Oppdraget om å lage lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli

Hovedbilde: Elvebakken skole – «Hva skal vi lære bort om 22. juli?» Foto: Ana Rita Ferreira / 22. juli-senteret

Terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 tok livet av 77 mennesker og skadet flere. Hver fjerde person som bodde i Norge i 2011 kjente noen som var direkte rammet. Da skolene startet høsten 2011, oppfordret Utdanningsdirektoratet til å holde en minnemarkering (PDF). Før straffesaken mot Breivik våren 2012, sendte kunnskapsministeren brev (PDF) til skolene, og oppfordret til å benytte regelverkets muligheter for å tilpasse undervisning og eventuell eksamen for de elevene som hadde behov for det. Mange skoler oppfattet også at de burde unngå å tematisere 22. juli i eksamen (se f-.eks. artikkel fra Aftenposten).

Da det våren 2014 ble samlet materiale om tematisering av 22. juli i skolen, fant forskerne at ut over minnemarkeringer høsten 2011, var 22. juli i liten grad tematisert i norsk skole.

Se for eksempel:

• Tid for terror
• Når terror ties i hjel – En diskusjon om 22. juli og demokratisk medborgerskap i skolen

I 2017 stilte Marianne Åsen spørsmål i Stortinget om hvordan kunnskapsministeren ville sikre «at alle skolebarn i Norge får kjennskap til terrorangrepet 22. juli og lærer om dette på en kunnskapsbasert og faglig forankret måte». Dette ble det første i sin tur til utlysningen av et oppdrag om å «Utvikle lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli og liknende hendelser til bruk i lærerutdanningene og til etterutdanning av lærere».

Oppdraget ble lyst ut, og i 2018 fikk Det Europeiske Wergelandsenteret oppgaven sammen med Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Prosjektgruppa besto av Ingrid Aspelund, Lars M. Gudmundson og Karoline Slåttum ved Wergelandsenteret og Tatjana K. Samoilow, Jakob Maliks og Camilla Stabel Jørgensen ved Institutt for lærerutdanning. Mandag 31. august 2020 ble læringsmateriellet lansert som en fritt tilgjengelig nettressurs. Målgruppen for læringsmateriellet er lærere som underviser på 1.-10. trinn, og er nivåtilpasset de ulike trinnene. I tillegg til stoff knyttet til ulike fag, inneholder materiellet, temaer som strukturerer kunnskapsstoffet om 22. juli, og vurderinger og råd til lærere som synes det er et utfordrende tema å ta tak i.

Allerede høsten 2015, etter terrorangrepene i Paris, var vi flere lærerutdannere som ble opptatt av at studentene våre må lære å håndtere nyheter om terror. De må tørre å snakke med elevene om det, og vite hvordan de kan bruke potensialet i den oppmerksomheten et terrorangrep tiltrekker seg, til å jobbe med fagstoff i de ulike fagene. Da vi ble kjent med utlysningen av oppdraget om å lage lærings- og refleksjonsmateriell knyttet til denne tematikken, så vi det som en anledning til å arbeide grundigere med disse utfordringene.

Med 22. juli i lærerplanen

Parallelt med at vi har jobbet med oppdraget, har det også pågått en diskusjon om hvorvidt 22. juli burde nevnes eksplisitt som et tema i de nye læreplanene som ble innført nå høsten 2020. Det ble til slutt sånn at 22. juli er eksplisitt nevnt – i planen for samfunnsfag, i tilknytning til det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap»:

«I samfunnsfag handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om at elevane utviklar kunnskapar og ferdigheiter for å kunne skape og delta i demokratiske prosessar. Faget skal bidra til at elevane utviklar kunnskap om og innsikt i demokratiske verdiar og prinsipp. Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap. Samfunnsfag skal bidra til at elevane kan delta i og vidareutvikle demokratiet og førebyggje ekstreme haldningar, ekstreme handlingar og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlinga i Noreg 22. juli 2011 skal inngå i opplæringa om dette.»

Selv om tematikken oppleves som utfordrende, er det mulig å bruke stoff, kilder, spørsmål og utfordringer knyttet til 22. juli som utgangspunkt for undervisning og arbeid med kompetansemål i en rekke ulike fag. I arbeidet med å utarbeide ressurser knyttet til andre undervisningsfag, har vi i prosjektgruppa fått god hjelp, først og fremst av Tor Einar Fagerland, som var sentral i utviklingen av 22. juli-senteret, og av kollegaer som jobber med ulike fag.

Referansegruppe

Da vi startet arbeidet, forsøkte vi å få et overblikk over alle digitalt tilgjengelige læringsressurser knyttet til 22. juli. Det vi så da, var at nesten alt var rettet mot de øverste trinnene på ungdomsskolen og elever på videregående. Vår erfaring fra praksisbesøk etter angrepet på Bataclan og andre steder i Paris, hadde imidlertid vist oss, at det er like viktig at lærere for elever på små- og mellomtrinn, har mot og kompetanse til å snakke med elevene om terror. Fordi vi vet at mange lærere på små- og mellomtrinn viser elevene sine «Supernytt» som jevnlig presenterer vanskelige tema for sin målgruppe (barn fra 8-12 år), var vi veldig glade for at glade for at Frank Sivertsen, prosjektleder i Supernytt, var villig til å sitte i prosjektets referansegruppe.

Når vi skulle utvikle lærings- og refleksjonsressurser om 22. juli, var det også viktig for oss å ivareta de direkte berørtes perspektiv. Vi er derfor også veldig glade for å ha hatt med oss leder i Støttegruppa (https://22juli.info/), Lisbeth Røyneland, i referansegruppen. Også blant de lærerne fra hele landet som deltok på et arbeidsseminar på Utøya, var det deltagere som var direkte berørt. Vi har lyttet til deres innspill – blant annet om å alltid snakke om terrorangrepene, eller bare angrepene – ikke «hendelsen», for å tydeliggjøre at dette ikke var noe som skjedde, som en naturkatastrofe, men to planlagte, villede angrep.

I referansegruppen var vi også veldig glade for å ha med oss fagfolk som har jobbet med 22. juli fra ulike faglige perspektiv: daglig leder, og leder av arbeidet med å gjenreise Utøya, Jørgen W. Frydnes, formidlingsansvarlig ved 22. juli-senteret, Anne Talsnes, og forskere, bl.a. Grete Dyb ved NKVTS, som har jobbet med overlevende. Vi har forsøkt å gjøre bruk av, presentere og/eller lenke videre til ressurser de har utviklet i det digitale lærings- og refleksjonsmateriellet.

Arbeidsseminaret med lærerne var viktig, både fordi deltagerne formulerte seg om hva de ønsket og hadde bruk for, og fordi de kunne fortelle om kollegers bekymringer for å ta opp 22. juli i undervisningen. Siden Wergelandsenteret jevnlig har med lærere, elever og lærerstudenter på demokratilæring på Utøya, har de også erfaring med hva som opptar og bekymrer disse gruppene, i tilknytning til undervisning om 22. juli. Også utprøving med lærerstudenter, både her ved NTNU og i Agder, var viktig for å avklare hva lærerstudenter ønsket seg av en digitalt tilgjengelig ressurs.

Resultatet: Lærings- og refleksjonsmaterialet

Når det gjelder selve ressursene, har vi hatt som mål at de skal være så konkrete og praksisrettet som mulig. Her skal både nåværende og framtidige lærere finne praktiske råd og gode verktøy for å kunne planlegge og gjennomføre undervisning om 22. juli – både tverrfaglige og i enkeltfag.

Fordi vi vet at mange er usikre på hvordan man skal omtale og ta tak i en rekke problemstillinger knyttet til 22. juli, har vi samlet råd og vurderinger knyttet til hvordan man kan snakke om 22. juli med barn i ulike aldre – og i ulike sammenhenger: planlagt – eller i tilknytning til nye terrorangrep. Det er nemlig viktig for oss å utdanne lærerstudenter som både er trygge på at det er riktig å snakke med barn om terror og andre skremmende nyheter, og å vise studentene hvordan de kan bruke den oppmerksomheten terror tiltrekker seg, til å jobbe med sentralt fagstoff – i mange fag. Den oppmerksomheten terror tiltrekker seg, kan også brukes som motivasjon for å realisere skolens demokratiske samfunnsmandat.

Ressursen strukturerer kunnskap knyttet til 22. juli i 7 tema:

1. Angrepene og redningsarbeidet: Hva skjedde 22. juli 2011?
2. Ofrene: Hvem ble rammet, på hvilke måter og hvordan går det med oss?
3. Tidlige kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan reagerte den norske offentligheten på 22. juli?
4. Rettsprosessene: Hvordan har det norske rettsvesenet behandlet gjerningsmannen og ofrene?
5. Motiver: Hvilke motiver hadde gjerningsmannen for å gjennomføre angrepene 22. juli?
6. Senere kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan er 22. juli behandlet i kulturelle uttrykk og i offentlige samtaler etter dom i straffesaken?
7. Ivareta og videreutvikle demokratiet: Hvordan kan og vil vi organisere samfunnet vårt for å gjøre nye terrorangrep lite sannsynlige/for å begrense skader ved nye angrep? Hvordan skal vi handle for å forebygge og motarbeide anti-demokratiske tendenser i samfunnet?

Hvert tema kan gjøres til gjenstand for undervisning, og ressursen presenterer aktuelle kilder og forslag til læringsmål i tilknytning til dem. Temaene danner også en struktur som kan støtte arbeid med andre terrorangrep, idet de samme forholdene kan undersøkes i tilknytning til dem – noe som også gjør det mulig å sammenligne (bestemte sider ved) ulike terrorangrep og samfunnsmessige responser (på en systematisk måte)

Presentasjonen av aktuelle kilder forsøker å gjøre det overkommelig for lærere/studenter å få oversikt over og velge ut et konkret materiale som deres elever kan jobbe med. Ressursen presenterer materiale som er egnet for elever i hele grunnskolens løp: I tilknytning til et nytt angrep, og krisepedagogisk arbeid med elever, kan det være aktuelt å se på/ta utgangspunkt i minnemateriale – hilsener som ble lagt ned på de spontane minnestedene den første tiden etter angrepene, som forberedelse til at elevene lager egne hilsener som de vil sende til berørte, eller legge ned ved et minnested. Eldre elever – og lærerstudenter – håper vi vil spores til demokratisk deltagelse dersom de leser kritikken om beredskapssituasjonen i 22. juli-kommisjonens rapport og senere kilder som forteller om hva som (ikke) er gjort på feltet.