Langtidssykemelding (åtte uker eller mer) er et folkehelseproblem og en utfordring for dem det gjelder. Å komme tilbake til arbeid er en kompleks prosess for den sykemeldte. NAV anbefaler sine veiledere å bruke en metode kalt motiverende intervju (MI) når de følger opp sykmeldte arbeidstakere, men det er lite forskning som tilsier at dette skal være effektivt for å hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid. MI er en veiledningsmetode som går ut på å fremkalle atferdsendring ved hjelp av å løse ambivalens, som enkelt sagt er to motstridende tanker eller følelser.

Doktorgradsavhandlingen min inngår i en større randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av MI ved tilbakeføring til arbeid hos sykmeldte arbeidstakere. 

Hvordan sykmeldte arbeidstakere opplever å være langtidssykmeldt og hvordan de opplever å få MI gitt av NAV-veiledere, var min del av prosjektet. I tillegg har jeg sett på hvilke faktorer som er hemmende og fremmende for implementering av MI som et tiltak i NAV for å hjelpe sykmeldte arbeidstakere tilbake i jobb. 

Resultatene viste at langtidssykmeldte arbeidstakere som strever med å finne løsninger på sine utfordringer til å komme tilbake i jobb, kan ha nytte av tidlige oppfølgingssamtaler som fokuserer på personlige og arbeidsrelaterte faktorer som påvirker retur til arbeid prosessen.

Gjennom kvalitative intervju med 16 sykmeldte arbeidstakere, fant vi ut at langtidssykmelding opplevdes som nødvendig grunnet en blanding av helse-, arbeids-, og familiebelastninger, men at disse belastningene gjorde det vanskelig for de sykmeldte arbeidstakerne å se hvordan de skulle komme seg tilbake i jobb. Retur til arbeid var ønskelig for de sykmeldte, men avhengig av faktorer som opplevdes å være utenfor den sykmeldte sin kontroll (Studie I: «Health, Work, and Family Strain – Psychosocial Experiences at the Early Stages of Long-Term Sickness Absence»)

De sykmeldte arbeidstakerne opplevde en god og støttende relasjon til NAV-veilederne som brukte metoden MI. MI-samtalene var en positiv opplevelse som bidro til å legitimere det å være sykmeldt, samtidig som det reduserte skam- og skyldfølelsen hos de sykmeldte. Ved å få informasjon, støtte og tilbakemeldinger på oppfølgingsplan, opplevdes MI-samtalene som nyttig, hvor de sykmeldte arbeidstakerne fikk økt mestringstro på retur til arbeid (studie 2: «Sick-listed workers’ experiences with motivational interviewing in the return to work process: a qualitative interview study«).

I en tredje studie benyttet vi data fra fokusgruppeintervju med NAV-veiledere som har fått opplæring innen MI og som utfører MI-samtaler, analyser av kvaliteten på MI-samtalene og spørreskjema til sykmeldte arbeidstakere. (Studie 3: Barriers and Facilitators for Implementing Motivational Interviewing as a Return to Work Intervention in a Norwegian Social Insurance Setting: A Mixed Methods Process Evaluation«)

Implementeringen

Implementering av MI i sykefraværsoppfølgingen hos NAV var komplekst og ressurskrevende, både for veilederne og organisasjonen.

Det er flere faktorer som hemmer implementeringen, slik som mengden av trening, tid, ressurser og støtte som var nødvending for å mestre de ulike MI-ferdighetene.

Men det er også flere faktorer som fremmer implementeringen, slik som NAV-veiledernes motivasjon for tidlig oppfølgingssamtaler, for å mestre MI og muligheten det gir til å positivt påvirke de sykmeldte sin retur til arbeid-prosess. I tillegg må de sykmeldte arbeidstakernes fornøydhet med denne oppfølgingen trekkes frem som en viktig og positiv faktor.

Konklusjonen er at MI altså kan være et nyttig verktøy når man veileder sykmeldte i en tidlig fase av langtidssykmeldingen, men implementering av MI hos NAV er komplekst og krever mye ressurser fra både veilederne og organisasjonen gjennom hele implementeringsprosessen

Vegard Stolsmo Foldal
Vegard Stolsmo Foldal
Forsker | Profilside NTNU | + posts

Forsker på sykefravær og sykmeldte ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie