{"id":297,"date":"2019-11-01T18:24:43","date_gmt":"2019-11-01T17:24:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/?p=297"},"modified":"2019-09-12T09:23:20","modified_gmt":"2019-09-12T07:23:20","slug":"problembasert-laering-i-ntnu-link","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/297\/","title":{"rendered":"Problembasert l\u00e6ring i NTNU Link"},"content":{"rendered":"\n<p>I NTNU Link har studentene problembasert l\u00e6ring (PBL) \u00e9n gang per uke. Dette foreg\u00e5r p\u00e5 R\u00f8stad legesenter med allmennlege som PBL-fasilitator. Med problembasert l\u00e6ring (PBL) menes en s\u00e6rskilt form for gruppearbeid. PBL var sentralt da profesjonsstudiet i medisin ble etablert ved NTNU p\u00e5 starten av 90-tallet, og PBL er fortsatt en av de viktigste l\u00e6ringsaktivitetene \u2013 ogs\u00e5 i NTNU Link.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"753\" height=\"292\" src=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-content\/uploads\/sites\/57\/2019\/09\/pbl.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-298\" srcset=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-content\/uploads\/sites\/57\/2019\/09\/pbl.png 753w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-content\/uploads\/sites\/57\/2019\/09\/pbl-300x116.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 753px) 100vw, 753px\" \/><figcaption>Problembasert l\u00e6ring med allmennlege Andreas Storeheier som fasilitator.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>En PBL-gruppe best\u00e5r av ca. 8 studenter. Gruppen m\u00f8tes for gjennomg\u00e5 \u00e9n PBL-oppgave hver uke. Gruppas arbeid st\u00f8ttes og utfordres av en gruppeveileder. I PBL kalles en slik veileder for fasilitator. PBL-fasilitatoren f\u00f8lger gruppa gjennom hele semesteret p\u00e5 tvers av alle fagomr\u00e5der som studentene f\u00e5r undervisning i. \u00c5 v\u00e6re en god PBL-fasilitator er utfordrende. Vanligvis er PBL-fasilitatoren en sykehusspesialist, forsker eller en eldre student. I NTNU Link har vi derimot benyttet allmennpraktikere ved R\u00f8stad legesenter som fasilitatorer. Alle fasilitatorer f\u00e5r spesifikk oppl\u00e6ring gjennom et eget grunnkurs som fakultetet arrangerer.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Problemer som utgangspunkt for l\u00e6ring<\/h2>\n\n\n\n<p>I PBL tar studentene utgangspunkt i en medisinsk problemstilling. Slike problemer kan brukes i utdanningssammenheng p\u00e5 mange m\u00e5ter. I problembasert l\u00e6ring er form\u00e5let med problemet f\u00f8rst og fremst \u00e5 stimulere til studentaktivitet. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 studentene i gruppa til \u00e5 bruke den kunnskapen de har fra f\u00f8r til \u00e5 diskutere hvordan problemet kan forst\u00e5s. Diskusjonen skal f\u00f8re til at kunnskapsmangler hos studentene avdekkes. Det kan for eksempel v\u00e6re aspekter ved problemet som gruppa ikke greier \u00e5 forklare uten \u00e5 innhente mer kunnskap. Gruppa m\u00e5 hele tiden strekke seg s\u00e5 langt de klarer i \u00e5 komme opp med mulige forklaringer p\u00e5 problemet, for s\u00e5 \u00e5 identifisere hva de mangler av kunnskap, tilegne seg den kunnskapen og deretter dr\u00f8fte problemet p\u00e5 nytt.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg til \u00e5 fremme aktivitet og forst\u00e5else, kan problemer ogs\u00e5 bli brukt i utdanningssammenheng til \u00e5 illustrere prinsipper. For eksempel kan et problem demonstrere hva en lege burde eller ikke burde gj\u00f8re i en spesifikk situasjon. Problemer kan ogs\u00e5 brukes bare for \u00e5 rette studentenes oppmerksomhet mot en viktig del av et fagomr\u00e5de (\u00abguiding\u00bb). Alle disse fire form\u00e5lene \u00f8nsker vi \u00e5 oppn\u00e5 med PBL:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\"><li>fremme aktivitet <\/li><li>fremme forst\u00e5else <\/li><li>illustrere prinsipper <\/li><li>guide mot viktige deler av medisinen. <\/li><\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">PBL som undervisningsform<\/h2>\n\n\n\n<p>PBL som undervisningsform ble etablert av nevrologen Howard Barrows i Canada p\u00e5 60-tallet, og som det f\u00f8rste av universitetene i Norge innf\u00f8rte NTNU i 1993 PBL i legeutdanningen. Hensikten med PBL er \u00abto challenge the learner with patient problems and other problems that will be faced in practice both as a stimulus for learning and a focus for organizing what has been learned for later recall and application to future clinical work\u00bb (Barrows, Problem-based learning applied to medical education, 2000). Med PBL s\u00f8ker man \u00e5 oppn\u00e5 kunnskapsorienterte, individorienterte og sosiale m\u00e5lsetninger. Med kunnskapsorienterte m\u00e5lsetninger menes at studentene skal l\u00e6re \u00e5 tenke som en lege (medisinsk kunnskap). Med individorienterte m\u00e5lsetninger menes at studentene skal utvikle sine evner til \u00e5 finne fram til ny kunnskap (livslang l\u00e6ring). Med sosiale m\u00e5lsetninger menes at studentene skal l\u00e6re \u00e5 samarbeide med andre inkludert det \u00e5 kunne gi og motta konstruktive tilbakemeldinger (samarbeidsevne).<\/p>\n\n\n\n<p>Spesielt for PBL er at hver gruppe omtrent midtveis i hvert semester gjennomf\u00f8rer en omfattende og strukturert evaluering av gruppen som helhet, gruppens medlemmer og gruppens fasilitator. Denne midtveisevalueringen er et viktig virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 de sosiale m\u00e5lsetningene i PBL.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00d8vrige PBL-m\u00f8ter gjennomf\u00f8res med utgangspunkt i forh\u00e5ndslagede PBL-oppgaver (\u00abdigitale kasuistikker\u00bb) og i henhold til en forh\u00e5ndsdefinert prosess som kalles \u00abDe syv trinn\u00bb: 1) Orientering og oversikt, 2) Hypotesetesting, 3) Systematisering av tema, 4) Formulering av delm\u00e5l, 5) Evaluering, 6) Innhenting av kunnskap, og 7) Rapportfase. Det er ingen innlevering i PBL. Studentene blir heller ikke vurdert systematisk, men PBL-fasilitatorens inngrep i gruppa er sv\u00e6rt viktige for gruppas arbeid og studentenes l\u00e6ringsutbytte. Dette l\u00e6rer man mer om i \u00abGrunnkurs i PBL-fasilitering\u00bb (for nye PBL-fasilitatorer). Fakultetet har ogs\u00e5 egne retningslinjer for hvordan PBL-oppgaver skal designes.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Allmennpraktikere som fasilitatorer<\/h2>\n\n\n\n<p>Hvordan har det s\u00e5 g\u00e5tt med allmennpraktikere som PBL-fasilitatorer? Studentene har v\u00e6rt forn\u00f8yde med fasilitatorene sine. I referansegrupperapporten skriver studentene blant annet \u00abFlott at PBL-veilederne veileder oss til \u00e5 holde perspektivet fra en allmennmedisiners synspunkt\u00bb. Oppgavene i PBL er stort sett laget av sykehusspesialister og problemstillingene kan variere fra \u00e5nden\u00f8d den ene uken til trafikkulykke eller kreftsykdom den neste uken. Ikke ulikt bredden i allmennmedisin. Alle PBL-oppgavene har en kommentardel som PBL-fasilitatoren b\u00f8r lese p\u00e5 forh\u00e5nd, og som studentene kan lese etter at oppgaven er gjennomf\u00f8rt. Det \u00e5 fasilitere en PBL-gruppe p\u00e5 denne m\u00e5ten kan ogs\u00e5 v\u00e6re utviklende for fasilitatoren selv \u2013 faglig og mellommenneskelig.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Mer om problembasert l\u00e6ring<\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\"><li>\n<a href=\"http:\/\/www.tandfonline.com\/doi\/abs\/10.1080\/01421599979743\">AMEE\n\tGuide No. 15: Problem-based learning: a practical guide<\/a>\n\t<\/li><li>\n<a href=\"http:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pubmed\/18946818\">AMEE\n\tGuide No. 36: Problem-based learning: Where are we now?<\/a>\n\t\t\n\t<\/li><li>\n<a href=\"https:\/\/innsida.ntnu.no\/wiki\/-\/wiki\/Norsk\/Grunnkurs+i+PBL-fasilitering\">Grunnkurs\n\ti PBL-fasilitering<\/a>\n<\/li><\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I NTNU Link har studentene problembasert l\u00e6ring (PBL) \u00e9n gang per uke. Dette foreg\u00e5r p\u00e5 R\u00f8stad legesenter med allmennlege som PBL-fasilitator. Med problembasert l\u00e6ring (PBL) menes en s\u00e6rskilt form for gruppearbeid. PBL var sentralt da profesjonsstudiet i medisin ble etablert ved NTNU p\u00e5 starten av 90-tallet, og PBL er fortsatt en av de viktigste l\u00e6ringsaktivitetene [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":258,"featured_media":298,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-297","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/users\/258"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=297"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":300,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297\/revisions\/300"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/media\/298"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=297"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=297"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/link\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=297"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}