{"id":1289,"date":"2022-06-30T12:47:48","date_gmt":"2022-06-30T10:47:48","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=1289"},"modified":"2022-06-30T12:47:50","modified_gmt":"2022-06-30T10:47:50","slug":"ting-fra-medisinsk-museum-schiotz-tonometer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/ting-fra-medisinsk-museum-schiotz-tonometer\/","title":{"rendered":"Ting fra Medisinsk museum: Schi\u00f8tz Tonometer"},"content":{"rendered":"\n

\u00d8yet er sjelens speil, sies det. V\u00e6sketrykket inne i \u00f8yet kan si noe om helsa. Ofte er det \u00f8yesykdommen gr\u00f8nn st\u00e6r som diagnostiseres og kontrollers ved \u00e5 m\u00e5le trykk. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt ved andre \u00f8yesykdommer og skader.<\/p>\n\n\n\n

Schi\u00f8tz tonometer er regnet som en genial oppfinnelse for \u00e5 m\u00e5le \u00f8yets trykk. Oppfinnelsen overtok for en langt mer usikker metode som var \u00e5 trykke to pekefingre mot \u00f8vre \u00f8yelokk.<\/p>\n\n\n\n

\"Eske
Schioetz – Tonometer Improved Foto: M. \u00d8deg\u00e5rden\/NTNU.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hjalmar August Schi\u00f8tz konstruerte tonometeret i 1905 og det var det mest brukte instrumentet i vel 50 \u00e5r. Senere har andre typer tonometer kommet til.<\/p>\n\n\n\n

Produksjonen av Schi\u00f8tz tonometer ble drevet av familien Schi\u00f8tz og m\u00e5leinstrumentet ble solgt over hele Europa, Japan og S\u00f8r-Amerika. Hjalmar Schi\u00f8tz tok aldri patent p\u00e5 tonometeret, og lignende instrumenter ble produsert andre steder. Schi\u00f8tz tonometer i Medisinsk museums samling er produsert i Tyskland av Winter Instruments og kj\u00f8pt inn til \u00f8yeavdelingen i 1973.<\/p>\n\n\n\n

\"\u00c5pen
Foto: M. \u00d8deg\u00e5rden\/NTNU.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Schi\u00f8tz tonometeret m\u00e5ler i hvilken grad en liten sylinder med en viss vekt lager en liten \u00abbulk\u00bb p\u00e5 \u00f8yeoverflaten n\u00e5r pasienten ligger p\u00e5 ryggen og ser i taket.<\/p>\n\n\n\n

\u00abAller f\u00f8rst, dryppes det en dr\u00e5pe bed\u00f8velse i \u00f8yet. Den nederste delen av tonometeret passer den runde formen til en hornhinne. I sentrum er en stang igjennom et hull med diameter 2-3 mm. Vekten av stanga og lodd som kan legges p\u00e5 trykker hornhinna inn, og en skala som forteller hvor mye stanga trykkes inn avleses. En tabell angir trykket i \u00f8yet ved forskjellig grad av inntrykking og forskjellige vekter.\u00bb (Alta museum\/Digitalt Museum).<\/p>\n\n\n\n

Trykkm\u00e5lingen leses av i millimeter kvikks\u00f8lv (mmHg). I friske voksne \u00f8yne er dette trykket gjennomsnittlig 15 millimeter kvikks\u00f8lv.<\/p>\n\n\n\n

Sch\u00f8itz tonometer er stilt ut i utstillingen ting<\/em><\/strong> i Medisinsk museum, sammen med flere andre ting. Museet er i 3. etasje i Kunnskapssenteret og er \u00e5pent i hele sommer. Kom, kom.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/h2>\n\n\n\n

Hjalmar Schi\u00f8tz og hans tonometer, Merkesteiner i Norsk medisin<\/a> av Jan Ytterborg, Tidsskriftet Den Norske legeforening 2001 121:464-5<\/p>\n\n\n\n

Tonometer<\/a> hos Alta museum\/Digitalt museum <\/p>\n\n\n\n

Om \u00f8yetrykkm\u00e5ling<\/a>, snl <\/p>\n\n\n\n

Registrator: \u00d8yeavdelingen ved Kjell L\u00f8fors<\/p>\n\n\n\n

Gjenstandssamlingen<\/h2>\n\n\n\n

Gjenstandssamlingen til Medisinsk museum<\/a> best\u00e5r av gjenstander fra medisinsk behandling, diagnostisering og forskning fra Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU og St. Olavs hospital. Gjenstander registreres i NTNU Universitetshistoriske samling (UHS)<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Er det noen av leserne v\u00e5re som kan gi oss mer informasjon om gjenstander i samlingen vil vi sv\u00e6rt gjerne h\u00f8re fra deg!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Stavangermannen Hjalmar Sch\u00f8itz produserte sitt tonometer i 1905, og det ble en umiddelbar suksess! Lenge var dette m\u00e5leinstrumentet det beste og eneste for \u00e5 m\u00e5le \u00f8yets trykk. <\/p>\n","protected":false},"author":472,"featured_media":1292,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[330],"tags":[124],"class_list":["post-1289","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-formidling","tag-medisinsk-museum"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1289","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/472"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1289"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1289\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1294,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1289\/revisions\/1294"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1292"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1289"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1289"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1289"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}