{"id":1035,"date":"2022-02-18T12:08:11","date_gmt":"2022-02-18T11:08:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/?p=1035"},"modified":"2022-02-18T13:31:36","modified_gmt":"2022-02-18T12:31:36","slug":"psoriasis-avgjorende-samspill-under-hudens-overflate","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/psoriasis-avgjorende-samspill-under-hudens-overflate\/","title":{"rendered":"Psoriasis \u2013 avgj\u00f8rende samspill under hudens overflate"},"content":{"rendered":"\n<p>Psoriasis er en kronisk betennelsestilstand i huden som rammer 5.8% av tr\u00f8ndere<sup>1<\/sup> og kan ha stor p\u00e5virkning p\u00e5 livskvalitet. I sin vanligste form gir tilstanden gir r\u00f8de og skjellende utslett. Det er ikke bare huden som rammes. De seneste \u00e5rene har oppmerksomheten rundt samsykdommer som inflammatorisk tarmsykdom og hjerte-\/karsykdom \u00f8kt. Det er blant annet identifisert felles genetiske risikoomr\u00e5der som knytter disse sykdommene sammen. Mikro-RNA (miRNA), er korte, ikke-kodende RNA som er sentrale i reguleringen av genuttrykk. Vi studerte miRNA i hud fra personer med og uten psoriasis og fant en egen signatur for alvorlighetsgraden av psoriasis.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"hva-er-mikro-rna\"><strong>Hva er mikro-RNA?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/nb\/uttrykksfull-hud-genuttrykk-ved-psoriasis\/\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/nb\/uttrykksfull-hud-genuttrykk-ved-psoriasis\/\">Proteiner dannes i kroppen ved at det lages en kopi av DNA, kalt \u2018messenger\u2019 RNA (mRNA), som senere oversettes til protein basert p\u00e5 rekkef\u00f8lgen av basepar (nukleotider).<\/a> Det er sammensetningen av disse proteinene som gir kroppen unike egenskaper, som \u00f8yenfarge, form p\u00e5 r\u00f8de blodceller og s\u00e5rbarhet for sykdom.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"499\" height=\"383\" src=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis1.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1038\" srcset=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis1.png 499w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis1-300x230.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 499px) 100vw, 499px\" \/><figcaption><em>Deler av DNAet som koder for et protein kalles et gen. For \u00e5 danne et protein m\u00e5 f\u00f8rst DNAet kopieres til mRNA. mRNAet blir senere oversatt til protein p\u00e5 ribosomet.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n<p>Forholdet mellom kopiering av DNA til ferdig protein er ikke 1:1 og flere ulike faktorer kan p\u00e5virke hvilke gener som blir til protein. En av disse faktorene er mikroRNA (miRNA). miRNA er korte biter av RNA (18-24 nukleotider lange) som kan binde seg til mRNA og gj\u00f8re det ustabilt. Denne destabiliseringen gj\u00f8r at mRNAet ikke lenger kan oversettes til et protein. Slik s\u00f8rger miRNA for \u00e5 tilpasse genuttrykket til kroppens behov, der det ikke er for mye eller for lite av et gitt protein, men akkurat passe.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"656\" height=\"529\" src=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis2.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1039\" srcset=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis2.png 656w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis2-300x242.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 656px) 100vw, 656px\" \/><figcaption><em>miRNA er korte sekvenser som ofte dannes av de ikke-proteinkodene delene av DNAet. miRNA kobler seg p\u00e5 mRNA og gj\u00f8r at det ikke lenger kan oversettes til protein.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n<p>Ved ulike sykdomstilstander kan denne finreguleringen av genuttrykk v\u00e6re forstyrret. Det er ofte usikkert om det er sykdommen i seg selv som er \u00e5rsak til endringene, eller om endringene f\u00f8rer til sykdom.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"mirna-og-psoriasis\"><strong>miRNA og psoriasis<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p>Forekomsten av psoriasis i Norge er blant verdens h\u00f8yeste, noe som gj\u00f8r norsk hud ekstra spennende \u00e5 studere. <a href=\"https:\/\/www.ntnu.edu\/huntgenes\/skin\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/www.ntnu.edu\/huntgenes\/skin\">I v\u00e5r forskningsgruppe har vi derfor siden 2016 samlet inn kliniske opplysninger, blod og hudbiopsier fra frivillige personer med og uten psoriasis. &nbsp;Denne samlingen er n\u00e5 blitt en av de st\u00f8rste av sitt slag i verden.<\/a> Pr\u00f8vematerialet er samlet inn i samarbeid med Forskningsposten ved St. Olavs Hospital og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og lagres i Biobank1, den regionale forskningsbiobanken i Helse Midt-Norge. Vi har som m\u00e5l \u00e5 bruke dette materialet til \u00e5 skaffe oss ny innsikt om \u00e5rsakene til psoriasis og p\u00e5 den m\u00e5ten bidra til ny kunnskap om forebygging og behandling. Deler av dette verdifulle materialet har vi n\u00e5 RNA-sekvensert; vi har talt opp alle transkript (alle RNA \u00aboppskrifter\u00bb) i en hudpr\u00f8ve og sett hvor mange vi har av hver oppskrift. Vi har deretter sammenliknet mengden og typen av RNA i hud fra personer med og uten psoriasis.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"827\" height=\"487\" src=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis3.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1040\" srcset=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis3.png 827w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis3-300x177.png 300w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-content\/uploads\/sites\/73\/2022\/02\/Psoriasis3-768x452.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 827px) 100vw, 827px\" \/><figcaption><em>I v\u00e5r studie har vi samlet hudpr\u00f8ver fra personer med og uten psoriasis. Fra de med psoriasis har vi hentet pr\u00f8ver b\u00e5de fra hud med psoriasisutslett og hud uten utslett. Ved \u00e5 RNA sekvensere teller vi opp antall ulike RNA-molekyler i hver hudpr\u00f8ve og sammenlikner disse med hverandre.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"uttrykk-av-mirna-kan-forutse-alvorlighetsgrad-av-psoriasis\"><strong>Uttrykk av miRNA kan forutse alvorlighetsgrad av psoriasis<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p>I v\u00e5r nylig publiserte studie<sup>2<\/sup> fant vi mer enn 400 miRNA med ulike niv\u00e5er mellom personer med og uten psoriasis. Vi sammenliknet ogs\u00e5 frisk hud fra personer med psoriasis med hud fra personer uten psoriasis; vi har med andre ord sammenliknet hud som ser helt lik ut for det blotte \u00f8yet. P\u00e5 tross av at huden fremst\u00e5r helt lik har vi funnet ulike niv\u00e5er av hele 20 miRNA. Dette viser at det er endringer i all hud hos personer med psoriasis, ikke bare den huden der man kan se sykdomsaktivitet. Dette st\u00f8tter ogs\u00e5 hypotesen om at psoriasis er en systemsykdom som p\u00e5virker kroppen mer enn det \u00f8yet kan se.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-pullquote\"><blockquote><p>Dette st\u00f8tter ogs\u00e5 hypotesen om at psoriasis er en systemsykdom som p\u00e5virker kroppen mer enn det \u00f8yet kan se.<\/p><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n<p>Vi sammenliknet videre niv\u00e5ene av miRNA hos de med alvorlig psoriasis og de med mindre alvorlig psoriasis og fant 11 miRNA med ulikt niv\u00e5. V\u00e5rt m\u00e5l er at disse resultatene p\u00e5 sikt kan brukes til \u00e5 utvikle biomark\u00f8rer som kan forutse b\u00e5de sykdomsutvikling, risiko for alvorlig sykdomsforl\u00f8p og respons p\u00e5 behandling.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"hvilken-biologisk-effekt-har-disse-mirna\"><strong>Hvilken biologisk effekt har disse miRNA?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p>Som nevnt finjusterer miRNA proteinuttrykket gjennom \u00e5 destabilisere mRNA-molekylene i cellen. Det er likevel vanskelig \u00e5 forutsi hvilke mRNA-molekyler et miRNA kan koble seg p\u00e5 og p\u00e5virke. I v\u00e5r studie fant vi at miRNAene som er til stede ved psoriasis har effekter knyttet til immunsystemet, blant annet ved p\u00e5virkning av ulike signalstoffer som fremmer betennelse (for eksempel TNF og interleukin-17). De p\u00e5virker ogs\u00e5 prosesser knyttet til utvikling av andre sykdommer, som thyroideasykdom og insulinresistens. Insulinresistens er sterkt koblet til utvikling av diabetes type 2, en tilstand personer med psoriasis har st\u00f8rre risiko for \u00e5 utvikle<sup>3<\/sup>. Insulinresistens er ogs\u00e5 en viktig bidragsyter til overvekt. Funnet kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forklare hvorfor de med psoriasis oftere er overvektige enn de uten psoriasis og at risikoen for psoriasis ser ut til \u00e5 \u00f8ke med \u00f8kende midjem\u00e5l<sup>4<\/sup>.<\/p>\n\n\n\n<p><em>Vi er sv\u00e6rt takknemlige for alle frivillige deltakere som har bidratt til studien v\u00e5r, for hjelp fra Forskningsposten ved St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge, Biobank1, kjernefasilitetene\u00a0\u00abGenomics Core Facility (GCF)\u00bb og\u00a0\u00abBioinformatics Core Facility (BioCore)\u00bb\u00a0ved IKOM, NTNU.\u00a0<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Vi jobber ved\u00a0<a href=\"https:\/\/www.ntnu.edu\/huntgenes\/k.g.-jebsen-center-for-genetic-epidemiology\">K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi<\/a>, ISM, NTNU<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-small-font-size\">1. Modalsli EH, Snekvik I, Asvold BO, Romundstad PR, Naldi L, Saunes M: <strong>Validity of Self-Reported Psoriasis in a General Population: The HUNT Study, Norway<\/strong>. <em>The Journal of investigative dermatology <\/em>2016, <strong>136<\/strong>(1):323-325.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-small-font-size\">2. Solvin \u00c5\u00d8, Chawla K, Olsen LC, Hegre SA, Danielsen K, Jenssen M, Furberg AS, Saunes M, Hveem K, Saetrom P, L\u00f8set M: <strong>MicroRNA profiling of psoriatic skin identifies 11 miRNAs associated with disease severity<\/strong>. <em>Exp Dermatol <\/em>2021, 021 Nov 8. doi: 10.1111\/exd.14497<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-small-font-size\">3. Takeshita J, Grewal S, Langan SM, Mehta NN, Ogdie A, Van Voorhees AS, Gelfand JM: <strong>Psoriasis and comorbid diseases: Epidemiology<\/strong>. <em>J Am Acad Dermatol <\/em>2017, <strong>76<\/strong>(3):377-390.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-small-font-size\">4. Snekvik I, Nilsen TIL, Romundstad PR, Saunes M: <strong>Metabolic syndrome and risk of incident psoriasis: prospective data from the HUNT Study, Norway<\/strong>. <em>The British journal of dermatology <\/em>2019, <strong>180<\/strong>(1):94-99.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Psoriasis er en kronisk betennelsestilstand i huden som rammer 5.8% av tr\u00f8ndere1 og kan ha stor p\u00e5virkning p\u00e5 livskvalitet. I sin vanligste form gir tilstanden gir r\u00f8de og skjellende utslett. Det er ikke bare huden som rammes. De seneste \u00e5rene har oppmerksomheten rundt samsykdommer som&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":438,"featured_media":1037,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[401,397,41,43,399,400,396],"class_list":["post-1035","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning","tag-biobank","tag-dna","tag-hunt-helseundersokelsen-i-trondelag","tag-institutt-for-samfunnsmedisin-og-sykepleie","tag-mirna","tag-mrna","tag-psoriasis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1035","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/438"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1035"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1035\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1060,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1035\/revisions\/1060"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1037"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1035"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1035"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/helse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1035"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}