Barndommens betydning for mental helse i voksen alder er godt kjent, men at påvirkninger i barneårene også kan føre til somatisk sykdom, har fått langt mindre oppmerksomhet. Men forskning de siste 40 årene – fra 1980-tallet – har gitt økende forståelse for at livsløpsperspektivet også er viktig for fysiske sykdommer. Ikke minst gjelder det livstruende sykdommer som vanligvis ikke dukker opp og gir plager før vi har passert 60 eller 70 års alder.

Livsløpets betydning for livstruende kronisk sykdom er et tema som har engasjert meg siden jeg begynte med medisinsk forskning på 1980-tallet. I boka «På liv og død«, som jeg nylig har utgitt på Fagbokforlaget, har jeg prøvd å sammenfatte det viktigste jeg har lært på dette området, med fokus på kreft og hjerte- og karsykdom.

Bokomslag På liv og død, bilde

Disse sykdomsgruppene er kroniske i sin natur og vanskelig, for ikke å si umulig, å kurere. Selv om moderne behandling er til stor hjelp, så er det fortsatt disse sykdommene som tar livet av de fleste av oss.

Hovedhypotesen er at alvorlig kronisk sykdom, som rammer i voksen alder, kan ha sin opprinnelse tidlig i livet

Målet for min forskning har vært å få fram kunnskap som kan hjelpe oss å forebygge at livstruende sykdom oppstår, og jeg har vært spesielt opptatt av å forstå sykdommenes naturlige forløp i et livsløpsperspektiv. Hovedhypotesen er at alvorlig kronisk sykdom, som rammer i voksen alder, kan ha sin opprinnelse tidlig i livet, og at sykdommene går gjennom trinnvise og til dels langvarige utviklingsfaser før de bryter ut og truer pasientens liv.

I dette arbeidet har jeg og mine kolleger utnyttet de unike mulighetene som Norge byr på: en oversiktlig og fortsatt relativt homogen befolkning og den rikholdige kunnskapen som ligger innbakt i våre omfattende registre over sykdoms- og dødelighetsutvikling. Jeg har også fått utnytte opplysninger fra norske befolkningsundersøkelser om helse og sykdom som har vært gjennomført siden 1950-tallet.

Vi har koblet sammen informasjon fra ulike kilder; opplysninger som har vært samlet inn fra tidlig i livet og framover til voksen alder. Hensikten har vært å bruke informasjon fra mange tusen mennesker og finne holdepunkter for at bestemte påvirkninger som skjer gjennom livsløpet, kan være avgjørende for å få alvorlig sykdom senere i livet. Vi har brukt registrene over sykdom (særlig Kreftregisteret) og død (Dødsårsaksregisteret) og studert hvordan ulikheter i levevaner, livsstil, utdanning og sosioøkonomi kan knyttes til livstruende sykdommer. Forhåpentligvis har denne forskningen bidratt til at vi i dag forstår bedre hvorfor disse menneskene ble rammet av den sykdommen som ble deres skjebne. Og kanskje kan denne kunnskapen utnyttes slik at vi blir bedre i stand til å forebygge at sykdommene oppstår.

… kanskje kan denne kunnskapen utnyttes slik at vi blir bedre i stand til å forebygge at sykdommene oppstår.

Da jeg var i ferd med å avrunde manuskriptet til boken våren 2020, kom de første utbruddene av covid-19. Koronaviruset fikk enorm oppmerksomhet, og på grunn av kunnskap som vi har høstet om andre virus, ble det naturlig å tenke på om dette viruset også kan være opphav til sykdom som rammer senere i livet. Vi vet fra før at mange kroniske sykdommer kan tilskrives tidligere virussykdom, og i noen tilfeller kan det ha gått mange år fra smitten skjedde til alvorlig sykdom ble diagnostisert.

Det ble tidlig klart at en stor del av de som fikk covid-19, ikke ble alvorlig syke; særlig var det mange unge som knapt nok fikk symptomer. Ikke desto mindre kan viruset føre til immunologiske forstyrrelser, og det vil ta flere år før vi vet om covid-19 kan være opphav til alvorlig sykdom på lang sikt. Men allerede nå vet vi at mange pasienter som ble hardt rammet og måtte på sykehus, har fått skader i form av kronisk lungesykdom eller hjertesykdom. Noen av dem hadde underliggende sykdommer da de ble smittet og var spesielt sårbare, men også pasienter uten kjent sykdom er utsatt for senere helseskader.

Uten deres historier ville denne boka ha liknet for mye på de tørre forskningsrapportene som jeg har skrevet så mange av gjennom disse årene.

I denne boka har jeg brukt historiene til mennesker som har gjennomgått til dels dramatiske sykdomsperioder. Jeg vil takke dem for den tillit og åpenhet som de har vist meg. De har tilført boka historier om levd liv som jeg håper gir farge og nærhet til det faglige innholdet. Uten deres historier ville denne boka ha liknet for mye på de tørre forskningsrapportene som jeg har skrevet så mange av gjennom disse årene.

Teksten er et utdrag fra forordet i boken

Lars Vatten
Lars Vatten
Profilside NTNU | + posts

Professor emeritus med fagbakgrunn fra epidemiologi og sykdommers naturlige forløp innen kreftsykdommer og hjerte-og karsykdommer, samt perinatal epidemiologi og svangerskapets sykdommer og livsløpsepidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.