{"id":1044,"date":"2022-02-18T10:40:14","date_gmt":"2022-02-18T09:40:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=1044"},"modified":"2022-02-18T13:30:25","modified_gmt":"2022-02-18T12:30:25","slug":"uttrykksfull-hud-genuttrykk-ved-psoriasis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/uttrykksfull-hud-genuttrykk-ved-psoriasis\/","title":{"rendered":"Uttrykksfull hud \u2013 Genuttrykk ved psoriasis"},"content":{"rendered":"\n

Tidligere publisert p\u00e5 NTNU Medisin og helse – Fagblogg (2018)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som rammer omtrent 5-11% av alle nordmenn. Til sammenlikning rammer sykdommen sparsommelige 2-3% av den britiske befolkningen og bare 0.5% av den kinesiske befolkningen. Hvorfor det er s\u00e5 store forskjeller i forekomsten mellom befolkningsgrupper er enda ukjent.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5rsakene til sykdomsutvikling er sv\u00e6rt kompleks. B\u00e5de arv og milj\u00f8 spiller inn, men vi vet ikke med sikkerhet hvorfor noen utvikler psoriasis og andre ikke. V\u00e5rt forskningsprosjekt g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sammenlikne genuttrykk (mRNA) i huden hos personer med og uten psoriasis, for \u00e5 f\u00e5 ny innsikt i sykdomsmekanismer.<\/a> For \u00e5 muliggj\u00f8re dette har vi i samarbeid med hudleger og forskere i Troms\u00f8 i l\u00f8pet av de siste to \u00e5rene samlet hudpr\u00f8ver fra 75 personer med psoriasis og 57 personer uten psoriasis. Denne typen forskning kan bidra til ny og bedre behandling av psoriasis.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: www.hudportalen.no<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hva er mRNA og hvorfor studere det?<\/h2>\n\n\n\n

I alle kroppens celler (med unntak av r\u00f8de blodceller og blodplater) ligger DNA-et som en lang tr\u00e5d tvunnet opp til kromosomer. P\u00e5 DNA-et finnes det omr\u00e5der som kalles gener, og der ligger oppskriften p\u00e5 alle proteinene kroppen trenger for \u00e5 \u00ablage seg selv\u00bb. Selv om alle celler har oppskriftene p\u00e5 alle proteiner i cellekjernen sin, betyr ikke det at alle celler bruker alle oppskrifter. I cellene i leggmuskelen har man for eksempel oppskriften p\u00e5 b\u00e5de bl\u00e5 \u00f8yne og kr\u00f8llete h\u00e5r, men denne oppskriften brukes ikke i vevet. \u00c5 inneha potensiale er alts\u00e5 ikke det samme som \u00e5 uttrykke potensialet. For eksempel har jeg som menneske potensiale til \u00e5 l\u00f8pe maraton, men jeg har enda ikke uttrykket det potensialet. For \u00e5 unders\u00f8ke hvilke gener cellen uttrykker kan vi se p\u00e5 mRNA gjennom mRNA-sekvensering. Hver gang en celle skal lage et protein, tar den en kopi av den delen av DNA-et som koder for det proteinet. Denne kopien kalles mRNA og blir s\u00e5 \u00aboversatt\u00bb til et protein.<\/p>\n\n\n\n

mRNA-sekvensering og den cellul\u00e6re landsby<\/h2>\n\n\n\n

Se for deg at hver celle i kroppen din er som en landsby. I landsbyen er det et stort bibliotek med alle matoppskriftene landsbyen trenger. Dette biblioteket er ditt DNA. Landsbybeboerne har fryktelig d\u00e5rlig hukommelse, s\u00e5 hver gang de skal lage mat (alts\u00e5 proteiner), m\u00e5 de g\u00e5 til biblioteket og skrive ned oppskriften p\u00e5 en liten lapp og ta den med hjem til kj\u00f8kkenet sitt. Denne lappen kaller vi for RNA og inneholder oppskriften p\u00e5 proteiner.<\/p>\n\n\n\n

Hvis vi stopper tiden p\u00e5 et gitt tidspunkt og samler inn alle oppskriftene landsbybeboerne har skrevet opp, kan vi si noe om tilstanden til landsbyen. Dersom vi finner oppskrifter p\u00e5 pinnekj\u00f8tt, lutefisk og riskrem kan vi konkludere med at det er jul i landsbyen. Om vi derimot finner oppskrifter p\u00e5 rekesm\u00f8rbr\u00f8d, ispinner og mojitoer kan vi tenke oss at det er en varm sommerdag. Ved \u00e5 studere mRNA gjennom mRNA-sekvensering kan vi se hvilke gener cellen uttrykker og dette kan si oss noe om cellens tilstand. Dersom vi ser at en celle har mye mRNA som skal bli til (translateres til) en subenhet i et pro-inflammatorisk interleukin (som er et slags betennelsesprotein), kan vi tenke at det er mye inflammasjon i vevet cellen befinner seg i. Hvis vi derimot ser at cellen har mye mRNA som koder for vekstfaktorer, kan vi tenke at vevet er i gang med \u00e5 vokse.<\/p>\n\n\n\n

mRNA ved psoriasis<\/h2>\n\n\n\n

Ved \u00e5 sammenlikne mRNA i huden til de med psoriasis og de uten psoriasis \u00f8nsker vi \u00e5 vite mer om de mekanismene som gir sykdom. Vi h\u00e5per vi kan forst\u00e5 mer av hvilke gener som uttrykkes, hvorfor de uttrykkes og hvilke regulatoriske mekanismer som spiller inn for genuttrykket. Denne typen forskning kan ogs\u00e5 bidra til bedre behandling av psoriasis. Dersom man for eksempel finner at det er \u00f8kt mengde mRNA som koder for et spesielt protein i hud med psoriasis, kan man bruke dette funnet til \u00e5 utvikle et antistoff som binder seg til dette proteinet. Denne typen behandling vil da v\u00e6re mer tilpasset for nettopp den prosessen som gir sykdom og kan hjelpe pasienter til bedre sykdomskontroll.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Store studier har identifisert over 60 ulike genetiske varianter som bidrar til utvikling av psoriasis, men ingen som alene for\u00e5rsaker psoriasis. Funnene kan likevel gi viktig innsikt i hvilke prosesser som for\u00e5rsaker sykdom og n\u00e5r disse resultatene kombineres med blant annet informasjon om genuttrykk har vi mulighet til \u00e5 utvikle nye og mer effektive medisiner. Dette har man allerede sett eksempel p\u00e5 ved utviklingen av IL12- og IL23-hemmere (Stelara). Etterhvert som det utvikles flere nye medisiner basert p\u00e5 genetisk kunnskap vil man ha mulighet til \u00e5 tilpasse behandlingen av sykdom etter pasientens genetiske informasjon. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil man kunne velge ut de pasientene som kan ha best effekt av de ulike medikamentene allerede f\u00f8r pasienten har pr\u00f8vd de.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tidligere publisert p\u00e5 NTNU Medisin og helse – Fagblogg (2018) Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som rammer omtrent 5-11% av alle nordmenn. Til sammenlikning rammer sykdommen sparsommelige 2-3% av den britiske befolkningen og bare 0.5% av den kinesiske befolkningen. Hvorfor det er s\u00e5 store…<\/p>\n","protected":false},"author":438,"featured_media":1047,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[397,43,400,396],"class_list":["post-1044","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning","tag-dna","tag-institutt-for-samfunnsmedisin-og-sykepleie","tag-mrna","tag-psoriasis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1044","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/438"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1044"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1044\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1059,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1044\/revisions\/1059"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1047"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1044"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1044"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1044"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}