{"id":438,"date":"2021-04-26T12:44:04","date_gmt":"2021-04-26T10:44:04","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=438"},"modified":"2021-04-23T09:44:56","modified_gmt":"2021-04-23T07:44:56","slug":"premature-trenger-god-oppfolging-av-psykisk-helse-i-oppveksten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/premature-trenger-god-oppfolging-av-psykisk-helse-i-oppveksten\/","title":{"rendered":"Premature trenger god oppf\u00f8lging av psykisk helse i oppveksten"},"content":{"rendered":"\n

Barn, ungdom og unge voksne som er f\u00f8dt prematurt, alts\u00e5 f\u00f8dt for tidlig, f\u00e5r i st\u00f8rre grad enn sine jevnaldrende skrevet ut medisin mot psykiske plager (psykofarmaka), som medikamenter for ADHD, depresjon, s\u00f8vnplager, angst og psykotiske lidelser.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi ser at dette spesielt gjelder de som er f\u00f8dt mest prematurt, men ogs\u00e5 unge som er f\u00f8dt bare lett prematurt; og det gjelder gjennom hele ungdomstida og inn i tidlig voksne \u00e5r. De som er f\u00f8dt for tidlig trenger derfor god st\u00f8tte, spesielt i ungdomstiden som er en spesielt s\u00e5rbar periode i livet og som legger grunnlag for sosial funksjon og helse i voksen alder.<\/p>\n\n\n\n

I studien v\u00e5r, som nylig er publisert i tidsskriftet JAMA Network Open<\/a>, har vi brukt data fra de norske registrene f\u00f8dselsregisteret, reseptregisteret, d\u00f8ds\u00e5rsaksregisteret og data fra statistisk sentralbyr\u00e5 for \u00e5 studere medikamentbruk for psykiske lidelser hos i overkant av 500 000 norske barn\/ ungdommer\/ unge voksne f\u00f8dt mellom 1989 og 1998.<\/p>\n\n\n\n

Vi fant ut at de som var f\u00f8dt for tidlig fikk utskrevet mer av alle typer psykofarmaka. De mest premature hadde en dobbelt s\u00e5 h\u00f8y risiko for \u00e5 f\u00e5 en (eller flere) resept(er) p\u00e5 et psykofarmaka i perioden fra de var 10 til 23 \u00e5r, sammenliknet med jevnaldrende som ble f\u00f8dt til termin.<\/p>\n\n\n\n

\"fem
De som er f\u00f8dt f\u00f8r termin trenger ofte god oppf\u00f8lging gjennom oppvekst og ungdoms\u00e5r (illustrasjonsfoto: iStock)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Vi fulgte trendene for forskrivning av psykofarmaka gjennom hele aldersperioden fra 10 til 23 \u00e5r, og s\u00e5 at forskrivningen \u00f8kte med alder for de fleste medikamentene. Dette gjaldt b\u00e5de for gruppa som var f\u00f8dt til termin og for de fortidligf\u00f8dte, som gjennom hele perioden hadde en st\u00f8rre andel forskrivninger. For jenter \u00f8ker forskrivningen av antidepressiva spesielt mye inn i unge voksne \u00e5r, og s\u00e5 mange som 5 % av jenter f\u00f8dt til termin og hele 12 % av de mest premature jentene f\u00e5r skrevet ut en resept p\u00e5 antidepressiva ved 23 \u00e5rs alder. Guttene f\u00e5r i st\u00f8rre grad skrevet ut ADHD-medisin; ca 10 % av de mest premature guttene fikk en slik resept det \u00e5ret de fylte ti, mot ca 3 % av guttene som var f\u00f8dt til termin.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 kunne si mer om \u00e5rsaken til forskjellene vi ser i bruk av denne type medisiner, ble deltakerne sammenliknet med sine s\u00f8sken. Funnene tyder p\u00e5 at forskjellen for de mest premature er relatert til fysiologiske endringer i hjerneutviklingen som en typisk ser ved prematuritet, mens det er faktorer som oppvekstbetingelser og genetikk som kan forklare forskjellene for de som er f\u00f8dt bare litt for tidlig.<\/p>\n\n\n\n

\"jente
De som er f\u00f8dt for tidlig trenger mer systematisk oppf\u00f8lging – ogs\u00e5 etter skolestart, med \u00f8kt forkus p\u00e5 psykisk helse. (Illistrasjonsfoto: Colourbox)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Retningslinjene fra Helsedirektoratet sier i dag at alle som er f\u00f8dt for tidlig f\u00f8lges opp rutinemessig frem til 5 \u00e5rs alder; der de minste premature (det vil si de som har f\u00f8dselsvekt under 1000\/1500 g eller er f\u00f8dt f\u00f8r uke 28) f\u00f8lges opp i spesialisthelsetjenesten, og de senere premature i f\u00f8rstelinjen. Etter dette skjer oppf\u00f8lging ved behov.<\/p>\n\n\n\n

Funnene vi har gjort i denne studien viser at barn, ungdom og unge voksne som er f\u00f8dt for tidlig har en \u00f8kt s\u00e5rbarhet psykisk og sosialt. Vi vet at ungdomstiden er en spesielt s\u00e5rbar periode i livet med tanke p\u00e5 voksen helse og sosial funksjon. Det er n\u00f8dvendig med mer systematisk oppf\u00f8lging av denne gruppen ogs\u00e5 etter skolestart, og at en m\u00e5 ha \u00f8kt fokus p\u00e5 psykisk helse, spesielt gjennom ungdoms\u00e5rene. Kunnskapen fra denne studien er derfor viktig for helsevesenets f\u00f8rste- og annenlinjetjeneste som skal planlegge og gjennomf\u00f8re oppf\u00f8lging av de fortidligf\u00f8dte.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Barn, ungdom og unge voksne som er f\u00f8dt prematurt, alts\u00e5 f\u00f8dt for tidlig, f\u00e5r i st\u00f8rre grad enn sine jevnaldrende skrevet ut medisin mot psykiske plager (psykofarmaka), som medikamenter for ADHD, depresjon, s\u00f8vnplager, angst og psykotiske lidelser.<\/p>\n","protected":false},"author":189,"featured_media":451,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[230,102,169,218],"class_list":["post-438","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning","tag-adhd","tag-barn-og-unge","tag-psykisk-helse","tag-psykofarmaka"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/438","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/189"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=438"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/438\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":493,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/438\/revisions\/493"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/451"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=438"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=438"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=438"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}