Kunnskap for en bedre verden.

LORet – en usynlig og trofast tjener?

The LOR – an invisible and faithful servant?

(Press link above for English edition, Courtesy of Google translate)

Brukersystemene for e-læring har tradisjonelt sett lagret data internt, slik som LMS/eLS/læringsportaler/webportaler. Med LOR har ekstern lagring av læringsressurser (sett i forhold til brukersystemene) blitt en mulighet, med gjenbruk, deling osv. For en liten innføring om LOR, se gjerne blogginnlegget LOR ved NTNU. LORene har hatt en akilleshæl når det gjelder brukervennlighet. De har ofte skilt ut fra brukersystemenes bruk av intern lagring. For å lagre i LORet har brukeren måtte skille mellom «vanlig» lagring og lagring til LOR. Søk og gjenbruk av læringsressurser i LORet har ofte vært forskjellig for de to formene for lagring.

Kravspesifikasjonen for LOR ved NTNU sier at LORet bør gli inn i sine omgivelser, og oppleves som en del av det. Skal dette tas til sin ytterlighet? Tanken om et fullstendig skjult LOR sett fra brukeren når hen benytter brukersystem som Blackboard Learn, Canvas,,Office Mix, EdEx MOOC osv. ble kastet fram på prosjektgruppemøte 16. juni i år. Konseptet er besnærende enkelt – brukeren bør ideelt sett slippe å tenke på hvor materialet lagres, samtidig som læringsressursene lagres i LORet istedenfor internt i brukersysteet. Det eneste brukeren skal behøve å tenke på, er hvem som skal ha tilgang, og under hvilke lisenser som for eksempel Creative Commons, eller ingen lisens – dvs. full copyright. Dette er viktige grunnkrav som øker bruken av LOR til langt ut over det trandisjoenlle OER gir.

Legg så til at referansene til læringsressursene (kall det linkene, håndtakene, objektidentifikatorene) fra brukerstystemet til læringsressursene i LORet kan være varige identifikatorer (OIDer mv.). Om LORet er usynlig, og materialet brukes gjennom varige og systemuavhengige referanser kan LORet eventuelt byttes *uten* at brukerne eller brukersystemet merker noe. Og læringsressursene forblir uberørte av eventuelt skifte av eLS/LMS osv. I alle fall i teorien. Prosjektet vil på et eller annet stadium få vise hvor langt vi kommer i forhold til denne ideelle målsetningen. For å få dette til å fungere er vi uansett svært avhengige av å «fange opp» og kople oss på alle hendelser som har med lagring, framhenting, opplisting, søking osv. i læringsressursene i brukersystemet, og sørge for å rute forespørslene til LORet og tilbake. Dette kan bli en tøff utfordring.

Siden NTNU har anskaffet Blackboard Learn som eLS, et system med en rik fauna av ulike grensesnittsteknologier så skal en slik omruting være mulig. Grensesnittene i Blackboard Learn omfatter både tradisjonelle APIer og webservices. Webservicene omfatter både SOAP og REST/JSON. Grensesnittene er en muiggjører. Det er selvsagt en ekstra kostnad forbundet ved å lette brukernes hverdag som beskrevet. Dette gjelder både lagring til et «usynlig» LOR, og gjennom bruken av systemuavhengige (og varige) identifikatorer. Prosjektet mener at disse pengene raskt vil være innspart gjennom mindre plunder og heft for de fagansatte, og bedre muligheter for å styre tilgangen (og dermed eventuell deling) av læringsressursene.

Standardisering: Ideelt sett burde det defineres gode og enkle standarder (eller standardutvidelser) for sammenkopling av brukersystemer (LMS/eLS), og lagringssystemer. Når standardene er definerte eller utvidede til å støtte slik funksjonalitet, vil det gi et helt nytt marked, både for brukersystem (eLS/LMS osv.) og LOR-leverandørene. Som kunde vil det uansett oppleves være en stor fordel å kunne velge presentasjonsdel (brukersystem) uten å skifte LOR, og skifte LOR uten å skifte presentasjondel (eLS/LMS). Leverandørene kan uansett bidra til videreutvikling og holde seg på aller siste versjon og med best mulig funksjonalitet som gode salgsargument.

En siste lille refleksjon på tampen av dagens blogginnlegg er at de funksjonene som er beskrevet bør ligge til grunn ved framtidige anskaffelser av eLS/LMS osv. Dette vil presse leverandørene i riktig retning, og åpne markedet for mer fleksible elektroniske læringsstøttesystemer.

Arnt Richard Rørvik er opprinngelig kybernetiker, har arbeidet som førstekonsulent/overingeniør ved Nasjonalbiblioteket, som høgskolelektor ved Høgskolesenteret i Nordland (nåværende Nord universitet) og har vært leder for IKT tjenesteutvikling ved HiST. Jobber både med utvkling, strategi og arkitektur, og har vært prosjektleder tidligere ved innføring av nye tjenester for ansatte og studenter ved HiST.

Kan kontaktes på epost arnt.r.rorvik@ntnu.no, eller på tlf. 73559167.
Fram til 1.1.2017 leder jeg prosjektet "LOR ved NTNU".

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp