{"id":1363,"date":"2022-08-22T10:02:07","date_gmt":"2022-08-22T08:02:07","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=1363"},"modified":"2022-08-22T10:02:09","modified_gmt":"2022-08-22T08:02:09","slug":"fodt-med-lav-fodselsvekt-hvordan-gar-det-30-ar-senere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/fodt-med-lav-fodselsvekt-hvordan-gar-det-30-ar-senere\/","title":{"rendered":"F\u00f8dt med lav f\u00f8dselsvekt \u2013 hvordan g\u00e5r det 30 \u00e5r senere?"},"content":{"rendered":"\n

Medisinske framskritt har f\u00f8rt til at stadig flere premature overlever. S\u00e6rlig gjelder dette de aller minste, som ogs\u00e5 har en \u00f8kt risiko for fysiske og sosiale problemer. Forskningsgruppen NTNU Low Birth Weight Life har fulgt barn f\u00f8dt med lav f\u00f8dselsvekt gjennom barndom, ungdom og inn i voksen alder.<\/em><\/p>\n\n\n\n

NTNU Low Birth Weight Life-studien<\/a> er en av f\u00e5 studier i verden med s\u00e5 bred kartlegging og s\u00e5 lang oppf\u00f8lging av individer f\u00f8dt med lav f\u00f8dselsvekt. Prosjektet er dermed unikt ogs\u00e5 i internasjonal sammenheng. Studien ledes av professor og spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Kari Anne I. Evensen ved Institutt for klinisk og molekyl\u00e6r medisin ved NTNU. Forskningsgruppen har til sammen produsert 24 doktorgrader, og har for tiden 6 PhD-studenter. Resultatene fra studien er publisert b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt i en rekke artikler. Nylig publiserte forskningsgruppen en systematisk oversiktsartikkel med alle gruppens 58 publikasjoner fra 1992 til 2019: https:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/epdf\/10.1111\/ppe.12890<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hva viser forskningen om hvordan det g\u00e5r med premature?<\/h2>\n\n\n\n

Oversiktsartikkelen presenterer gruppens hovedfunn fra forskningen p\u00e5 premature barn i lys av det internasjonale rammeverket for funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) utarbeidet av Verdens helseorganisasjon. ICF har som m\u00e5l \u00e5 beskrive helse ut ifra et helhetlig perspektiv og deler den inn i omr\u00e5der som omfatter b\u00e5de individet selv og omgivelsene rundt. Oversiktsartikkelen er den eneste av sitt slag, og funnene fra gruppens forskning over nesten 30 \u00e5r viser at barn som er f\u00f8dt for tidlig med sv\u00e6rt lav f\u00f8dselsvekt har en rekke utfordringer sammenlignet med terminf\u00f8dte barn. P\u00e5 kroppsniv\u00e5 finner man \u00f8kt sjanse for endringer i hjernestrukturer, d\u00e5rligere kognitiv fungering, flere psykiske utfordringer samt nedsatt syn og fysisk funksjon som vedvarer til voksen alder. Man ser ogs\u00e5 at denne gruppen har utfordringer n\u00e5r det gjelder deltakelse og aktiviteter i dagliglivet blant annet gjennom motoriske problemer, d\u00e5rligere sosial fungering og lavere utdanning.<\/p>\n\n\n\n

Seminar for formidling av resultater<\/h2>\n\n\n\n

Funnene fra oversiktsartikkelen skal formidles til et st\u00f8rre publikum under et seminar som forskningsgruppen skal arrangere<\/a> ved St. Olavs Hospital 22. september 2022 for deltakere i studien, deres foresatte, forskere, helsepersonell og \u00f8vrige fagpersoner . I tillegg til \u00e5 presentere gruppens egen forskning vil inviterte forelesere fra inn- og utland snakke om blant annet nyf\u00f8dtomsorg og internasjonalt forskningssamarbeid. Det sistnevnte er et satsningsomr\u00e5de for forskningsgruppen da de samarbeider internasjonalt i flere nettverk som Adults Born Preterm International Collaboration<\/a> og EU-prosjektet Research on European Children and Adults born Preterm<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Samarbeid mellom forskere og brukere<\/h2>\n\n\n\n

Forskningsgruppen ser ogs\u00e5 viktigheten av samarbeid mellom forskere og brukere, og noen av deltakerne i studien vil ogs\u00e5 bidra i et brukerpanel under seminaret. Der vil de dele sine opplevelser av \u00e5 ha deltatt i studien. Forskningsgruppen har jevnlige m\u00f8ter med brukerrepresentanter, hvor to av deltakerne er med. Sammen med en foreldrerepresentant har de kommet med ideer og innspill til forskningsgruppens nye s\u00f8knader og v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 definere m\u00e5lsetting og forskningssp\u00f8rsm\u00e5l. Gruppen har ogs\u00e5 i flere \u00e5r hatt tett samarbeid med Prematurforeningen. Lederen av forskningsgruppen, Kari Anne I. Evensen, er fagmedlem i ekspertpanelet for foreningens tidsskrift Prematurposten, hvor hun svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra medlemmene. Gruppen deler ogs\u00e5 siste nytt fra forskningen med foreningen.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er forskning p\u00e5 premature viktig?<\/h2>\n\n\n\n

Studien har tidligere gitt utgangspunkt for nye retningslinjer for oppf\u00f8lging av premature barn i Trondheim<\/a>. Dette er et forl\u00f8p som inkluderer samarbeid mellom sykehus og kommune fra f\u00f8dsel og opp til skolealder. Brukerrepresentantene mener at forskning er viktig for framtidas premature barn. Som foreldre til premature barn kan man m\u00f8te en holdning b\u00e5de fra helsepersonell og barnehage\/skole som antyder at prematuritet er noe som g\u00e5r over. Men b\u00e5de forskning og erfaring viser at vanskene ikke n\u00f8dvendigvis forsvinner med alderen. Kunnskap og tilrettelegging er derfor viktig, og s\u00e6rlig fordi problemene ikke trenger \u00e5 v\u00e6re synlige for andre, men kan vise seg i kravsituasjoner i skole og sosialt. Treffsikre tiltak som settes inn p\u00e5 et riktig tidspunkt kan gj\u00f8re en forskjell i barndom, men ogs\u00e5 kunne hindre \u00f8kende problemer seinere, noe som viser seg viktig ut ifra funnene i oversiktsartikkelen.<\/p>\n\n\n\n

Forskningsgruppen ser frem til seminaret og h\u00e5per den nye kunnskapen fra oversiktsartikkelen vil kunne bidra til ytterligere utvikling i oppf\u00f8lgingen av premature igjennom hele livsl\u00f8pet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Medisinske framskritt har f\u00f8rt til at stadig flere premature overlever. S\u00e6rlig gjelder dette de aller minste, som ogs\u00e5 har en \u00f8kt risiko for fysiske og sosiale problemer. Forskningsgruppen NTNU Low Birth Weight Life har fulgt barn f\u00f8dt med lav f\u00f8dselsvekt gjennom barndom, ungdom og inn…<\/p>\n","protected":false},"author":504,"featured_media":1364,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[330,11],"tags":[102,47],"class_list":["post-1363","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-formidling","category-forskning","tag-barn-og-unge","tag-institutt-for-klinisk-og-molekylaer-medisin"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1363","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/504"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1363"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1363\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1366,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1363\/revisions\/1366"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1364"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1363"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1363"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1363"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}