{"id":85,"date":"2021-01-04T16:00:15","date_gmt":"2021-01-04T15:00:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=85"},"modified":"2021-01-05T16:53:14","modified_gmt":"2021-01-05T15:53:14","slug":"sosiale-skilnader-i-forekomst-av-kroniske-helseplager","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/sosiale-skilnader-i-forekomst-av-kroniske-helseplager\/","title":{"rendered":"Sosiale skilnader i f\u00f8rekomst av kroniske helseplager"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Multimorbiditet, det \u00e5 ha fleire kroniske helseproblem, er vanleg. Nokre er samtidig skr\u00f8pelege, med svekka motstandskraft, tap av funksjon og aukt risiko for biverknader og d\u00f8d.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Les forfattarens Aftenpostenkronikk: Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utfordrar helsevesenet<\/h2>\n\n\n\n

Multimorbiditet kan best\u00e5 av ulike helseproblem og kompleksitet varierar med kombinasjonen av tilstandar. Til d\u00f8mes kan behandling av ein sjukdom vera motstridande til ein annan. I sum blir det ofte mange medisinar, med risiko for feilbruk og biverknader. Multimorbiditet utfordrar dermed b\u00e5de person, helsepersonell og helsevesen, som er retta mot enkelttilstandar og organisert etter organ.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale skilnadar<\/h2>\n\n\n\n

\u00c5 tilh\u00f8yre l\u00e5gare sosiale lag med f\u00e6rre ressursar (typisk m\u00e5lt som utdanning, inntekt eller yrke) og \u00e5 vera samtidig skr\u00f8peleg, er ytterleg kompliserande ved multimorbiditet, men kombinasjonen av multimorbiditet med omsyn til desse faktorane er lite utforska. Me unders\u00f8kte derfor sosiale skilnadar i f\u00f8rekomst av \u00e5 vera multimorbid og skr\u00f8peleg.<\/p>\n\n\n\n

Data fr\u00e5 over 38 000 deltakarar, 25 til 100 \u00e5r, i Helseunders\u00f8kinga i Nord-Tr\u00f8ndelag<\/a>, 2006-2008 (HUNT3), viste at totalt 39% var multimorbide og skr\u00f8pelege, med fleire enn to helseproblem og meir enn \u00e9n nedsatt funksjon (generell, psykisk, fysisk eller sosial). Det var h\u00f8gare f\u00f8rekomst i l\u00e5gare yrkesgrupper, blant kvinner og med aukande alder. Skilnad i f\u00f8rekomst mellom h\u00f8g og l\u00e5g yrkesgruppe varierte med alder, men var til stades fr\u00e5 ung vaksen til h\u00f8g alderdom (min. 80 \u00e5r).<\/p>\n\n\n\n

Kompleks multimorbiditet<\/h2>\n\n\n\n

Det \u00e5 ha fleire kroniske helseproblem er vanleg. Typisk er det m\u00e5lt som 2 eller fleire tilstandar og alvorsgraden varierar med kombinasjon av helseproblem. Definert som 3 eller fleire tilstandar i 3 ulike organsystem, kjent som kompleks multimorbidtet, vil behandling av sjukdomar ofte vera motstridande, det vil typisk vera mange medisinar med risiko for feilbruk og biverknader. <\/p>\n\n\n\n

Data fr\u00e5 HUNT viste at totalt 54% hadde kompleks multimorbiditet. Det var h\u00f8gare f\u00f8rekomst i l\u00e5gare yrkesgrupper, blant kvinner og med aukande alder. Skilnad i f\u00f8rekomst mellom h\u00f8g og l\u00e5g yrkesgruppe varierte med alder, men var til stades fr\u00e5 ung vaksen til h\u00f8g alderdom (min. 75 \u00e5r). <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Funna viser at folkehelsearbeid mot sosiale skilnadar i helse er viktig for \u00e5 auke overlevinga for alle.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Samanheng med d\u00f8d<\/h2>\n\n\n\n

Sosiale skilnadar i helse er kjent, der dei med f\u00e6rre ressursar (typisk m\u00e5lt ved utdanning, inntekt eller yrke), har d\u00e5rlegare helse og d\u00f8yr i yngre alder. Multimorbiditet fylgjer dette sosiale m\u00f8nsteret, d\u00e5 det i l\u00e5gare sosiale lag er fleire og yngre personar som er ramma. Multimorbiditet auker \u00f2g risiko for d\u00f8d, medan f\u00e5 har forska p\u00e5 samspelet mellom sosial posisjon, multimorbiditet og d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n

Me unders\u00f8kte derfor kombinasjonen av sosial posisjon, multimorbiditet og d\u00f8d i data fr\u00e5 over 31 000 HUNT-deltakarar, som vart kobla med d\u00f8dsmeldingar i Folkeregisteret fram til februar 2019. Yrkesgruppe vart brukt som m\u00e5l p\u00e5 sosial posisjon.<\/p>\n\n\n\n

Blant vaksne (35 til 75 \u00e5r) aukte absolutte d\u00f8dstal og relativ risiko for d\u00f8d med l\u00e5gare yrkesgruppe og fleire helseproblem. Menn i l\u00e5gare yrkesgrupper virka til \u00e5 vera ei spesielt s\u00e5rbar gruppe.<\/p>\n\n\n\n

Skreddarsydd behandling<\/h2>\n\n\n\n

\u00c5 vera multimorbid og skr\u00f8peleg, eller \u00e5 ha kompleks multimorbiditet, er sv\u00e6rt vanleg sj\u00f8lv i den generelle befolkinga, og det er sosiale skilnadar i heile vaksenlivet. F\u00f8rebygging mot sosiale skilnadar i helse er viktig gjennom heile livet. I klinisk arbeid b\u00f8r ein vera merksam p\u00e5 behov for skreddarsydd behandling.<\/p>\n\n\n\n

I ei norsk \u00e5lmenn folkesetnad, er sj\u00f8lv avanserte m\u00e5l for multimorbiditet vanleg, med ulik sosial fordeling gjennom heile vaksenlivet og sosiale skilnadar i d\u00f8d ved lik multimorbiditet. Funna viser at folkehelsearbeid mot sosiale skilnadar i helse er viktig for \u00e5 auke overlevinga for alle.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Multimorbiditet, det \u00e5 ha fleire kroniske helseproblem, utfordrar b\u00e5de pasient, helsepersonell og helsevesen. Sosiale skilnadar visar seg \u00e5 v\u00e6re ytterleg kompliserande.<\/p>\n","protected":false},"author":438,"featured_media":94,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[122,41,43],"class_list":["post-85","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning","tag-helsetjenester","tag-hunt-helseundersokelsen-i-trondelag","tag-institutt-for-samfunnsmedisin-og-sykepleie"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/85","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/438"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=85"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/85\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":121,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/85\/revisions\/121"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/94"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=85"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=85"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=85"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}