{"id":935,"date":"2022-02-02T14:41:56","date_gmt":"2022-02-02T13:41:56","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=935"},"modified":"2022-03-17T18:44:27","modified_gmt":"2022-03-17T17:44:27","slug":"i-gar-i-dag-i-morgen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/i-gar-i-dag-i-morgen\/","title":{"rendered":"I g\u00e5r, i dag og i morgen \u2013 Hvordan g\u00e5r det med BUP-ungdommen?"},"content":{"rendered":"\n
\"Ung<\/figure>\n\n\n\n

Ungdomstiden er en kritisk fase, med store endringer kroppslig, psykisk og sosialt, og i overgangen fra ungdomsalder til voksenlivet \u00f8ker forekomsten av psykiske lidelser. Samtidig har mange ungdommer kroppslige helseplager og mange trenger hjelp for sine vansker.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (BUP) ved St. Olavs hospital startet i 2009 et forskningsprosjekt kalt Helseunders\u00f8kelsen i BUP (Hel-BUP<\/a>), der over 700 ungdomspasienter deltok. M\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 kunnskap om hvordan psykisk helsestatus utvikler seg over tid. F\u00f8rste fase i prosjektet var en datainnsamling fram til 2011, deretter en ny runde med de samme ungdommene tre \u00e5r senere (2012-2014). <\/p>\n\n\n\n

Ungdommenes psykiske helse etter tre \u00e5r<\/h2>\n\n\n\n

Studien som omtales her; \u00abPsykiatrisk sykelighet og assosierte faktorer over tre \u00e5r i en ungdomspsykiatrisk populasjon\u00bb, hadde som form\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke hvordan ungdommene hadde det etter disse tre \u00e5rene i forhold til psykisk helse, fysiske plager, rusmiddelbruk, negative livshendelser og hvilken behandling de hadde f\u00e5tt. Vi \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 kartlegge ungdommenes styrke til \u00e5 t\u00e5le p\u00e5kjenninger, kalt resiliens. <\/p>\n\n\n\n

Resultatene viser at nesten tre av fire ungdommer fortsatt hadde en psykisk lidelse etter tre \u00e5r, og en av tre rapporterte betydelige plager. Kroniske smerter, r\u00f8yking og det \u00e5 ha pr\u00f8vd ulovlige rusmidler var sterkt forbundet med psykisk lidelse tre \u00e5r senere. Jentene hadde en h\u00f8yere sykelighet enn guttene, s\u00e6rlig angstlidelser, fem ganger h\u00f8yere forekomst av depresjon og fem til ti ganger hyppigere kroniske smerter. Selvmordstanker og selvmordsfors\u00f8k var ikke uvanlig hos de jentene som fortsatt hadde en psykisk lidelse etter tre \u00e5r. Vi fant ogs\u00e5 sammenheng mellom psykiske vansker, generell fungering og \u00e5 droppe ut av skolen.<\/p>\n\n\n\n

Mange unge opplever negative livshendelser, og det er forskjeller i hvordan de t\u00e5ler slike p\u00e5kjenninger. Vi fant at resiliens var lavest blant de med depressive lidelser, h\u00f8yest hos de med ADHD, og lavere hos jenter enn hos gutter. Jo h\u00f8yere personlige og sosiale ressurser, jo mindre var de psykiske plagene etter tre \u00e5r, noe som kan tyde p\u00e5 en beskyttende effekt av slike faktorer. Vi fant ogs\u00e5 at mange negative livshendelser, spesielt eksponering for vold og seksuelle overgrep, var assosiert med selvmordstanker og selvmordsatferd eller \u00e5 droppe ut av skolen. S\u00e6rlig jentene hadde sammensatte plager.<\/p>\n\n\n\n

Grundig utredning og m\u00e5lrettede tiltak er viktig<\/h2>\n\n\n\n

Studien viser at det er viktig \u00e5 gj\u00f8re en grundig utredning av psykiske helseproblemer og risikofaktorer hos ungdomspasienter. \u00c5 kartlegge selvmordstanker og selvmordsatferd, livshendelser og fungering i skolen er helt sentralt for \u00e5 sette inn riktige tiltak og hindre negativ utvikling. Det h\u00f8rer ogs\u00e5 med \u00e5 sp\u00f8rre om smerter, s\u00e6rlig hos jenter, likes\u00e5 r\u00f8ykevaner og bruk av narkotika. Studien viser ogs\u00e5 betydningen av beskyttelsesfaktorer og m\u00e5lrettede tiltak n\u00e5r unge utvikler psykiske lidelser.<\/p>\n\n\n\n

Kunnskap om disse faktorene er nyttig i m\u00f8te med unge p\u00e5 ulike arenaer; i helsetjenestene s\u00e5 vel som i skole og fritidsaktiviteter. Mer forskning er n\u00f8dvendig for \u00e5 finne de mest effektive og helhetlige behandlingstiltakene for unge som strever med sin psykiske helse. <\/p>\n\n\n\n

En stor takk g\u00e5r til alle ungdommene som har deltatt i Hel-BUP og bidratt til denne kunnskapen.<\/p>\n\n\n\n

Les mer om ph.d. prosjektet – Utviklingslinjer for psykiatrisk og somatisk sykelighet i en klinisk ungdomspsykiatrisk populasjon i Midt-Norge<\/a><\/p>\n\n\n\n

Velkommen til pr\u00f8veforelesning og disputas – 11. februar 2022<\/h3>\n\n\n\n

Kari Skulstad G\u00e5rdvik – Doktorgradspr\u00f8ve 11. februar ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kari Skulstad G\u00e5rdvik gratuleres med flott gjennomf\u00f8rt disputas. Her feirer den nyutnevnte doktoren med sine veiledere, professorene Marit S\u00e6b\u00f8 Indredavik og Marite Rygg. Foto: Lena Berg Hamnes\/NTNU<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Doktoravhandling<\/h2>\n\n\n\n

Psychiatric morbidity and associated factors over three years in an adolescent psychiatric population \u2013 A prospective cohort study<\/a>, Kari Skulstad G\u00e5rdvik, NTNU 2022.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ungdomstiden er en kritisk fase, med store endringer kroppslig, psykisk og sosialt, og i overgangen fra ungdomsalder til voksenlivet \u00f8ker forekomsten av psykiske lidelser. Samtidig har mange ungdommer kroppslige helseplager og mange trenger hjelp for sine vansker.<\/p>\n","protected":false},"author":436,"featured_media":959,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[102,383,64,169,387,384],"class_list":["post-935","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning","tag-barn-og-unge","tag-bup","tag-institutt-for-psykisk-helse","tag-psykisk-helse","tag-resiliens","tag-rkbu"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/935","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/436"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=935"}],"version-history":[{"count":33,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/935\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1136,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/935\/revisions\/1136"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/959"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=935"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=935"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=935"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}