Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Hva er nytt i HUNT4 – den fjerde store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag?

Blodprøvetaking.

Befolkningsbaserte helseundersøkelser som HUNT, helseregistre og biobanker er de viktigste kildene til oversikt over og utvikling av helsetilstanden i den norske befolkningen. Til sammen har Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Midt-Norge, NTNU og Nord-Trøndelag fylkeskommune bevilget 140 millioner til HUNT4 i håp om at alle Nordtrøndere vil stille opp i denne dugnaden for bedre folkehelse. Hva betyr HUNT, og hva er nytt i HUNT4?

HUNT gir grunnlag for å oppdage endringer i befolkningens helse og forhold som påvirker helsetilstanden. Dataene brukes av Verdens helseorganisasjon i internasjonale sammenlikninger og av nasjonale myndigheter i norsk helsestatistikk. Videre fanger vi opp sosiale og geografiske forskjeller i fylket. Dette er viktig for å kunne iverksette folkehelsetiltak tidlig, helst før dette får store konsekvenser i sykelighet og dødelighet. Dette kan dreie seg om endring i livsstil, psykisk helse, overvekt, blodtrykk, kostholdsvaner eller inaktivitet. Dette er forhold som i liten grad i dag fanges opp på andre måter. HUNT er også et verktøy som brukes til å evaluere effekten av ulike politiske tiltak og reformer, ikke bare i helsesektoren, men også i andre sektorer slik som samferdsel, regionalpolitikken, skattepolitikken og utdanning. For samfunnsforhold påvirker folkehelsa.

HUNT gir muligheter for å gjøre framskrivinger av befolkningens helsetilstand. Dette er et viktig grunnlag for å bedre planlegge fremtidens helsetjenester og dermed en effektiv helsetjenesteforvaltning. HUNT gir også kunnskap om hvordan folk oppfatter eller opplever helsetjenesten. Framskriving av befolkningens helsetilstand er også av stor betydning for langtidsplanlegging knyttet til andre velferdsordninger slik som pensjon.

HUNT utgjør i dag et betydningsfullt grunnlag for både samfunnsmedisinsk og klinisk forskning. Med utviklingen i persontilpasset medisin er biologisk materiale (DNA) og helsedata fra HUNT en viktig ressurs for klinisk pasientrettet forsking, fordi man kan forske på genetiske endringer knyttet til sykdomsutvikling som for eksempel hjerteinfarkt, slag, kreft, diabetes, fedme, hodepine og muskel- og skjelettplager. Dette er viktig i utvikling av biomarkører for mer presis diagnostikk, utvikling av nye medikamenter og behandlinger i utvalgte pasientgrupper. HUNT bidrar med data som gir grunnlag for et bredt internasjonalt forskningssamarbeid.

Nordtrønderne har allerede stilt opp i tre store helseundersøkelser, den første i 1984-86, en andre i 1995-97, den tredje i 2006-08. Nå er HUNT4 i gang. Når vi planlegger nye undersøkelser gjøres det en nøy avveiing mellom å gjenta de samme spørsmålene og undersøkelsene og å samle inn nye typer data. Å gjenta er viktig for å følge utvikling over tid. Nye typer data er viktig får å fange opp nye fenomener, utnytte nye muligheter og ny teknologi.

Deltakerne blir spurt om å fylle ut spørreskjema, på papir eller internett, la seg måle og veie og avgi biologiske prøver (blod, spytt, urin, avføring). De nye satsingene i HUNT4 kan oppsummeres slik:

Eldrehelse. Denne delen av HUNT4 kalles 70+. De eldres funksjonsnivå er viktigere enn sykdomsdiagnoser. Derfor ber vi de eldre la seg teste både fysisk og kognitivt. De som ikke greier å møte opp på undersøkelsen blir tilbudt undersøkelse hjemme eller på sykehjem

Hørsel. På stasjonene i byene blir det invitert til hørselsundersøkelse. I HUNT2 (1995-97) var det en tilsvarende undersøkelse. Hørselstap plager mange eldre, og hvilken betydning har nye musikkvaner for yngre voksne?

Tannhelse. På stasjonene i byene får mange tilbud om tannhelseundersøkelse. Her får vi svar på hvordan tannstatus er i befolkningen og hva tannhelse betyr for helse og sykdom.

Kroppssammensetning. Vi vet at magefett er verre enn fett fordelt på andre steder på kroppen. Men vi vet lite om betydning av kroppssammensetningen ellers. Derfor måler i kroppssammensetning (bioimpedanse) på alle ungdommer og i alle byene. Folk som bor i landkommuner kan delta i HUNT4 ved å møte opp på en bystasjon hvis de synes de ekstra undersøkelsene som foregår på bystasjonene er viktige for dem.

Presisjonsmedisin. Mye medisinsk behandling er upresis, vi vet ikke hvilken behandling som virker på hvilke pasienter. Det forskes mye på å finne rett medisin til rett person. Da trengs det genetiske prøver. Her er vi allerede godt i gang med data fra HUNT, og HUNT4 vil øke mulighetene betydelig.

Bakterieflora, microbiom. Det er flere bakterieceller enn menneskeceller i kroppen. Hvilken helseeffekt har egentlig det, og hva betyr floraen for mageplager? Dette vil vi undersøke med spyttprøver og avføringsprøver. Det siste gjøres gjemme med smarte små testsett. Dessuten blir det trolig også avføringsprøvetakning av husdyr og hunder for de som har slike, hvis prosjektet får finansiering. Hva betyr samspill mellom mennesker og dyr? Finner vi løsningen på antibiotikaresistens?

Fysisk hverdagsaktivitet. Det er vanskelig å finne ut hvor mye folk beveger seg i dagliglivet. Den daglige aktiviteten kan ha stor betydning for både helsa og vekta. Vi har hatt dårlig data for dette før, fordi det er veldig vanskelig å angi i spørreskjema. Nå inviteres alle til å gå med aktivitetsregistrering en hel uke. Dette blir uten sammenligning verdens beste befolkningsdata om fysisk aktivitet.

Forekomst av demens i Norge. 70+ prosjektet vil bidra med data som er viktige for å finne ut hvor mange som har demens i Norge. Det har vi ikke gode tall for i dag. Dette er et samarbeid med Aldring og Helse og Helsedirektoratet.

Forekomst av psykiske lidelser i Norge. Er utvalg av de som har deltatt i HUNT4 vil senere bli invitert til et intervju om psykiske lidelser. Vi har ikke sikre tall for hvor mange i befolkningen som har psykiske lidelser, og HUNT4 vil bidra til viktige nasjonale tall. Dette er også viktig for å undersøke hvor mange med slike plager som faktisk får god hjelp og behandling.

Innvandrerhelse. Hvis det er mulig å finansiere, vil Nord universitet gjennomføre en datainnsamling blant folk som har kommet hit fra andre land. Prosjektet er kalt SUNT. Det dreier seg om data fra arbeidsinnvandrere, flykninger og familiegjenforening. Vi vet at mange av disse kan ha spesielt krevende levekår, og å finne ut mer om dette og deres helse er en viktig satsing.

Vi håper du vil bidra til bedre folkehelse og bedre helsetjenester.

 

Forfatter:
Steinar Krokstad
Professor og daglig leder av HUNT forskningssenter

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp