Av Håvard Ulsaker, medarbeider ved CAME
«Det er ikke nødvendigvis tiden man bruker på å trene som teller; det er hvordan man legger opp treningen», uttalte den canadiske ishockeystjernen Eric Lindros.
Sitatet over kunne like gjerne vært sagt om «interleaving»-effekten, eller stokking-effekten på norsk.
Medisinutdanningen undervises tradisjonelt sett blokkvis. I uke 1 er det urologi, i uke 2 er det revmatologi og i uke 3 er det karkirurgi. Måten studentene studerer på gjenspeiler i stor grad dette mønsteret. Som en kontrast til den blokkvise studieteknikken, foreslår stokking-effekten å heller gå tilbake til et tema med jevne mellomrom over en tidsperiode på noen uker eller måneder. Det vil innebære at man i én og samme studieøkt eller undervisningsuke inkluderer både urologi, revmatologi og karkirurgi, i stedet for å behandle fagene separat.
Figuren under illustrerer prinsippet:
Skippertak eller langsiktig gevinst?
Om målet er å stå til neste ukes eksamen, viser forskningen entydig at det er fornuftig å bruke skippertaksteknikken. Er derimot målet livslang lærling, har stokking-fenomenet mye for seg. Stokking som studie- og undervisningsteknikk har i gjentatte studier vist bedre langsiktig læringsutbytte enn blokkvis informasjonsbehandling.
I en studie undersøkte man studenters evne til å løse matematikkproblemer. Studentene ble lært hvordan de skulle løse fire ulike problemer. Deretter fikk studentene øvelsesoppgaver til de fire problemstillingene, enten blokkvis eller stokket. Studentene som fikk oppgavene blokkvis scoret bedre på oppgavene der og da. På en test en uke senere scoret studentgruppen som fikk oppgavene stokket markant bedre.
Slike funn gjelder ikke bare enkeltstudier. En oppsummeringsartikkel fra 2010 viste at studenter husket 10 prosent mer informasjon når temaene ble stokket om og studeringen/undervisningen ble spredt utover enn om informasjonen var strukturert i én blokk.
Måten vi prosesserer informasjonen vi tilegner oss på, er forskjellig ved stokket og blokkvis læring. Å studere flere emner om hverandre over en lengre tidsperiode, krever at man konstant finner igjen informasjon, tenker nytt rundt den og bruker den i stadig nye sammenhenger. Det gjør oss i stand til å finne generelle regler i informasjonen, som så kan utvikles videre i nye læringssituasjoner. Stokking kan virke noe kaotisk underveis, men metoden presser oss til å prosessere og anvende kunnskap på et mer avansert nivå – som gir et større langsiktig læringsutbytte.
Testing av medisinstudenter ved NTNU
En svakhet med mye av forskningen som er gjort på stokking-effekten, er at mange av studiene er gjort på enkle konsepter som gloser, pugging av navn, begrensede matematiske problemer etc. Det er en generell utfordring i utdanningsforskning å forske på teorier i en større og integrert sammenheng. Center of Assessment in Medical Education (CAME) ønsker å bidra i den sammenheng ved å teste stokking – sammen med de to sammenfallende konseptene testing og intervaller – på medisinstudiet på NTNU. Fra høsten 2018 får medisinstudenter på alle kull hyppige, regelmessige tester som inneholder flervalgsoppgaver fra ulike fagfelt i inneværende semester. Prosjektet er et ledd i arbeidet med å gi studentene mer tilbakemelding underveis i studiet.
Anvendelse av stokking
Å implementere stokking i egen studiehverdag trenger ikke å være vanskelig. Det er viktig å huske på at ny og gammel kunnskap bør mikses sammen. Har man undervisning i nefrologi i inneværende uke, er det lurt å legge opp en plan for hvordan man spre nefrologilesingen utover sammen med de andre fagene som undervises de påfølgende ukene. Stokking bør også benyttes sammen med andre studieteknikker. Testing, intervaller og stokking har sammen vist seg å være en effektiv læringsstrategi. Det er viktig å huske på at den synlige effekten av stokking nok vil utebli umiddelbart. Stokking vil være mer effektivt på lang sikt, selv om teknikken kan virke uryddig og unødvendig strevsom underveis.
Lett impliserer ikke nødvendigvis effektivt når det kommer til læring.
Vil du lese mer om testing, intervaller og stokking? Besøk oss på ntnu.no/came!
Følg oss på Facebook for ukentlig quiz og på Twitter for jevnlige oppdateringer og interessante artikler!
Referanser
Cepeda NJ, Pashler H, Vul E, Wixted JT, Rohrer D. Distributed practice in verbal recall tasks: a review and quantitative synthesis. Psychol Bull. 2006;132(3):354-80
Rohrer D, Pashler H. Recent research on human learning challenges: conventional instructional strategies. Educ Res. 2010;39(5):406-412
Rohrer D, Taylor K. The shuffling of mathematics problems improves learning. Instr Sci. 2007;35(6):481-498