By Anders Arvesen, industrial ecology researcher and (occasional) blogger

Grønne energivalg: Vindkraft under lupen [blog post in Norwegian]

By on 14. November 2017 in Ukategorisert with 4 Comments

En rapport fra FNs Ressurspanel evaluerer miljøbelastningene ved å produsere elektrisitet fra ulike energikilder. Jeg er medredaktør av rapporten og hovedforfatter av kapittelet om vindkraft. I denne kronikken, tidligere publisert på Naturpress, deler jeg noe av innsikten som rapporten gir, pluss egne refleksjoner på miljøaspekter ved vindkraft.

Vindturbiner drives av energi hentet fra luft i bevegelse – altså vind. I grunnleggende kontrast til uttømmende energilagre av fossil olje og gass, er vind en fornybar energiflyt. Og enda viktigere: den er tilgjengelig i rikelige mengder rundt om på kloden. Likevel er ikke vindkraft fri for effekter på miljøet.

Ressurspanelets tilnærming

Rapporten fra Ressurspanelet gjør omfattende livsløpsanalyser for å kvantifisere en rekke typer miljøpåvirkninger, inkludert klimaendringer, miljøgifter og luftforurensing. Livsløpsanalyser er analyser som tar hensyn til miljøpåvirkninger som skjer under hele livsløpet (bygging, drift og avfallshåndtering) og hele verdikjeder (for eksempel hele kjeden fra utvinning av materialer til produksjon av sluttkomponenter).

Samtidig vurderte Ressurspanelet det slik at enkelte typer miljøpåvirkninger i praksis ikke lar seg kvantifisere (måle), ettersom det ikke finnes alminnelig aksepterte målemetoder. I slike tilfeller gir rapporten kvalitative drøftinger av miljøpåvirkningene. Eksempler på ikke-målbare effekter av vindkraft inkluderer fugledødelighet og visuelle inntrykk på landskapet.

Stort potensial for å redusere forurensing

I et livsløpsperspektiv står vindkraft bak skadelige utslipp, som alle andre former for kraftproduksjon. Men hvor betydelige er utslippene? Og hvordan ser utslippsregnskapet ut for vindkraft vis-à-vis kraft fra fossile brensler? Her er svarene sammensatte, men ett resultat er uansett slående: Vindkraft oppviser glimrende resultater når det gjelder alle typer forurensningsrelaterte miljøbelastninger. Her utkonkurrerer vind den globale elektrisitetsmiksen i størrelsesorden en til to ganger.

Overview of life cycle impacts for different power generation options. Source: Hertwich et al. (eds.). Green Energy Choices. Summary For Policy Makers. UNEP International Resource Panel. The summary report is available here.

Dette går fram av figuren over som viser en sammenlikning av de målbare miljøbelastningene forbundet med forskjellige kraftproduksjonsteknologier. For eksempel ser man at utslipp av drivhusgasser fra vindkraft bare utgjør 2 % av det man får fra gjennomsnittlig global elektrisitet. Likedan utgjør skadene fra vindkraft på menneskelig helse og økosystemer (grunnet luftforurensing eller forurensing av jord og vann) bare 4-5 prosent av det man får fra global elektrisitet. Vindkraft krever mer stål og sement enn en del andre teknologier, men kommer altså likevel ut som en miljøvinner når vi ser på utslippsrelaterte miljøbelastninger.

Dødelighet blant fugler og flaggermus

Prøv å google ordene «wind turbine» og «birds», og du blir fortalt at vindturbiner er en alvorlig trussel mot fugler. Eller du blir fortalt at det er en myte at vindturbiner utgjør en betydelig trussel mot fugler. Det avhenger av hvilken nettside du klikker på.

Det er sikkert mange årsaker til at oppfatningene om vindturbiner og fugledød er så ulike. Det er likevel klart at én forklaring ligger i at mens noen ser på det totale antallet fugler som er drept av vindturbiner og sammenlikner det med tallet på de som blir drept av bygninger, strømkabler og katter, fokuserer andre på effekten på lokale fuglebestander. I det første tilfellet tenderer man til å sette vindkraft i et gunstigere lys, fordi – og det er sant – blant alle mulige kilder til fugledød utgjør vindkraft bare en liten del. I det andre perspektivet kommer vindkraft mindre fordelaktig ut, fordi – og det stemmer også – vindparker kan skade lokale fuglebestander som er små eller sårbare, eller som er (ekstra) verdsatt av mennesker. Vindturbiner er tilbøyelige til å drepe andre typer fugler (ørner, for eksempel) enn bygninger (eksempelvis sangfugler).

Det finnes tiltak som reduserer risikoen for fuglekollisjoner, og det er oppmuntrende. Varsom arealplanlegging og optimal plassering av vindparker kan redusere negative effekter på fuglelivet.

Ikke å forglemme, det finnes også en annen (og veldig annerledes) type flyvende dyr, flaggermus. Av grunner man ikke helt forstår ser det ut som noen flaggermusarter tiltrekkes av vindmøller – og utsetter seg dermed for økt risiko for å bli skadet eller drept av roterende vingeblader. I noen regioner er man bekymret for at vindturbiner har blitt eller er i ferd med å bli en alvorlig dødstrussel for flaggermus.

Arealbruk

Hvor stort areal legger en vindpark beslag på? Også her er oppfatningene svært delte. For ressurspanelrapporten valgte vi bare å telle opp områdene som rent faktisk okkuperes av vindmøllene og disses fundamenter, samt tilførselsveier. Hovedgrunnen til dette valget er at rommet mellom turbinene kan brukes av mennesker til andre formål, eller av landbasert dyre- og planteliv. En vindpark kan, med noen begrensninger, sameksistere med jorddyrking, beitende dyr eller dyrevilt. Det samme kan ikke sies om arealer brukt til kullgruver eller dyrking av vekster til bioenergi.

Gitt utgangspunktet som ble tatt i rapporten, er den livsløpsbaserte arealbruken knyttet til vindkraft svært liten sammenliknet med konkurrerende teknologier, som figuren viser. Samtidig, og det blir drøftet i rapporten, kan man se et mye større område som påvirket, særlig fordi vindturbiner er høye strukturer og kan være visuelt dominerende i landskap. Bekymringer om forringing av naturskjønne omgivelser kan være legitime, og bør ikke avvises som et “ikke-i-min-bakgård“-problem.

Utfasing av fossil kraft er en forutsetning for utslippsreduksjoner

Livsløpsanalyser og annen litteratur gjør ofte den antakelsen – tydelig eller underforstått – at én enhet vindkraft levert betyr én enhet fossilbasert kraft unngått. For meg er ikke det opplagt riktig, eller rimelig.

Foreløpig er jeg ikke i stand til å se grunnlag for en a priori antakelse om at vindkraft automatisk erstatter fossilkraft én-til-én, ei heller er jeg i stand til å se støtte for en slik antakelse i energistatistikk. Det virker som at det i en del litteratur foreligger et premiss om at vindkraft konkurrerer med fossil kraft alene. Premisset er kunstig, fordi vindkraft også kan brukes til å tilfredsstille nye eller økte behov, og fordi vindkraft også kan konkurrere med andre fornybare energikilder eller med energieffektivitet.

Ressurspanelrapporten viser at vindkraft har et stort potensial for å redusere utslipp av drivhusgasser og annen forurensing. Realiseringen av dette potensialet hviler på at vindkraft faktisk fører til en utfasing av fossil kraft. Og dette er igjen avhengig av at klimapolitikken som føres er virkningsfull nok.

Rapporten, inkludert kapittelet om vindkraft, kan lastes ned fra: http://www.unep.org/resourcepanel.

Tags: , , ,

Subscribe

If you enjoyed this article, subscribe now to receive more just like it.

There Are 4 Brilliant Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

Sites That Link to this Post

  1. Spørsmål og svar om vindkraft - ZERO | 1. July 2019
  1. Birger Jensen says:

    Hei Anders! Jeg har i likhet med mange andre hevet med meg i vindkraftdebatten og har noen kommentarer angående arealbruk. Årsaken til engasjementet, mangeårig ansatt i Husbanken, med engasjement rundt energieffektivisering i bygg. Opprinnelig fra Åfjord, og frekventerer ofte i kommunen. Skulle gjerne sett en case-studie av reell arealbruk, og som omfatter energibruk i forbindelse med ei utbygging i norsk geografi. I Åfjord har det vært ei utbygging kontinuerlig siden 2016, med veier i området og forbedring av vei for å frakte vindmøllene frem, kryss, tunneler, veier i området, trafoutbygginger ++++. Omfanget av dette har vært enormt, og jeg har tenkt tanken: Dette kan da neppe være lønnsomt, mht klimagassutslipp totalt. Arbeidet gir ringvirkninger for generell infrastruktur ja, men det er også endel arbeid som sannsynligvis ikke ville blitt igangsatt uten vindparkene.

    Betydningen av alt dette arbeidet, er det ubetydelig i et livsløpsperspektiv, eller kunne det gjort oss i Norge mer bevisste rundt plassering av vindkraftverkene? Finnes det mer klimavennlige vindkraftprosjekter enn andre? Det gjøres miljøvurderinger i forbindelse med konsesjonssøknad, men ser ikke at de omfatter livsløpsanalyser. Det må da være en massiv forskjell på norske hei-og fjellutbygginger kontra plassering i kulturlandskap.

    • Hei Birger

      Takk for kommentaren din. Jeg kjenner dessverre ikke til noen livsløpsanalyser spesifikt av vindkraftubygginger i norsk geografi. Det ville vært interessant å se, absolutt. Da vi jobbet med analysene som er omtalt i blogginnlegget mitt, brukte vi noen data for arealbruk fra vindparker i USA. I følge disse dataene var ikke arealbruken til veier spesielt stor i gjennomsnitt. Men det var som sagt en kilde fra USA og den var i tillegg mange år gammel.

      På generell basis mener jeg det er veldokumentert at vindkraft har et gunstig klimaregnskap i et livsløpsperspektiv. Det er mange studier som har kommet fram til det med god margin. Samtidig kan det være at det du peker på, arealbruk og klimagassutslipp forbundet med veiutbygging, er underestimert i livsløpsanalyser av vindkraft. Jeg vet ikke, men kanskje eksisterende livsløpsanalyser er mest representative for vindkraftanlegg i kulturlandskap. Det ville vært interessant å se gode livsløpsanalyser av vindkraftanlegg på utilgjengelige steder. Kanskje vil slike analyser vise at utslippstallene blir noe høyere, men jeg vil ikke forvente at det endrer konklusjonen at vindkraft har et gunstig klimaregnskap.

Post a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Top