Kunnskap for en bedre verden.

Arkitektur

LOR 3.0 – Paradigmaskifte i lærings- og kunnskapsformidling?

LOR 3.0 – A paradigm shift in learning- and knowledge dissemination?

Tradisjonelle LOR (Læringsressurslagre) har ofte vært integrerte i elektroniske læringssystemer (eLS), og kun tilgjengelig fra disse, eller helt frittstående, slik som i OER (open educational repositories). Eksempler på de integrerte og interne LORene er Blackboard Learn, Instructure Canvas, Itslearning osv. En god tanke, en god tjeneste, men i utgangspunktet kun tilgjengelig når du er bruker av eLS/LMSet.

LOR 2.0 er de frittstående læringsressurslagrene, som kan integreres i mer enn ett eLS/LMS. For NTNUs LOR, Unit’ DLR, er det tilgang til relevante søk i egne og samarbeidende organisasjoners ressurser, og «pek og velg» av læringsressurser, direkte fra DLR og inn i Blackboard Learn, Instructure Canvas etc..

Så hva er LOR 3.0? Dette er også frittstående læringsressurslagre, men har i tillegg gode produktivitets-verktøy, rikelig med koplinger til ressurser og verktøy, nasjonalt og internasjonalt.

DLR, som NTNU har valgt som LOR, er på god vei til å bli et LOR 3.0. Det mangler noen koplinger ut i den store, vide verden ennå, men basisen er klargjort. Figuren «DLR – endeløse muligheter!» forsøker å presentere litt av grunntanken i DLR som LOR, og utviklingsmulighetene.

DLR connections

DLR- a LOR 3.0 ready system.

Blå institusjon (eksempelvis NTNU) har et elektronisk læringssystem med Blackboard Learn (LMS 1), som styres av Felles Studiesystem (FS), og med DLR som LOR. DLR vil bli gjort tilgjengelig i BlackboardLearn slik at du kan sette inn læringsressurser derfra i ei Blackboard Learn-side. De brune og sorte boksene viser tilvsvarende systemer ved samarbeidende institusjoner. Der NTNU har MediaSite, kan eksempelvis universitet 2 (brun farge i figuren) ha 23Video for multimedia. Uansett hvor kilden ligger, vil bruken av multimedia via DLR være like enkelt og intuitivt i alle de viste eLS/LMSene.

Det står igjen noen strategiske beslutninger, og noe utvikling før de grønne, rosa og lilla koplingene er på plass, og DLR blir et virkelig LOR 3.0:

  • De grønne er toveis koplinger. Her vil du kunne publisere til de åpne læringsressurslagrene ved å velge åpen publisering istedenfor institusjonsintern publisering. Du vil også kunne søke opp og bruke materiale fra alle kildene i figuren, etterhvert som de legges til. Her er Nasjonalbiblioteket, OER (Open Educational Resourses) Commons, OER Africa osv. med som mulige kilder.
  • Rosa er også toveis, og representerer et – eller flere – «søskensystem» av DLR, slik som vist her, eksempelvis BIRD som inneholder forskningsmateriale.
  • De lilla er enveis koplinger, og er alternative portaler for tilgang til materiale fra DLR. Eksempelvis kan NTNU Open tenkes å enkelt presentere åpne typer læringsressurser. DLR har i tillegg sin egen portal, hvor du og jeg kan gå direkte inn for å søke opp de åpne ressursene der. Om du logger inn i DLR med Feide, kan du få tilgang til mer lukkede ressurser. Både Instagram og Facebook kan være avtakere av åpne (og etterhvert, mer lukkede) ressurser, om det skulle være ønskelig å presentere slike der også.

Summa summarum – et LOR 3.0, som DLR snart kan bli, er et utrolig slagkraftig verktøy for produksjon, lagring, søk og gjenbruk av læringsressurser, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Digitale tvillinger og andre aktive krabater!

Digital twins and other active critters!

LOR (læringsressurslagre) er glimrende støtteverktøy for å ta i bruk aktive (og tradisjonelle) læringsressurser på en enkel og intuitiv måte. Aktive læringsressurser belyses i NTNUs innlegg om LOR på Bibsys’ brukerkonferanse i 2017, og er eksempelvis simuleringer, adaptive læringsobjekter og mange andre former for studentaktiviserende læringsressurser, som på en svært enkel og intuitiv måte kan tas i bruk i eksempelvis Blackboard Learn med støtte fra et godt LOR.

NTNU har valgt DLR som LOR. DLR er et LOR-system levert av Kunnskapsdepartementets (KDs) eget tjenesteorgan, Unit. Du kan gå direkte til DLR sin egen webside for å få en smak på hva som finnes der i dag. I DLR kan du søke opp åpne læringsressurser produsert ved NTNU, og andre steder. DLR kan brukes innenfra Blackboard Learn (i bruk ved NTNU) og innenfra Instructure Canvas (i store deler av UH-sektoren), og er under tilpasning for Itslearning og Open EdEx.

En gruppe aktive læringsressurser er Digitale tvillinger. Digitale tvillinger mimer «ekte» systemer, slik som kjemiske reaksjoner, fysiske systemer osv. Alt som på en rimelig god måte kan simuleres ved hjelp av datamaskiner, egner seg som digitale tvillinger. Kjemiforsøk med syrer og baser er et enkelt eksempel. Et langt mer komplekst eksempel er et virtuelt kjemilaboratorium, eller en simulering av en vindmøllepark. Finnes en digital tvilling tilgjengelig innenfor DLR-systemet, kan brukerne kan gå inn i Blackboard Learn, lime inn et DLR-objekt og søke opp tvillingen. Er denne grei, limes den inn. Presto. Eksempler på læringsressursdatabaser som DLR kan tilknyttes er EUs samarbeidssystem og database for åpne forskning- og utdanningsressurserOER CommonsOER Africa og EUs OER-database.

Ferden går stadig videre, og et godt LOR som DLR er et strategisk valg i utviklingen for å tilby digitale læringsressurser, både digitale student(inter)aktive læringsressurser som omtalt her («Digitale tvillinger og andre aktive krabater»), og mer tradisjonelle læringsressurser.

Midt i Digtaliseringsstrategien!

av 13. november 2017 i Arkitektur, Visjoner med Ingen kommentarer

In the middle of the Norwegian digitization strategy!

Staten oppdaterte sin Digitaliseringsstrategi i september i år. Det er naturligvis fristende å se hvordan LOR-tankegangen til NTNU og Bibsys´ gjennom systemet DLR passer inn i denne. Jeg sakser enkelte utvalgte avsnitt, og tillater meg litt høyttekning:

«3.2.5 Målbilde for data og infrastruktur. Data lagres én gang og tilgjengeliggjøres fra én kilde. − Data er gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare, iht. FAIRprinsippet. − Infrastrukturen er fleksibel og legger til rette for mobilitet og utvikling. − Helhetlig styring og ledelse av informasjonssikkerhet er et fundament for digitalisering og strategiske satsinger, og bygger opp under sektorens målsetninger.»

NTNU har forsøkt å bidra til utviklingen av LOR gjennom å forme krav og se for seg gode prosesser for bruk, og slik NTNU har funnet en god vei å realisere dette gjennom sitt valg av Bibsys´ DLR som LOR til Blacboard Learn og andre systemer. Gjennom prosjekt og valg av system har NTNU understreket hvor viktig det er med gode søkemuligheter, god plattformstøtte for LORet og ikke minst at et LOR skal være med å sikre gjenbruk av læringsressurser når eLS/LMS etc. når ættestupet. En referanse til en læringsressurs i et LOR (en LOR-handle, dvs. URL, lenke) vil være den samme uansett når og hvor den benyttes. Siden valgt LOR er et åpent og fleksibelt system med en god arkitektur i bunn, kan det tilpasses de krav som er nå og i overskuelig framtid. Og, den dagen selve LORet skal skiftes ut, så vil fortsatt referansene (URL) til ressursene kunne være de samme.

«5.2.1 Utvikle en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene. Kvalitetsmeldingen legger føringer for en nasjonal arena som skal bidra til å møte de utfordringene som har særlig betydning for kvalitetsutvikling: Gjennom å etablere en samlet nasjonal arena for utdanningskvalitet, hvor dagens ordninger og nye virkemidler kan sees i en strategisk og faglig sammenheng, vil regjeringen bidra til [..] å mobilisere fagmiljøer til kunnskapsbasert utvikling og innovasjon av utdanningene og økt digitalisering av læringsprosesser. Arenaen skal finansiere prosjekter som stimulerer til systematisk utviklingsarbeid for å heve kvaliteten i høyere utdanning. Ved å opprette et organ på nasjonalt nivå, kvalitetsorgan S, med samlet ansvar for forvaltning av insentivmidler til kvalitetsutvikling legger regjeringen et godt grunnlag for støtte til institusjonenes arbeid med digitalisering for økt kvalitet, åpenhet, relevans og effektivitet i utdanningene. Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet og kvalitetsorgan S.»

Et LOR vil i seg selv, og gjennom brukersystemer være en nasjonal arena, og i økende grad etterhvert som andre universitet, høgskoler, videregående skoler og grunnskoler tar det i bruk. Det er lagt inn og lagt til rette for mekanismer som skal kunne støtte kvalitetsutvikling av læringsressursene. I tillegg er det også lagt til rette for innovative læringsprosesser, inkludert slike som eLS/LMS og andre læringsplattformer måtte mangle i seg selv, men som LORet kan legge til.

«5.2.5 Krav om meritteringssystemer for utdanningsfaglig kompetanse og pedagogisk utviklingsarbeid ved alle institusjoner. For å stimulere til økt undervisningsinnsats og utviklingsarbeid, og bidra til at utdanningsvirksomhet verdsettes høyere, stiller regjeringen krav om at alle institusjonene i løpet av en to-års periode etablerer meritteringssystemer for utdanningsfaglig kompetanse og pedagogisk utviklingsarbeid. Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet og institusjonene.»

Det vil være viktig å belønne publisering i LOR gjennom meritering eller på annen måte, for å få maksimal uttelling for et nasjonalt LOR.

«5.2.6 Utrede løsninger for tilgang til læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner. Digitalisering gjør det mulig å ta ut potensialet for produksjon, deling, gjenfinning og gjenbruk av læringsressurser. En rekke norske institusjoner har utviklet og også tilgjengeliggjort ressurskilder både for egenprodusert digitalt innhold og innhold som er hentet fra andre Side 16 av 27 kilder10. En felles løsning for tilgang vil gjøre det mulig å forvalte læringsressurser sentralt for å stimulere til økt produksjon og deling av læringsressurser, samt gjøre åpne digitale læringsressurser for høyere utdanning tilgjengelige. Kunnskapsdepartementet vil be kvalitetsorgan S og tjenesteorganet om å utrede løsninger for tilgang til læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner. Ansvar for oppfølging: kvalitetsorgan S, tjenesteorganet og institusjonene.»

LORet tilbyr en enkel og effektiv publisering på tvers av utdanningsinstitusjoner, uavhengig av hva slags læringsstøttesystemer (eLS, LMS etc.) de benytter, så lenge de er støttet av LORet, eller så lenge slik støtte kan legges til. Pr. i dag er Blackboard Learn og Instructure Canvas støttet. Det er fullt mulig å støtte alle andre oppegående (dvs. integrerbare) eLS/LMS, og LORet lar seg plugge inn i sosiale plattformer, vanlige vevtjenere osv. både som enkeltressurser, og som samlinger av visningsressurser som det kan blas og søkes i innenfor gitte emner, fag osv.

«5.4.2 IKT-løsninger som bygger på deling av data. Dagens IKT-løsninger for UH-sektoren har for få muligheter til å hente ut og utveksle data mellom systemer. Data lagres mange steder og systemene snakker ikke godt nok med hverandre. Framtidens IKT-infrastruktur for UH-sektoren må ha enkle, tydelige og standardiserte grensesnitt, baseres på standardisering og harmonisering av data i sektoren, ha høy tilgjengelighet, understøtte økt fleksibilitet, modularitet og mobilitet. Systemene må være kompatible og interoperable. Data bør genereres/lagres én gang og forvaltes i én kilde for så å kunne gjenbrukes. Dataflyt ikke bare innenfor hvert funksjonsområde, men også mellom de administrative løsningene og fagsystemene på utdanning og forskning blir viktig. Ansvar for oppfølging: tjenesteorganet, UNINETT, NSD og institusjonene.»

LORet er basert på standardiserte grensesnitt, og er åpent både med tanke på bruk og innlegging av data og metadata, og i forhold til søkemuligheter.

«6 Hvem skal gjøre det? …  For å lykkes med digitaliseringen er det viktig at det ikke bare utøves styring ovenfra og ned, men at forslag til tiltak, planer og strategier også kan fremmes fra institusjonene, tjenesteorganet, kvalitetsorganene og de heleide aksjeselskapene. Departementet vil derfor be om og invitere til forslag til tiltak, planer og strategier fra hele sektoren og utnytte disse i overordnede satsinger, planer, strategier og i politikkutviklingen.»

NTNU har i samarbeid med Bibsys tatt et viktig initiativ som bør følges opp i hele sektoren,

(Ja, komma, ikke punktum! Stay tuned 🙂 )

Blackbord + Canvas = DLR

av 12. desember 2016 i Arkitektur, Smånytt med Ingen kommentarer

Blackboard + Canvas=DLR (english ed.)

Blackboard og Canvas har én fellesnevner: Bibsys DLR.

Universitetsavisa melder at UH-sektoren har valgt Instructure Canvas som eLS (elektronisk læringssystem). I utgangspunktet vanskeliggjør dette lettvindt deling og gjenbruk av læringsressurser mellom NTNU og resten av UH-sektoren. Imidlertid kan fagpersoner dele og gjenbruke læringsressurser via læringsbanken (LORet) Bibsys DLR, uansett om de bruker Blackboard Learn eller Instructure Canvas, så lenge egen UH-institusjon abonnerer på DLR. I tillegg vil alle læringsressurser kunne gjenbrukes av faglæreren selv forutsatt at de lagres i DLR, uansett hvilket eLS institusjonen velger en gang i framtida.

Når læringsressursene lagres i Bibsys DLR (en enkel operasjon) sikres på denne måten enkel bruk og gjenbruk av læringsressurser i framtida, fordi det kan tilpasses ethvert oppegående eLS. Dermed kan NTNU (og andre UH-institusjoner) trygt velge det best egnede eLSet i framtida, uten å frykte for flytting av læringsressurser fra det eLSet som er i bruk, til det neste.

Til sist; når kommer Bibsys DLR i full bruk ved NTNU? Etter planen fra starten på høstsemesteret 2018.

Påkopling til EUs læringsressursdatabase?

Connection to EU’s learning resource database?

EU har åpnet tilgang til en stor læringsressursdatabase; eduOER. OER står for Open Education Resources, og er en samling av beskrivelser av læringsressurser, med pekere til læringsressursene der de ligger. Et LOR som Bibsys DLR passer godt inn i denne modellen. DLR vil da både være kilde til beskrivelser av de åpne læringsressursene som eduOER kan høste inn, som bruker av beskrivelsene i eduOER.

Om en fagtilsatt som bruker av Bibsys DLR skulle velge å publisere en læringsressurs åpent, så vil eduOER i denne modellen få lov til å høste beskrivelsene, og lenke seg opp mot ressursene i DLR.

En bruker i Bibsys DLR og i tilsvarende systemer som er knyttet til eduOER vil kunne søke i alle læringsressursene som finnes i eduOER, direkte fra sitt eLS/LMS slik som Blackobard Learn eller Instructure Canvas), og sette inn læringsressursene direkte inn i sitt undervisningsmateriell. Et kraftig og intuitivt søkesystem vil gjøre det enklere å finne det «rette» læringsmateriellet.

Så til de mer tekniske detaljene – for de som er interesserte i det:

eduOER forklarer sammenkoplingen slik – i en figur som er relativt intuitiv:

concept2

DB er databaser som inneholder beskrivelser av læringsressurser – dvs. metadata, inklusive titler, type innhold, beskrivelser av innhold, lenker (URLer, internet-adresser) til innhold osv. Pilene viser hvor disse metadataene flyter, og hvordan de både samles oppover i systemet (dvs. mot eduOER), og spres nedover mot lokale databaser (DB) slik som Bibsys DLR, og gjøres tilgjengelig til The USER – meg og deg! 🙂

I denne figuren kan vi se Bibsys DLR i flere roller: Som The University sin tilknytning, The Library or reserach project sin tilknytning og The NREN som det samlende punktet.

Alle metadata som skal være åpne i Bibsys DLR, vil her deles med eduOER. På samme måte deles metadata i eduOER til Bibsys DLR, slik at DLR sine brukere får tilgang til å søke i, og lenke seg opp mot millioner av læringsressurser fra de universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner som knytter seg opp mot eduOER.

Om den fagtilsatte ønsker å dele en ressurs åpent, så vil kollegaer og studenter over hele verden kunne finne den gjennom sine LOR-systemer, direkte fra eduOER, eller via systemer som høster inn metadata fra eduOER. Denne formen for åpen publisering er med å oppfylle blant annet NTNUs slagord – Kunnskap for en bedre verden.

Når kommer eduOER til Bibsys DLR? Tidligst i januar 2017, senest februar, om budsjetter og annet styrende står oss bi.

Aktivt innhold?

Active content?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Tradisjonelt tenker vi gjerne at LOR og andre (lærings-) ressurslagre først og fremst skal gi tilgang til statisk innhold, slik som tekster, figurer, videoer, lydklipp, bilder osv.

Behovet for å legge til aktivt innhold ble først identifisert når det ble oppdaget at Blackboard Learn (BbL) blokkerte kjøring av skriptspråket «Javascript» i nettleseren. Dette er i og for seg forståelig, fordi BbL bruker Javascript for menystyringen i BbL, og ikke vil ha krøll der. Samtidig er det uheldig, fordi det tvinger de som ønsker aktivt innhold å kjøre dette fra en dertil egnet egen server.

LORet kan løse dette på følgende vis: Det skaffes tilgang til å kjøre simuleringene på en server, på en standardisert og enkel måte via LORet. Om tilretteleggingen gjøres på en god måte, vil dette kunne gi en produktiv arbeidshverdag for formidlere og tilretteleggere som ønsker å benytte slikt aktivt innhold.

Rent praktisk kan vi se for oss at brukeren går inn i sitt eLS (for NTNU sin del, for eksempel Blackboard Learn, EdEx, Innsida, Læringsportalen, sosiale media hvor formidleren møter studentene), legger til et LOR-objekt som heter «Javascript» og teksten som representerer selve skriptet. Og naturligvis, som for alle LOR-objekter, en kort-kort søkbar beskrivelse, som gjør at formidleren selv og hens studenter kan finne læringsressursen. Og, om ressursen er delt med andre, at også kollegaer og andre studenter kan nyte godt av den.

Neste steg er å tenke oss at et LOR kan gi tilgang til andre tjenester – for eksempel de som kan gå på servere som tilbyr rike brukertjenester basert på Windows, Mac OSX, Android osv.

Når vi først har mestret disse øvelsene, kan vi strekke tanken enda lengre, og tenke oss å gå videre i aktivt innhold – for eksempel ved å legge til rette for ulike samhandlingsfunksjoner i LORet. Her er det kun det bakenforliggende behovet som måtte ligge i gapet mellom eLSet og bruken som setter de virkelige begrensningene. Og ressurstilgangen i å tilpasse LOR til slik bruk.

Fokus på læringsatomer

av 8. september 2016 i Arkitektur, Visjoner med 1 Kommentar

Focus on learning atoms

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Et læringsatom kan defineres som den minste informasjonsenheten som gir et selvstendig læringsinnhold. Eksempler på læringsatomer er tabeller, grafer, småvideoer, teoremer, forklaringer, konklusjoner mv. Læringsatomer kan settes sammen for å gi et gitt læringsinnhold, for eksempel for en forelesning, eller søkes opp og brukes som de er av elever og studenter.

Det er utfordrende å lage gode læringsatomer. Om vi ser på tradisjonelle monografier, forskningsrapporter og liknende, så inneholder de gjerne materiale som med fordel kan dras inn i blant annet forskningsbasert undervisning. Utfordringen er først og fremst å skille ut disse atomene fra deres opprinnelige sammenheng, og dernest å beskrive dem på en god måte.

Det vil kunne kreve mye manuelt arbeide å finne tak i, avgrense og beskrive læringsatomene. Ideelt sett bør forfatteren selv og/eller bibliotekarer eller liknende gjøre dette arbeidet. I dag framstår det umiddelbart som for kostbart, med mindre det legges opp til gode insentiver, arbeidsrutiner og systemstøtter for dette.

Gode søkesystemer vil kunne bistå i arbeidet med å trekke ut og beskrive læringsatomer. Dette vil kreve svært avansert innholdsanayse, slik at det blir mulig på en god måte å avgrense og beskrive meningsinnholdet (semantikken) i læringsatomene. I tillegg til søkesystemene alene, vil også nettverksbasert dugnadsarbeide kunne bidra, ved å markere antatt viktige læringsatomer, og bidra med merking som kan være rimelig vettug.

Når avgrensningen er gjort og beskrivelsen(-e) er på plass, kan systemer slik som LOR (eksempelvis xpLor og DLR som NTNU arbeider med nå) ta vare på læringsatomer med deres beskrivelser, og gjøre dem tilgjengelig for søk og gjenbruk på en enkel og effektiv måte.

Gode digitale læringsressurser – hva er det?

Good digital learning resources – what are they?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Hva er (gode) digitale læringsressurser?

Senter for IKT i utdanningen er en sentral premissleverandør i Norge for bruken av digitale læringsressurser, og har definert kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. IKTsenteret definerer gode digitale læringsressurser som alt digitalt innhold som aktiverer og motiverer studenter, som er faglig relevant, som er enkelt å ta i bruk, og som virker inkluderende for alle typer studenter. Ressursen skal være pedagogisk, og være tilpasningsdyktig til ulike sammenhenger. Den vil ofte være rettet mot ett bestemt undervisningsnivå, og rettes mot egenarbeid, gruppearbeid eller lærerstyrt arbeid. Læringsressursene skal være enkle å navigere i, og skal utnytte tekst, bilder, video og lyd osv. Digitale læringsressurser bør i tillegg være søkbare i beskrivelser og innhold.

LOR-prosjektet har i tillegg definert gjenbrukbarhet og graden av dynamikk og interaktivitet som viktige i beskrivelsen av digitale læringressurser.

Små videosnutter og hele undervisningsopptak er tidsaktuelle eksempler på digitale læringsressurser. Videosnuttene dekker korte enkelttema, og de korte videosnuttene kan enklere bygges inn i undervisning og gjenbrukes på en god måte. For å lette bruk og gjenbruk bør det være enkelt både å lage og finne tilbake gode videosnutter, og anvende disse med få taste- og museklikk. Undervisningsopptak er gjerne noe lengre, og bør automatisk merkes med både generelle fagbetegnelser og interne kurskoder.

Tradisjonelle undervisningsressurser som også trives godt som digitale læringressurser er tekster, bilder, presentasjoner osv. Eksamensoppgaver er også en viktig læringsressurs, som i dag er tilgjengelig på ulike måter ved forskjellige institusjoner. Det er nå tatt nasjonale initiativ i Norge for å samle eksamensoppgaver med evt. løsningsforslag og sensurveiledninger i en felles base. Dette kan gjøres på en god måte i et LOR, enten med metadata der (og pekere til lokale kilder), eller med begge deler.

Prosjektet «LOR ved NTNU» har i tillegg til de relativt statiske læringsressursene som er nevnt over også sett på interaktive ressurser, slik som simulerings- og kommunikasjonssystemer. Disse finnes allerede i dag i endel OER, dvs. i åpne utdanningsressurser. Et illustrerende (om enn noe enkelt) eksempel er interaktiv simulering av styrke og konsentrasjon for syrer og baser hos OER Commons.

Læringsressurskilder med til dels mange gode digitale læringsressurser er det rikelig av på Internett, både norske og utenlandske. Flere undervisningsinsitusjoner har vært flinke til å produsere og tilgjengeliggjøre slike ressurser. Fremmedspråksenteret er et norsk eksempel på en spesialisert leverandør av digitale læringsressurser. Statped stiller med en rekke læringsressurser. Ved UiO er flere fakulteter digitalt til stede, slik som UiO juridisk fakultets læringsressurser. I forhold til LOR ved NTNU er eduOER en nær slektning konseptuelt sett, utviklet av EU for å lette søk og gjenbruk av digitale læringsressurser.

Alt som kan gjøres tilgjengelig digitalt, og som har en pedagogisk funksjon, er potensielt gode digitale læringsressurser. De behøver ikke nødvendigvis å være pedagogisk tilrettelagte, så lenge de kan brukes på en god pedagogisk måte. Et stort utvalg er dermed et formål i seg selv. Med et rikt sted å søke opp og gjenbruke slike ressurser – slik som et godt LOR – vil det være enklere å skape, gjenfinne og gjenbruke digitale læringsressurser. LORet skal bidra til å både fange opp og hente ut de læringsressursene som er best egnede til de enkelte formålene. Dette vil være både egenprodusert innhold, og innhold som er hentet inn fra UH-sektoren i Norge, fra åpne læringsressurslagre slik som eduOER, fra enkeltstående kilder slik som Nasjonalbiblioteket og kommersielle kilder.

LORet – en usynlig og trofast tjener?

The LOR – an invisible and faithful servant?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Brukersystemene for e-læring har tradisjonelt sett lagret data internt, slik som LMS/eLS/læringsportaler/webportaler. Med LOR har ekstern lagring av læringsressurser (sett i forhold til brukersystemene) blitt en mulighet, med gjenbruk, deling osv. For en liten innføring om LOR, se gjerne blogginnlegget LOR ved NTNU. LORene har hatt en akilleshæl når det gjelder brukervennlighet. De har ofte skilt ut fra brukersystemenes bruk av intern lagring. For å lagre i LORet har brukeren måtte skille mellom «vanlig» lagring og lagring til LOR. Søk og gjenbruk av læringsressurser i LORet har ofte vært forskjellig for de to formene for lagring.

Kravspesifikasjonen for LOR ved NTNU sier at LORet bør gli inn i sine omgivelser, og oppleves som en del av det. Skal dette tas til sin ytterlighet? Tanken om et fullstendig skjult LOR sett fra brukeren når hen benytter brukersystem som Blackboard Learn, Canvas,,Office Mix, EdEx MOOC osv. ble kastet fram på prosjektgruppemøte 16. juni i år. Konseptet er besnærende enkelt – brukeren bør ideelt sett slippe å tenke på hvor materialet lagres, samtidig som læringsressursene lagres i LORet istedenfor internt i brukersysteet. Det eneste brukeren skal behøve å tenke på, er hvem som skal ha tilgang, og under hvilke lisenser som for eksempel Creative Commons, eller ingen lisens – dvs. full copyright. Dette er viktige grunnkrav som øker bruken av LOR til langt ut over det trandisjoenlle OER gir.

Legg så til at referansene til læringsressursene (kall det linkene, håndtakene, objektidentifikatorene) fra brukerstystemet til læringsressursene i LORet kan være varige identifikatorer (OIDer mv.). Om LORet er usynlig, og materialet brukes gjennom varige og systemuavhengige referanser kan LORet eventuelt byttes *uten* at brukerne eller brukersystemet merker noe. Og læringsressursene forblir uberørte av eventuelt skifte av eLS/LMS osv. I alle fall i teorien. Prosjektet vil på et eller annet stadium få vise hvor langt vi kommer i forhold til denne ideelle målsetningen. For å få dette til å fungere er vi uansett svært avhengige av å «fange opp» og kople oss på alle hendelser som har med lagring, framhenting, opplisting, søking osv. i læringsressursene i brukersystemet, og sørge for å rute forespørslene til LORet og tilbake. Dette kan bli en tøff utfordring.

Siden NTNU har anskaffet Blackboard Learn som eLS, et system med en rik fauna av ulike grensesnittsteknologier så skal en slik omruting være mulig. Grensesnittene i Blackboard Learn omfatter både tradisjonelle APIer og webservices. Webservicene omfatter både SOAP og REST/JSON. Grensesnittene er en muiggjører. Det er selvsagt en ekstra kostnad forbundet ved å lette brukernes hverdag som beskrevet. Dette gjelder både lagring til et «usynlig» LOR, og gjennom bruken av systemuavhengige (og varige) identifikatorer. Prosjektet mener at disse pengene raskt vil være innspart gjennom mindre plunder og heft for de fagansatte, og bedre muligheter for å styre tilgangen (og dermed eventuell deling) av læringsressursene.

Standardisering: Ideelt sett burde det defineres gode og enkle standarder (eller standardutvidelser) for sammenkopling av brukersystemer (LMS/eLS), og lagringssystemer. Når standardene er definerte eller utvidede til å støtte slik funksjonalitet, vil det gi et helt nytt marked, både for brukersystem (eLS/LMS osv.) og LOR-leverandørene. Som kunde vil det uansett oppleves være en stor fordel å kunne velge presentasjonsdel (brukersystem) uten å skifte LOR, og skifte LOR uten å skifte presentasjondel (eLS/LMS). Leverandørene kan uansett bidra til videreutvikling og holde seg på aller siste versjon og med best mulig funksjonalitet som gode salgsargument.

En siste lille refleksjon på tampen av dagens blogginnlegg er at de funksjonene som er beskrevet bør ligge til grunn ved framtidige anskaffelser av eLS/LMS osv. Dette vil presse leverandørene i riktig retning, og åpne markedet for mer fleksible elektroniske læringsstøttesystemer.

Topp