Vernepleierutdanningen ved NTNU fyller 50 år og vi feirer med Jubileumskonferanse. Vi feirer utdanningen og det omfattende arbeidet som er gjort. Vi ser på framtidsutsikter for utdanningen og på samfunnsoppdraget vårt. Vi skal utdanne kvalifiserte og kompetente vernepleiere.

Vernepleierutdanningen i Trondheim startet ved Hallsetheimen i Klæbu kommune i 1973 og tre år senere uteksaminerte de 19 vernepleiere. Hittil har vi utdannet over 3000 vernepleiere. Vernepleierutdanningens historie forteller om engasjerte, ideologiske og ambisiøse studenter. Studentene har gjennom disse 50 årene synliggjort vernepleierens kompetanse, identitet og relevans. Engasjementet i tillegg til faglige og politiske føringer har bidratt til at utdanningen fortsatt er i utvikling.

I dag holder vernepleierutdanningen til i Fred Kavli-bygget på Campus Øya i Trondheim. Hvert år ønskes vel 100 nye studenter velkommen til studiet. I utdanningen vektlegges at vernepleiere bidrar til selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet hos personer med fysiske, psykiske og sosiale funksjonsnedsettelser.

Tre menn spiller og synger
Populært kulturinnslag med tre glade gutter fra Sjiraffen Kultursenter. Foto: Irene Aspli/NTNU

Jubileumskonferanse 10. mars 2023

Jubileumskonferansen hadde et variert program, med et tilbakeblikk på utdanningens historie, fokus på dagens utdanning og behov som utdanningen skal dekke i framtida. Konferansedeltagere var tidligere og nye vernepleierstudenter, lærere, ansatte i helse- og omsorgstjenestene, organisasjoner og samarbeidende fagmiljø. Invitert gjest til jubileumsfeiringen var helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Blant de øvrig inviterte var prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan og Siri Forsmo, dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Instituttleder Nanna Sønnichsen Kayed mottok takk og blomsterhilsen. NTNUs utdanning av vernepleiere skjer ved Institutt for psykisk helse.

Vernepleierne vil alltid være viktige bidragsytere for å løse mange av helseutfordringene vi står overfor.

Jubileumskonferansen ble åpnet av Cato Brunvand Ellingsen. Han sa at å utdanne seg til vernepleier var det beste valget han noengang har gjort. Cato proklamerte at han er «stolt vernepleier». Siri Forsmo, dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ønsket velkommen. Vernepleierstudiet er en av NTNUs breddeutdanninger. Vernepleierutdanningen forteller noe vesentlig om vårt samfunn og vektlegging av mangfold og inkludering. Vi trenger den faglige tryggheten vernepleierutdanningen representerer. I årene som kommer står vi foran store utfordringer da eldrebølgen vil føre til varig endring i vårt samfunn. Vi vil bli færre fagfolk pr. pasient. Derfor er det viktig å utdanne og rekruttere godt, også i vernepleierutdanningen. I kommunene må vi sørge for nok fagfolk med riktig kompetanse. I Norge har vi 356 kommuner som i dag har utfordringer med rekruttering av fagfolk til helse- og omsorgstjenestene. Forsmo referte til Helsepersonellkommisjonens vurdering av behovene for personell og kompetanse for å beholde en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste framover.

Velkomsthilsen til vernepleierne fra statsråd Ingvild Kjerkol. Foto: Frode Fossvold-Jørum/NTNU

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol understreket vernepleierens viktige rolle i dagens og morgendagens samfunn. Hun snakket også om eldrebølgen som vil føre til endringer og store utfordringer. Likevel skal vi fortsatt ha trygge helse- og omsorgstjenester i årene som kommer, sier hun. Vi må styrke generalist kompetansen og sørge for bedre oppgavefordeling i helsetjenestene i framtida. Les ministerens tale – Vi trenger dyktige vernepleiere

Vi tar vare på hverandre

Vernepleierutdanningen i Trondheim

Vernepleierutdanningen i Trondheim startet ved Hallsetheimen i Klæbu kommune i 1973. Karl Elling Ellingsen fortalte om vernepleierutdanningens spede oppstart og historie. Ellingsen er i dag professor ved NTNU Institutt for psykisk helse, og er godt kjent med vernepleierutdanningen fra oppstart fram til i dag. Karl Elling har betydd mye for psykisk utviklingshemmedes situasjon opp igennom årene. Han fortalte om rektorer, lærere, studenter og flere flytteprosesser gjennom tiden. Et festskrift (lenke kommer) er utgitt i anledning 50-års jubileet for vernepleierutdanninga ved NTNU i Trondheim.

Karl Elling Ellingsen fortalte om 50 år med mål og visjoner om et samfunn for alle. Foto: Frode Fossvold-Jørum/NTNU

Vernepleierforbundets Bjørn Harald Iversen presenterte Vernepleierpodden. Du kan lytte til to podcastepisoder som er produsert i anledning vernepleierutdanningens jubileum i Trondheim.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) ved Instututt for psykisk helse ble presentert av NAKUs leder Aud Elisabeth Witsø og tidligere leder Karl Elling Ellingsen. NAKU har stor aktivitet og drifter en omfattende kunnskapsbank som årlig har 200.000 brukere. I Kunnskapsbanken finner du artikler, filmer og faglig innhold om personer med utviklingshemming. NAKU bidrar til faglig grunnlag for utvikling og gode levekår for personer med utviklingshemming.

Odd Morten Mjøen er fagenhetsleder for Vernepleie og NAKU. Han presenterte tanker om framtida, programfaget og føringer for vernepleierutdanningen framover. Vernepleierutdanningen skal ha økt fokus på brukerorientering, forebygging og folkerettsarbeid. Vi skal styrke den profesjonsfaglige kompetansen, øke kompetanse i tverrfaglig arbeid og bidra til felles kunnskapsbase innen helse- og sosialfaglige utdanninger. Kjernekompetansen for vernepleiere styrkes ved samhandling med andre profesjoner og deler av velferdssystemet. Odd kom også innom begrepet Universitets BOA, Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, og at dette vil få økt fokus i framtida. Studieplanen for vernepleierutdanningen ved NTNU som ble innført i 2020 evalueres nå. Les mer om Helsekommisjonens føringer som er retningsgivende for utdanningen; Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). RETHOS ønskes velkommen.

Vernepleiere i skjønn forening. Foto: Irene Aspli/NTNU

Leder for Fellesorganisasjonens profesjonsråd for vernepleiere ga oss et historisk tilbakeblikk på vernepleierens hverdag og fortalte om dagens og framtidas fokusområder. Marit Selfors Isaksen sier vi må øke anerkjennelsen av vernepleieres kompetanse. Samtidig må vi sette søkelys på økt kompetanse i tjenestene. I dag mangler vi 200.000 vernepleiere. For eksempel er vernepleiere en etterspurt utdanning blant miljøterapeuter, men utfordingen er at kommunene ikke rekrutterer nok personer til disse stillingene.

En vernepleier er en som har fokus på hele mennesket og ser at alle har forskjellige behov

Brukermedvirkning i sentrum

Vi fikk høre om Heimdal bo- og aktivitetstilbud (BOA) og brukerrådet sin rolle ved enhetsleder Grethe Ellerås og Gunn Oline Karlsaune. Deres viktigste arbeid er å legge til rette for trygge og gode tjenester for brukeren. En forutsetning for å levere en god tjeneste er kunnskap og kompetanse.

Vernepleier Bernt Barstad som arbeider i Habiliteringstjenesten for voksne ved St. Olavs hospital fortalte om sine erfaringer under studietid og yrkesliv. Bernt gikk i kull 14 ved Halsetheimen og var ferdigutdannet vernepleier i 1988. På den tiden var reformen Helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) hett tema, og den nye reformen vakte ikke stor begeistring blant vernepleierstudentene. Bernt fortalte om positiv atferdsstøtte (PAS), fagutvikling, teori og metode.

Tor Arne Veie, regionleder ved helse- og omsorgsselskapet Ecura bo og habilitering presenterte sitt helse- og omsorgstilbud. Til slutt fikk vi ta del i tilbakeblikk og historier fra utdanningen ved Vernepleiehøgskolen i Trondheim i en samtale mellom Cato Brunvand Ellingsen, tidligere rektor Jon Ekeland og lærer Liv Meisingset.

Cato Brunvand Ellingsen i samtale med tidligere lærer Liv Meisingset og tidligere rektor Jon Ekeland ved Vernepleiehøgskolen i Trondheim. Foto: Irene Aspli/NTNU

Studentene

Som avslutning på dagen fikk vi en samtale med dagens studenter. Vi ville høre mer om studiehverdagen og hvorfor de valgte akkurat vernepleierutdanningen.

På spørsmålet svarte en student at hun brenner for å stå opp for utviklingshemmede. En annen svarte at det er lett å få jobb etter endt bachelorutdanning. Det kjennes trygt at dette er en ettertraktet utdanning som leder til et bredt spekter av jobbtilbud. En svarte at han valgte utdanningen for å øke gutteandelen i studiet. Han la til at han syntes det er meningsfullt å arbeide med psykisk utviklingshemmede. På spørsmål om undervisning og praksis i utdanningen, svarte en student at teori og praksis henger godt sammen og at det er gøy å plutselig forstå hva læreren hadde snakket om da hun i praksis opplevde at dette stemte.

Studentene er det viktigte i hele vernepleierutdanninga

Linjeforeninga for vernepleierene Viventibus, arrangerer faglige og sosiale temakvelder. En av studentene kom med et hjertesukk; hun syntes det er vanskelig å forklare for andre hva en vernepleier er. Vi må bli tydeligere i våre definisjoner av en vernepleier og spisse budskapet vårt.

Dagens vernepleierstudenter er godt førnøyd med sitt utdanningsvalg. Foto: Irene Aspli/NTNU

En vernepleier er en støttespiller

En vernepleier gir omsorg og støtte til mennesker med ulike utfordringer i livet. Det kan være personer med funksjonsnedsettelser, psykiske helseutfordringer, rusavhengighet eller andre sosiale og emosjonelle behov. Mål for en vernepleiers arbeid er å bidra til økt livskvalitet og mest mulig selvstendig hverdag for personer som trenger støtte. Vernepleieren har bred kunnskap og kompetanse i helse- og sosialfaglige emner. Vernepleiere arbeider ofte i tverrfaglige team med andre yrkesgrupper for å kunne gi god omsorg og tilrettelegging. En vernepleier må ha evne til empati og kunne kommunisere med ulike mennesker.

En vernepleier gjør en forskjell og kan å hjelpe og støtte mennesker med å oppnå sine drømmer

Les mer om programmet og Jubileumskonferansen 10. mars 2023

Profilside NTNU | + posts

Adviser Communications, Department of Mental Health. Norwegian University of Science and Technology