Fastlegers strategier for å unngå unødig bruk av bildediagnostikk
Kan fastlegenes kommunikasjonsferdigheter bidra til riktigere bruk av helsetjenester? Hvordan forholder fastleger seg til pasienters forventninger om bildeundersøkelser som ikke er strengt medisinsk nødvendige?
Overforbruk av helsetjenester har gjennom en rekke kampanjer og artikkelserier fått økende oppmerksomhet de siste årene, blant annet gjennom legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg».
Primærhelsetjenesten har blitt pekt på som en viktig aktør i forebygging av slikt overforbruk. I en ny studie har vi identifisert fastlegers strategier i møte med pasienters forventninger om unødvendige bildeundersøkelser. Studien, med tittelen «GP strategies to avoid imaging overuse. A qualitative study in Norwegian general practice» er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care». Publikasjonen er basert på et hovedoppgaveprosjekt ved medisinstudiet ved NTNU i 2020 veiledet av Bente Prytz Mjølstad.
Målet med studien var å identifisere fastlegers strategier for å unngå unødvendig bildediagnostikk i møtet med pasienter med forventninger om dette, samt å undersøke hvordan pasientene opplevde disse strategiene. Vi utførte en kvalitativ studie som kombinerte observasjoner av konsultasjoner og intervjuer med fastleger og pasienter. Totalt 24 pasienter som besøkte ni ulike fastleger i to norske urbane områder ble inkludert i studien. Av disse ble 12 konsultasjoner vurdert som passende for å studere fastlegers strategier, og ble derfor utvalgt til en grundigere analyse for å komme fram til: fastlegers kommunikasjonsstrategier for å unngå unødvendig bildediagnostikk og pasienters opplevelse av slike strategier. Vi identifiserte fem kategorier av strategier:
1) vent og se – eller foreslå et alternativ
2) kunsten å avslå
3) søke støtte fra en profesjonell autoritet
4) partnerskap og delt beslutningstaking
5) beroligelse, normalisering og annerkjennelse.
Vi så også at fastlegene ofte brukte flere strategier.
Faktorer relatert til et langvarig lege-pasient-forhold så ut til å påvirke både kommunikasjonen og hvordan begge parter opplevde avgjørelsen. Tre viktige faktorer for å unngå unødvendig bildediagnostikk kom frem: pasienten stolte på legen, legen kjente til pasientens sykehistorie og legen kjente pasienten som person. Pasientene virket generelt sett fornøyd med utfallet av konsultasjonene.
Konklusjonen fra studien er at fastlegene er viktige portvoktere når det gjelder å forebygge overforbruk av helsetjenester. Bildediagnostikk er en av områdene der fastleger kan oppleve forventninger om unødvendige henvisninger fra pasientene. Resultatene fra studien vår tyder på at fastlegene møter disse ved å ta i bruk sin vante verktøykasse bestående av kjente kommunikasjonsteknikker, kombinerer dem og tilpasser disse til den aktuelle situasjonen. I tillegg fremsto faktorer knyttet til et langvarig lege-pasient-forhold som viktige for at pasientene aksepterte legenes avgjørelse.
- Les også: Bente P. Mjølstad intervjuet om forskningsresultatene hos Legeforeningen.no: «Slik jobbet fastleger for å si «nei» til unødig bildediagnostikk«
Marie Kaltenborn Nyquist
