{"id":560,"date":"2021-03-25T14:31:26","date_gmt":"2021-03-25T13:31:26","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/?p=560"},"modified":"2021-03-25T14:43:48","modified_gmt":"2021-03-25T13:43:48","slug":"arsmelding-fra-afe-trondheim-2020","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/2021\/03\/25\/arsmelding-fra-afe-trondheim-2020\/","title":{"rendered":"\u00c5rsmelding fra AFE Trondheim 2020"},"content":{"rendered":"\n

\u00c5ret 2020 har v\u00e6rt preget av koronapandemien. Totalt har det blitt noen forsinkelser i AFEs aktiviteter, men ikke verre enn at vi regner med \u00e5 hente oss inn. Samtidig har vi ogs\u00e5 l\u00e6rt mye, ikke minst om potensialet i digitale samarbeidsformer. Og vi er stoltere enn noen gang av areanene vi arbeider for \u00e5 styrke og videreutvikle; den norske prim\u00e6rhelsetjenesten og velferdsstaten 2020.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5rsmeldingen 2020 fra AFE Trondheim <\/a><\/strong>viser at vi har mange og gode resultater b\u00e5de innen forskning og formidling. Noen n\u00f8kkeltall: 22 vitenskapelige originalartikler, 3 lederartikler\/kronikker i vitenskapelig tidsskrift, 5 publiserte protokoller, proceedings, postere, abstracts, 1 fagbok (norsk), 7 vitenskapelige bokkapitler (1 norsk, 6 engelsk), 2 rapporter, 28 faglige foredrag \/ konferansebidrag, 34 Kronikker i media\/ forskerportretter – sammen med en rekke andre bidrag i sosiale media. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Den overordnede forskningsstrategien for AFE Trondheim<\/strong> har ligget fast siden oppstarten i 2006, er todelt og inkluderer b\u00e5de praksisn\u00e6r empirisk forskning og prim\u00e6rmedisinsk teoriutvikling. <\/p>\n\n\n\n

Den praksisn\u00e6re forskningen<\/strong> spenner fra store registerstudier (bl.a. Helseunders\u00f8kelsen i Tr\u00f8ndelag, HUNT) via surveyunders\u00f8kelser blant fastleger til kvalitative studier av pasienters og fagfolks erfaringer. Tema i 2020 har inkludert svangerskapsomsorg i allmennpraksis, fastlegens rolle overfor ungdom inkludert unge asyls\u00f8kere, \u00e5rsaksfaktorer bak overvekt, diagnostikk av medisinsk uforklarte sympromer og plager, palliative forl\u00f8p, dren i \u00f8rene hos barn og kognitive terapiteknikker ved utmattelse. Dertil kommer flere tilknyttede prosjekt relatert til aldring.<\/p>\n\n\n\n

Prim\u00e6rmedisinsk teoriutvikling<\/strong>. Ved \u00e5 framheve begrepet teori, retter vi oppmerksomheten mot den vitenskapsteoretiske tenkningen og de forest\u00e5elsesmodeller som ligger til grunn for klinisk arbeid i prim\u00e6rhelsetjenesten. Kort oppsummert unders\u00f8ker vi premissene for \u00abden biosykososiale modellen\u00bb<\/em> som generelt anbefales som utgangspunkt for god allmennmedisin. Hva inneb\u00e6rer bio-psyko-sosial tenkning for en fastlege? Og, i den sammenheng, i hvilken grad er dagens praksis og retningslinjer i samsvar med et oppdatert og valid biopsykososialt kunnskapgrunnlag?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Her f\u00f8lger noen utvalgte eksempler p\u00e5 aktuelle prosjekter fra 2020. <\/p>\n\n\n\n

Studie av hvordan prim\u00e6rhelsetjensten evnet \u00e5 tilpasse driften til COVID-pandemien<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

AFEs Johann A. Sigurdsson<\/strong> publiserte sammen med kolleger h\u00f8sten 2020 en studie av hvordan den islandske prim\u00e6rhelsetjensten evnet \u00e5 tilpasse sin drift til COVID-pandemien<\/a>. Erfaringene er viktige for en sammenliknende debatt om fordeler og ulemper ved ulike organisasjons- og driftsformer for allmennlegetjenesten. Den islandske prim\u00e6ehelsetjenesten er i utgangspunktet statsfinansiert og teambasert.<\/p>\n\n\n\n

Det AFE-veiledete AFU prosjektet Fastlegeordningen 2.0 (B\u00f8rge Norberg og Tor Magne Johnsen<\/strong>) ble i April 2020 videref\u00f8rt i form av en dugnads-basert survey om norske fastlegers arbeidssituasjon under pandemien<\/em><\/a>, med vekt p\u00e5: 1) pandemiens p\u00e5virkning p\u00e5 fastlegers praksis, inkludert h\u00e5ndtering av mulig smitte, 2) erfaringer med bruk av videokonsultasjoner (vitenskapelig publikasjon registrert i Cristin 2021). Dataene om fastlegers arbeidsformer og h\u00e5ndtering av smitteutfordringene ble vurdert som s\u00e5 tidsaktuelle at de ble delt via massemedia<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Biopsykososial tenkning i teori og praksis<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I 2020 har vi publisert flere arbeider knyttet til overvekt og fedme som kombinerer empiri og teoriutvikling. Disse spenner fra register-forskning p\u00e5 generelle sammenhenger mellom gener og omgivelser (Maria Brandkvist disputerte 23.11.20 med en phd-avhanding om samspillet mellom arv og milj\u00f8 ved fedme<\/a>) – til den spesifikke betydningen av vanskelige livserfaringer for utvikling av sykelig fedme<\/a> (artikkel i Tidsskriftet basert p\u00e5 en hovedoppgave i medisin). <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Sammenhenger mellom vonde og vanskelige livserfaringer og helse <\/strong>har v\u00e6rt et sentralt tema innen AFEs strategi for \u00e5 bidra til teoriutvikling i allmennmedisinen. Da artikkelen om belastende livserfaringers betydning for utvikling av sykelig overvekt ble publisert, ble fastlege og overlege ved Fedmepoliklinikken i Bod\u00f8, <\/strong>Kai Brynjar Hagen, intervjuet i Dagens medisin. Han skrev ogs\u00e5 et bokkapittel om tema, i boka Rethinking Causality<\/em><\/a> som ogs\u00e5 ble utgitt i 2020, av tre vitenskapsfilosofer ledet av Rani Lill Anjum. Anna Luise Kirkengen bidro ogs\u00e5 med et kapittel til den samme boka og har i tillegg i 2020 utgitt boka <\/a><\/strong>Sammensatte lidelser. Et samfunnsspeil<\/a><\/em> <\/strong>(Fagbokforlaget, 2020) sammen med fysioterapeut ElineThornquist. <\/p>\n\n\n\n

Kompleksitetsteoretisk tiln\u00e6rming til klinisk allmennpraksis<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sammen med norske og internasjonale kolleger fra hhv Danmark, Australia, Canada, USA og Skottland har Linn Getz arbeidet med teoriutvikling der m\u00e5let er \u00e5 belyse klinisk allmennmedisin fra et kompleksitetsperspektiv. Samarbeidet innen disse gruppene har senere ledet til tre vitenskapelige artikler.<\/p>\n\n\n\n

Beyond multimorbidity: What can we learn from complexity science?<\/a><\/p>\n\n\n\n

Komplekse problemstillinger i allmennpraksis \u2013 en prevalensstudie<\/a><\/p>\n\n\n\n

Komplekse problemstillinger \u2013 allmennlegens ekspertomr\u00e5de<\/a><\/p>\n\n\n\n

TenkeTanken ved AFE Trondheim – en vitenskapsteoretisk tankesmie<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et spesielt teoriutviklingsprosjekt innen AFE er den interdisiplin\u00e6re \u00abTenkeTanken\u00bb som ble etablert i 2008 med Anna Luise Kirkengen som prosjektleder. Dette teoretiske arbeidet omfatter en kritisk analyse av medisinens modeller for \u00e5 forst\u00e5 person, kropp og kunnskap. I 2020 publiserte tre av Tenketankens medlemmer Getz, Kirkengen og Ulvestad
et bokkapittel om livserfaringers innvirkning p\u00e5 biologien i boka Sykdommers sosiale r\u00f8tter<\/a>, redigert av prof. emeritus ved UiB John Gunnar M\u00e6land.
<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Lenke til \u00e5rsmeldingen HER<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5ret 2020 har v\u00e6rt preget av koronapandemien. Totalt har det blitt noen forsinkelser i AFEs aktiviteter, men ikke verre enn at vi regner med \u00e5 hente oss inn. Samtidig har vi ogs\u00e5 l\u00e6rt mye, ikke minst om potensialet i digitale samarbeidsformer. Og vi er stoltere enn noen gang av areanene vi arbeider for \u00e5 styrke og […]<\/p>\n","protected":false},"author":190,"featured_media":569,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[155],"tags":[152,157,158,42],"class_list":["post-560","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-arsmelding","tag-allmennpraksis","tag-arsmelding","tag-formidling","tag-forskning"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/560","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/users\/190"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=560"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/560\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":579,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/560\/revisions\/579"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/media\/569"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=560"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=560"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/allmennmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=560"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}