{"id":168,"date":"2021-01-11T18:11:31","date_gmt":"2021-01-11T17:11:31","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=168"},"modified":"2022-10-04T15:51:15","modified_gmt":"2022-10-04T13:51:15","slug":"digital-ekskludering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/digital-ekskludering\/","title":{"rendered":"Digital ekskludering"},"content":{"rendered":"\n

De siste ti\u00e5rene har vi sett en omfattende digitalisering i Norge. Post, offentlige tjenester innen helse, NAV-ytelser, bank, avgiftsbetaling, skatt, handel p\u00e5 nett og i butikk, det meste foreg\u00e5r etter hvert digitalt. Mange av oss har tilgang til disse tjenestene, og tenker ikke over hva som skal til for at vi f\u00e5r og har digital tilgang. Samtidig, de st\u00e5r bak denne digitaliseringen, som lager disse tjenestene og som bestemmer over disse tjenestene, kan heller ikke ha reflektert s\u00e5 mye over hvordan man f\u00e5r tilgang. Samtidig som vi stadig digitaliserer, foreg\u00e5r det nemlig en skjult ekskluderingsprosess. Dette er historien om Sigurd og mangelen p\u00e5 BankID.<\/p>\n\n\n\n

Sigurd<\/h2>\n\n\n\n

Sigurd er en ung mann i 20-\u00e5ra. Han har autisme og psykisk utviklingshemming. Han er sensitiv for inntrykk, og hendelser og gj\u00f8rem\u00e5l utenom det vanlige er utfordrende. Sigurd finner stor glede i \u00e5 oppdatere seg p\u00e5 togavganger og -forsinkelser, og benytter Bane Nords satellittapp, hvor han ser hvor togene befinner seg. P\u00e5 samme m\u00e5te benytter han Isbilens GPS-tracing. Sigurd liker ogs\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke opp filmer p\u00e5 YouTube, og er veldig glad i musikk, film og kultur.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 grunn av sine kognitive vansker er Sigurd fratatt rettslig handleevne i \u00f8konomiske og personlige forhold. Fylkesmannen har utnevnt en verge som skal ivareta Sigurds interesser. En \u00f8konomisk verge er ofte et familiemedlem, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en jurist eller en sosionom. Vergen skal ta h\u00e5nd om Sigurds \u00f8konomi, sikre riktige trygdeordninger, s\u00f8rge for hans boligforhold, helse, daglige behov og representere Sigurd i m\u00f8ter. \u00c5 v\u00e6re under \u00f8konomisk vergem\u00e5l betyr i praksis \u00e5 v\u00e6re fratatt retten til \u00e5 bestemme over egen \u00f8konomi. Sigurd f\u00e5r kun disponere et debetkort med et begrenset bel\u00f8p og litt penger i lommeboka til \u00e5 kunne handle det han har lyst p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 leve i en vergeordning kan v\u00e6re helt avgj\u00f8rende for at en person skal klare seg \u00f8konomisk. Men, med de digitaliseringsprosessene vi n\u00e5 st\u00e5r overfor, inneb\u00e6rer det begrensninger i mye mer enn \u00f8konomiske forhold. Det at Sigurd er underlagt \u00f8konomisk verge, gj\u00f8r nemlig at han ikke er kvalifisert til \u00e5 ha BankID. Dette h\u00f8res kanskje rett og rimelig ut, dersom Sigurd ikke har mulighet til \u00e5 h\u00e5ndtere langsiktige konsekvenser i sin private \u00f8konomi, b\u00f8r han ikke ha BankID. Noen andre b\u00f8r h\u00e5ndtere visse sider av livet for ham. Samtidig, man har visse sider<\/em>, og s\u00e5 har man alle sider<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n

Offentlige og private virksomheter har i dag digitalisert store deler av sine tjenester og aktiviteter.

Tall for ID-porten, en felles innloggingsl\u00f8sning til offentlige tjenester, forteller at antall tjenester man kan n\u00e5 gjennom ID-porten \u00f8kte med 77% i 2019. En halv million nordmenn benytter ID-porten hver dag.

En av \u00e5rsakene til veksten er at digitalisering inneb\u00e6rer effektivisering og \u00f8konomisk gevinst. Ogs\u00e5 innen handel og tjenesten\u00e6ringer har digitaliseringen kommet langt, og de fleste betalingsl\u00f8sningene er digitaliserte. Vipps, bestilling og betaling i app eller kort\/kontantl\u00f8s handel brukes i de fleste sammenhenger. Dette gjelder enten det er snakk om netthandel, kulturarrangement, parkering, restauranter eller medlemskap i organisasjoner.

Felles for alle disse innloggings- og betalingsl\u00f8sningene er at de krever digital signerings-ID p\u00e5 niv\u00e5 4. Niv\u00e5 4 regulerer det meste av digital netthandel og nettsider med sensitive opplysninger.

Man f\u00e5r tilgang til digital signerings-ID p\u00e5 niv\u00e5 4 kun med BankID.

<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Livet uten BankID<\/h2>\n\n\n\n

BankID er utelukkende personlig, og kan kun benyttes av personen det er utstedt til. Det kan ikke kan utstedes til personer som er under vergem\u00e5l der de er fratatt rettslig handleevne i \u00f8konomiske forhold.<\/em> Det betyr at personer med verge ikke f\u00e5r ha egen BankID. Heller ikke vergen kan disponere BankID for personen under vergem\u00e5l. Da Sigurd ble myndig og fikk en \u00f8konomisk verge, oppdaget Sigurd og de rundt ham raskt at mangel p\u00e5 BankID rammet Sigurds livsutfoldelse p\u00e5 sv\u00e6rt mange vis utover det at han ikke disponerte egne penger.<\/p>\n\n\n\n

De fleste bedrifter og tjenesteytere har g\u00e5tt vekk fra \u00e5 benytte papirfaktura, debetkort eller kontanter. Digital bestilling og betaling minsker kundekontakten og \u00f8ker effektiviteten. For Sigurd medf\u00f8rer dette store begrensninger, han har i praksis ingen mulighet til \u00e5 kunne bestille kl\u00e6r, film, musikk eller b\u00f8ker p\u00e5 nett. De f\u00e6rreste nettsteder sender faktura i posten\/p\u00e5 e-post uten en konto som er godkjent med BankID. Ofte brukes betalingstjenester som Klarna, som ogs\u00e5 krever BankID. Mange har begynt med Vipps som betalingstjeneste. Vipps krever BankID, det samme gj\u00f8r omtrent alle apper som handler om betaling og transaksjoner.<\/p>\n\n\n\n

Sigurd har bil slik at han kan dra p\u00e5 tur. Men, han kan ikke benytte parkering og parkeringshus dersom de ikke tar imot debetkort, da han ikke kan etterbetale p\u00e5 nett eller benytte parkeringsapp. Det samme gjelder piggdekkavgift. Alle disse tjenestene og appene krever BankID. Likeledes, Sigurd liker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 konsert. Flere musikk- og kulturarrangement har n\u00e5 kun nettbestilling og -kj\u00f8p. Sigurd er utelukket fra disse, da han ikke har BankID.<\/p>\n\n\n\n

Fra april 2020 ble omr\u00e5dene med niv\u00e5 4-innlogging utvidet.  Sv\u00e6rt mange butikker og restauranter er n\u00e5 p\u00e5 niv\u00e5 4. Da koronarestriksjonene kom i 2020, ble handlingsrommet enda mindre. Flere restauranter gikk over til bestilling og betaling via app, disse er Sigurd n\u00e5 utelukket fra. I kiosker vil ikke betjeningen lenger motta kontanter, og for mange sm\u00e5 kiosker er det for dyrt \u00e5 ha bankterminal. Vipps har blitt eneste mulighet. Flere idrettslag har sluttet \u00e5 selge billetter ved inngangen, man m\u00e5 n\u00e5 betale p\u00e5 nett. Sigurd kan ikke lenger v\u00e6re publikum p\u00e5 kamp.<\/p>\n\n\n\n

Det er alts\u00e5 ikke bare \u00f8konomiske sider av livet som blir ber\u00f8rt n\u00e5r BankID blir inndratt. Det f\u00f8rer ogs\u00e5 til utestengelse fra sosiale og kulturelle arrangementer, og begrenset mulighet til livsutfoldelse – f.eks. gjennom film og musikk som Sigurd er s\u00e5 glad i. Summen er redusert livskvalitet og selvstendighet hos mennesker med funksjonsnedsettelse.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke lett for Sigurd \u00e5 forst\u00e5 hvorfor han ikke f\u00e5r kj\u00f8pe p\u00f8lse og brus i kiosken slik som alle de andre i k\u00f8en f\u00e5r. De som f\u00f8lger Sigurd, fors\u00f8ker \u00e5 hjelpe til i de uheldige situasjonene. De betaler for ham med Vipps eller legger ut med kort for \u00e5 f\u00e5 pengene tilbake senere. Dette er en l\u00f8sning vi vet benyttes i mange sammenhenger. Det skjer nettopp fordi s\u00e5 mange med utviklingshemming er utestengt fra store deler av det digitale livet, og dermed ogs\u00e5 det fysiske, vanlige livet.<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8sningen som brukes, at hjelper legger ut av egen lomme og f\u00e5r tilbakebetalt senere, er egentlig ikke lov. Sammenblanding mellom hjelpers, verges og vergehavers \u00f8konomi skal ikke skje, det har tidligere blitt beg\u00e5tt urett og ulovligheter knyttet til dette.  Likevel, med dagens ordninger er hjelpers bankkort eller Vipps ofte eneste mulighet. I livskvalitetens navn ofrer ansatte en streng tolkning av regelverket til fordel for brukers muligheter for livsutfoldelse.<\/p>\n\n\n\n

Det oppst\u00e5r selvsagt problemer n\u00e5r det hele skal tilbakebetales. Vel, den diskusjonen tar man da, ikke i k\u00f8en i kiosken. Det enda st\u00f8rre problemet, at et menneske blir mer og mer avhengig av en hjelper for \u00e5 kj\u00f8pe seg en h\u00e5rstrikk eller en pakke tyggis, er heller ikke noe man kan l\u00f8se foran kassen i butikken. \u00d8kende bruk av digitale betalingssystemer betyr \u00f8kt ekskludering av Sigurd og andre mennesker med funksjonsnedsettelse under vergem\u00e5l. Listen over tjenester som krever BankID \u00f8ker raskt.<\/p>\n\n\n\n

ID-porten gir tilgang til mange tjenester og har flere typer innlogginger. Alle krever sikkerhetsniv\u00e5 4, unntatt MinID som har sikkerhetsniv\u00e5 3.  Med et passord og et kodeark, eller kode p\u00e5 telefonen, f\u00e5r man tilgang til noen av tjenestene. Man f\u00e5r slik noe informasjon p\u00e5 viktige sider som Altinn og NAV. Alle vedtak fra NAV er her unntatt, disse m\u00e5 sendes pr. post hvis brukeren skal f\u00e5 se det.  MinID gir ikke tilgang til digitale helsetjenester som Helserespons, pasientskyer hvor legesenter sender fakturaer og informasjon, eller Digipost (inkl. kj\u00f8p av elektroniske frimerker).<\/p>\n\n\n\n

Sigurd er avhengig av at all informasjon om og til ham sendes pr. post, en tjeneste det blir mindre og mindre av. I tillegg til \u00e5 ikke ha innsyn i vedtak og skriv som gjelder ham selv, har Sigurd ogs\u00e5 erfart andre problemer. En sykehusregning ble sendt gjennom Digipost. Uten tilgang til tjenesten ble Sigurd aldri klar over denne regningen f\u00f8r den gikk til inkasso.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 langt beskriver denne historien en hverdag og et samfunn som er langt ifra \u00e5 oppfylle grunnleggende rettigheter. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 19 C: <\/p>

Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til \u00e5 leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for \u00e5 legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gj\u00f8re full bruk av denne rettighet, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved \u00e5 sikre:<\/strong><\/p>

At samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig p\u00e5 lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tar hensyn til deres behov.<\/strong><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Kartlegging av muligheter<\/h2>\n\n\n\n

Da de n\u00e6rmeste rundt Sigurd fant ut at han ikke var kvalifisert til \u00e5 ha BankID, begynte de \u00e5 se etter andre l\u00f8sninger for hvordan han kunne kj\u00f8pe varer og tjenester og f\u00e5 tilgang til dokumenter som gjaldt ham selv. Det skulle vise seg \u00e5 bli starten p\u00e5 et st\u00f8rre grave- og kartleggingsarbeid enn forutsett. Hilde Mosve, en person n\u00e6r Sigurd og ansvarlig for dette prosjektet, beskriver: <\/p>\n\n\n\n

1. Jeg tar kontakt med Sparebank1 for \u00e5 h\u00f8re hvilke muligheter Sigurd har. De kunne fortelle at de har et alternativt innloggingssystem. Dette viser seg \u00e5 gjelde innlogging for personer som ikke har et norsk personnummer. Dette gjelder ikke for Sigurd, og det gir uansett kun innsyn i egen nettbank, ingen handlingsmuligheter.<\/p>\n\n\n\n

2. Jeg tar kontakt med Fylkesmannen i Tr\u00f8ndelag p\u00e5 e-post og beskriver situasjonen. Jeg sp\u00f8r om de kjenner til en l\u00f8sning for mennesker under vergem\u00e5l til \u00e5 benytte tjenester som krever BankID. Fylkesmannen i Tr\u00f8ndelag vedg\u00e5r at dette er en vanskelig problemstilling. Samtidig understrekes det tydelig at BankID er en personlig signatur. Vergehaver har ikke anledning til \u00e5 benytte verges BankID, da dette inneb\u00e6rer at vergen utgir seg derfor for \u00e5 v\u00e6re en annen enn hen er. Fylkesmannen foresl\u00e5r et Visa Electron for ungdom, et debetkort med begrenset bel\u00f8p til handel. Etter en rask kontrollsjekk med Sparebank1 finner jeg ut at det ikke er mulig \u00e5 bruke Visa Electron i netthandel uten BankID.<\/p>\n\n\n\n

3. Jeg tar kontakt med Vipps. Jeg blir anbefalt \u00e5 sende en beskrivelse av hva som var utfordringen med \u00e5 ikke ha BankID, for \u00e5 se om de kunne gj\u00f8re noe med dette. Det viser seg at Vipps har en ordning for ungdom som ikke krever egen BankID, man kan bruke foreldrenes Bank ID. Vipps melder senere at denne l\u00f8sningen ikke kan benyttes, da Sigurd er over 18 \u00e5r og derfor myndig.<\/p>\n\n\n\n

4. Jeg tar kontakt med Habiliteringstjenesten for voksne. De er ogs\u00e5 ukjent med problemstillingen. <\/p>\n\n\n\n

5. Jeg tar kontakt med Nasjonalt kompetansemilj\u00f8 om utviklingshemming (NAKU). De forteller at de v\u00e6rt i kontakt med en jurist i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). NFU har tidligere har tatt opp problemene knyttet til BankID med b\u00e5de Justisdepartementet, Statens sivilrettsforvaltning og Barne- og likestillingsdepartementet, samt direkt\u00f8ren for Teknologir\u00e5det. Alle har forst\u00e5else for at dette er vanskelig, men forel\u00f8pig er det ingen som har en l\u00f8sning. Generalsekret\u00e6ren i NFU informerer om at de arbeider med saken, men de har ingen l\u00f8sninger s\u00e5 langt. De har ikke klart \u00e5 f\u00e5 problemstillingen p\u00e5 agendaen, selv om de har lansert problemet til myndighetene. NFU sier at de forel\u00f8pig ikke kapasitet til \u00e5 g\u00e5 mer inn i dette.<\/p>\n\n\n\n

Frar\u00f8velse av digitalt medborgerskap<\/h2>\n\n\n\n

Ut ifra den kunnskapen jeg har samlet s\u00e5 langt, har jeg tegnet et oversiktskart over hva som er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re uten verge, hva man kan gjennomf\u00f8re med hjelp av verge og hva som ikke er mulig uansett.<\/p>\n\n\n\n

Her kan du se og laste ned oversikten.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Situasjonen er vanskelig for de som fors\u00f8ker \u00e5 hjelpe, og for Sigurd er situasjonen blitt meget innskrenkende b\u00e5de n\u00e5r det gjelder handlingsrom og selvr\u00e5derett.<\/p>\n\n\n\n

Det virker som om noen har glemt at det alltid vil v\u00e6re en gruppe mennesker som vil v\u00e6re ekskludert fra systemet s\u00e5 lenge de ikke har en digital innloggingsmulighet. Slik utviklingen g\u00e5r vil de bli mer og mer avhengig av hjelp og mer og mer ekskludert fra samfunnet. Om gruppen som er underlagt vergem\u00e5l skal v\u00e6re like selvstendige som de tidligere har v\u00e6rt, noe som er nedfelt i loven om likestilling, i forbudet mot diskriminering og i konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, m\u00e5 det utvikles en alternativ innlogging for disse personene.<\/p>\n\n\n\n

Det handler ikke bare om innsyn i egen bankkonto, det handler om deltakelsesmuligheter som medborgere i Norge. Uten tiltak innen digitalisering for mennesker med utviklingshemming, funksjonsnedsettelser og mennesker som ellers er under \u00f8konomisk vergem\u00e5l, s\u00f8rger man for at en stor gruppe forblir avsk\u00e5ret fra reell samfunnsdeltakelse p\u00e5 sentrale omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt dette pilotprosjektet, s\u00e5 er det \u00e5penbart for undertegnede at skal det komme en l\u00f8sning, s\u00e5 m\u00e5 problemstillingen tas opp p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5. Regjeringen ved digitaliseringsministeren b\u00f8r snarest utarbeide en l\u00f8sning for digital innlogging og deltakelse som rommer alle.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Prosjektdesign og -gjennomf\u00f8ring er gjort av Hilde Mosve, spesialpedagog ved Habiliteringstjenesten for barn og unge i Helse Nord-Tr\u00f8ndelag. Veileder p\u00e5 pilotprosjektet har v\u00e6rt Gunfrid Vinje St\u00f8rvold, f\u00f8rsteamanuensis ved NTNU og fysioterapeut ved Habiliteringstjenesten for barn og unge i Helse Nord-Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n

Teksten er utarbeidet i samarbeid mellom Marie Antonsen, kommunikasjonsr\u00e5dgiver ved Institutt for psykisk helse ved NTNU, Hilde Mosve og Gunfrid Vinje St\u00f8rvold.<\/p>\n\n\n\n

Har du lignende erfaringer, eller har du gjennomf\u00f8rt en lignende unders\u00f8kelse? Eller har du sp\u00f8rsm\u00e5l om prosjektets tema eller utforming?<\/p>\n\n\n\n

Ta kontakt med Hilde Mosve eller Gunfrid Vinje St\u00f8rvold<\/a>, epost: gunfrid.storvold@hnt.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De siste ti\u00e5rene har vi sett en omfattende digitalisering i Norge. Post, offentlige tjenester innen helse, NAV-ytelser, bank, avgiftsbetaling, skatt, handel p\u00e5 nett og i butikk, det meste foreg\u00e5r etter hvert digitalt. Mange av oss har tilgang til disse tjenestene, og tenker ikke over hva som skal til for at vi f\u00e5r og har digital tilgang. Samtidig, de st\u00e5r bak denne digitaliseringen, som lager disse tjenestene og som bestemmer over disse tjenestene, kan heller ikke ha reflektert s\u00e5 mye over hvordan man f\u00e5r tilgang. For, samtidig som vi stadig digitaliserer, foreg\u00e5r det en ekskluderingsprosess av rang. Dette er historien om Sigurd og mangelen p\u00e5 BankID.<\/p>\n","protected":false},"author":435,"featured_media":172,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[330,13],"tags":[160,64,391,386],"class_list":["post-168","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-formidling","category-utdanning","tag-funksjonshemming","tag-institutt-for-psykisk-helse","tag-rfm","tag-rhab"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/168","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/435"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=168"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/168\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1449,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/168\/revisions\/1449"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/172"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=168"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=168"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=168"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}