{"id":548,"date":"2021-05-25T09:34:31","date_gmt":"2021-05-25T07:34:31","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=548"},"modified":"2021-05-25T09:38:41","modified_gmt":"2021-05-25T07:38:41","slug":"er-tidlige-oppfolgingssamtaler-med-motiverende-intervju-en-god-metode-for-a-hjelpe-langtidssykemeldte-tilbake-i-jobb","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/er-tidlige-oppfolgingssamtaler-med-motiverende-intervju-en-god-metode-for-a-hjelpe-langtidssykemeldte-tilbake-i-jobb\/","title":{"rendered":"Er tidlige oppf\u00f8lgingssamtaler med motiverende intervju en god metode for \u00e5 hjelpe langtidssykemeldte tilbake i jobb?"},"content":{"rendered":"\n

Langtidssykemelding (\u00e5tte uker eller mer) er et folkehelseproblem og en utfordring for dem det gjelder. \u00c5 komme tilbake til arbeid er en kompleks prosess for den sykemeldte. NAV anbefaler sine veiledere \u00e5 bruke en metode kalt motiverende intervju (MI) n\u00e5r de f\u00f8lger opp sykmeldte arbeidstakere, men det er lite forskning som tilsier at dette skal v\u00e6re effektivt for \u00e5 hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid. MI er en veiledningsmetode som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fremkalle atferdsendring ved hjelp av \u00e5 l\u00f8se ambivalens, som enkelt sagt er to motstridende tanker eller f\u00f8lelser.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Doktorgradsavhandlingen <\/a>min inng\u00e5r i en st\u00f8rre randomisert kontrollert studie som unders\u00f8ker effekten av MI ved tilbakef\u00f8ring til arbeid hos sykmeldte arbeidstakere. <\/p>\n\n\n\n

Hvordan sykmeldte arbeidstakere opplever \u00e5 v\u00e6re langtidssykmeldt og hvordan de opplever \u00e5 f\u00e5 MI gitt av NAV-veiledere, var min del av prosjektet. I tillegg har jeg sett p\u00e5 hvilke faktorer som er hemmende og fremmende for implementering av MI som et tiltak i NAV for \u00e5 hjelpe sykmeldte arbeidstakere tilbake i jobb. <\/p>\n\n\n\n

Resultatene viste at langtidssykmeldte arbeidstakere som strever med \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 sine utfordringer til \u00e5 komme tilbake i jobb, kan ha nytte av tidlige oppf\u00f8lgingssamtaler som fokuserer p\u00e5 personlige og arbeidsrelaterte faktorer som p\u00e5virker retur til arbeid prosessen. <\/p>\n\n\n\n

Gjennom kvalitative intervju med 16 sykmeldte arbeidstakere, fant vi ut at langtidssykmelding opplevdes som n\u00f8dvendig grunnet en blanding av helse-, arbeids-, og familiebelastninger, men at disse belastningene gjorde det vanskelig for de sykmeldte arbeidstakerne \u00e5 se hvordan de skulle komme seg tilbake i jobb. Retur til arbeid var \u00f8nskelig for de sykmeldte, men avhengig av faktorer som opplevdes \u00e5 v\u00e6re utenfor den sykmeldte sin kontroll (Studie I: «Health, Work, and Family Strain \u2013 Psychosocial Experiences at the Early Stages of Long-Term Sickness Absence»<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

De sykmeldte arbeidstakerne opplevde en god og st\u00f8ttende relasjon til NAV-veilederne som brukte metoden MI. MI-samtalene var en positiv opplevelse som bidro til \u00e5 legitimere det \u00e5 v\u00e6re sykmeldt, samtidig som det reduserte skam- og skyldf\u00f8lelsen hos de sykmeldte. Ved \u00e5 f\u00e5 informasjon, st\u00f8tte og tilbakemeldinger p\u00e5 oppf\u00f8lgingsplan, opplevdes MI-samtalene som nyttig, hvor de sykmeldte arbeidstakerne fikk \u00f8kt mestringstro p\u00e5 retur til arbeid (studie 2: «Sick-listed workers\u2019 experiences with motivational interviewing in the return to work process: a qualitative interview study<\/a>«). <\/p>\n\n\n\n

I en tredje studie benyttet vi data fra fokusgruppeintervju med NAV-veiledere som har f\u00e5tt oppl\u00e6ring innen MI og som utf\u00f8rer MI-samtaler, analyser av kvaliteten p\u00e5 MI-samtalene og sp\u00f8rreskjema til sykmeldte arbeidstakere. (Studie 3: Barriers and Facilitators for Implementing Motivational Interviewing as a Return to Work Intervention in a Norwegian Social Insurance Setting: A Mixed Methods Process Evaluation<\/a>«)<\/p>\n\n\n\n

Implementeringen<\/h3>\n\n\n\n

Implementering av MI i sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lgingen hos NAV var komplekst og ressurskrevende, b\u00e5de for veilederne og organisasjonen.<\/p>\n\n\n\n

Det er flere faktorer som hemmer implementeringen, slik som mengden av trening, tid, ressurser og st\u00f8tte som var n\u00f8dvending for \u00e5 mestre de ulike MI-ferdighetene.<\/p>\n\n\n\n

Men det er ogs\u00e5 flere faktorer som fremmer implementeringen, slik som NAV-veiledernes motivasjon for tidlig oppf\u00f8lgingssamtaler, for \u00e5 mestre MI og muligheten det gir til \u00e5 positivt p\u00e5virke de sykmeldte sin retur til arbeid-prosess. I tillegg m\u00e5 de sykmeldte arbeidstakernes forn\u00f8ydhet med denne oppf\u00f8lgingen trekkes frem som en viktig og positiv faktor.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjonen er at MI alts\u00e5 kan v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y n\u00e5r man veileder sykmeldte i en tidlig fase av langtidssykmeldingen, men implementering av MI hos NAV er komplekst og krever mye ressurser fra b\u00e5de veilederne og organisasjonen gjennom hele implementeringsprosessen<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Langtidssykemelding (\u00e5tte uker eller mer) er et folkehelseproblem og en utfordring for dem det gjelder. \u00c5 komme tilbake til arbeid er en kompleks prosess for den sykemeldte. NAV anbefaler sine veiledere \u00e5 bruke en metode kalt motiverende intervju (MI) n\u00e5r de f\u00f8lger opp sykmeldte arbeidstakere, men det er lite forskning som tilsier at dette skal v\u00e6re effektivt for \u00e5 hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid. MI er en veiledningsmetode som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fremkalle atferdsendring ved hjelp av \u00e5 l\u00f8se ambivalens, som enkelt sagt er to motstridende tanker eller f\u00f8lelser.<\/p>\n","protected":false},"author":189,"featured_media":551,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[80,43],"class_list":["post-548","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning","tag-folkehelse","tag-institutt-for-samfunnsmedisin-og-sykepleie"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/548","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/189"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=548"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/548\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":558,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/548\/revisions\/558"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/551"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=548"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=548"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=548"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}