{"id":822,"date":"2021-11-19T10:40:03","date_gmt":"2021-11-19T09:40:03","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=822"},"modified":"2021-11-19T10:40:03","modified_gmt":"2021-11-19T09:40:03","slug":"ting-fra-medisinsk-museum-klyster-er-noe-dritt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/ting-fra-medisinsk-museum-klyster-er-noe-dritt\/","title":{"rendered":"Ting fra Medisinsk museum: Klyster er noe dritt"},"content":{"rendered":"\n

Klyster eller klyks, gjengitt fra snl.no, er: \u00abinnf\u00f8ring av v\u00e6ske gjennom endetarmen for \u00e5 rense tykktarmen for avf\u00f8ring.\u00bb Av og til er det en n\u00f8dvendig gj\u00f8ren.<\/p>\n\n\n\n

Tidligere, som i for 150, kanskje 200 \u00e5r siden s\u00e5 var klyster en del av folkekulturen, for eksempel i Frankrike og trolig blant de mest privilegerte. Ole Didrik Lerum skriver at utstyr til klyster kunne f\u00e5s \u00abi fineste tinn eller porselen med automatisk innspr\u00f8ytningsmekanisme og innebygd musikkboks. Mange klyster ble s\u00e5ledes satt til taktfast avspilling av Marseillaisen!\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 balansere kroppens fire v\u00e6sker var den grunnleggende tanken i Humoralpatologien<\/em>, en medisinsk teori som var r\u00e5dende fra antikken og frem til godt inn p\u00e5 1800-tallet. Brekninger, blodtapping og alts\u00e5 klyster ble brukt som kur mot det meste av sykdommer og plager. I den tro at det ville kunne gjenopprette balansen i kroppsv\u00e6skene; gul galle, svart galle, blod og slim.<\/p>\n\n\n\n

Tilbake i v\u00e5r tid s\u00e5 er det kanskje et mer praktisk syn p\u00e5 bruk av klyster? Brukt i forkant av noen type behandling eller unders\u00f8kelser. R\u00f8ntgen kan v\u00e6re en slik type unders\u00f8kelse. Klyster er ogs\u00e5 vanlig behandling for \u00e5 gjenopprette tarmfunksjon ved forstoppelse.<\/p>\n\n\n\n

Medisinsk museum har utvalg av gjenstander til bruk for klyster; ballonger, beholdere og spr\u00f8yter.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

En klysterspr\u00f8yte laget av tre og metall er trolig en av de eldste gjenstandene i museets samling. Denne har tilh\u00f8rt brigadelege Fr. Weisse.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Denne klysterspr\u00f8yta i tre og metall er gitt i gave til Medisinsk museum og har ikke v\u00e6rt i bruk p\u00e5 sykehusets avdelinger. Foto: M. \u00d8deg\u00e5rden\/NTNU.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Joachim Friedrich Rosum Weisse, (1800-1865), var s\u00f8nn av bataljonskirurg Johan Petter Weisse og Sophia Catharina Rosum. Fr. Weisse var korpslege fra 1833, virket som brigadelege i Trondheim 1847 til 1860 og var konstituert Stadsfysikus, 1855-58.<\/p>\n\n\n\n

Dr. Weisse kan ha utf\u00f8rt sin legegjerning i tr\u00e5d med Humoralpatologiens<\/em> id\u00e9 om de fire kroppsv\u00e6sker. Teorien som dels avl\u00f8ste Humoralpatologien<\/em> ble fremsatt omkring 1860, og kalles cellularpatologien<\/em>. Den danner grunnlaget for moderne patologi, men er ogs\u00e5 supplert og modifisert av andre teorier.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Klysterspr\u00f8yte i metall, st\u00e5l. Foto: M. \u00d8deg\u00e5rden\/NTNU.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En mer moderne utgave av klysterspr\u00f8yte er en i rustfritt st\u00e5l. Det finnes ikke informasjon om denne utover at den har tilh\u00f8rt barneklinikken.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Beholder og slange. Foto: M. \u00d8deg\u00e5rden\/NTNU<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En sylinderformed beholder i st\u00e5l er if\u00f8lge beskrivelsen til bruk for \u00abs\u00e5pe- eller oljebehandling som skulle installeres i tarmen.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Klyster- eller skylleballong. Foto: M. \u00d8deg\u00e5rden\/NTNU.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Klysterballonger som denne i gummi er fortsatt tilgjengelig og i bruk.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kilder til informasjon om tidligere tiders medisinske utstyr<\/a>, Ole Didrik L\u00e6rum, Tidsskriftet Den Norske legeforening 12\/2002 <\/p>\n\n\n\n

Humoralpatologi<\/a>, Snl.no
<\/p>\n\n\n\n

Trondhjems L\u00e6geforening<\/a>, Strinda historielag <\/p>\n\n\n\n

Joachim Friedrich Rosum Weisse<\/a>, Strinda historielag <\/p>\n\n\n\n

Stadsfysikus<\/a>, Strinda historielag <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Gjenstandssamlingen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Gjenstandssamlingen til\u00a0Medisinsk museum<\/a>\u00a0best\u00e5r av gjenstander fra medisinsk behandling, diagnostisering og forskning fra Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU og St. Olavs hospital. Gjenstander registreres i\u00a0NTNU Universitetshistoriske samling (UHS)<\/a> Er det noen av leserne v\u00e5re som kan gi oss mer informasjon om gjenstander i samlingen vil vi sv\u00e6rt gjerne h\u00f8re fra deg!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I «gamle dager» ble klyster brukt som en del av folkekulturen, en forn\u00f8yelig adspredelse. Balensen av kroppens v\u00e6sker var viktig. I v\u00e5r tid er det vel heller noe vi vil unng\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"author":472,"featured_media":830,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[330],"tags":[124],"class_list":["post-822","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-formidling","tag-medisinsk-museum"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/822","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/472"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=822"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/822\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":831,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/822\/revisions\/831"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/830"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=822"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=822"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=822"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}