19. august var det igjen klart for et nytt studieår. For NTNU Link betydde det to kull studenter samtidig: nytt år med tredje studieår + fjerde studieår for første gang i NTNU Link. Studieåret startet med kaffe i studentarealene i Kombinasjonsbygget, og det var lett å merke at det var flere studenter enn året før.
Bilde 1: Nye og gamle studenter i NTNU Link
Mest spent var nok de nye ferske 11 studentene på tredje studieår, men heldigvis har erfaringer fra fjorårets studenter å lene seg til, så spenningsnivået var nok lavere enn på tilsvarende tidspunkt året før.
Bilde 2: Kull 2017: Tredje studieår (første studieår i NTNU Link)
Nytt av året var også et studentdrevet kræsjkurs i undersøkelsesteknikk. I fjor erfarte vi at overgangen fra andre studieår til NTNU Link var mer krevende enn forventet. Mye av det som var lært av undersøkelsesteknikk tidligere i studiet satt langt inne. Derfor ble dette kræsjkurset nå arrangert for å gi de nye studentene en god start før deres første pasientmøter.
Kræsjkurset bestod av tre stasjoner: 1) Enkel nevrologisk undersøkelse 2) Hjerte- og lungeundersøkelse 3) Mage- og karundersøkelse. Fjerdeårsstudentene veiledet tredjeårsstudentene med utgangspunkt i manualer fra lege-pasient-undersøkelsen fra andre studieår og egne erfaringer. Med på kurset var også underviserne Lillebo og Ness-Jensen som superviserte det hele. Senere samme uke hadde studentene også to andre sesjoner i undersøkelsesteknikk: 1) Ryggundersøkelse og 2) Nakkeundersøkelse.
Bilde 3: Enkel nevrologisk undersøkelseBilde 4: Hjerte- og lungeundersøkelseBilde 5: Måling av ankelblodtrykk.Bilde 6: Underviser Eivind Ness-Jensen
Veldig flott at NTNU Link har en samarbeidsavtale med Innherred interkommunale legevakt slik at vi kunne bruke autentiske legekontorer til kurset. Som tidligere beskrevet hospiterer også studentene på legevakta for å få erfaring med mer akutte helseproblemer: Hospitering på legevakt.
Senere på dagen kom også Bibliotek for medisin og helse på besøk til oss og demonstrerte blant annet de læringsressursene som biblioteket tilbyr. I NTNU Link må studentene som kjent bruke mer tid på selvstudier da nesten ingen tema foreleses for studentene. Plenumsundervisningen i NTNU Link krever i stedet at studenter kommer forberedt, og at underviser har med oppgaver og spørsmål som tester studentenes kompetanse og stimulerer til diskusjon mellom studenter og med underviser. Men det skal vi blogge om en annen gang…
Universitetsbiblioteket tilbyr nå en ny læringsplattform for medisin og helse. ClinicalKey Medical Education inneholder over 250 populære lærebøker, 850 videoer, 85 000 bilder og 1500 kliniske oppsummeringer fra forlaget Elseviers portefølje.
Selvstudier er en viktig komponent i NTNU Link og kan finne sted både før og etter kliniske aktiviteter, PBL, simulering og plenumsundervisning. Tilgangen til oppdatert informasjon har aldri vært bedre enn nå, og er også en forutsetning for å praktisere kunnskapsbasert medisin. Mulighetene for påfylling av kunnskap er i dag mange flere enn fysiske bøker og live forelesninger. Med ClinicalKey Medical Education kan man nå søke etter læremidler uavhengig av format (bilde, video, bok, oppsummering…), og det finnes også læringsmoduler for studenter for å interagere med læremidlene (bokmerker, markering, m.m.).
Undervisningen i NTNU Link – eller læringsaktivitetene som vi bør kalle dem – består hovedsakelig av klinisk tjeneste, studentaktiv plenumsundervisning og problembasert læring. Det forutsettes at studentene på egen hånd forbereder seg ved hjelp av anbefalte kilder og læremidler samt fordyper seg ved søk i oppslagsverk og databaser. Ved hjelp av NTNUs læringsstøttesystem «Blackboard» vil det også kunne legges opp til testing, innleveringer og evaluering.
To studenter som auskulterer.
Den kliniske tjenesten er organisert i fire temauker som gjennomføres parallelt i 16 uker på høsten og 16 uker på våren. Studentene er tilsvarende delt inn i fire klinikkgrupper med inntil fire studenter i hver gruppe. Gruppene fordeles slik at det er én gruppe i hver temauke til enhver tid. Gruppene skifter temauke hver uke slik at alle grupper har vært gjennom alle temauker i løpet av fire uker. Innad i hver temauke opptrer studentene inntil to og to sammen. Det betyr at det i hvert fagområde må tilrettelegges for minst to kliniske studentaktiviteter per uke (én aktivitet per studentpar). Det er mulig å tilrettelegge for flere aktiviteter i fagområdet på samme dag, men det må tas hensyn til studentenes øvrige planlagte aktiviteter, og til at studentene har nok tid til forberedelse og fordypning.
Plenumsundervisning gjennomføres samlet på mandager og fredager. Problembasert undervisning gjennomføres i grupper med 8 studenter (torsdager).
Temauke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Temauke A
Nevrologi
ØNH
Øye
Allmennmedisin
PBL
Temauke B
Anestesi (pre.op)
Karkir. /
Operasjon
Gastrokir /
Visitt (post.op.)
F-lab/Simulator
PBL
Temauke C
Blod
Lunge
Hjerte
Fordøyelse
F-lab/Simulator
PBL
Temauke D
Slag/Geriatri
Onkologi
Sykehjem
Fys.med./Rehab.
PBL
Temauke A: Nevrologi + Øye + ØNH + Allmennpraksis
Nevrologi, ØNH og Øye undervises i Namsos. Tirsdag deltar studentene på nevrologisk poliklinikk eller sengepost. Onsdag deltar studentene på poliklinikk for ØNH-sykdommer på formiddagen og poliklinikk for øyesykdommer på ettermiddagen. Torsdag deltar studentene i allmennpraksis (Levanger).
Temauke B er delt i to. Mandag deltar inntil to av fire studenter på preoperativ anestesiologisk vurdering. De samme to studentene deltar tirsdag på den pasientens operasjon og på onsdag tilser de pasienten på kirurgisk sengepost. De andre to studentene har tirsdag karkirurgisk poliklinikk og onsdag gastrokirurgisk poliklinikk. Neste gang disse studentene skal gjennomføre denne temauka, bytter studentene internt slik at studentene som hadde poliklinikk nå skal følge et perioperativt forløp, og de som fulgte et perioperativt forløp skal ha poliklinikk. Alle fire studentene har F-lab/simulatortrening på torsdag i denne uka.
Temauke C: Blod + Lunge + Hjerte + Fordøyelse
Tirsdag deltar studentene på poliklinikk for blodsykdommer på formiddagen og på poliklinikk for lungesykdommer senere på dagen. Onsdag deltar studentene på poliklinikk for hjertesykdommer på formiddagen og poliklinikk for fordøyelsessykdommer senere på dagen.
Tirsdag deltar studentene enten på geriatrisk poliklinikk eller på sengeposten for hjerneslagpasienter. Onsdag deltar studentene på kreftpoliklinikken på formiddagen og i sykehjem på ettermiddagen. Torsdager deltar studentene enten på fysikalskmedisinsk poliklinikk eller på rehabiliteringsavdelingens sengepost.
Problembasert læring
PBL foregår på Røstad legesenter med allmennlege som fasilitator. Mer om PBL i NTNU Link vil komme i et eget blogginnlegg.
Plenumsundervisning
Plenumsundervisning i NTNU Link bruker studentaktive undervisningsformer som Teambasert læring og Peer Instruction. Mer om dette vil komme i egne blogginnlegg. Noe plenumsundervisning foregår i Trondheim (studentene reiser da dit).
Simulering
Simulering gjennomføres på Nord universitet Campus Røstad i samarbeid med sykepleierutdanningen der. Da simulerer legestudenter og sykepleierstudenter sammen. Dette er beskrevet i et eget blogginnlegg.
I NTNU Link har vi nå startet med simulering. Her samarbeider vi med Nord Universitet og jobber i tverrfaglige team med sykepleiestudentene. Idéen er at vi skal få testet teoretisk kunnskap og få trene på og utvikle praktiske ferdigheter og samarbeidsevne. I en simuleringssituasjon får vi muligheten til å øve på dette i et trygt miljø der situasjonen og omstendighetene er planlagt og vi har mulighet til videopptak, pauser, evaluering og drøfting.
Organisering
Simuleringen ble kjørt i to paralleller, hvor begge grupper fikk de samme fire kasuistikkene. Hver gruppe besto av 16 sykepleiestudenter og to legestudenter. På hver kasuistikk var det to sykepleiestudenter og én legestudent som simulerte, før man gikk inn til gruppa for å evaluere. Til slutt hadde to nye sykepleiestudenter fellesundervisning for alle. Legestudentene fikk dermed gjennomføre to simuleringer hver, og observere to.
I forkant av simuleringen hadde vi fått beskjed om temaet vi skulle jobbe med, respirasjonssystemet, og vi kunne dermed forberede oss før vi skulle møtes. Vi hadde i tillegg fått beskjed om å forberede oss på akuttundersøkelse (ABCDE) og behandling/tiltak ved ulike respirasjonsproblemer.
Gjennomføring
Da vi møttes på simulatorsenteret på Campus Røstad på torsdagsmorgenen ble de to puljene fordelt på hvert sitt rom der vi fikk hilse på våre fremtidige kollegaer og fikk litt informasjon om hvordan dagen skulle se ut – i grove trekk. Her var både leger og sykepleiere tilstede som koordinatorer for opplegget. Så startet simuleringen – parallelt i de to puljene. Da ble én av de to legestudentene i puljen sendt på gangen mens sykepleierstudentene og den andre legestudenten fikk rapport om en pasient de skulle ha ansvar for på vakta si denne dagen.
Deretter gikk to av sykepleierstudentene inn til «pasienten» (en såkalt SimMan 3G-dukke som er skremmende naturtro) på simulatorrommet der de foretok undersøkelse og målinger før de eventuelt ringte til lege for assistanse. Resten av puljen fulgte med på hva som skjedde på simulatorrommet på storskjerm fra naborommet.
Inga og Marianne venter på å bli tilkalt.
Den første runden var det jeg som skulle spille legen. Det var skummelt og spennende på samme tid. Siden jeg ikke fikk være med på rapporten visste jeg ikke hva som kom til å møte meg da jeg gikk inn i rommet, og jeg var helt avhengig av en god rapport fra sykepleierne som hadde tilkalt meg for å få en oversikt over situasjonen og eventuelle tiltak som hadde blitt gjort. Sykepleierstudentene brukte ISBAR-metoden da de ga rapport om pasienten. Ut i fra rapporten og møtet med pasienten gjorde jeg meg opp en mening om situasjonens alvorlighetsgrad og om hvilke spørsmål, undersøkelser og tiltak som var hensiktsmessige å gjennomføre. Som lege fikk jeg mulighet til å ringe «bakvakta» (fasilitator) dersom det var noe jeg var usikker på (f.eks. dosering av medisiner). Da fikk også jeg testet meg i ISBAR-metoden.
To sykepleierstudenter undersøker pasienten
Etter at simuleringssituasjonen var over gikk vi inn til resten av gruppa der vi skulle evaluere oss selv og få tilbakemeldinger fra resten av gruppa: Hva var bra? Hva var mindre bra? Hva kunne man gjort annerledes? Deretter var det plenumsundervisning før ny runde med simulering for to nye sykepleierstudenter og den andre legestudenten.
Debriefing
Teoretisk påfyll etter simuleringen
Å få trene på å arbeide på denne måten var utrolig kjekt og lærerikt. Det var spennende å se hvordan arbeidsfordelingen fløyt og hvordan vi utfylte hverandre, i hvert fall etterhvert som man kom litt inn i det. Vi lærte at det er utfordrende å gi en god, systematisk rapport – og viktigheten av god kommunikasjon både i rapporten og ellers. I tillegg måtte vi hele tiden ta hensyn til at det lå en pasient der som trengte vår hjelp og som vi også skulle ivareta oppi det hele.
Jeg skal ikke legge skjul på at nervene fikk kjørt seg og at jeg fikk skikkelig adrenalin-kick av hele opplegget, men kasuistikkene gikk bedre og bedre etterhvert som man ble varm i trøya og bedre kjent med hverandre. Takhøyden var stor og ingen spørsmål var dumme. Under evalueringen fikk vi god tid til å reflektere over hva som hadde skjedd og hvorfor vi reagerte som vi gjorde, begrunne avgjørelsene våre og tenke over hvordan man kunne gjort ting annerledes.
Å få være med på simulatorlaben, sammen med våre fremtidige kollegaer, var rett og slett veldig stas og jeg gleder meg allerede til neste gang – da er det sirkulasjon som er tema.
Fire uker med vanlig undervisning i NTNU Link er unnagjort og jeg har rotert gjennom alle de kliniske fagområdene jeg skal og tar nå til på runde to. Marianne har allerede beskrevet den kliniske tjenesten i to av de fire ukene med fagområder som Nevrologi, Øre-Nese-Hals, Øye og Allmennpraksis (Temauke A) samt Geriatri/slag, Onkologi, Sykehjemsmedisin og Fysikalsk medisin/Rehabilitering (Temauke D). Jeg velger derfor å blogge om de andre to temaukene jeg har hatt i løpet av disse fire ukene.
Temauke B: Anestesi/Intensiv, Gastrokirurgi og Ferdighetslab/Simulering
Man er ganske ydmyk første gang man går inn på ei operasjonsstue. Tidligere har jeg gått kledd i hvitt, denne dagen går jeg inn i grønt. Operasjonsstua er naken – skjelettet av det som skal bli et lite helsemaskineri står klart, men er ikke fylt ennå. Snart myldrer det av aktivitet rundt meg – erfarne sykepleiere som med vante bevegelser finner fram utstyr og forbereder stua, samtidig som de forklarer meg alt det nye og ukjente med en imponerende letthet.
Fra jeg går inn døra og til jeg går ut igjen tar det litt over fire timer. Jeg spør dumme og gode spørsmål, og får like pedagogiske og blide svar på dem alle sammen. Selve operasjonen tar et par timer, og underveis er det anestesipersonellet jeg står sammen med. Vi går gjennom hva de overvåker, hvilke medisiner pasienten får underveis, hvordan de virker. Hver gang det skjer noe, får jeg observere og blir forklart hva som skjer og hvorfor.
Når operasjonen er ferdig, trilles pasienten ut på oppvåkninga. Litt desorientert, men veldig fornøyd. Resten av uka følger jeg med hvordan det går med pasienten. Vi blir godt kjent. Lege Athanasios Xanthoulis veileder meg i riktig retning med lesinga. Hvordan bør den videre behandlingen være? Hvilke komplikasjoner er vi bekymra for? Hva bør du spørre pasienten om? Jeg avslutter uka med en god del flere knagger å henge kunnskapen på, og jeg har ingen problem med å motivere meg for å lese.
I temauke B har jeg også ferdighetstrening i praktiske prosedyrer: Venflon, blodgass, nødcricotyrotomi m.m. Sammen med lege Robert Pedersen og en erfaren sykepleier fikk vi gå gjennom alle prosedyrene, med veiledning hele veien. Forhåpentligvis slipper vi å benytte et par av prosedyrene i det hele tatt, men det var veldig nyttig å få gå gjennom dem! Selv om det måtte litt stikking til før venflon ville seg helt var det fint med kyndig veiledning.
Studenter som trener på innleggelse av perifert venekateter sammen med lege Robert Pedersen.
Neste gang jeg skal ha denne temauka skal jeg ikke være med på operasjon, men delta på poliklinikk i gastroenterologisk kirurgi og poliklinikk i karkirurgi. I løpet av et år vil jeg dermed ha fulgt fire perioperative forløp og gjennomført åtte polikliniske konsultasjoner.
Temauke C: Hematologi, Lungemedisin, Kardiologi og Gastromedisin
Dette ble en innholdsrik og ganske travel uke for min del. Fire fagområder jeg skulle innom iløpet av to dager. Allerede mandag går vi innom lege Vidar Stavseth og leser henvisningen til pasienten vi skal ha dagen etter. De to neste dagene går det slag i slag med de ulike temaene – vi forbereder oss, møter pasient, tar opp anamnese, undersøker pasienten og fullfører konsultasjonen sammen med legen. Så må vi forberede oss til neste fagområde, med ny pasient, ny anamnese og ny undersøkelse. Hele veien veksler vi mellom selvstendig arbeid, veiledet klinisk aktivitet og observasjon.
Epilog
Det har vært stor forskjell mellom første og siste uke. Jeg leste mindre siste uke, men følte meg bedre forberedt. Vi har begynt å forstå opplegget, hvilke forventninger det er til oss og hva vi må gjøre for å få noe ut av seminarer og klinikk. Den største positive overraskelsen disse ukene har vært seminarene. Jeg regnet med at det ville være gøy å komme ut i klinikken, men fantastiske plenumsundervisere med god teoretisk undervisning har gjort at jeg også har gledet meg til de klinikkfrie mandagene og fredagene. Dette er nok også den største forskjellen fra måten vi studerte på tidligere i studiet. Det er et hav av forskjell mellom en forelesning med 130 studenter og en studentaktiv undervisningssesjon med 8 studenter. Den forskjellen tror jeg både underviserne og vi merker.
Plenumsundervisning i lungemedisin med lege Hanne Sorger.
Nå gleder jeg meg til å starte på en ny syklus, og se hvordan den blir forskjellig fra den første!
Med vennlig hilsen Inga Skogvold Rygg
Medisinstudent, NTNU Link
Langsgående integrert klinisk tjeneste finnes i urbane og rurale strøk, med base i store og små sykehus og/eller i allmennpraksis. Den langvarige kontakten med pasienten som studenten kan oppnå i Link-studieløp kan være veldig potent. I Australia har de intervjuet pasienter og hørt hvordan de opplever langsgående kontakt med legestudenter. Pasientene rapporterer at de har et viktig bidrag til medisinsk utdanning.
Overlege og spesialist i radiologi, Andreas M. Sjøli, i undervisning med Link-studenter.
Etter en overveldende introduksjonsuke som Sigrid har skrevet om i et tidligere blogginnlegg, var det endelig på tide å starte opp med vanlig undervisning. Etter to vanlige undervisningsuker er jeg foreløpig strålende fornøyd!
Først må jeg fortelle litt om opplegget og hva jeg faktisk har opplevd. NTNU Link er designet for inntil 16 studenter, men dette første året er vi kun åtte. Vi åtte er inndelt i fire grupper á to studenter som til enhver tid er fordelt på i alt fire forskjellige kliniske temauker. Den kliniske tjenesten foregår på tirsdager, onsdager og torsdager, mens vi har teoriundervisning i fellesskap mandager og fredager.
I min første undervisningsuke hadde jeg «Temauke A: Nevrologi, Øre-Nese-Hals, Øye og Allmennpraksis». Tirsdag i denne uka dro gruppa mi til Namsos. Den dagen møtte jeg pasient på nevrologisk poliklinikk. Onsdag møtte jeg pasienter sammen med ØNH-lege og øyelege. På kvelden på tirsdag var jeg også med på AMK og legevakt. Det var interessant å se arbeidet som gjøres før pasienten faktisk ankommer legevakt og sykehus. Onsdag ettermiddag dro vi tilbake til Levanger, og torsdag møtte vi opp på Røstad legesenter i nydelige lokaler i Innherred helsehus. Der skal vi under veiledning av allmennleger møte pasienter i primærhelsetjenesten. Vi gjennomfører også Problembasert læring (PBL) inne på Røstad legesenter med allmennlege som fasilitator. I undervisningsuke to hadde jeg «Temauke D: Geriatri/slag, Onkologi, Sykehjemsmedisin og Fysikalsk medisin/Rehabilitering». I tillegg til klinisk tjeneste har disse to ukene også inneholdt seminarer på mandager og fredager. Blant annet har vi blitt undervist i radiologi og lungemedisin. I alle seminarene blir vi utfordret med kasuistikker og spørsmål, med gode diskusjoner til følge.
Overlege og spesialist i radiologi, Andreas M. Sjøli, i undervisning med Link-studenter.
Jeg føler at vi er i en slags særstilling når det gjelder teoriundervisningen, siden vi er en så liten gruppe. Dette gir rom for svært studentaktiv læring, og jeg føler at jeg blir sett. Terskelen for å stille spørsmål er så å si ikke-eksisterende. Men det aller beste disse ukene er etter min mening alle pasientmøtene. Jeg har hatt så mange givende og lærerike pasientmøter, og har fått mange knagger å henge ny kunnskap på. På bare to uker har jeg møtt pasienter sammen med nevrolog, ØNH-lege, øyelege, geriater, onkolog, fysikalskmedisiner m.m. Jeg forbereder meg før disse pasientmøtene, tar opp anamnese og undersøker pasienten, blir veiledet og sitter som regel igjen med mye å lese på.
Overlege og spesialist i onkologi, Stein Sundstrøm, med Link-studenter på Kreftpolinikken.
Det som er nytt og ekstra spennende sammenliknet med de to første studieårene, er at pasientene ofte har patologiske funn! Hittil har jeg blant annet kjent på et hovent bein, lyttet til atrieflimmer, inspisert en skadet hornhinne, bare for å nevne noe. Slike funn fører naturlig tankene over til hva man skal gjøre videre. Dette blir vi som regel utfordret på av veilederne: «Hva vil du gjøre videre?». Er det ikke akkurat dette som er hverdagen til leger flest? Å bekrefte/avkrefte sykdom og bestemme seg for hva man gjør videre?
Jeg har altså opplevd en hel del allerede, og er veldig spent på hva som venter meg neste uke. Da har jeg «Temauke C: Hematologi, Lungemedisin, Kardiologi og Gastromedisin». Og om to uker skal jeg ha den siste temauken: «Temauke B: Anestesi/Intensiv, Karkirurgi, Gastrokirurgi og Ferdighetslab/Simulering». Etter fire slike uker har jeg vært gjennom alle temaukene og møtt nye fagområder hver uke. Da begynner jeg (heldigvis) på en ny fireukers rotasjon gjennom de samme fagområdene igjen, og i løpet av hele studieåret skal jeg gjennomføre hele åtte slike rotasjoner. Men nå er det på tide for meg å bla opp i nytt og spennende lesestoff før neste uke…
Med vennlig hilsen,
Marianne Bjørnland Vadset
Medisinstudent, NTNU Link
Torsdag 23. august var en historisk dag for medisinutdanningen i Midt-Norge da åpningen NTNU Link ble markert på Levanger. Det var godt oppmøte og feststemning i gymsalen på sykehuset, hvor fakultetet, Helse Nord-Trøndelag, med samarbeidspartnere inviterte til åpningsmarkering og fagseminar.
Studieprogramleder for profesjonsstudiet i medisin, Ivar Skjåk Nordrum ønsket alle velkommen og det ble holdt åpningstaler ved dekan Björn Gustafsson, administrerende direktør Torbjørn Aas, Helse Nord-Trøndelag (HNT) ordfører Robert Svarva, Levanger kommune, administrerende direktør Stig Slørdahl og assisterende fagdirektør Siv Mørkved, Helse Midt-Norge og Link-student og fakultetstillitsvalgt Inga Skogvold Rygg.
NTNU Link- en desentralisert og innovativ utdanning 10 studenter har startet på dette nye desentraliserte studieløpet NTNU Link, som er en del av profesjonsstudiet i medisin. «Link» står for «langsgående integrert klinisk tjeneste» og det er basert på en innovativ og kunnskapsbasert undervisningsstruktur. En styrke ved Link er at studiet muliggjør langvarige relasjoner til pasienten og at studentene samarbeider tett med helsearbeidere.
Administrerende direktør Torbjørn Aas fremhevet i sin tale at Helse Nord-Trøndelag er godt rustet til å ønske de nye studentene velkommen og at NTNU Link blir viktig for å sikre rekruttering og gode helsetjenester i fremtida. Ordfører Svarva sa at det var en viktig strategisk dag for Levanger kommune og han ønsket studentene, de nye innbyggerne i kommunen, hjertelig velkommen til å komme med innspill som kan gjøre Levanger til en god vertskommune. Dekan Björn Gustafsson gratulerte studentene og takket helsetjenestene nord i Trøndelag for et svært godt samarbeid som gjør den nye desentraliserte medisinutdanningen mulig.
– I dag er det en historisk dag for medisinutdanningen i Midt-Norge, sa Gustafsson åpningstalen og fremhevet at det ikke være mulig å få på plass en ny studiemodell uten engasjement og velvilje fra våre samarbeidspartnere.
– Takk for fantastisk samarbeid og entusiasme, Helse Nord-Trøndelag, Levanger kommune og Helse Midt-Norge, prosjektgruppa, studentene og alle som har bidratt til å realisere studiemodellen. Spesielt takk til prosjektleder og LINK-koordinator Børge Lillebo som med et brennende engasjement har vært en drivende kraft i prosjektet.
Gustafsson sa videre at han forventer at den nye utdanningsmodellen vil ha regionalpolitisk betydning, både med hensyn til å rekruttere nyutdannede leger til distriktene og ved å bidra til å gjøre lokalsykehus enda bedre og mer attraktivt som arbeidsplass. Han fremhevet også modellen følges nøye både fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, med tanke på mulig framtidig utvidelse av antall studieplasser i medisin i Norge. Han rundet av med å ønske til lykke:
-Lykke til både til studenter, undervisere og dere som skal bidra på ulikt vis til at dette blir en suksess. Vi er mange som heier på dere og følger spent med på det vi mener er framtidas medisinutdanning.
– Vi valgte LINK på grunn av den menneskelige kompetansen. Fordi man har utarbeidet et studie tuftet på mer moderne, og forhåpentligvis bedre, pedagogiske metoder enn man per i dag har mulighet til i Trondheim. Den gir oss også tilgang på direkte oppfølging fra uhyre kompetente, dedikerte og engasjerte mennesker. Vi tror det vil gjøre oss til bedre leger, sa studentrepresentant og fakultetstillitsvalgt Inga. S. Rygg, som også sa at de allerede har fått bekreftet at valget om å studere i Levanger var godt.
-Vi har hele veien møtt inkluderende, åpne og interesserte undervisere, som er engasjert og gleder seg til vi kommer. Vi har møtt sykehus som åpenbart har lagt store ressurser i å legge til alt rette for at vi skal trives.
Siv Mørkved, assisterende fagdirektør i Helse Midt-Norge sa i sin tale at Helse Midt-Norge har fulgt utviklingen av det nye desentraliserte studieløpet for medisinstudenter med stor interesse. Et overordnet mål i HMNs strategi 2030 er fremragende helsetjeneste i regionen. Mørkved formidlet at Helse Midt-Norge tror modellen som er valgt nå er viktig for å nå dette målet, blant annet ved at NTNU Link bidrar til at studentene setter pasienten i sentrum og skaper pasientens helsetjeneste og at studentene lærer å vurdere kunnskap kritisk og å implementere relevant ny kunnskap og teknologi i tjenesten. Helse Midt-Norge formidlet også at de har tro på at fagmiljøene utvikles gjennom å ha ansvar for utdanning og forskning, at de ønsker at legene utdannes til å bli gode lagspillere og at de håper at en desentralisert utdanning vil bedre rekrutteringen av leger utenfor Trondheim.
Kort om bakgrunnen for NTNU Link Bakgrunnen for etableringen er at NTNU fikk spørsmål fra Kunnskapsdepartementet høsten 2015 om det var mulig å øke antall studieplasser ved medisinstudiet. Fakultetet, ved dekan Björn Gustafsson, meldte tilbake at vi, i samarbeid med helseforetaket, kunne ta imot inntil 15 nye studenter i et desentralisert utdanningsløp. En viktig forutsetning for dette var at NTNU historisk har hatt et svært godt samarbeid med helsetjenestene nord i Trøndelag, både gjennom praksisutplassering, forskningssamarbeid og spesielt gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Bilder: Kim Goksøyr Strande og Johanne Nome. Tekst: Johanne Nome.
(Innlegget ble først publisert på intranettsidene til NTNU).
Da er det endelig min tur til å skrive et blogginnlegg. Jeg har fått æren av å blogge om introduksjonsuka vår. Det var en heftig affære. Nå sitter jeg her søndag morgen, og er fortsatt ganske overveldet og trøtt etter ukens happeninger. Aldri før har jeg fått så mange håndhilsninger og positive vibber slengt mot meg!
Mandagen var fylt med skremselspropaganda og gledeshyl. Vi lærte om Helse Nord-Trøndelags forskningssatsing, om hvordan fremme forskningen vår på instagram og om medisinsk bibliotek. Brannvern og uønskede hendelser sto også på timeplanen. Vi ble godt innført i meldeplikten, paragrafbestemmelser og avviksmelding. Dagen var et klassisk eksempel på hvordan sette støkk i studentene.
På tirsdag rundet jeg over 10.000 skritt før kl 15. Denne dagen fløy vi rundt på Levanger sykehus sine korridorer og hilste på alle undervisere og helsepersonell vi skal møte utover høsten. Vi var innom legevakta, ambulansen, Staup helsehus og utallige fagmiljøer på sykehuset. Svært engasjerte og trivelige folk, og mange klamme hender utover dagen. Vi avsluttet dagen med et smell, aka smittevern.
Den store klasseturen tok vi på onsdag, med buss til Namsos. Der var vi innom de fagmiljøene vi skal møte i temauke A, som er nevrologi, ØNH og øye. Fikk omvisning på sykehuset, legevakta, AMK-sentralen og ambulansen. Vi fikk også se vikarhotellet hvor vi skal overnatte fra tirsdag til onsdag. På vei hjem hadde vi en aldri så liten juridisk diskusjon på toget, svært viktig før vi skal ut i klinikken!
Datadag og åpningsfest! Vi kickstartet den offisielle åpningsdagen med et kurs i journalprogrammet vi må lære oss å ta i bruk på sykehuset. Etterpå hadde vi en fin sesjon med Hilde Grimstad hvor vi diskuterte ulike måter å ta imot veiledning og gi tilbakemelding på. Når klokken var slagen 12 var det offisiell åpning av NTNU-Link med all den brask og bram som forventes når 10 studenter frivillig flytter til Levanger! Det var storslagent besøk fra fjernt og nært, mange taler og deilig fingermat. Det var pressefolk og mye fotografering. Det var rett og slett skikkelig stas, og jeg ble stolt over at jeg har tatt dette valget. Vi ble overveldet over alle som har lagt ned utallige timer, bryr seg om oss og har sånn tro på at vi skal bli de beste legene som mulig. En fantastisk dag hvor vi til og med fikk med oss matrestene og brus tilbake til studentarealene, for oss studenter, et kupp av de sjeldne!
Etter glitter og glam dagen før fikk vi endelig roet ned på fredag, med å vandre rundt i de luneste lokalene på Innherred Helsehus. Der fikk vi besøke Røstad legesenter hvor vi skal tilbringe mye tid med problembasert læring (PBL) hver torsdag, og hvor vi har allmennpraksisen vår. Tror alle kunne begynt å jobbe der på dagen pga. av de nydelige lokalene! Etterpå vandret vi opp til Nord Universitet og hadde full dag med forelesninger og litt praktisk øving i tverrfaglig akuttmedisin. Her fikk vi bli bedre kjent med sykepleierne og deres simuleringstrening.
Vipps, så var introduksjonsuka ferdig og det var endelig helg! Jeg tror jeg kan si på vegne av alle oss studenter at vi har storkost oss denne uka, blitt litt skremt, men er absolutt mest spent på tiden fremover. Vi har fått utallige smil og gode hilsninger gjennom hele uka, og jeg mener helt bestemt at dette kommer til å bli en stor suksess! Vi gleder oss til fortsettelsen og å endelig gyve løs på de kommende ukene med klinisk fokus og gruppearbeid. Jeg tror jeg kommer til å lære mer de neste ukene enn jeg har gjort så langt ila. av mitt 25 år gamle liv. Jeg gleder meg til utfordringene, og de står i kø, så nå er det egentlig bare å hute seg til lesesalen og forberede seg på full geriatrisk undersøkelse som jeg skal ha på tirsdag! Heia oss, og heia nye måter å lære på!
Langsgående integrert klinisk tjeneste finnes i urbane og rurale strøk, med base i store og små sykehus og/eller i allmennpraksis. Den langvarige kontakten med pasienten som studenten kan oppnå i Link-studieløp kan være veldig potent. I Australia har de intervjuet pasienter og hørt hvordan de opplever langsgående kontakt med legestudenter. Pasientene rapporterer at de har et viktig bidrag til medisinsk utdanning.
