{"id":851,"date":"2021-12-17T11:06:36","date_gmt":"2021-12-17T10:06:36","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=851"},"modified":"2021-12-17T11:22:01","modified_gmt":"2021-12-17T10:22:01","slug":"veiledning-og-refleksjon-i-praksisstudier-i-spesialisthelsetjenesten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/veiledning-og-refleksjon-i-praksisstudier-i-spesialisthelsetjenesten\/","title":{"rendered":"Veiledning og refleksjon i praksisstudier i spesialisthelsetjenesten"},"content":{"rendered":"\n

For en profesjonell sykepleier er det helt grunnleggende \u00e5 v\u00e6re klar over egne reaksjoner, andres perspektiv og kunne vurdere flere l\u00f8sninger. For sykepleierstudenter som er ute i praksis i helsetjenestene er det \u00e5 f\u00e5 trening i \u00e5 reflektere over ulike situasjoner de m\u00f8ter derfor en viktig del av praksisen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Tony Hall<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sykepleierstudentene st\u00e5r daglig overfor situasjoner i praksis som krever at de m\u00e5 reflektere over hva de gj\u00f8r og hvordan de opptrer. For eksempel er det viktig at de er bevisst over m\u00e5ten de kommuniserer med pasientene p\u00e5 og at det non-verbale henger sammen med det de sier verbalt. N\u00e5r det er sammenheng i dette s\u00e5 oppn\u00e5r man ogs\u00e5 \u00f8kt tillit hos pasientene.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Praksisstudier<\/h2>\n\n\n\n

I Norge er bachelor i sykepleie en tre\u00e5rig akademisk profesjonsutdanning, der halvparten av utdanningen er praksisstudier. I praksisstudier skal studentene reflektere over situasjoner de opplever i praksis. Det \u00e5 kunne reflektere er grunnleggende i studentens utvikling for \u00e5 bli profesjonelle sykepleiere. Det vil si, de m\u00e5 v\u00e6re klar over egne reaksjoner og kunne tenke over andre sine perspektiv i saken og vurdere flere l\u00f8sninger i en handling.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Et prosjekt om veiledning og refleksjon i praksisstudier<\/h2>\n\n\n\n

Ved Institutt for helsevitenskap i \u00c5lesund har vi gjennomf\u00f8rt et prosjekt som skal bidra til \u00e5 styrke praksisveiledningen og gi veilederne bedre metoder for praksisevaluering av studentene. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Helse M\u00f8re og Romsdal, \u00c5lesund sjukehus, medisinsk avdeling post 2, og NTNU, Institutt for helsevitenskap i \u00c5lesund. Hensikten med prosjektet var \u00e5 se hvordan en veiledningsmodell kunne p\u00e5virke studentenes l\u00e6resituasjon, og praksisveileders veiledning i praksisstudier i spesialisthelsetjenesten. I denne praksismodellen f\u00e5r praksisveilederne et st\u00f8rre ansvar og mer involvering av studentveiledning, noe som er med p\u00e5 \u00e5 styrke kvaliteten i praksisstudier.<\/p>\n\n\n\n

Praksisveilederne utarbeidet pasientcase som studentene fikk utdelt da de begynte i praksisstudier. Case omhandlet kliniske pasientsituasjoner som var komplekse, slik at studentene m\u00e5tte ha fokus p\u00e5 observasjoner, tiltak og sykepleie.
<\/p>\n\n\n\n

Vi gjennomf\u00f8rte prosjektet i to perioder, en for studenter i femte semester, og en for studenter i sjette semester i praksisstudier i spesialisthelsetjenesten. F\u00f8r oppstart av praksisstudieperioden gjennomf\u00f8rte vi et oppstartsm\u00f8te mellom praksisveiledere og praksisl\u00e6rer hvor fokuset var p\u00e5 undervisningsplan for praksisstudier, veiledning av studenter, pasientcase samt praksisveileders behov. Rollen som praksisl\u00e6rer ble flyttet fra \u00e5 veilede studentene til \u00e5 veilede praksisveileder. Det var praksisveileder som gjennomf\u00f8rte forventningssamtalen. Praksisl\u00e6rer var kun til stede p\u00e5 midtsamtalen, men var tilgjengelig dersom det oppstod noe i praksis eller om studentene og praksisveileder hadde behov for det.<\/p>\n\n\n\n

I prosjektet la vi vekt p\u00e5:<\/p>\n\n\n\n

  1. Studentenes opplevelse av veiledningsmodellen.<\/li>
  2. Praksisveileders opplevelse av veiledningsmodellen.<\/li><\/ol>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Forn\u00f8yde studenter<\/h2>\n\n\n\n

    Vi fikk tilbakemeldinger p\u00e5 at studentene var sv\u00e6rt forn\u00f8yde med \u00e5 kunne arbeide med en pasientcase i praksisstudier. Studentene fikk tildelt pasientcase ut ifra hvilke team de tilh\u00f8rte. Det \u00e5 kunne arbeide med en pasientcase, samtidig som man har mulighet til \u00e5 m\u00f8te pasienten i avdelingen, gj\u00f8r det lettere for studentene \u00e5 knytte teori og praksis sammen. Gjennom forskning og annen litteratur har studentene mulighet til \u00e5 tilegne seg teoretisk kunnskap, for s\u00e5 \u00e5 overf\u00f8re dette til praksisstudier.
    <\/p>\n\n\n\n

    Videre s\u00e5 vi at studentene p\u00e5pekte at veiledningsmodellen bidrar til at praksisveileder er mer aktiv i veiledningen, da de har et eierforhold til pasientcase som er utarbeidet. Studentene opplevde at praksisveileder viste mer interesse for det skriftlige arbeidet enn de tidligere hadde opplevd i praksisstudier.
    <\/p>\n\n\n\n

    Praksisl\u00e6rer er mindre til stede i praksisstudier i forbindelse med evalueringer, men studentene var forn\u00f8yde med oppf\u00f8lgingen fra praksisl\u00e6rer, og dersom det skulle v\u00e6re noe, var praksisl\u00e6rer bare en telefon unna.<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Positive praksisveiledere<\/h2>\n\n\n\n

    Praksisveilederne var veldig forn\u00f8yde med at studentene arbeidet med pasientcase som var relevante for diagnosene som ble behandlet p\u00e5 avdelingen. Praksisveilederne syntes at case gav studentene bedre mulighet til \u00e5 gi en helhetlig sykepleie til pasientene i motsetning til de mer tradisjonelle arbeidskravene som kunne oppleves som mer fragmentert og pragmatisk. Videre viste praksisveilederne til at studentene jobbet mer selvstendig med case, og at de ble tvunget til \u00e5 vise til relevante observasjoner, probleml\u00f8sninger og evaluere sykepleien de ut\u00f8vde.<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Styrket veiledning i praksis (SVIP)<\/h2>\n\n\n\n

    Vi ser at SVIP-modellen har likhetstrekk til denne veiledningsmodellen. SVIP-modellen best\u00e5r av veiledning p\u00e5 to niv\u00e5er; 1) praksisveilederens veiledning av sykepleiestudenter og 2) praksisl\u00e6rers veiledning av praksisveileder. SVIP-modellen kan v\u00e6re bra for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 praksisstudiene gjennom \u00e5 styrke praksisveiledernes rolle, og \u00e5 utvikle et faglig og pedagogisk samarbeid mellom praksisplass og universitetet. SVIP-modellen har v\u00e6rt utpr\u00f8vd p\u00e5 sykehjem, hjemmebasert omsorg, psykisk helsearbeid, og noe i spesialisthelsetjenesten.<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Hva skiller den tradisjonelle veiledningsmodellen fra denne veiledningsmodellen?<\/h2>\n\n\n\n

    I en tradisjonell veiledningsmodell ved institutt for helsevitenskap i \u00c5lesund har praksisl\u00e6rer v\u00e6rt til stede ved forventningssamtale, midt- og sluttsamtalene. I denne veiledningsmodellen og i SVIP-modellen gjennomf\u00f8res det samtaler med praksisveileder f\u00f8r de nevnte samtalen, mens de gjennomf\u00f8rer samtalene alene med studentene, noe som gir praksisveilederne et st\u00f8rre ansvar, og \u00f8kt involvering av studentveiledning. Dette er med p\u00e5 \u00e5 styrke kvaliteten i praksisstudier, noe som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med nasjonale f\u00f8ringer.<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Publikasjoner fra prosjektet:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    A model for guidance and reflection in practice studies for nursing students<\/a><\/p>\n\n\n\n

    A qualitative study of supervisors’ experiences with nursing students in practice, a new guidance model
    <\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    For en profesjonell sykepleier er det helt grunnleggende \u00e5 v\u00e6re klar over egne reaksjoner, andres perspektiv og kunne vurdere flere l\u00f8sninger. For sykepleierstudenter som er ute i praksis i helsetjenestene er det \u00e5 f\u00e5 trening i \u00e5 reflektere over ulike situasjoner de m\u00f8ter derfor en viktig del av praksisen. <\/p>\n","protected":false},"author":472,"featured_media":859,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11,13],"tags":[358,355,60,356,319,357],"class_list":["post-851","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning","category-utdanning","tag-forskning","tag-iha","tag-institutt-for-helsevitenskap-i-alesund","tag-praksistudier","tag-utdanning","tag-veiledning"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/851","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/472"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=851"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/851\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":866,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/851\/revisions\/866"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/859"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=851"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=851"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=851"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}