Ting fra Medisinsk museum: Klyster er noe dritt
Klyster eller klyks, gjengitt fra snl.no, er: «innføring av væske gjennom endetarmen for å rense tykktarmen for avføring.» Av og til er det en nødvendig gjøren.
Tidligere, som i for 150, kanskje 200 år siden så var klyster en del av folkekulturen, for eksempel i Frankrike og trolig blant de mest privilegerte. Ole Didrik Lerum skriver at utstyr til klyster kunne fås «i fineste tinn eller porselen med automatisk innsprøytningsmekanisme og innebygd musikkboks. Mange klyster ble således satt til taktfast avspilling av Marseillaisen!»
Å balansere kroppens fire væsker var den grunnleggende tanken i Humoralpatologien, en medisinsk teori som var rådende fra antikken og frem til godt inn på 1800-tallet. Brekninger, blodtapping og altså klyster ble brukt som kur mot det meste av sykdommer og plager. I den tro at det ville kunne gjenopprette balansen i kroppsvæskene; gul galle, svart galle, blod og slim.
Tilbake i vår tid så er det kanskje et mer praktisk syn på bruk av klyster? Brukt i forkant av noen type behandling eller undersøkelser. Røntgen kan være en slik type undersøkelse. Klyster er også vanlig behandling for å gjenopprette tarmfunksjon ved forstoppelse.
Medisinsk museum har utvalg av gjenstander til bruk for klyster; ballonger, beholdere og sprøyter.
En klystersprøyte laget av tre og metall er trolig en av de eldste gjenstandene i museets samling. Denne har tilhørt brigadelege Fr. Weisse.
Joachim Friedrich Rosum Weisse, (1800-1865), var sønn av bataljonskirurg Johan Petter Weisse og Sophia Catharina Rosum. Fr. Weisse var korpslege fra 1833, virket som brigadelege i Trondheim 1847 til 1860 og var konstituert Stadsfysikus, 1855-58.
Dr. Weisse kan ha utført sin legegjerning i tråd med Humoralpatologiens idé om de fire kroppsvæsker. Teorien som dels avløste Humoralpatologien ble fremsatt omkring 1860, og kalles cellularpatologien. Den danner grunnlaget for moderne patologi, men er også supplert og modifisert av andre teorier.
En mer moderne utgave av klystersprøyte er en i rustfritt stål. Det finnes ikke informasjon om denne utover at den har tilhørt barneklinikken.
En sylinderformed beholder i stål er ifølge beskrivelsen til bruk for «såpe- eller oljebehandling som skulle installeres i tarmen.»
Klysterballonger som denne i gummi er fortsatt tilgjengelig og i bruk.
Kilder:
Kilder til informasjon om tidligere tiders medisinske utstyr, Ole Didrik Lærum, Tidsskriftet Den Norske legeforening 12/2002
Humoralpatologi, Snl.no
Trondhjems Lægeforening, Strinda historielag
Joachim Friedrich Rosum Weisse, Strinda historielag
Stadsfysikus, Strinda historielag
Gjenstandssamlingen
Gjenstandssamlingen til Medisinsk museum består av gjenstander fra medisinsk behandling, diagnostisering og forskning fra Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU og St. Olavs hospital. Gjenstander registreres i NTNU Universitetshistoriske samling (UHS) Er det noen av leserne våre som kan gi oss mer informasjon om gjenstander i samlingen vil vi svært gjerne høre fra deg!
Samlingsforvalter Medisinsk museum St. Olavs hospital /NTNU
