Kan blod telles?

Blodet består av celler; røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter). Disse ulike cellene kan telles. Hvorfor? For eksempel for å finne forholdet mellom de ulike cellene og for å se om det er avvik fra normalverdiene av celler i blodet. Fordi mange sykdommer vil endre hvordan blodet er satt sammen vil dette kunne være med på å avdekke sykdom.


Blodtellere og maskiner

I første halvdel av 1900-tallet var det å telle blod manuelt arbeid. Blodprøver ble sett på og telt under mikroskop. En matematisk formel ble brukt for å kalkulere den totale mengden blodceller.


I 1953 patenterte Wallace Coulter Coulter-prinsippet, for å telle og dimensjonere mikroskopiske partikler. Den første Coulter counter kom i 1956. Maskinen var rask og nøyaktig.


Men faktisk er det ikke så utdatert som en kanskje skulle tro å telle blod manuelt. Grethe Hellem, Fagansvarlig bioingeniør på Seksjon hematologi, St. Olavs hospital sier: «ved vår avdeling har Thrombo-fugen vært i bruk i forbindelse med telling av trombocytter manuelt i mikroskop, i Bürker tellekammer, som back-up-metode fram til 2018.»

Gjenstand brukt i lab for å telle og dimensjonere mikroskopiske partikler.
Coulter counter; spesialist på å telle mikroskopiske partikler. Foto: M. Ødegården/NTNU

Coulter counter og Coulter Thrombo-fuge

En Coulter counter er en maskin som er spesialist på å telle blodceller. Sentrifugen; Thrombo-fuge, brukes for fremstilling av plate-rikt plasma på en rask måte. Alternativet var å la prøven stå og sedimentere. Blodcellene er i plasmaet. Blodplasma løses i en form for saltvannsløsning og suges inn i tellemaskinen. Tellingen foregår ved at elektrisk motstand måles i det blodceller passerer inn. Slik er det egentlig elektrisk puls som oppstår ved passering av hver celle som telles (vekselstrømmotstand).


Coulter counter og Coulter Thrombo-fuge i Medisinsk museums samling var i bruk ved Avdeling for medisinsk biokjemi, i perioden 1975 til ca. 2000. Fra omkring 1980 var en mer avansert utgave av tellemaskinen også i bruk. En Coulter STKR, eller Coulter S+. De eldste Coulter-maskinene kunne telle bare en, eller to typer celler. Trombocytter var «de vanskeligste» og var de som sist ble tatt inn i de mere avanserte maskinene, fra ca. 1980.

Thrombo-fuge; labsentrifuge for fremstilling av plate-rikt plasma.
Coulter Thrombo-Fuge; sentrifuge for å fremstille platerikt-plasma. Raskere enn med sedimentering. Foto: M. Ødegården/NTNU.

Coulter STKR

Coulter STKR kunne telle alle blodceller raskt og uten å bruke sentrifuge på forhånd. Maskinen beskrives som en helautomatisk hematologi-maskin. Maskinen lastes med blodprøver og den trekker inn blod, fortynner og fordeler prøvene i forskjellige kammer. Maskinen beregner en fullstendig oversikt av blodets sammensetning; en hematologi-profil. Også denne modellen bruker Coulter-prinsippet i tellingen av celler.

Etter 2000?

Dagens analysemaskiner baserer seg på måling av optisk lys eller, fremdeles på Coulter-prinsippet (måling av vekselstrømmotstand). Gjerne en kombinasjon av disse to.

Takk til Grethe Hellem, Fagansvarlig bioingeniør, Seksjon hematologi, Avd. medisinsk biokjemi, St. Olavs hospital og Anne Mari Selven Kvam, Prosjektleder Helseplattformen lokal innføring St. Olavs hospital for informasjon og korrektur! Alle feil som fortsatt måtte være i teksten er likevel mine.

Kilder:

Universitetshistorisk samling (UHS), gjenstandsregistrering ved Karen Anne Nordvik

Labblogatory, Not your Grandmothers’s Hematology (blogg)

Gjenstandssamlingen

Gjenstandssamlingen til Medisinsk museum består av gjenstander fra medisinsk behandling, diagnostisering og forskning fra Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU og St. Olavs hospital. Gjenstander registreres i NTNU Universitetshistoriske samling (UHS) Er det noen av leserne våre som kan gi oss mer informasjon om gjenstander i samlingen vil vi svært gjerne høre fra deg!

+ posts

Samlingsforvalter Medisinsk museum St. Olavs hospital /NTNU