{"id":842,"date":"2025-06-26T16:01:46","date_gmt":"2025-06-26T14:01:46","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/?p=842"},"modified":"2025-06-26T16:03:04","modified_gmt":"2025-06-26T14:03:04","slug":"disputas-om-ungdoms-bruk-av-helsetjenester","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/2025\/06\/26\/disputas-om-ungdoms-bruk-av-helsetjenester\/","title":{"rendered":"Disputas 22. mai 2025: Unges bruk av helsetjenester \u2013 trender, politikk og psykisk helse"},"content":{"rendered":"\n

Kirsti Wahlberg forsvarte 22.mai 2025 sin doktoravhandling for graden ph.d. i medisin og helsevitenskap ved NTNU. Avhandlingen har tittelen: «The health service use of adolescents and young adults – trends, policy change and mental health help seeking»<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Avhandlingen unders\u00f8ker hvordan ungdom og unge voksne bruker helsetjenester, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 psykisk helse. Den analyserer trender over tid, effekten av politiske endringer (den s\u00e5kalte «frav\u00e6rsgrensa»), og hva som p\u00e5virker unges vilje til \u00e5 s\u00f8ke hjelp. Funnene viser at selv om behovet for psykisk helsehjelp \u00f8ker, er det fortsatt mange unge som ikke f\u00e5r den hjelpen de trenger. Studien peker p\u00e5 viktige barrierer og gir innsikt i hvordan helsesystemet kan tilpasses bedre for \u00e5 m\u00f8te unges behov.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kirsti Wahlberg presenterer sin avhandling <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Arbeidet er utf\u00f8rt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie der veilederne har v\u00e6rt f\u00f8rsteamanuensis Gunnhild \u00c5berge Vie, f\u00f8rsteamanuensis Kristine Pape og f\u00f8rsteamanuensis Bjarne Austad (se bildet nedenunder).<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra venstre; Bjarne Austad, Kirsti Wahlberg, Kristine Pape og Gunnhild \u00c5berg Vie<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Fakultetet oppnevnte f\u00f8lgende komit\u00e9 til \u00e5 bed\u00f8mme avhandlingen: Professor \u00d8ystein Hetlevik, Universitetet i Bergen
Lektor Mette Bliddal, Syddansk Universitet
Professor Unni Karin Moksnes, NTNU<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rsteamanuensis Bente Prytz Mj\u00f8lstad ledet pr\u00f8veforelsning og disputas <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra venstre; Unni K Moksnes, \u00d8ystein Hetlevik, Kirsti Wahlberg, Mette Bliddal og Bente Prytz Mj\u00f8lstad<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kirsti Wahlberg fikk f\u00f8lgende tittel p\u00e5 pr\u00f8veforelesningen; \u00abSammenhengen mellom sosial ulikhet i ungdomstiden og psykisk helse i voksen alder: hvilken betydning har helsetjenesten?\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Nedenunder f\u00f8lger norsk sammendrag av avhandlingen:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hva handler avhandlingen om?<\/em>
Ungdom og unge voksne er en frisk gruppe, som sjelden bes\u00f8ker fastlegen i forhold til mange andre aldersgrupper. Likevel sees en \u00f8kende trend i legebes\u00f8k, og ungdommene har i \u00f8kende grad angitt psykiske plager de siste ti\u00e5rene. I 2016 kom frav\u00e6rsgrensen i videreg\u00e5ende skole,
som f\u00f8rte til at ungdommer trenger attest fra helsepersonell i forbindelse med sykefrav\u00e6r, som f\u00f8rte til \u00f8kt trykk p\u00e5 en allerede presset fastlegestand.
Vi \u00f8nsket \u00e5 se p\u00e5 trender i helsetjenestebruk for denne aldersgruppen over en 15-\u00e5rs periode, samt trender for alder og kj\u00f8nn. Vi \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 analysere frav\u00e6rsgrensens effekt p\u00e5 allmennpraksis og spesialisthelsetjeneste, samt eventuelle l\u00e6ringseffekter etter endt
eksponering. Et gjennomg\u00e5ende tema i artikler og sammenskrivingen er ungdommers psykiske helse og dens sammenheng med helsetjenestebruken.
Hva fant vi ut?<\/em>
I f\u00f8rste artikkel Use of general practitioner services among youth and young adults in Norway from 2006 to 2021 – PubMed<\/a> s\u00e5 vi hvordan fastlegebruken \u00f8ker med alderen, med en topp mot slutten av videreg\u00e5ende skole, og hvordan jentene bruker fastlegen mer enn guttene i ungdoms\u00e5rene. Vi s\u00e5 at hvor ofte ungdommene g\u00e5r til legen \u00f8kte siden 2006, og vi s\u00e5 hvordan diagnoser og prosedyrer relatert til psykiske lidelser \u00f8kte i den samme perioden, mens prosedyrer relatert til seksuell og gynekologisk helse hadde en synkende trend.
I andre artikkel School absence policy and healthcare use: a difference-in-difference cohort analysis – PubMed<\/a> viste vi at ungdommene bes\u00f8kte fastlegen mer p\u00e5 grunn av frav\u00e6rsgrensa, og vi s\u00e5 s\u00e6rlig at konsultasjoner for luftveisinfeksjoner \u00f8kte som en konsekvens av regelen. Konsultasjoner for psykisk helse \u00f8kte ikke betydelig som f\u00f8lge av frav\u00e6rsregelen. Vi fant ingen helhetlig \u00f8kning i kontakter hverken til somatisk eller psykiatrisk spesialisthelsetjeneste
som en konsekvens av frav\u00e6rsgrensen, men konsultasjoner for noen utvalgte \u00f8re-nese-halsdiagnoser s\u00e5 ut til \u00e5 \u00f8ke noe av denne \u00e5rsaken.
I tredje artikkel s\u00e5 vi p\u00e5 Ung-HUNT4-deltakeres sk\u00e5rer i SDQ, en sk\u00e5r som beskriver psykisk symptomtrykk, i form av eksternaliserende og internaliserende symptomer. Vi unders\u00f8kte hvordan symptomtrykket hang sammen med bruk av fastlegekonsultasjoner og kontakter i
psykisk helsevern, inkludert med konsultasjoner eller kontakter for utvalgte psykiske diagnosegrupper. I tillegg \u00f8nsket vi \u00e5 se om denne sammenhengen viste sosiale forskjeller. Vi fant at sannsynligheten for \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt \u00f8kte med \u00f8kende symptomtrykk, men at
sammenhengen stort sett var uavhengig av sosio\u00f8konomisk status.
I sammenskrivingen tolker jeg prosjektets funn i lys av to rammeverk for faktorer som p\u00e5virker helsetjenestebruk, og hvordan trender kan v\u00e6re p\u00e5virket av forskjellige faktorer, hvordan en politisk fattet regel som frav\u00e6rsgrensen p\u00e5virker ettersp\u00f8rselen etter helsetjenester, og hvordan de forskjellige faktorene kan ha virket inn p\u00e5 de gjennomg\u00e5ende
funnene om ungdommers psykisk helse-relaterte helsetjenestebruk.
<\/p>\n\n\n\n

Hvordan har vi funnet det ut?<\/em>
Vi har brukt nasjonale registre i alle tre artiklene. I artikkel 1 og 2 gjorde vi analyser p\u00e5 hele ungdomsbefolkningen, henholdsvis i tidsperiodene 2006-2021 og 2010-2019. I tredje artikkel fulgte vi helsetjenestebruken i nasjonale registre ett \u00e5r etter deltakelse i Ung-HUNT4, som ble
gjennomf\u00f8rt i 2017-2019. I f\u00f8rste artikkel inkluderte vi ungdommer og unge voksne i aldersgruppen 13-25, i andre artikkel 14-21, og i tredje artikkel var deltakerne 12-19 \u00e5r p\u00e5 deltagelsestidspunktet. Vi har brukt forskjellige regresjonsbaserte modeller for \u00e5 analysere tidstrendene i artikkel 1 og 2, og i sistnevnte en forskjell-i-forskjells-analyse. I artikkel 3 brukte vi logistisk regresjon i analysen av symptomtrykk og helsetjenestebruk inkludert analysene med interaksjon for sosio\u00f8konomisk status<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kirsti Wahlberg forsvarte 22.mai 2025 sin doktoravhandling for graden ph.d. i medisin og helsevitenskap ved NTNU. Avhandlingen har tittelen: «The health service use of adolescents and young adults – trends, policy change and mental health help seeking» Avhandlingen unders\u00f8ker hvordan ungdom og unge voksne bruker helsetjenester, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 psykisk helse. Den analyserer trender […]<\/p>\n","protected":false},"author":190,"featured_media":847,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[23,42,195,64,40],"class_list":["post-842","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-disputas","tag-allmennmedisin","tag-forskning","tag-helsetjenestebruk","tag-primary-care","tag-primaerhelsetjeneste"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/842","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/users\/190"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=842"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/842\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":850,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/842\/revisions\/850"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/media\/847"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=842"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=842"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=842"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}