Foto: Esben Krogstad Kamstrup/NTNU

For å videreutvikle utdanningskvaliteten ved grunnskolelærerutdanningen har både studenter og ansatte utforsket mulighetene som ligger i «omvendt undervisning». Dette er en metode som tidligere har vist at studenters motivasjon for å møte til undervisning øker, i tillegg til at læringsutbyttet blir større.

Høsten 2018 ble det arrangert to seminarer der ansatte og studenter ved Institutt for lærerutdanning sammen utforsket et læringsrammeverk som kalles «omvendt undervisning». Flipped classroom eller flipped learning er kanskje mer kjent benevning på samme fenomen. Omvendt undervisning er mer enn en metode, men la oss kalle det en metode nå for enkelhets skyld. De to seminarene gikk parallelt og var delt i to sesjoner med tid til praktisk utprøving i mellomtiden. Ansatte skulle prøve ut rammeverket i eget arbeid på instituttet, mens studentene kunne prøve ut dette som en del av sin skolepraksis.

Tidligere erfaring med bruk av erfaring med bruk av omvendt undervisning ved Institutt for lærerutdanning er at lærerstudentene ser en dobbel nytte av å få kompetanse i å anvende denne metoden, de ser den som fruktbar i sin egen læring og som et godt verktøy å ta med seg ut i læreryrket. Dette vil da styrke praksisrelevansen i utdanningene og metoden øker læringsintensiteten gjennom å være en studentaktiv og studentsentret arbeidsform (mindre forløsning og mer diskusjon/gruppearbeid/refleksjon). Via intervjuer har vi også erfart at studentene setter pris på variasjon i våre undervisningsformer, så deltakelse på et slikt seminar kan øke studentens motivasjon for studiet noe som kan minske frafall og forbedre gjennomstrømming.

For de som underviser på lærerutdanninga vil denne måten å jobbe på åpne nye muligheter i undervisningen. Å bruke omvendt undervisning i sitt arbeide er en styrke da metoden er forskningsbasert og gir større rom for studentdeltakelse da mindre tid brukes til enveiskommunikasjon/forelesning. Et tema på seminaret for ansatte vil være hvordan man kan bruke omvendt undervisning som studentaktiv og studentsentret vurderingsform. Metoden er også et godt grunnlag for å forske på egen undervisning eller hvordan metoden fungerer i skolen. Her kan studenter engasjeres til å gjøre intervensjoner i praksis eller masterarbeider. Potensialet for økt studentdeltakelse i forskningsarbeidet er tilstede. Metoden er fremtidsrettet og i omverdenen fokuseres det på å øke kompetansen hos ansatte i universitetssektoren på denne metoden. Seminarene kan kobles sammen med DigGiLU-prosjektet da jeg sitter i forskergruppen NTED.

Hva er omvendt undervisning?

Omvendt undervisning er et relativt nytt rammeverk med slektskap til prosjektbasert undervisning og «blended learning». I korthet består rammeverket i at studentene forbereder seg i forkant til undervisningen ved å se en video. Innholdet i videoen er det man tradisjonelt ville gått igjennom i starten av et emne eller en undervisningsøkt. Når man så er samlet på campus er det frigjort tid til at studentene stille spørsmål til fagstoff, diskutere innholdet og anvende begreper i en forståelig sammenheng sammen med faglærer og medstudenter. Det er dette skiftet mellom hva studenten gjør når hen er alene og hva man gjør i fellesskap som er det teoretiske grunnlaget for metoden. Vi vil påpeke at det er læringen som skjer i fellesskap, altså mellom studenter og mellom lærere og studenter, som er ryggraden i metoden. Omvendt undervisning må ikke forveksles med fjernundervisning eller nettundervisning.

Undervisningsmetoden kan ses å være fordelaktig for studiekvaliteten av flere grunner. Ut fra et Blooms taksonomisyn på kunnskap så vil studentene tilegne seg kunnskap som tilhører på de to laveste nivåene når de ser videoene. Ved tradisjonell undervisning brukes mye av undervisningen til å gjennomgå grunnleggende kunnskap og begreper. Omvendt undervisning frigjør dermed tid, slik at når studentene er samlet på campus så kan kunnskapen bearbeides og anvendes sammen med faglærer og medstudenter. Dermed vil innlæringen av kunnskap foregå på et høyere nivå i Blooms taksonomi. En annen fordel ved metoden er at den har potensiale til å gjøre det mulig for undervisere til å dyrke kritisk og selvstendig tenkning hos sine studenter, bygge kapasitet for livslang læring og dermed forberede fremtidige kandidater for deres arbeidsplasser (O’Flaherty & Phillips, 2015).

Det er i en rekke studier vist til god effekt på læringsutbytte ved bruk av metoden, men de fleste studier innen høyere utdanning er gjort innen realfag og medisinske fag (Flipped Learning Network [FLN], 2014). Metoden er både lite brukt og lite forsket på i andre fag. Bruk av omvendt undervisning tyder på å ha en effekt på studentenes forberedelse til undervisning, og økt engasjement i selve undervisningen (McLaughlin et al., 2014). Det hevdes også at metoden gir studentene en dypere forståelse av lærestoffet og mer livslang læring (Bergmann & Sams, 2012). Studenter som har tilgang til læremateriellet på mobile enheter, som mobiltelefoner og nettbrett, viser også større interesse for, og dedikerer mer tid til, lærestoffet. Fleksibiliteten dette gir er godt verdsatt (Talley & Scherer, 2013). Et pilotprosjekt gjennomført i 2016/17 av undertegnede og kolleger, viste ved samling av data og ved intervju at studenters motivasjon for å møte til undervisning økte. I tillegg ble deres læringsutbytte større ved bruk av metoden kontra den metodikk vi tradisjonelt brukte ved kroppsøvingsundervisningen ved grunnskolelærerutdanningen.

Mer informasjon om omvendt forskergruppen for omvendt undervisning i kroppsøving.

Bergmann, J., & Sams, A. (2012). Flip Your Classroom: Reach Every Student in Every Class Every Day. Eugene: ISTE.

Flipped Learning Network [FLN]. (2014). Extension of a review of flipped learning. Retrieved from http://flippedlearning.org/domain/46

McLaughlin, E. J., Roth, T. M., Glatt, M. D., Gharkholonarehe, A. N., Davidson, M. C., Griffin, A. L., . . . Mumper, J. R. (2014). The Flipped Classroom: A Course Redesign to Foster Learning and Engagement in a Health Professions School. Academic Medicine, 89(2), 236-243. Retrieved from http://graphics.tx.ovid.com/ovftpdfs/FPDDNCOBAGIDKI00/fs046/ovft/live/gv023/00001888/00001888-201402000-00017.pdf. doi:10.1097/ACM.0000000000000086

O’Flaherty, J., & Phillips, C. (2015). The use of flipped classrooms in higher education: A scoping review. The Internet and Higher Education, 25, 85-95. doi:https://doi.org/10.1016/j.iheduc.2015.02.002

Talley, C. P., & Scherer, S. (2013). The Enhanced Flipped Classroom: Increasing Academic Performance with Student-recorded Lectures and Practice Testing in a «Flipped» STEM Course. The Journal of Negro Education, 82(3), 339-347. doi:10.7709/jnegroeducation.82.3.0339

Ove Østerlie. foto
Ove Østerlie
Universitetslektor ved NTNU

Ove Østerlie er universitetslektor i kroppsøving ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.