Foto: Esben Krogstad Kamstrup/NTNU

Studentene viste større motivasjon, mer tilhørighet til studentgruppa og bedre selvregulering etter et prosjekt som fokuserte på å etablere et godt læringsmiljø, lage en sterkere kobling mellom teori og praksis, samt en større oppmerksomhet på lærerrollen.

Styrke sammenhengen mellom teori og praksis

Målsettinga med prosjektet har vært å øke førsteårsstudentenes arbeidsinnsats og læringsutbytte, samt hindre/redusere frafall gjennom økt fokus på etablering av et godt læringsmiljø, arbeide med studentenes studieteknikk, understreke en tydelig kobling mellom teori og praksis, samt et spisset fokus i oppstarten på lærerrollen.

Forskning, både i grunnskolen og i høyere utdanning, viser at et godt forhold mellom lærer og elev/student og mellom elevene/studentene, øker motivasjonen for arbeidet (Nelson og DeBacker, 2008; Urdan og Schoenfelder, 2006). Det skyldes til dels at et godt, trygt og støttende læringsmiljø gir økt evne til å ta imot faglige utfordringer, stille spørsmål og be og hjelp, noe som er nødvendig for en optimal læring, dels begrunnet i et grunnleggende psykologisk behov for tilhørighet (Deci og Ryan, 2000). Et godt læringsmiljø bygges i undervisningssituasjonen gjennom støttende lærere, men er også avhengig av gode sosiale relasjoner mellom studentene og mellom den enkelte student og lærerne.

Lærerrollen bør være i fokus gjennom hele lærerutdanningen. Det handler om å starte oppbyggingen og erkjennelsen av egen læreridentitet tidlig i lærerutdanningen, gjennom å bevisstgjøre studentene på hvilke mål og verdier de bygger sin profesjonelle praksis på.

For at studentene skal få best mulig utbytte av profesjonsutdanninga ser vi som underviser i pedagogikk for førsteårsstudentene på lærerutdanninga, at første semester av utdanninga virker å være spesielt betydningsfull for studentene. I tillegg til det som allerede ligger innenfor emnebeskrivelsene i pedagogikkfaget for disse studentene, trenger de grundig innsikt i hva det vil si å være student generelt og lærerstudent spesielt. I denne sammenhengen er vi opptatt av at studenter trenger opplæring i gruppearbeid, begrepslæring og en første innføring i vitenskapelighet. I forbindelse med at lærerutdanningen har blitt en masterutdanning, ligger det nye krav til at studentene tidlig i studiet skal få innsikt i vitenskapelige metoder. Allerede i første praksis er det forventninger om at studentene skal kunne nyttiggjøre seg observasjon som metode for videre å bruke dette som grunnlag for oppbyggingen av fagtekster.

I tillegg er det viktig at de lærer gode studievaner, studieteknikk og evne til selvregulering for å øke deres læringsutbytte (Zimmerman og Cleary, 2009). Vår erfaring er at mange studenter mangler gode studievaner og har liten evne til selvregulering gjennom studiet. Det kan ende i skippertak før eksamen. Også dette krever opplæring og øvelse, noe vi har forsøkt å sette fokus på innenfor dette prosjektet.

Lærerutdanningen er i stor grad en teoretisk utdanning. Erfaringer viser at praksisukene ikke er tilstrekkelige til å bygge bro mellom teori og praksis, og studentene uttaler ofte at de ikke ser betydningen av teori. Både for å bevare og styrke studentenes motivasjon og for å utdanne gode lærere, er det viktig at studentene ser relevansen og nytteverdien av pedagogisk teori (jamfør Expectancy-value theory: Wigfield Tonks og Klaudia, 2009). Vi har villet styrke sammenhengen mellom teori og praksis gjennom å rette et ekstra sterkt fokus på lærerens rolle allerede fra oppstart av studiet gjennom samtaler, øvelser og tydelige kopling mellom teoretisk kunnskap fra campusundervisningen og observasjoner fra praksisfeltet gjennom en uke med observasjonspraksis.

Prosjektet kan oppsummeres på følgende måte: Økning av studentenes arbeidsinnsats og læringsutbytte gjennom tilrettelegging av et godt læringsmiljø, god kobling mellom teori og praksis, økt fokus på lærerrollen samt arbeid med studieteknikk og selvregulering.

Tiltak i prosjektet

Vi har hatt filmkveld med studentene der fokuset var rettet på lærerrollen, jobbet med opplæring og bevisstgjøring rundt selvregulering og ulike miljøtiltak innenfor de ulike studentgruppene. Sammenhengen teori og praksis har gått som en rød tråd, mer enn det som til vanlig ligger innenfor emnet, ved å bruke spesielt mye tid til arbeid med observasjonsuka som et første konkrete opplegg vi igangsatte med formål å bygge en tydelig bro mellom teorien på campus og praksisfeltet. Vi utviklet ulike oppgaver i forbindelse med ulike observasjonsområder i denne uken.

Vi har jobbet med studieteknikk gjennom ulike konkrete oppgaver, der studenten selv får øve seg, i motsetning til å bare skulle være passive tilhørere ved en forelesing. I tillegg har vi satt av tid til mer konkret samarbeidslæring. Dette er for mange et nytt perspektiv, da de kommer rett fra videregående skole, der den individuelle mestringen ofte har vært mer vektlagt. Også her har vi hatt anledning til å utføre noen konkrete oppgaver, som vi ikke har hatt anledning til å gjennomføre tidligere år.

Ofte er det slik at det man søker, ikke alltid viser seg å bli gjennomført til punkt og prikke. Da studiestart var et faktum høsten 2018, var det samtidig også et faktum at flere av klassene ikke hadde fått tilsatt faglærer i pedagogikkemnet ved oppstart av studiet. Dette påvirket prosjektet i den grad at vi var langt færre enn forventet som skulle gjennomføre det som var planlagt, både av vanlig undervisning og innenfor dette prosjektet. Vi opplevde likevel at de klassene der det var en fast lærer hele semesteret viste til større innsats, mindre tendens til frafall og til en viss grad også tegn til bedre studieprosesser, motivasjon og selvregulering. Arbeidet faglærerne gjorde for å styrke læringsmiljøet, ble mottatt svært positivt av studentene. Dette er noe vi ønsker å jobbe videre med.

Referanser

Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The ‘what’ and ‘why’ of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquery, 11, 227-268.

Nelson, R. M., & DeBacker, T. K. (2008). Achievement motivation in adolescents: The role of peer climate and best friends. The Journal of Experimental Education, 76, 170-189.

Urdan, T., & Schoenfelder, E. (2006). Classroom effects on student motivation: Goal structures, social relationships, and competence beliefs. Journal of School Psychology, 44, 331-349.

Wigfield, A., Tonks, S., & Klauda, S. L. (2009). Expectancy-value theory, i K. R. Wentzel og A. Wigfield (red.), Handbook of Motivation at School (ss.55-75). New York: Routledge.

Zimmerman, B. J., & Cleary, T. J. (2009). Motives to Self-Regulate Learning: A Social Cognitive Account, I K.R.Wentzel og A. Wigfield (red.), Handbook of motivation at school (ss. 247-264). New York, Routledge.

Anne Bonnevie Lund. foto
Anne Bonnevie Lund
Dosent ved NTNU | Nettside

Anne Bonnevie Lund er dosent ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Truls Nilsen Tangen. Foto
Truls Nilsen Tangen
Universitetslektor ved NTNU | Nettside

Truls Nilsen Tangen er universitetslektor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Anna Järnerot. Foto
Anna Järnerot
Universitetslektor ved NTNU | Nettside

Anna Järnerot er universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.