I går, i dag og i morgen – Hvordan går det med BUP-ungdommen?
Ungdomstiden er en kritisk fase, med store endringer kroppslig, psykisk og sosialt, og i overgangen fra ungdomsalder til voksenlivet øker forekomsten av psykiske lidelser. Samtidig har mange ungdommer kroppslige helseplager og mange trenger hjelp for sine vansker.
Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (BUP) ved St. Olavs hospital startet i 2009 et forskningsprosjekt kalt Helseundersøkelsen i BUP (Hel-BUP), der over 700 ungdomspasienter deltok. Målet var å få kunnskap om hvordan psykisk helsestatus utvikler seg over tid. Første fase i prosjektet var en datainnsamling fram til 2011, deretter en ny runde med de samme ungdommene tre år senere (2012-2014).
Ungdommenes psykiske helse etter tre år
Studien som omtales her; «Psykiatrisk sykelighet og assosierte faktorer over tre år i en ungdomspsykiatrisk populasjon», hadde som formål å undersøke hvordan ungdommene hadde det etter disse tre årene i forhold til psykisk helse, fysiske plager, rusmiddelbruk, negative livshendelser og hvilken behandling de hadde fått. Vi ønsket også å kartlegge ungdommenes styrke til å tåle påkjenninger, kalt resiliens.
Resultatene viser at nesten tre av fire ungdommer fortsatt hadde en psykisk lidelse etter tre år, og en av tre rapporterte betydelige plager. Kroniske smerter, røyking og det å ha prøvd ulovlige rusmidler var sterkt forbundet med psykisk lidelse tre år senere. Jentene hadde en høyere sykelighet enn guttene, særlig angstlidelser, fem ganger høyere forekomst av depresjon og fem til ti ganger hyppigere kroniske smerter. Selvmordstanker og selvmordsforsøk var ikke uvanlig hos de jentene som fortsatt hadde en psykisk lidelse etter tre år. Vi fant også sammenheng mellom psykiske vansker, generell fungering og å droppe ut av skolen.
Mange unge opplever negative livshendelser, og det er forskjeller i hvordan de tåler slike påkjenninger. Vi fant at resiliens var lavest blant de med depressive lidelser, høyest hos de med ADHD, og lavere hos jenter enn hos gutter. Jo høyere personlige og sosiale ressurser, jo mindre var de psykiske plagene etter tre år, noe som kan tyde på en beskyttende effekt av slike faktorer. Vi fant også at mange negative livshendelser, spesielt eksponering for vold og seksuelle overgrep, var assosiert med selvmordstanker og selvmordsatferd eller å droppe ut av skolen. Særlig jentene hadde sammensatte plager.
Grundig utredning og målrettede tiltak er viktig
Studien viser at det er viktig å gjøre en grundig utredning av psykiske helseproblemer og risikofaktorer hos ungdomspasienter. Å kartlegge selvmordstanker og selvmordsatferd, livshendelser og fungering i skolen er helt sentralt for å sette inn riktige tiltak og hindre negativ utvikling. Det hører også med å spørre om smerter, særlig hos jenter, likeså røykevaner og bruk av narkotika. Studien viser også betydningen av beskyttelsesfaktorer og målrettede tiltak når unge utvikler psykiske lidelser.
Kunnskap om disse faktorene er nyttig i møte med unge på ulike arenaer; i helsetjenestene så vel som i skole og fritidsaktiviteter. Mer forskning er nødvendig for å finne de mest effektive og helhetlige behandlingstiltakene for unge som strever med sin psykiske helse.
En stor takk går til alle ungdommene som har deltatt i Hel-BUP og bidratt til denne kunnskapen.
Velkommen til prøveforelesning og disputas – 11. februar 2022
Doktoravhandling
Psychiatric morbidity and associated factors over three years in an adolescent psychiatric population – A prospective cohort study, Kari Skulstad Gårdvik, NTNU 2022.
Kari Skulstad Gårdvik
Kari S. Gårdvik er stipendiat ved Institutt for psykisk helse, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern. Kari sin doktorgradsavhandling er godkjent og hun skal forsvare sin grad (Ph.D) i disputas ved NTNU, fredag 11. februar 2022.
