Kunnskap for en bedre verden.

Fokus på læringsatomer

av 8. september 2016 i Arkitektur, Visjoner med 1 Kommentar

Focus on learning atoms

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Et læringsatom kan defineres som den minste informasjonsenheten som gir et selvstendig læringsinnhold. Eksempler på læringsatomer er tabeller, grafer, småvideoer, teoremer, forklaringer, konklusjoner mv. Læringsatomer kan settes sammen for å gi et gitt læringsinnhold, for eksempel for en forelesning, eller søkes opp og brukes som de er av elever og studenter.

Det er utfordrende å lage gode læringsatomer. Om vi ser på tradisjonelle monografier, forskningsrapporter og liknende, så inneholder de gjerne materiale som med fordel kan dras inn i blant annet forskningsbasert undervisning. Utfordringen er først og fremst å skille ut disse atomene fra deres opprinnelige sammenheng, og dernest å beskrive dem på en god måte.

Det vil kunne kreve mye manuelt arbeide å finne tak i, avgrense og beskrive læringsatomene. Ideelt sett bør forfatteren selv og/eller bibliotekarer eller liknende gjøre dette arbeidet. I dag framstår det umiddelbart som for kostbart, med mindre det legges opp til gode insentiver, arbeidsrutiner og systemstøtter for dette.

Gode søkesystemer vil kunne bistå i arbeidet med å trekke ut og beskrive læringsatomer. Dette vil kreve svært avansert innholdsanayse, slik at det blir mulig på en god måte å avgrense og beskrive meningsinnholdet (semantikken) i læringsatomene. I tillegg til søkesystemene alene, vil også nettverksbasert dugnadsarbeide kunne bidra, ved å markere antatt viktige læringsatomer, og bidra med merking som kan være rimelig vettug.

Når avgrensningen er gjort og beskrivelsen(-e) er på plass, kan systemer slik som LOR (eksempelvis xpLor og DLR som NTNU arbeider med nå) ta vare på læringsatomer med deres beskrivelser, og gjøre dem tilgjengelig for søk og gjenbruk på en enkel og effektiv måte.

Arnt Richard Rørvik er opprinngelig kybernetiker, har arbeidet som førstekonsulent/overingeniør ved Nasjonalbiblioteket, som høgskolelektor ved Høgskolesenteret i Nordland (nåværende Nord universitet) og har vært leder for IKT tjenesteutvikling ved HiST. Jobber både med utvkling, strategi og arkitektur, og har vært prosjektleder tidligere ved innføring av nye tjenester for ansatte og studenter ved HiST.

Kan kontaktes på epost arnt.r.rorvik@ntnu.no, eller på tlf. 73559167.
Fram til 1.1.2017 leder jeg prosjektet "LOR ved NTNU".

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Det finnes en kommentar

URL for tilbakesporing | Feed for kommentarer

  1. Inger Langseth sier:

    LOR-konseptet et spennende tiltak som kan motivere til økt innsats for å endre og utvikle undervisningen ved NTNU. For eksempel: Når LOR-teknologi tas i bruk for å dele læringsobjekter, kan faglærere få hjelp og støtte i arbeidet med å legge til rette for studentenes læring. Det kan skje ved at man tar i bruk en annen faglærers læringsobjekt i egen undervisning, tilpasser og videreutvikler læringsobjektet, eller ved at man får gode idéer til å utvikle sitt eget læringsobjekt basert på hva andre som underviser i sammen tema har gjort. LOR-konseptet gir muligheter for økt samarbeid om undervisning og læring i emner. Deling av læringsobjekter gjør undervisningen mer transparent og det legges til rette for at faglærere kan reflektere over god praksis i fellesskap.

    Utfordringen, slik jeg ser det, er å begynne å dele og tagge sine læringsobjekter. Det krever at vi bygger tillit og respekt for andres arbeid og at vi bidrar til kompetanseutvikling ved å gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger for å nå målet om at NTNU skal være god på undervisning.

    Det kreves mot for å dele sitt første læringsobjekt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp