOR-objekter, en kort-kort søkbar beskrivelse, som gjør at formidleren selv og hens studenter kan finne læringsressursen. Og, om ressursen er delt med andre, at også kollegaer og andre studenter kan nyte godt av den.

Neste steg er å tenke oss at et LOR kan gi tilgang til andre tjenester – for eksempel de som kan gå på servere som tilbyr rike brukertjenester basert på Windows, Mac OSX, Android osv.

Når vi først har mestret disse øvelsene, kan vi strekke tanken enda lengre, og tenke oss å gå videre i aktivt innhold – for eksempel ved å legge til rette for ulike samhandlingsfunksjoner i LORet. Her er det kun det bakenforliggende behovet som måtte ligge i gapet mellom eLSet og bruken som setter de virkelige begrensningene. Og ressurstilgangen i å tilpasse LOR til slik bruk.

LORet – en usynlig og trofast tjener?

The LOR – an invisible and faithful servant?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Brukersystemene for e-læring har tradisjonelt sett lagret data internt, slik som LMS/eLS/læringsportaler/webportaler. Med LOR har ekstern lagring av læringsressurser (sett i forhold til brukersystemene) blitt en mulighet, med gjenbruk, deling osv. For en liten innføring om LOR, se gjerne blogginnlegget LOR ved NTNU. LORene har hatt en akilleshæl når det gjelder brukervennlighet. De har ofte skilt ut fra brukersystemenes bruk av intern lagring. For å lagre i LORet har brukeren måtte skille mellom «vanlig» lagring og lagring til LOR. Søk og gjenbruk av læringsressurser i LORet har ofte vært forskjellig for de to formene for lagring.

Kravspesifikasjonen for LOR ved NTNU sier at LORet bør gli inn i sine omgivelser, og oppleves som en del av det. Skal dette tas til sin ytterlighet? Tanken om et fullstendig skjult LOR sett fra brukeren når hen benytter brukersystem som Blackboard Learn, Canvas,,Office Mix, EdEx MOOC osv. ble kastet fram på prosjektgruppemøte 16. juni i år. Konseptet er besnærende enkelt – brukeren bør ideelt sett slippe å tenke på hvor materialet lagres, samtidig som læringsressursene lagres i LORet istedenfor internt i brukersysteet. Det eneste brukeren skal behøve å tenke på, er hvem som skal ha tilgang, og under hvilke lisenser som for eksempel Creative Commons, eller ingen lisens – dvs. full copyright. Dette er viktige grunnkrav som øker bruken av LOR til langt ut over det trandisjoenlle OER gir.

Legg så til at referansene til læringsressursene (kall det linkene, håndtakene, objektidentifikatorene) fra brukerstystemet til læringsressursene i LORet kan være varige identifikatorer (OIDer mv.). Om LORet er usynlig, og materialet brukes gjennom varige og systemuavhengige referanser kan LORet eventuelt byttes *uten* at brukerne eller brukersystemet merker noe. Og læringsressursene forblir uberørte av eventuelt skifte av eLS/LMS osv. I alle fall i teorien. Prosjektet vil på et eller annet stadium få vise hvor langt vi kommer i forhold til denne ideelle målsetningen. For å få dette til å fungere er vi uansett svært avhengige av å «fange opp» og kople oss på alle hendelser som har med lagring, framhenting, opplisting, søking osv. i læringsressursene i brukersystemet, og sørge for å rute forespørslene til LORet og tilbake. Dette kan bli en tøff utfordring.

Siden NTNU har anskaffet Blackboard Learn som eLS, et system med en rik fauna av ulike grensesnittsteknologier så skal en slik omruting være mulig. Grensesnittene i Blackboard Learn omfatter både tradisjonelle APIer og webservices. Webservicene omfatter både SOAP og REST/JSON. Grensesnittene er en muiggjører. Det er selvsagt en ekstra kostnad forbundet ved å lette brukernes hverdag som beskrevet. Dette gjelder både lagring til et «usynlig» LOR, og gjennom bruken av systemuavhengige (og varige) identifikatorer. Prosjektet mener at disse pengene raskt vil være innspart gjennom mindre plunder og heft for de fagansatte, og bedre muligheter for å styre tilgangen (og dermed eventuell deling) av læringsressursene.

Standardisering: Ideelt sett burde det defineres gode og enkle standarder (eller standardutvidelser) for sammenkopling av brukersystemer (LMS/eLS), og lagringssystemer. Når standardene er definerte eller utvidede til å støtte slik funksjonalitet, vil det gi et helt nytt marked, både for brukersystem (eLS/LMS osv.) og LOR-leverandørene. Som kunde vil det uansett oppleves være en stor fordel å kunne velge presentasjonsdel (brukersystem) uten å skifte LOR, og skifte LOR uten å skifte presentasjondel (eLS/LMS). Leverandørene kan uansett bidra til videreutvikling og holde seg på aller siste versjon og med best mulig funksjonalitet som gode salgsargument.

En siste lille refleksjon på tampen av dagens blogginnlegg er at de funksjonene som er beskrevet bør ligge til grunn ved framtidige anskaffelser av eLS/LMS osv. Dette vil presse leverandørene i riktig retning, og åpne markedet for mer fleksible elektroniske læringsstøttesystemer.

Topp