Kategorier
Uncategorized

Langsgående integrert progresjon i bildediagnostikk

NTNU Link har en langsgående integrert struktur som gjør at alle studentene i kullet har noenlunde like kliniske erfaringer gjennom hele året, og at de stadig vender tilbake til de samme fagområdene. Denne strukturen er forskjellig fra slik medisinstudiet ved NTNU originalt ble planlagt der studentene gruppevis roterer rundt på forskjellige avdelinger ca 2 uker ad gangen (med dertil svært ulike erfaringer mellom gruppene i løpet av året).

NTNU Link sin struktur legger mer til rette for at fellesundervisning som alle studentene i kullet deltar på kan ha økende vanskelighetsgrad utover studieåret, og i fagområdet bildediagnostikk har dette blitt utnyttet i undervisningen.

Undervisningsenhetslederen

Leder for undervisningsenheten i radiologi, Erik Berntsen, har vært med i planleggingen av undervisningen i bildediagnostikk i NTNU Link. Kan du gi en kort beskrivelse av hvordan radiologiundervisningen ved NTNU i 3. studieår er oppbygd fra tidligere?

Undervisningsenhetsleder i bildediagnostikk, Erik Berntsen

– På tredje studieår er undervisningen knyttet til de kliniske temaene som undervises, dvs. nevro- (inkl. ØNH), gastro-, thorax- og karradiologi. Undervisningen består av forelesninger og øvinger. Øvingene foregår i mindre grupper hvor studentene får tilgang til kasuistikker og kan interagere med CT- og MR-bilder selv. Vi har også en sesjon med teambasert læring i nevroradiologi.

Hva er forskjellig fra dette i NTNU Link?

– I NTNU Link er det ingen forelesninger, men mer bruk av teambasert læring med utgangspunkt i kasuistikker og med teori mellom kasuistikkene. Siden studentene i NTNU Link har en langsgående integrert klinisk tjeneste kan de ulike temaene stadig vendes tilbake til med økende vanskelighetsgrad gjennom semesteret i stedet for at man gjør seg ferdig med ett tema og går videre til det neste. Dessuten er det samme underviser hver gang i NTNU Link, mens det på St. Olavs er flere forskjellige undervisere på de ulike fagområdene.

På hvilken måte kan man sikre at studentene lærer det samme når de undervises på forskjellige steder av forskjellige undervisere?

– Undervisningen styres etter læringsmålene i radiologi. Vi har dessuten hatt et godt samarbeid med universitetslektor Andreas Sjøli i NTNU Link, som har sett hva og hvordan vi gjør undervisningen i Trondheim. Vi har en felles forståelse av hva som er viktig for medisinstudenter å kunne når de uteksamineres fra medisinstudiet, og har tro på at dette kan nås på begge studiestedene.

Underviseren

Spesialist i radiologi, Andreas Sjøli, har gjennomført undervisningen i radiologi i NTNU Link, og har da underviset alle tema alene. Hvordan har det vært å undervise hele bredden i fagområdet?

Underviser, Andreas Sjøli

– Jeg synes det har vært mer utfordrende enn tradisjonell undervisning hvor man underviser i ett og ett tema. Både med tanke på vektingen av de ulike temaene innenfor tiden vi har disponibel og hvordan man skal legge opp hver samling. I tillegg har konseptet vært å ikke gå gjennom stoff teoretisk, men heller aktivisere studentene i form av oppgaver som skal løses enten enkeltvis eller i grupper.

– I startfasen kan både pensum og fagfeltene oppfattes som uoversiktlige, dette gjelder både hos studentene og hos meg som underviser. Det er imidlertid tilfredsstillende mot slutten av året da mye av pensumet / oppgavene er kjent stoff og vi kan bygge på det vi allerede har vært i gjennom og det studentene har lært andre steder. Dyktige og aktive studenter har bidratt til god gruppedynamikk. I tillegg vil jeg nevne god kollegastøtte fra radiologene som underviser i Trondheim.

Kan du gi en kort beskrivelse av undervisningen slik den forløp gjennom studieåret?

– Som nevnt har vi ikke hatt tradisjonell tavle- eller powerpointundervisning, men heller tatt utgangspunkt i ulike oppgaver som skal løses av studentene. Etter oppgaveløsningen har vi ofte gått gjennom små mengder teori om emnet. Studentene har deretter blitt oppfordret til å se nærmere på dette på egenhånd. Vi har forsøkt å være innom de ulike fagfeltene på hver samling, og også forsøkt å øke vanskegraden på oppgavene underveis i løpet av året.

Overlege og spesialist i radiologi, Andreas M. Sjøli, i undervisning med Link-studenter.

Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter ett år med NTNU Link? Er det noe du vil gjøre annerledes til neste år? Hvorfor?

– Både jeg og studentene har vært forsøkskaniner dette første året. Veien har blitt litt til mens vi har gått. NTNU Link som såden er også nytt for meg. En del tid har gått med til forberedelser og planlegging av de ulike samlingene. Jeg synes det har vært flott å jevnlig treffe og bli kjent med studentene og tydelig se progresjon både i kunnskap og resonneringsevne..Neste år vil jeg prøve å ha flere oppgaver / kasustikker basert på pasienter som studentene har truffet på de kliniske avdelingene. Dette kan bidra til at studentene enda bedre forstår den sterke integrasjonen mellom kliniske fag og radiologi.

Studentene

Radiologiundervisningen startet allerede første undervisningsdag på 3. studieår, og for studentene var undervisningen i radiologi deres første møte med studentaktiviserende plenumsundervisning i NTNU Link. I sin emneevaluering skriver studentene at undervisningen var motiverende, og de satte stor pris på kontinuiteten med underviseren som ga tydelige beskjeder om hva som skulle være gjort til neste gang. De fikk en systematisk gjennomgang av hvordan røntgenbilder skal tolkes, og likte godt at de ble testet i dette om og om igjen. Det var litt frustrerende å møte hele bredden i fagområdet fra start av, men de skriver også at de merket at det lønnet seg utover i studieåret. Mellom hver gang de hadde undervisning i bildediagnostikk hadde de jo også flere kliniske erfaringer slik at grunnlaget for å forstå bildediagnostikk som en integrert del av en leges kompetanse økte jevnt og trutt. Til Andreas har studentene en klar anbefaling for hva han bør gjøre til neste år: Fortsett i samme stil!

Kategorier
Uncategorized

Oppstart NTNU Link

19. august var det igjen klart for et nytt studieår. For NTNU Link betydde det to kull studenter samtidig: nytt år med tredje studieår + fjerde studieår for første gang i NTNU Link. Studieåret startet med kaffe i studentarealene i Kombinasjonsbygget, og det var lett å merke at det var flere studenter enn året før.

Bilde 1: Nye og gamle studenter i NTNU Link

Mest spent var nok de nye ferske 11 studentene på tredje studieår, men heldigvis har erfaringer fra fjorårets studenter å lene seg til, så spenningsnivået var nok lavere enn på tilsvarende tidspunkt året før.

Bilde 2: Kull 2017: Tredje studieår (første studieår i NTNU Link)

Nytt av året var også et studentdrevet kræsjkurs i undersøkelsesteknikk. I fjor erfarte vi at overgangen fra andre studieår til NTNU Link var mer krevende enn forventet. Mye av det som var lært av undersøkelsesteknikk tidligere i studiet satt langt inne. Derfor ble dette kræsjkurset nå arrangert for å gi de nye studentene en god start før deres første pasientmøter.

Kræsjkurset bestod av tre stasjoner: 1) Enkel nevrologisk undersøkelse 2) Hjerte- og lungeundersøkelse 3) Mage- og karundersøkelse. Fjerdeårsstudentene veiledet tredjeårsstudentene med utgangspunkt i manualer fra lege-pasient-undersøkelsen fra andre studieår og egne erfaringer. Med på kurset var også underviserne Lillebo og Ness-Jensen som superviserte det hele. Senere samme uke hadde studentene også to andre sesjoner i undersøkelsesteknikk: 1) Ryggundersøkelse og 2) Nakkeundersøkelse.

Bilde 3: Enkel nevrologisk undersøkelse
Bilde 4: Hjerte- og lungeundersøkelse
Bilde 5: Måling av ankelblodtrykk.
Bilde 6: Underviser Eivind Ness-Jensen

Veldig flott at NTNU Link har en samarbeidsavtale med Innherred interkommunale legevakt slik at vi kunne bruke autentiske legekontorer til kurset. Som tidligere beskrevet hospiterer også studentene på legevakta for å få erfaring med mer akutte helseproblemer: Hospitering på legevakt.

Senere på dagen kom også Bibliotek for medisin og helse på besøk til oss og demonstrerte blant annet de læringsressursene som biblioteket tilbyr. I NTNU Link må studentene som kjent bruke mer tid på selvstudier da nesten ingen tema foreleses for studentene. Plenumsundervisningen i NTNU Link krever i stedet at studenter kommer forberedt, og at underviser har med oppgaver og spørsmål som tester studentenes kompetanse og stimulerer til diskusjon mellom studenter og med underviser. Men det skal vi blogge om en annen gang…

Kategorier
Livet som Link-student

Hospitering på legevakten

”Ja, hva vil du gjøre med dette, da?”. Jeg har akkurat snakket med en ung pasient med intens hodepine mens legevaktslege Tomas har hørt på. Istedenfor å bare rekvirere prøver, tar han seg tid til å høre hva jeg har tenkt. ”CRP? Temp?” svarer jeg litt usikkert, og prøver samtidig febrilsk å komme på noe fra den lange listen med ulike differensialdiagnoser ved hodepine. Er dette bare en tensjonshodepine? Migrene? Kan det være subarachnoidalblødning? Så blir det stille i hodet mitt. Jeg kommer ikke på flere diagnoser fra hodepine-listen. Jeg innser at det ikke er helt bra å bare komme på tre differensialdiagnoser for hodepine, og noterer meg at dette må jeg repetere.


Ny læringsarena

Vi er godt over halvveis i Link-året. Det store fjellet med faglige utfordringer føles ikke lenger uoverkommelig, og jeg kjenner at det er blitt lettere å ta til seg ny kunnskap. Med mer faglig overskudd har jeg derfor begynt å benytte meg av en veldig fin mulighet vi har fått – å hospitere på legevakten.

På legevakten kommer det mennesker med alle mulige slags problemer, og på kort tid må legen avklare; hvem kan dra hjem igjen, hvem trenger medisin, og hvem må sendes over på sykehuset? Her skal det gå fort, og som læringsarena er det en gullgruve. Og det blir enda bedre når vi som studenter får sitte i førersetet!


Tenke sjæl

Tomas lar meg ofte få begynne konsultasjonen, og stiller meg masse spørsmål underveis. ”Hva er det viktig at vi utelukker her?”, ”Hva hørte du på lungene nå?”, ”Hvilken konklusjon kan vi trekke av dette?”. Og så gliser han bredt når han har kommet fram til diagnosen og jeg ikke er i mål enda. Gjennom pasientmøtene blir det på denne måten tydelig for meg hva jeg kan, hva jeg ikke kan, hva jeg kanskje har misforstått, og så hender det at jeg sitter igjen med mestringsfølelse. En annen stor fordel med pasientmøtene på legevakta, er at pasientene ikke kommer inn med en lapp i panna hvor det står ”tema: øvre luftveisinfeksjoner” eller ”tema: akutt abdomen”. Man blir nødt til å tenke helhetlig og bruke kunnskap fra alle de forskjellige fagfeltene for å løse problemet.


Epikrisen

Pasienten med den intense hodepinen hadde ikke høy CRP, men feberen var høy, og det uten at vi fant noe infeksjonsfokus som kunne forklare høy feber. Ingen hoste, øret var ikke rødt, mandlene var fine, ikke vondt i halsen. Det ble derfor en tur på sykehuset. Neste gang jeg møter Tomas, viser han meg epikrisen fra sykehuset. Pasienten hadde hatt en viral meningitt. Det var blitt gjort en CT caput uten funn, og en spinalpunksjon som viste økt celletall. Etterpå satte jeg meg ned og leste på meningitt, og jeg er ikke i tvil om at kunnskapen på denne måten har satt seg mye dypere. Neste gang skal jeg i hvert fall ikke glemme meningitt fra listen med differensialdiagnoser!

Hospitering på legevakta er en spennende og nyttig læringsarena, og jeg er veldig takknemlig for at vi får muligheten. Det er både mer interessant og mye lettere å lese om en diagnose etter å ha sett den, samtidig som jeg får trening i klinisk tankegang, og ikke minst får jeg et kjempefint innblikk i hvordan helsevesenet vårt fungerer.

Med vennlig hilsen,
Cecilie Annette Wagenheim
Medisinstudent, NTNU Link

Kategorier
Undervisningsstruktur

Selvstudier – en viktig komponent i NTNU Link – har nå blitt litt lettere…

Universitetsbiblioteket tilbyr nå en ny læringsplattform for medisin og helse. ClinicalKey Medical Education inneholder over 250 populære lærebøker, 850 videoer, 85 000 bilder og 1500 kliniske oppsummeringer fra forlaget Elseviers portefølje.

Selvstudier er en viktig komponent i NTNU Link og kan finne sted både før og etter kliniske aktiviteter, PBL, simulering og plenumsundervisning. Tilgangen til oppdatert informasjon har aldri vært bedre enn nå, og er også en forutsetning for å praktisere kunnskapsbasert medisin. Mulighetene for påfylling av kunnskap er i dag mange flere enn fysiske bøker og live forelesninger. Med ClinicalKey Medical Education kan man nå søke etter læremidler uavhengig av format (bilde, video, bok, oppsummering…), og det finnes også læringsmoduler for studenter for å interagere med læremidlene (bokmerker, markering, m.m.).

Mer informasjon om dette finner du på https://www.ntnu.no/blogger/ub-mh/2019/02/12/ny-laeringsplattform-for-medisin-og-helse/

Kategorier
Undervisningsstruktur

Undervisningsstrukturen i NTNU Link

Undervisningen i NTNU Link – eller læringsaktivitetene som vi bør kalle dem – består hovedsakelig av klinisk tjeneste, studentaktiv plenumsundervisning og problembasert læring. Det forutsettes at studentene på egen hånd forbereder seg ved hjelp av anbefalte kilder og læremidler samt fordyper seg ved søk i oppslagsverk og databaser. Ved hjelp av NTNUs læringsstøttesystem «Blackboard» vil det også kunne legges opp til testing, innleveringer og evaluering.

To studenter som auskulterer.

Den kliniske tjenesten er organisert i fire temauker som gjennomføres parallelt i 16 uker på høsten og 16 uker på våren. Studentene er tilsvarende delt inn i fire klinikkgrupper med inntil fire studenter i hver gruppe. Gruppene fordeles slik at det er én gruppe i hver temauke til enhver tid. Gruppene skifter temauke hver uke slik at alle grupper har vært gjennom alle temauker i løpet av fire uker. Innad i hver temauke opptrer studentene inntil to og to sammen. Det betyr at det i hvert fagområde må tilrettelegges for minst to kliniske studentaktiviteter per uke (én aktivitet per studentpar). Det er mulig å tilrettelegge for flere aktiviteter i fagområdet på samme dag, men det må tas hensyn til studentenes øvrige planlagte aktiviteter, og til at studentene har nok tid til forberedelse og fordypning.

Plenumsundervisning gjennomføres samlet på mandager og fredager. Problembasert undervisning gjennomføres i grupper med 8 studenter (torsdager).

Temauke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Temauke A

Nevrologi

ØNH

Øye

Allmennmedisin

PBL

Temauke B

Anestesi (pre.op)

Karkir. /
Operasjon

Gastrokir /
Visitt (post.op.)

F-lab/Simulator

PBL

Temauke C

Blod

Lunge

Hjerte

Fordøyelse

F-lab/Simulator

PBL

Temauke D

Slag/Geriatri

Onkologi

Sykehjem

Fys.med./Rehab.

PBL

Temauke A: Nevrologi + Øye + ØNH + Allmennpraksis

Nevrologi, ØNH og Øye undervises i Namsos. Tirsdag deltar studentene på nevrologisk poliklinikk eller sengepost. Onsdag deltar studentene på poliklinikk for ØNH-sykdommer på formiddagen og poliklinikk for øyesykdommer på ettermiddagen. Torsdag deltar studentene i allmennpraksis (Levanger).

Temauke B: Anestesi + Gastrokirurgi + Karkirurgi + Simulator/F-lab

Temauke B er delt i to. Mandag deltar inntil to av fire studenter på preoperativ anestesiologisk vurdering. De samme to studentene deltar tirsdag på den pasientens operasjon og på onsdag tilser de pasienten på kirurgisk sengepost. De andre to studentene har tirsdag karkirurgisk poliklinikk og onsdag gastrokirurgisk poliklinikk. Neste gang disse studentene skal gjennomføre denne temauka, bytter studentene internt slik at studentene som hadde poliklinikk nå skal følge et perioperativt forløp, og de som fulgte et perioperativt forløp skal ha poliklinikk. Alle fire studentene har F-lab/simulatortrening på torsdag i denne uka.

Temauke C: Blod + Lunge + Hjerte + Fordøyelse

Tirsdag deltar studentene på poliklinikk for blodsykdommer på formiddagen og på poliklinikk for lungesykdommer senere på dagen. Onsdag deltar studentene på poliklinikk for hjertesykdommer på formiddagen og poliklinikk for fordøyelsessykdommer senere på dagen.

Temauke D: Geriatri/Slag + Onkologi + Sykehjem + Fys.med./Rehab.

Tirsdag deltar studentene enten på geriatrisk poliklinikk eller på sengeposten for hjerneslagpasienter. Onsdag deltar studentene på kreftpoliklinikken på formiddagen og i sykehjem på ettermiddagen. Torsdager deltar studentene enten på fysikalskmedisinsk poliklinikk eller på rehabiliteringsavdelingens sengepost.

Problembasert læring

PBL foregår på Røstad legesenter med allmennlege som fasilitator. Mer om PBL i NTNU Link vil komme i et eget blogginnlegg.

Plenumsundervisning

Plenumsundervisning i NTNU Link bruker studentaktive undervisningsformer som Teambasert læring og Peer Instruction. Mer om dette vil komme i egne blogginnlegg. Noe plenumsundervisning foregår i Trondheim (studentene reiser da dit).

Simulering

Simulering gjennomføres på Nord universitet Campus Røstad i samarbeid med sykepleierutdanningen der. Da simulerer legestudenter og sykepleierstudenter sammen. Dette er beskrevet i et eget blogginnlegg.

Kategorier
Livet som Link-student Undervisningsstruktur

Simulering på Campus Røstad

I NTNU Link har vi nå startet med simulering. Her samarbeider vi med Nord Universitet og jobber i tverrfaglige team med sykepleiestudentene. Idéen er at vi skal få testet teoretisk kunnskap og få trene på og utvikle praktiske ferdigheter og samarbeidsevne. I en simuleringssituasjon får vi muligheten til å øve på dette i et trygt miljø der situasjonen og omstendighetene er planlagt og vi har mulighet til videopptak, pauser, evaluering og drøfting.

Organisering

Simuleringen ble kjørt i to paralleller, hvor begge grupper fikk de samme fire kasuistikkene. Hver gruppe besto av 16 sykepleiestudenter og to legestudenter. På hver kasuistikk var det to sykepleiestudenter og én legestudent som simulerte, før man gikk inn til gruppa for å evaluere. Til slutt hadde to nye sykepleiestudenter fellesundervisning for alle. Legestudentene fikk dermed gjennomføre to simuleringer hver, og observere to.

I forkant av simuleringen hadde vi fått beskjed om temaet vi skulle jobbe med, respirasjonssystemet, og vi kunne dermed forberede oss før vi skulle møtes. Vi hadde i tillegg fått beskjed om å forberede oss på akuttundersøkelse (ABCDE) og behandling/tiltak ved ulike respirasjonsproblemer.

Gjennomføring

Da vi møttes på simulatorsenteret på Campus Røstad på torsdagsmorgenen ble de to puljene fordelt på hvert sitt rom der vi fikk hilse på våre fremtidige kollegaer og fikk litt informasjon om hvordan dagen skulle se ut – i grove trekk. Her var både leger og sykepleiere tilstede som koordinatorer for opplegget. Så startet simuleringen – parallelt i de to puljene. Da ble én av de to legestudentene i puljen sendt på gangen mens sykepleierstudentene og den andre legestudenten fikk rapport om en pasient de skulle ha ansvar for på vakta si denne dagen.

Deretter gikk to av sykepleierstudentene inn til «pasienten» (en såkalt SimMan 3G-dukke som er skremmende naturtro) på simulatorrommet der de foretok undersøkelse og målinger før de eventuelt ringte til lege for assistanse. Resten av puljen fulgte med på hva som skjedde på simulatorrommet på storskjerm fra naborommet.

Inga og Marianne venter på å bli tilkalt.

Den første runden var det jeg som skulle spille legen. Det var skummelt og spennende på samme tid. Siden jeg ikke fikk være med på rapporten visste jeg ikke hva som kom til å møte meg da jeg gikk inn i rommet, og jeg var helt avhengig av en god rapport fra sykepleierne som hadde tilkalt meg for å få en oversikt over situasjonen og eventuelle tiltak som hadde blitt gjort. Sykepleierstudentene brukte ISBAR-metoden da de ga rapport om pasienten. Ut i fra rapporten og møtet med pasienten gjorde jeg meg opp en mening om situasjonens alvorlighetsgrad og om hvilke spørsmål, undersøkelser og tiltak som var hensiktsmessige å gjennomføre. Som lege fikk jeg mulighet til å ringe «bakvakta» (fasilitator) dersom det var noe jeg var usikker på (f.eks. dosering av medisiner). Da fikk også jeg testet meg i ISBAR-metoden.

To sykepleierstudenter undersøker pasienten

Etter at simuleringssituasjonen var over gikk vi inn til resten av gruppa der vi skulle evaluere oss selv og få tilbakemeldinger fra resten av gruppa: Hva var bra? Hva var mindre bra? Hva kunne man gjort annerledes? Deretter var det plenumsundervisning før ny runde med simulering for to nye sykepleierstudenter og den andre legestudenten.

Debriefing

Teoretisk påfyll etter simuleringen

Å få trene på å arbeide på denne måten var utrolig kjekt og lærerikt. Det var spennende å se hvordan arbeidsfordelingen fløyt og hvordan vi utfylte hverandre, i hvert fall etterhvert som man kom litt inn i det. Vi lærte at det er utfordrende å gi en god, systematisk rapport – og viktigheten av god kommunikasjon både i rapporten og ellers. I tillegg måtte vi hele tiden ta hensyn til at det lå en pasient der som trengte vår hjelp og som vi også skulle ivareta oppi det hele.

Jeg skal ikke legge skjul på at nervene fikk kjørt seg og at jeg fikk skikkelig adrenalin-kick av hele opplegget, men kasuistikkene gikk bedre og bedre etterhvert som man ble varm i trøya og bedre kjent med hverandre. Takhøyden var stor og ingen spørsmål var dumme. Under evalueringen fikk vi god tid til å reflektere over hva som hadde skjedd og hvorfor vi reagerte som vi gjorde, begrunne avgjørelsene våre og tenke over hvordan man kunne gjort ting annerledes.

Å få være med på simulatorlaben, sammen med våre fremtidige kollegaer, var rett og slett veldig stas og jeg gleder meg allerede til neste gang – da er det sirkulasjon som er tema.

Marianne Aarø Fosseide
Medisinstudent, NTNU Link

Kategorier
Livet som Link-student Undervisningsstruktur

Fire uker og tilbake til start…

Fire uker med vanlig undervisning i NTNU Link er unnagjort og jeg har rotert gjennom alle de kliniske fagområdene jeg skal og tar nå til på runde to. Marianne har allerede beskrevet den kliniske tjenesten i to av de fire ukene med fagområder som Nevrologi, Øre-Nese-Hals, Øye og Allmennpraksis (Temauke A) samt Geriatri/slag, Onkologi, Sykehjemsmedisin og Fysikalsk medisin/Rehabilitering (Temauke D). Jeg velger derfor å blogge om de andre to temaukene jeg har hatt i løpet av disse fire ukene.

Temauke B: Anestesi/Intensiv, Gastrokirurgi og Ferdighetslab/Simulering

Man er ganske ydmyk første gang man går inn på ei operasjonsstue. Tidligere har jeg gått kledd i hvitt, denne dagen går jeg inn i grønt. Operasjonsstua er naken – skjelettet av det som skal bli et lite helsemaskineri står klart, men er ikke fylt ennå. Snart myldrer det av aktivitet rundt meg – erfarne sykepleiere som med vante bevegelser finner fram utstyr og forbereder stua, samtidig som de forklarer meg alt det nye og ukjente med en imponerende letthet.
Fra jeg går inn døra og til jeg går ut igjen tar det litt over fire timer. Jeg spør dumme og gode spørsmål, og får like pedagogiske og blide svar på dem alle sammen. Selve operasjonen tar et par timer, og underveis er det anestesipersonellet jeg står sammen med. Vi går gjennom hva de overvåker, hvilke medisiner pasienten får underveis, hvordan de virker. Hver gang det skjer noe, får jeg observere og blir forklart hva som skjer og hvorfor.
Når operasjonen er ferdig, trilles pasienten ut på oppvåkninga. Litt desorientert, men veldig fornøyd. Resten av uka følger jeg med hvordan det går med pasienten. Vi blir godt kjent. Lege Athanasios Xanthoulis veileder meg i riktig retning med lesinga. Hvordan bør den videre behandlingen være? Hvilke komplikasjoner er vi bekymra for? Hva bør du spørre pasienten om? Jeg avslutter uka med en god del flere knagger å henge kunnskapen på, og jeg har ingen problem med å motivere meg for å lese.

I temauke B har jeg også ferdighetstrening i praktiske prosedyrer: Venflon, blodgass, nødcricotyrotomi m.m. Sammen med lege Robert Pedersen og en erfaren sykepleier fikk vi gå gjennom alle prosedyrene, med veiledning hele veien. Forhåpentligvis slipper vi å benytte et par av prosedyrene i det hele tatt, men det var veldig nyttig å få gå gjennom dem! Selv om det måtte litt stikking til før venflon ville seg helt var det fint med kyndig veiledning.

Studenter som trener på innleggelse av perifert venekateter sammen med lege Robert Pedersen.

Neste gang jeg skal ha denne temauka skal jeg ikke være med på operasjon, men delta på poliklinikk i gastroenterologisk kirurgi og poliklinikk i karkirurgi. I løpet av et år vil jeg dermed ha fulgt fire perioperative forløp og gjennomført åtte polikliniske konsultasjoner.

Temauke C: Hematologi, Lungemedisin, Kardiologi og Gastromedisin

Dette ble en innholdsrik og ganske travel uke for min del. Fire fagområder jeg skulle innom iløpet av to dager. Allerede mandag går vi innom lege Vidar Stavseth og leser henvisningen til pasienten vi skal ha dagen etter. De to neste dagene går det slag i slag med de ulike temaene – vi forbereder oss, møter pasient, tar opp anamnese, undersøker pasienten og fullfører konsultasjonen sammen med legen. Så må vi forberede oss til neste fagområde, med ny pasient, ny anamnese og ny undersøkelse. Hele veien veksler vi mellom selvstendig arbeid, veiledet klinisk aktivitet og observasjon.

Epilog

Det har vært stor forskjell mellom første og siste uke. Jeg leste mindre siste uke, men følte meg bedre forberedt. Vi har begynt å forstå opplegget, hvilke forventninger det er til oss og hva vi må gjøre for å få noe ut av seminarer og klinikk.  Den største positive overraskelsen disse ukene har vært seminarene. Jeg regnet med at det ville være gøy å komme ut i klinikken, men fantastiske plenumsundervisere med god teoretisk undervisning har gjort at jeg også har gledet meg til de klinikkfrie mandagene og fredagene. Dette er nok også den største forskjellen fra måten vi studerte på tidligere i studiet. Det er et hav av forskjell mellom en forelesning med 130 studenter og en studentaktiv undervisningssesjon med 8 studenter. Den forskjellen tror jeg både underviserne og vi merker.

Plenumsundervisning i lungemedisin med lege Hanne Sorger.

Nå gleder jeg meg til å starte på en ny syklus, og se hvordan den blir forskjellig fra den første!

Med vennlig hilsen
Inga Skogvold Rygg
Medisinstudent, NTNU Link

Kategorier
Om NTNU Link

Med pasienten som lærer…

Langsgående integrert klinisk tjeneste finnes i urbane og rurale strøk, med base i store og små sykehus og/eller i allmennpraksis. Den langvarige kontakten med pasienten som studenten kan oppnå i Link-studieløp kan være veldig potent. I Australia har de intervjuet pasienter og hørt hvordan de opplever langsgående kontakt med legestudenter. Pasientene rapporterer at de har et viktig bidrag til medisinsk utdanning.

Les mer her:

Hudson, J. N., Knight, P. J., & Weston, K. M. (2012). Patient perceptions of innovative longitudinal integrated clerkships based in regional, rural and remote primary care: a qualitative study. BMC Family Practice, 13(1), 72.

Kategorier
Livet som Link-student Undervisningsstruktur

To uker undervisning unnagjort

Etter en overveldende introduksjonsuke som Sigrid har skrevet om i et tidligere blogginnlegg, var det endelig på tide å starte opp med vanlig undervisning. Etter to vanlige undervisningsuker er jeg foreløpig strålende fornøyd!

Først må jeg fortelle litt om opplegget og hva jeg faktisk har opplevd. NTNU Link er designet for inntil 16 studenter, men dette første året er vi kun åtte. Vi åtte er inndelt i fire grupper á to studenter som til enhver tid er fordelt på i alt fire forskjellige kliniske temauker. Den kliniske tjenesten foregår på tirsdager, onsdager og torsdager, mens vi har teoriundervisning i fellesskap mandager og fredager.

I min første undervisningsuke hadde jeg «Temauke A: Nevrologi, Øre-Nese-Hals, Øye og Allmennpraksis».  Tirsdag i denne uka dro gruppa mi til Namsos. Den dagen møtte jeg pasient på nevrologisk poliklinikk. Onsdag møtte jeg pasienter sammen med ØNH-lege og øyelege. På kvelden på tirsdag var jeg også med på AMK og legevakt. Det var interessant å se arbeidet som gjøres før pasienten faktisk ankommer legevakt og sykehus. Onsdag ettermiddag dro vi tilbake til Levanger, og torsdag møtte vi opp på Røstad legesenter i nydelige lokaler i Innherred helsehus. Der skal vi under veiledning av allmennleger møte pasienter i primærhelsetjenesten. Vi gjennomfører også Problembasert læring (PBL) inne på Røstad legesenter med allmennlege som fasilitator. I undervisningsuke to hadde jeg «Temauke D: Geriatri/slag, Onkologi, Sykehjemsmedisin og Fysikalsk medisin/Rehabilitering». I tillegg til klinisk tjeneste har disse to ukene også inneholdt seminarer på mandager og fredager. Blant annet har vi blitt undervist i radiologi og lungemedisin. I alle seminarene blir vi utfordret med kasuistikker og spørsmål, med gode diskusjoner til følge.

Overlege og spesialist i radiologi, Andreas M. Sjøli, i undervisning med Link-studenter.

 

Jeg føler at vi er i en slags særstilling når det gjelder teoriundervisningen, siden vi er en så liten gruppe. Dette gir rom for svært studentaktiv læring, og jeg føler at jeg blir sett. Terskelen for å stille spørsmål er så å si ikke-eksisterende. Men det aller beste disse ukene er etter min mening alle pasientmøtene. Jeg har hatt så mange givende og lærerike pasientmøter, og har fått mange knagger å henge ny kunnskap på. På bare to uker har jeg møtt pasienter sammen med nevrolog, ØNH-lege, øyelege, geriater, onkolog, fysikalskmedisiner m.m. Jeg forbereder meg før disse pasientmøtene, tar opp anamnese og undersøker pasienten, blir veiledet og sitter som regel igjen med mye å lese på.

Overlege og spesialist i onkologi, Stein Sundstrøm, med Link-studenter på Kreftpolinikken.

Det som er nytt og ekstra spennende sammenliknet med de to første studieårene, er at pasientene ofte har patologiske funn! Hittil har jeg blant annet kjent på et hovent bein, lyttet til atrieflimmer, inspisert en skadet hornhinne, bare for å nevne noe. Slike funn fører naturlig tankene over til hva man skal gjøre videre. Dette blir vi som regel utfordret på av veilederne: «Hva vil du gjøre videre?». Er det ikke akkurat dette som er hverdagen til leger flest? Å bekrefte/avkrefte sykdom og bestemme seg for hva man gjør videre?

Jeg har altså opplevd en hel del allerede, og er veldig spent på hva som venter meg neste uke. Da har jeg «Temauke C: Hematologi, Lungemedisin, Kardiologi og Gastromedisin». Og om to uker skal jeg ha den siste temauken: «Temauke B: Anestesi/Intensiv, Karkirurgi, Gastrokirurgi og Ferdighetslab/Simulering». Etter fire slike uker har jeg vært gjennom alle temaukene og møtt nye fagområder hver uke. Da begynner jeg (heldigvis) på en ny fireukers rotasjon gjennom de samme fagområdene igjen, og i løpet av hele studieåret skal jeg gjennomføre hele åtte slike rotasjoner. Men nå er det på tide for meg å bla opp i nytt og spennende lesestoff før neste uke…

Med vennlig hilsen,

Marianne Bjørnland Vadset
Medisinstudent, NTNU Link

Kategorier
Om NTNU Link

Åpningsmarkering for NTNU Link

Torsdag 23. august var en historisk dag for medisinutdanningen i Midt-Norge da åpningen NTNU Link ble markert på Levanger. Det var godt oppmøte og feststemning i gymsalen på sykehuset, hvor fakultetet, Helse Nord-Trøndelag, med samarbeidspartnere inviterte til åpningsmarkering og fagseminar.

Studieprogramleder for profesjonsstudiet i medisin, Ivar Skjåk Nordrum ønsket alle velkommen og det ble holdt åpningstaler ved dekan Björn Gustafsson, administrerende direktør Torbjørn Aas, Helse Nord-Trøndelag (HNT) ordfører Robert Svarva, Levanger kommune, administrerende direktør Stig Slørdahl og assisterende fagdirektør Siv Mørkved, Helse Midt-Norge og Link-student og fakultetstillitsvalgt Inga Skogvold Rygg.

NTNU Link- en desentralisert og innovativ utdanning 
10 studenter har startet på dette nye desentraliserte studieløpet NTNU Link, som er en del av profesjonsstudiet i medisin. «Link» står for «langsgående integrert klinisk tjeneste» og det er basert på en innovativ og kunnskapsbasert undervisningsstruktur. En styrke ved Link er at studiet muliggjør langvarige relasjoner til pasienten og at studentene samarbeider tett med helsearbeidere.

Administrerende direktør Torbjørn Aas fremhevet i sin tale at Helse Nord-Trøndelag er godt rustet til å ønske de nye studentene velkommen og at NTNU Link blir viktig for å sikre rekruttering og gode helsetjenester i fremtida. Ordfører Svarva sa at det var en viktig strategisk dag for Levanger kommune og han ønsket studentene, de nye innbyggerne i kommunen, hjertelig velkommen til å komme med innspill som kan gjøre Levanger til en god vertskommune. Dekan Björn Gustafsson gratulerte studentene og takket helsetjenestene nord i Trøndelag for et svært godt samarbeid som gjør den nye desentraliserte medisinutdanningen mulig.

– I dag er det en historisk dag for medisinutdanningen i Midt-Norge, sa Gustafsson åpningstalen og fremhevet at det ikke være mulig å få på plass en ny studiemodell uten engasjement og velvilje fra våre samarbeidspartnere.

– Takk for fantastisk samarbeid og entusiasme, Helse Nord-Trøndelag, Levanger kommune og Helse Midt-Norge, prosjektgruppa, studentene og alle som har bidratt til å realisere studiemodellen. Spesielt takk til prosjektleder og LINK-koordinator Børge Lillebo som med et brennende engasjement har vært en drivende kraft i prosjektet.

Gustafsson sa videre at han forventer at den nye utdanningsmodellen vil ha regionalpolitisk betydning, både med hensyn til å rekruttere nyutdannede leger til distriktene og ved å bidra til å gjøre lokalsykehus enda bedre og mer attraktivt som arbeidsplass.  Han fremhevet også modellen følges nøye både fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, med  tanke på mulig framtidig utvidelse av antall studieplasser i medisin i Norge. Han rundet av med å ønske til lykke:

-Lykke til både til studenter, undervisere og dere som skal bidra på ulikt vis til at dette blir en suksess. Vi er mange som heier på dere og følger spent med på det vi mener er framtidas medisinutdanning.

– Vi valgte LINK på grunn av den menneskelige kompetansen. Fordi man har utarbeidet et studie tuftet på mer moderne, og forhåpentligvis bedre, pedagogiske metoder enn man per i dag har mulighet til i Trondheim. Den gir oss også tilgang på direkte oppfølging fra uhyre kompetente, dedikerte og engasjerte mennesker. Vi tror det vil gjøre oss til bedre leger, sa studentrepresentant og fakultetstillitsvalgt Inga. S. Rygg, som også sa at de allerede har fått bekreftet at valget om å studere i Levanger var godt.

-Vi har hele veien møtt inkluderende, åpne og interesserte undervisere, som er engasjert og gleder seg til vi kommer. Vi har møtt sykehus som åpenbart har lagt store ressurser i å legge til alt rette for at vi skal trives.

Siv Mørkved, assisterende fagdirektør i Helse Midt-Norge sa i sin tale at Helse Midt-Norge har fulgt utviklingen av det nye desentraliserte studieløpet for medisinstudenter med stor interesse. Et overordnet mål i HMNs strategi 2030 er fremragende helsetjeneste i regionen. Mørkved formidlet at Helse Midt-Norge tror modellen som er valgt nå er viktig for å nå dette målet, blant annet ved at NTNU Link bidrar til at studentene setter pasienten i sentrum og skaper pasientens helsetjeneste og at studentene lærer å vurdere kunnskap kritisk og å implementere relevant ny kunnskap og teknologi i tjenesten. Helse Midt-Norge formidlet også at de har tro på at fagmiljøene utvikles gjennom å ha ansvar for utdanning og forskning, at de ønsker at legene utdannes til å bli gode lagspillere og at de håper at en desentralisert utdanning vil bedre rekrutteringen av leger utenfor Trondheim.

Kort om bakgrunnen for NTNU Link 
Bakgrunnen for etableringen er at NTNU fikk spørsmål fra Kunnskapsdepartementet høsten 2015 om det var mulig å øke antall studieplasser ved medisinstudiet. Fakultetet, ved dekan Björn Gustafsson, meldte tilbake at vi, i samarbeid med helseforetaket, kunne ta imot inntil 15 nye studenter i et desentralisert utdanningsløp. En viktig forutsetning for dette var at NTNU historisk har hatt et svært godt samarbeid med helsetjenestene nord i Trøndelag, både gjennom praksisutplassering, forskningssamarbeid og spesielt gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Bilder: Kim Goksøyr Strande og Johanne Nome. Tekst:  Johanne Nome.

(Innlegget ble først publisert på intranettsidene til NTNU).

Åpningstale fra NTNU Link-student Inga S. Rygg
Video fra åpningsmarkeringen