Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Adverse Childhood Experiences: When Will the Lessons of the ACE Study Inform Societal Care?

Anna Luise Kirkengen har bidratt til en ny rapport «Adverse Childhood Experiences: When Will the Lessons of the ACE Study Inform Societal Care?» som Joshua Kendall har laget, og som omtaler betydningen av den kjente ACE- studien og hvilken innvirkning denne kunnskapen har hatt for helsetjenesten i ulike land. Rapporten ble publisert 26.mai 2019. Under avsnittet «Norway Turns to ACE-based Health Care» gjengis et intervju med Kirkengen og det referes til hennes viktige arbeid på sammenhenger mellom krenkelser og helseplager, og hvordan dette kan sees i sammenheng med resultatene fra ACE-studien.

Utdrag fra rapporten:

«Back in the mid-1980s, when Felitti was struggling with the mystery of what ailed Patty in San Diego, some 6000 miles away in Norway, Anna Luise Kirkengen was also stumbling upon the connection between a history of trauma and various medical ills.

Trained in medicine in her native Germany, Kirkengen moved to Norway where she set up shop as a general practitioner in the city of Oslo—at that time, the only female GP in her part of town. Soon 90% of her patients were women. “I began hearing repeated stories from women about being violated as children. And there was nothing about it in textbooks. It seemed like the past was still present in many of the medical complaints that my patients spoke about,” she said.

Kirkengen, who today teaches in the department of public health and nursing at the Norwegian University of Science and Technology in Trondheim, decided to go back to university to obtain her doctorate. Although she was not then aware of the ACE study, she was formulating similar conclusions.  She turned her dissertation into the 2001 book, Inscribed Bodies: Health Impact of Child Sexual Abuse. Felitti reviewed the book a year later, and they have been close collaborators ever since. “His work is a mirror of my own philosophical reflections,” Kirkengen said.

For the past couple of decades, Kirkengen has fought to convince colleagues in the medical community about the scientific basis of her findings. “This knowledge is now seeping into public health and general medicine in Norway. There are now courses on the effects of childhood trauma for doctors enrolled in residency programs in family medicine. And by 2020, this training will be required for all doctors who want to work in family medicine for municipalities throughout Norway.”

Some family doctors in Norway, she said, have begun routinely referring their patients to mental health clinicians—psychologists, physiotherapists and body workers—who can help them address the long-terms effects of trauma. “Conditions like depression are inscribed into the body, and medication is ineffective. These patients need help reorganizing their way of being, and this is not done in psychiatry.”

Norway has a generous publicly-funded health insurance system, which typically covers most of the cost of these services. “This behavior is not yet mainstream among my primary care colleagues, but there is a growing awareness, and family doctors can play a key role in setting up these relationships with psychologists and physiotherapists,” she said.

Kategorier
Mediebidrag Tidsskriftsartikkel

Sterke medisiner utbredt blant eldre

Gemini har nylig publisert en nyhetssak om studien som medisinstudentene Marte Aarøen og Marie T Lornstad har skrevet under veiledning fra Anne Helvik. AFE-bloggen har omtalt artikkelen i et tidligere blogginnlegg. Artikkelen med tittelen «Prevalence and persistent use of psychotropic drugs in older adults receiving domiciliary care at baseline» beskriver en alarmerende høy bruk av sterke medikamenter som antidepressiva, antipsykotiske midler og beroligende medisiner blant eldre med hjemmesykepleie.

– Mange av studiedeltakerne som bruker disse medisinene gjør det over flere år, til tross for at dette er medisiner som ikke har dokumentert effekt ved bruk over lengre tid hos eldre, sier medisinstudent Marie Turmo Lornstad ved NTNU.

Turmo Lornstad og medstudent Marte Aarøen er førsteforfattere bak studien som nå er publisert i BMC Geriatrics. Professor Anne-S. Helvik fra Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie har vært veilederen deres.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Bruk av psykotrope medikamenter hos hjemmeboende eldre

Medisinstudentene Marte Aarøen og Marie T Lornstad har under veiledning fra Anne Helvik publisert artikkelen «Prevalence and persistent use of psychotropic drugs in older adults receiving domiciliary care at baseline». Artikkelen omhandler bruk av psykotrope legemidler hos eldre som mottar hjemmesykpleie. De har blant annet dokumentert at bruken av tradisjonell antipsykotika var overraskende høy. Studentene har delt forfatterskap på artikkelen som bygger på deres hovedoppgave.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel Ukategorisert

The name of the game

Linn Getz har sammen med John-Arne Skolbekken og Bjørn Hofmann skrevet «Letter to Editor» med tittelen «The name of the game; Is preventing screening «cancer screening»?» om betydningen av språk og terminologi når vi diskuterer screening. Du finner lenke til artikkelen HER

«In relation to screening, terminology truly matters. When searching for factors that can potentially cause or develop into cancer, we should not name them after the cancers we try to prevent. Instead, in order better to explain what we are doing, we should name the screening after what we actually are doing, for example “polyp screening” or “Human Papilloma Virus surveillance.” Otherwise, we may make the same mistake that we criticize in early detection screening «

Lenke til artikkelen som kommenteres; » Time to abandon early detection cancer screening» av Adami og kollegaer – finner du HER.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny infrastruktur for allmennmedisinsk forskning

Forskningsnettverk i primærhelsetjenesten (PraksisNett) rekrutterer nå legesentre fra hele landet. I den forbindelse har ledelsen for PraksisNett skrevet en artikkel i Tridsskriftet. Du finner lenken HER. Egil Fors fra AFE Trondheim er leder av PraksisNett Midt (NTNU) og sammen med Pål Jørgensen arbeider han med å rekruttere legesentre fra Midt-Norge.

PraksisNett vil gjøre det mulig å forske på problemstillinger i allmennpraksis på en helt ny måte. Klinisk medisinsk forskning er kjennetegnet av studier på selekterte pasientgrupper i høyspesialiserte sentre. PraksisNett er et nytt nasjonalt nettverk for forskning i primærhelsetjenesten, der fastleger knyttes sammen med allmennmedisinske forskningsmiljøer (www.praksisnett.no)

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Essay om belastende barndomserfaring som en viktig kilde til sykdom

Anna Luise Kirkengen ved AFE Trondheim har skrevet et essay som omhandler en viktig kilde til sykdom; belastende barndomserfaring. Leseren tas med på en historisk reise som starter i London i 1854 med John Snow, og slutter i San Francisco i vår tid, der legen Nadine Bruke Harris bor og arbeider. Lenke finner du HER

Mer fra artikkelen: «Reisen berøre steder som kan kalles faglige utsiktspunkter, steder som tillater oversikt eller innsikt i denne viten som er blitt skapt gjennom de siste tre årtier. Reisen gjengir i en viss forstand min egen faglige dannelsesreise i et voksende kunnskapsfelt som jeg selv også har bidratt til. Reisen kommer til å slutte i San Francisco, der Nadine Bruke Harris bor og arbeider. Men den begynner i London»

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Artikkel om ny klassifikasjon av kroniske smerter

Kronisk (langvarig) smerte er et stort helseproblem, men har i motsetning til akutt smerte vært lite forstått, og det har vært manglende konsensus om årsakssammenhenger og behandling. Hele det kommende nummeret i tidsskriftet PAIN er satt av til den nye klassifikasjonen av kronisk smerte i ICD-11 i spesialisthelsetjenesten og ICPC i primærhelsetjenesten med bruk av begrepene primary & secondary pain. Egil Fors ved AFE Trondheim er medforfatter på artikkelen om anvendbarheten i primærhelsetjenesten, for eksempel om ICD-11 er kompatibelt med ICPC (eller «Read code» i UK). Lenke til artikkelen finnes HER

Bilde av Egil Fors
Bilde av Egil Fors

Les mer om arbeidet her:

Et internasjonalt arbeid har vært initiert av WHO for å klassifisere kronisk smerte i ICD-11 og ICPC-systemet (pluss andre klassifikasjonssystemer i primærhelsetjenesten som f.eks «Read code» i Storbritannia), samt å lage disse kodene kompatible med hverandre, slik at en smerte-fenotype oppleves likt i både primær- og spesialisthelsetjenesten.

ICD-11 har foreslått å ha en kode for «kronisk primær smerte» hvor kronisk smerte er sykdommen, og 6 koder for kroniske, sekundære smerte syndromer, hvor smerte er utviklet i sammenheng med en annen sykdom. Denne artikkelen skriver om bakgrunnen for dette arbeidet, men først og fremst hvordan en slik ny forståelse og koding kan benyttes i primærhelsetjenesten. Er det mulig å overføre denne nye tankegangen om primær- og sekundær smerte til f.eks. ICPC? Dette diskuteres i artikkelen.

Hvis dette lar seg gjøre gir det mulighet for rutinemessig standardisert koding av kroniske smerter i alle helsesystemer. I primærhelsetjenesten vil dette gi mange viktige, nye fordeler over nåværende eller fraværende kodingssystemer og kroniske/langvarige smerter vil bli anerkjent og forstått som en sentral og viktig tilstand i primærhelsetjenesten. Det stemmer jo også med prevalensundersøkelsert og den kliniske oppfatningen til allmennleger om at smerter er et stort helseproblem, og at de fleste smertepasientene finnes i primærhelsetjenesten. Det antas i artikkelen at et bedret kode-system vil kunne bidra til å måle prevalens og konsekvenser av smerte bedre, noe som igjen kan identifisere nødvendige behov og tiltak for å håndtere kronisk smerte best mulig i primærhelsetjenesten.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Studie om tidlig ultralyd i svangerskapet

En nylig publisert studie i BMC Pregnacy and Childbirth viser at 95 % alle gravide kvinner på Island får utført tidlig ultralyd. Det er forskergruppens inntrykk at mange av undersøkelsene utføres på private gynekologiske klinikker, dvs ikke i regi av den offentlige svangerskapsomsorgen. På det tidspunktet studien ble gjennomført (2009-10) valgte 78 % av de gravide også å screene for fosteranomalier (hovedsakelig Downs syndrom). Publikasjonen er et resultat av en hovedoppgave skrevet av medisinstudentene Kristine Flo Halle og Maria Fjose ved NTNU, og er veiledet av Johann Sigurdsson og Linn Getz ved AFE Trondheim.

Illustrasjons-foto: Anne-Line Bakken, NTNU

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Stroke follow-up in primary care: a prospective cohort study on guideline adherence

Stipendiat Rune Aakvik Pedersen ved AFE Trondheim har publisert artikkelen «Stroke Follow-up in primary care:  a prospective cohort study on guideline adherence» i  BMC Family Practice. Medforfattere er Halfdan Petursson og Irene Hetlevik.

The purpose of this study was to investigate to what degree patients who have suffered a stroke are followed up in general practice, if recommendations in the national guidelines are followed, and if patients achieve the treatment goals recommended in the guidelines. The study included patients with cerebral infarction  in two Norwegian local hospitals. In total 51 patients participated. They were listed with general practitioners in 18 different clinics. The material consists of the general practitioners’ (GPs’) medical records for these patients in the first year of follow-up; in total 381 consultations.

Of the 381 consultations during the first year of follow-up, 71 (19%) had stroke as the main topic. The blood pressure (BP) target value < 140/90 mmHg was reached by 24 patients (47%). The low density lipoprotein (LDL) cholesterol target value < 2.0 mmol/L was reached by 14 (27%) of the 51 patients. In total six patients (12%) got advice on physical activity and three (6%) received dietary advice. No advice about alcohol consumption was recorded.

Conclusions

The findings support earlier claims that the development and distribution of guidelines alone is not enough to implement a certain practice. Despite being a serious condition, stroke gets limited attention in the first year of follow-up in general practice. This can be explained by the complexity of general practice, where even a serious condition loses the competition for attention to other apparently equally important issues.

 

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Medical scientists and philosophers worldwide appeal to EBM to expand the notion of ‘evidence’

Anna Luise Kirkengen og Linn Getz fra AFE Trondheim har sammen med et nettverk av 42 leger og filosofer, bidratt til et opprop om «evidens» som er publisert i BMJ.

«The rapid dominance of evidence-based medicine has sparked a philosophical debate concerning the concept of evidence. We urge that evidence-based medicine, if it is to be practised in accordance with its own mandate, should also acknowledge the importance of understanding causal mechanisms. The undersigned include 42 clinicians and philosophers from interdisciplinary research networks working specifically on questions related to causation in medicine worldwide»