Klimaendringene gjør at vi kan forvente både mer intenst og til dels hyppigere forekomst av ekstremvær i fremtiden. Mange av landene som kommer til å bli hardest rammet av dette, er ekstra sårbare for effektene av naturkatastrofer fordi de allerede gjennom en årrekke også har vært rammet av væpnet konflikt.

Eksisterende forskning har hittil konsentrert seg om hvorvidt et endret klima kan skape nye konflikter, og fokusert mindre på at disse sammenhengene kan være sirkulære. Det betyr at selv om konflikt øker sårbarhet for ekstremvær, vil også ekstremvær påvirke eventuelle pågående konflikter. Økt kunnskap om dette er viktig på veien for å nå FNs bærekraftsmål.

Katastrofen rammer ulikt

I doktoravhandlingen min ser jeg nærmere på hva som skjer med pågående konflikter når land i konflikt blir rammet av naturkatastrofer. Mer spesifikt undersøker jeg aktørene i konflikten – både myndigheter og opprørsgrupper – og hvordan deres kapasitet til å føre krig kan blir endret når en naturkatastrofe rammer.

Naturkatastrofer kan ta liv, ødelegge infrastruktur og gjøre områder ufremkommelige, men de rammer sjelden likt i alle deler av et land og likt for alle aktører. Avhandlingen benytter presise lokasjonsdata for katastrofer, konflikter og bistandsprosjekter, og undersøker hvordan konfliktaktører blir ulikt rammet avhengig av hvor naturkatastrofen finner sted i forhold til områdene der konflikten utspiller seg.

Bistand og konfliktlinjer

Avhandlingen ser også på hvordan utviklingsbistand, som er et av de viktigste verktøyene vi har i møte med katastrofer og konflikt, kan påvirkes av eksisterende konfliktlinjer. Det er tilfelle dersom fordeling av bistand skjer til fordel for myndighetenes støttespillere og på bekostning av sårbare og ofte ekskluderte grupper.

Avhandlingen finner at katastrofer som rammer konfliktområder direkte kan redusere konfliktnivået midlertidig. Dette gjelder spesielt i separatistkonflikter der opprørsgruppene står ansvarlige overfor lokalbefolkningen. I tillegg finner jeg at bistandsprosjekter kan gjøre lokalbefolkningen bedre utstyrt til å takle konsekvensene av ekstremvær.

Det forutsetter imidlertid at bistanden når frem til de som trenger den mest, noe som ikke alltid er tilfelle ettersom bistand også fordeles i henhold til politiske konfliktlinjer. Fordi konflikt gjør berørte områder ekstra sårbare for fremtidige klimaendringer, peker funnene i avhandlingen på at konfliktløsning kan være nødvendig for å gjøre utsatte befolkningsgrupper i stand til å takle konsekvensene av et endret klima.

Portrett av Elisabeth Rosvold
Elisabeth Rosvold
Stipendiat ved NTNU | Nettside

Elisabeth Rosvold er forsker ved PRIO. 8. november disputerte hun med avhandlingen "Coping with calamity: Natural disasters, armed conflict and development aid” ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.