Kunnskap for en bedre verden.

Arkiv for september, 2016

Aktivt innhold?

Active content?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Tradisjonelt tenker vi gjerne at LOR og andre (lærings-) ressurslagre først og fremst skal gi tilgang til statisk innhold, slik som tekster, figurer, videoer, lydklipp, bilder osv.

Behovet for å legge til aktivt innhold ble først identifisert når det ble oppdaget at Blackboard Learn (BbL) blokkerte kjøring av skriptspråket «Javascript» i nettleseren. Dette er i og for seg forståelig, fordi BbL bruker Javascript for menystyringen i BbL, og ikke vil ha krøll der. Samtidig er det uheldig, fordi det tvinger de som ønsker aktivt innhold å kjøre dette fra en dertil egnet egen server.

LORet kan løse dette på følgende vis: Det skaffes tilgang til å kjøre simuleringene på en server, på en standardisert og enkel måte via LORet. Om tilretteleggingen gjøres på en god måte, vil dette kunne gi en produktiv arbeidshverdag for formidlere og tilretteleggere som ønsker å benytte slikt aktivt innhold.

Rent praktisk kan vi se for oss at brukeren går inn i sitt eLS (for NTNU sin del, for eksempel Blackboard Learn, EdEx, Innsida, Læringsportalen, sosiale media hvor formidleren møter studentene), legger til et LOR-objekt som heter «Javascript» og teksten som representerer selve skriptet. Og naturligvis, som for alle LOR-objekter, en kort-kort søkbar beskrivelse, som gjør at formidleren selv og hens studenter kan finne læringsressursen. Og, om ressursen er delt med andre, at også kollegaer og andre studenter kan nyte godt av den.

Neste steg er å tenke oss at et LOR kan gi tilgang til andre tjenester – for eksempel de som kan gå på servere som tilbyr rike brukertjenester basert på Windows, Mac OSX, Android osv.

Når vi først har mestret disse øvelsene, kan vi strekke tanken enda lengre, og tenke oss å gå videre i aktivt innhold – for eksempel ved å legge til rette for ulike samhandlingsfunksjoner i LORet. Her er det kun det bakenforliggende behovet som måtte ligge i gapet mellom eLSet og bruken som setter de virkelige begrensningene. Og ressurstilgangen i å tilpasse LOR til slik bruk.

Fokus på læringsatomer

av 8. september 2016 i Arkitektur, Visjoner med 1 Kommentar

Focus on learning atoms

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Et læringsatom kan defineres som den minste informasjonsenheten som gir et selvstendig læringsinnhold. Eksempler på læringsatomer er tabeller, grafer, småvideoer, teoremer, forklaringer, konklusjoner mv. Læringsatomer kan settes sammen for å gi et gitt læringsinnhold, for eksempel for en forelesning, eller søkes opp og brukes som de er av elever og studenter.

Det er utfordrende å lage gode læringsatomer. Om vi ser på tradisjonelle monografier, forskningsrapporter og liknende, så inneholder de gjerne materiale som med fordel kan dras inn i blant annet forskningsbasert undervisning. Utfordringen er først og fremst å skille ut disse atomene fra deres opprinnelige sammenheng, og dernest å beskrive dem på en god måte.

Det vil kunne kreve mye manuelt arbeide å finne tak i, avgrense og beskrive læringsatomene. Ideelt sett bør forfatteren selv og/eller bibliotekarer eller liknende gjøre dette arbeidet. I dag framstår det umiddelbart som for kostbart, med mindre det legges opp til gode insentiver, arbeidsrutiner og systemstøtter for dette.

Gode søkesystemer vil kunne bistå i arbeidet med å trekke ut og beskrive læringsatomer. Dette vil kreve svært avansert innholdsanayse, slik at det blir mulig på en god måte å avgrense og beskrive meningsinnholdet (semantikken) i læringsatomene. I tillegg til søkesystemene alene, vil også nettverksbasert dugnadsarbeide kunne bidra, ved å markere antatt viktige læringsatomer, og bidra med merking som kan være rimelig vettug.

Når avgrensningen er gjort og beskrivelsen(-e) er på plass, kan systemer slik som LOR (eksempelvis xpLor og DLR som NTNU arbeider med nå) ta vare på læringsatomer med deres beskrivelser, og gjøre dem tilgjengelig for søk og gjenbruk på en enkel og effektiv måte.

Topp