By Anders Arvesen, industrial ecology researcher and (occasional) blogger

En kommentar om bioenergi og CO2 [in Norwegian]

By on 24. May 2018 in BEST with 0 Comments

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg at vedovnen din påvirker klimaet både mer enn du tror og på flere måter enn du tror. Innlegget var basert på vår ferske studie av klimaeffektene av bioenergi i Norge. Øyvind Kvernvold Myhre kommenterer studien vår i et innlegg i avisa Hadeland (27. april 2018). Jeg ønsker å kommentere et sitat fra Myhre knyttet til studien vår. Myhre skriver:

«Nylig er det publisert en studie fra SINTEF, NTNU og CICERO. (Arvesen, Cherubini, Strømman et al: «Cooling aerosols and changes in albedo counteract warming from CO₂ and black carbon from forest bioenergy in Norway».) Denne studien sier at i et 100-årsperspektiv gir fjernvarme fra ved mindre global oppvarming enn (blant annet) olje. Men på kortere sikt – to til tre årtier – får vi økte utslipp av CO₂, står det. Det skal sies at forskningsmiljøet rundt Cherubini og Strømman ofte framstår som positive til bioenergi fra skog. Det kan komme av at de tar et hundreårsperspektiv. Men oppgaven vår er å redusere utslippene NÅ; ikke vente til etter 2050.»

Myhre tar opp et relevant tema, nemlig tidshorisonten vi bruker når vi beregner påvirkninger på klimaet. Tidshorisonten er viktig fordi ulike typer klimapådriv skaper klimaendringer over forskjellige tidsskalaer. La meg forsøke å forklare med et forenklet eksempel: Å slippe ut CO2 fra fossil energi, er som å skru på en ovn som varmer opp atmosfæren permanent – altså, for alltid. Til sammenligning blir utslipp av CO2 fra bioenergi fra skog som å skru på en ovn som varmer opp atmosfæren en stund, men som gradvis avtar i styrke og etter hvert slukner. Grunnen til at det er slik, er at trær, i motsetning til fossile brensler, vokser opp igjen.

Den relativt kortvarige klimaoppvarmingen fra CO2 fra bioenergi og langvarige (permanente) klimaoppvarmingen fra CO2 fra fossil energi, er illustrert i figuren under.

Sammenligning av temperaturendringene over tid som følge av et utslipp av CO2 fra fossile energi (svart kurve) og CO2 fra bioenergi (for bioenergi fra norsk skog, er det de grønne og røde kurvene som er relevante). Figuren er fra supplementet til Cherubini et al. (https://rdcu.be/O5mn).

Hvis vi velger kort tidshorisont når vi gjør beregningene våre, vil vi ikke fange opp de langvarige klimaeffektene av CO2 fra fossil energi. Motsatt, med en lang tidshorisont, vil vi i større grad fange opp de langvarige effektene av fossil CO2. Siden de relativt kortvarige effektene av CO2 fra bioenergi vil fanges opp uansett, vil en lang tidshorisont stille bioenergi i et fordelaktig lys (sett i forhold til fossil energi) og en kort tidshorisont i et ufordelaktig lys. Men dette er veldig forenklet, for måten tidshorisonten er behandlet på spiller også en rolle. Mer om det i neste avsnitt.

Det er ikke helt enkelt å forstå akkurat hva Myhre mener, fordi han skjødesløst blander referanser til strålingspådriv (som 100-årsperspektivet refererer til), temperaturendring (som «global oppvarming» referer til) og utslipp[1]. Myhre trår feil når han antyder at fordi vi har en tidshorisont på 100 år, får vi resultater som er fordelaktige for bioenergi. Grunnen til at det er et feiltråkk, har med måten tidshorisonten er brukt på å gjøre[2]. Uten å gå inn i en detaljert diskusjon om ulike indikatorer for å beregne klimapåvirkning, er det viktig å påpeke at 100-årsperspektivet som Myhre refererer til, gjelder for integrert strålingspådriv, som er noe annet enn både utslipp og temperaturendring. Forskning har vist at en tidshorisont på 100 år for integrert strålingspådriv, som er det studien vår bruker, gir liknende resultater som en tidshorisont på omtrent 20-40 år for temperaturendring. Er 20-40 år for temperaturendring en lang tidshorisont? Uansett, hovedpoenget er at beregningsmetoden vår for klimapåvirkninger faktisk i betydelig grad vektlegger den relativt kortvarige oppvarmingseffekten av CO2 fra bioenergi, men i svært liten grad fanger opp den ekstremt langvarige oppvarmingseffekten av CO2 fra fossil energi. Med andre ord: beregningsmetoden og tidshorisonten studien vår bruker, gir ikke spesielt fordelaktige resultater for bioenergi.

En annen svakhet ved Myhres argumentasjon, er at den sidestiller CO2 fra bioenergi fra skog med CO2 fra fossil energi. På grunn av dette, synes jeg ikke utsagnet «oppgaven vår er å redusere utslippene NÅ» gir særlig mening. Ja, det finnes grunner til å være bekymret for oppvarming som skjer på kort sikt, for eksempel at kortvarige oppvarmingseffekter kan akselerere smelting av isbreer og arktisk sjøis som allerede er i gang. Samtidig er global oppvarming i aller høyeste grad et langsiktig problem: Det er våre barns barn og barnebarn som virkelig vil få føle klimaendringene på kroppen. Og mens oppvarmingen fra fossil CO2 er en irreversibel skade på klimaet, er oppvarmingen fra CO2 fra bioenergi fra skog reversibel – den går over. Dette er en vesensforskjell som også må tas hensyn til.

Kvantifiseringer av karbonbudsjetter – altså hvor mye CO2 vi mennesker kan slippe ut og samtidig nå gitte mål for å begrense global oppvarming – var et sentralt resultat fra den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Karbonbudsjett er basert på en sammenheng mellom oppsamlede (kumulative) CO2-utslipp og temperaturendring. Som forskning fra NTNU har vist, gjelder imidlertid ikke denne sammenhengen for CO2 fra bioenergi. Årsaken til det er nettopp de ulike tidsskalaene som fossil CO2 og bioenergi-CO2 virker over. Dette illustrerer, igjen, at CO2 fra bioenergi fra skog og CO2 fra fossil energi kan ikke uten videre sidestilles.

Helt til sist: Klimapåvirkningene av bioenergi fra skog er mangefasetterte og kompliserte, avhenger av lokale forhold og involverer en rekke oppvarmende påvirkninger på klimaet (for eksempel utslipp av sot) så vel som nedkjølende (for eksempel albedoendringer). Studien vår (og andre studier, som denne og denne) gir innsikter i noen av fasettene og kompleksitetene. Det er behov for mer forskning for å bedre forståelsen vår av helheten av klimapåvirkningene, og for å finne tiltak som reduserer de uønskede, oppvarmende påvirkningene.

[1] Myhre er også skjødesløs når han sier studien er utført av SINTEF, NTNU og CICERO, mens den faktisk er utført av SINTEF, NTNU, NIBIO og NMBU.

[2] Studien vår bruker indikatoren GWP («Global Warming Potential») for en tidsperiode på 100 år fram i tid. Grunnen til at studien bruker akkurat GWP-indikatoren over 100 år (det finnes andre indikatorer og andre tidshorisonter som også kan brukes), er ikke fordi vi mener det er den riktigste indikatoren, men fordi det er den indikatoren som er blitt lagt til grunn i klimapolitikk så langt.

 

Den omtalte studien:

Arvesen, A. Cherubini, F., del Alamo Serrano, G., Astrup, R., Becidan, M., Belbo, H., Goile, F., Grytli, T., Guest, G., Lausselet, C., Rørstad, P.-K., Rydså, L., Seljeskog, M., Skreiberg, Ø., Vezhapparambu, S., Strømman, A.H. 2018. Cooling aerosols and changes in albedo counteract warming from CO2 and black carbon from forest bioenergy in Norway. Scientific Reports. DOI: 10.1038/s41598-018-21559-8.

Tags: , ,

Subscribe

If you enjoyed this article, subscribe now to receive more just like it.

Post a Comment

Your e-mail address will not be published. Required fields are marked *

Top