N\u00e5r nordmenn blir spurt hva som er viktigste element for lykke kommer familie \u00f8verst p\u00e5 listen, p\u00e5 annen plass kommer helse. Langt ned p\u00e5 listen kommer \u00f8konomi og inntekt.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Alle \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re lykkelig, og nordmenn flest er ganske- eller veldig lykkelige. Mens forbruket i Norge har vokst kraftig de siste tretti \u00e5rene, og medf\u00f8rt store negative milj\u00f8- og sosiale konsekvenser, har graden av lykke v\u00e6rt relativt konstant.<\/p>\n\n\n\n
Det viktigste elementet i lykke for nordmenn er sosiale forhold som inkluderer familie, barn, venner og kj\u00e6rlighet. P\u00e5 annen plass kommer fysiske forhold som \u00e5 ha god helse og v\u00e6re frisk. Disse er alle elementer som er forenelige med b\u00e6rekraft. Vi m\u00e5 se n\u00e6rmere hva lykke inneb\u00e6rer for folk, hvordan vi m\u00e5ler lykke og hvordan vi kan oppn\u00e5 lykke uten \u00e5 \u00f8delegge planeten.<\/p>\n\n\n\n
Det mange definisjoner p\u00e5 lykke og hvordan vi m\u00e5ler lykke. Temaet har v\u00e6rt diskutert siden Aristoteles tid, flere hundre \u00e5r f\u00f8r Kristi f\u00f8dsel, og det er fremdeles ikke noen enighet. Lykke m\u00e5les ogs\u00e5 p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter og derfor varierer funnene.<\/p>\n\n\n\n
Myndigheter og politikere arbeider for en lykkelig befolkning, men det de m\u00e5ler er lands utvikling i brutto nasjonalprodukt, eller BNP. BNP benyttes for \u00e5 m\u00e5le et lands \u00absuksess\u00bb, samtidig som slik vekst ikke n\u00f8dvendigvis gj\u00f8r folk lykkeligere. Allerede p\u00e5 syttitallet hevdet samfunns\u00f8konomen Richard Easterlin at BNP og lykke ikke n\u00f8dvendigvis var korrelerte. Dette betyr ikke at vi ikke \u00f8nsker vekst, det er bare at veksten m\u00e5 v\u00e6re mot et m\u00e5l som er b\u00e6rekraftig.<\/p>\n\n\n\n
BNP ble \u00aboppfunnet\u00bb i 1930 \u00e5rene av \u00f8konomen Simon Kuznets for \u00e5 m\u00e5le et lands \u00f8konomiske utvikling. Han p\u00e5pekte selv at dette ikke var et godt m\u00e5l-instrument for hvor godt befolkningen har det. I Amerika ser vi, etter mange \u00e5r, at lykke og BNP utvikler seg i motsatt retning. BNP g\u00e5r opp, mens lykke g\u00e5r ned. Negative konsekvenser av \u00f8kt inntekt, som overvekt, avhengighet, ensomhet og depresjon, er noe av grunnen til dette.<\/p>\n\n\n\n
Funn spriker n\u00e5r det gjelder lykke. Noen mener at mer arbeid gj\u00f8r folk lykkeligere, samtidig viser andre studier at mer arbeid f\u00f8rer til mindre tid med venner og familie, som igjen har negativ innvirkning p\u00e5 lykke. Ekstra fritid kan f\u00f8re til b\u00e5de mer og mindre lykke. Det avhenger av hva man benytter tiden til. Bruker man den til \u00e5 ligge p\u00e5 sofa alene og se p\u00e5 TV, blir man ikke lykkeligere.<\/p>\n\n\n\n
I lys av at dagens forbruk og \u00f8konomisk vekst ikke er b\u00e6rekraftig, har flere land og organisasjoner begynt \u00e5 m\u00e5le befolkningens lykke og utvikling av denne. OECD m\u00e5ler \u00abwell-being\u00bb, Bhutan m\u00e5ler BNH (Gross National Happiness) og britiske \u00f8konomer har laget det de kaller en Happy Planet Index.<\/p>\n\n\n\n
Felles for disse m\u00e5lingene er at de definerer hva lykke er fra utsiden, ved bruk av predefinerte variabler. De m\u00e5ler lykke gjennom indikatorer som inntekt, arbeid, forventet levetid, kultur, styre, likhet, ytre milj\u00f8 og sikkerhet. FNs World Happiness Report publiseres ogs\u00e5 \u00e5rlig, men her m\u00e5les grad av \u00abbest possible life\u00bb, og ikke \u00abhappiness\u00bb. \u00abHappiness\u00bb, \u00abbest possible life\u00bb og \u00abwell-being\u00bb er tre forskjellig ting.<\/p>\n\n\n\n
Det som betraktelig f\u00e6rre har sett p\u00e5 er hva lykke faktisk oppfattes som fra individers st\u00e5sted. Det er det denne studien gj\u00f8r. Her er et representativt utvalg av nordmenn spurt om hva lykke betyr for dem.<\/p>\n\n\n\n
I denne studien er et representativt utvalg av nordmenn blitt bedt dem nevne de tre viktigste elementene i lykke. P\u00e5 f\u00f8rste plass kommer familie, p\u00e5 annen plass kommer helse. Sosiale forhold som barn, venner er og ogs\u00e5 sentrale sammen med trygghet. Langt ned p\u00e5 listen kommer \u00f8konomiske forhold som \u00f8konomi, penger og inntekt. For kvinner er det sosiale enda mer viktig enn for menn, og helse blir ikke overraskende mer og mer viktig etter hvert som vi blir eldre.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi sp\u00f8r om grad av lykke, ser vi at en stor del av den norske befolkningen f\u00f8ler seg ganske- eller veldig lykkelige. Til hvilken grad det er en sammenheng med lykke og inntekt har v\u00e6rt diskutert lenge og funnene spriker. I denne studien stiger lykken med inntekt oppover til en million, men ikke lenger. Opplevelse av lykke \u00f8ker med alder, og de som er mellom 30-39 er de minst lykkelige. Menn og kvinner er generelt like lykkelige.<\/p>\n\n\n\n
De fleste av oss anser oss som like lykkelige som andre, men det er flere som svarer at de tror de er mer lykkelige enn andre enn de som tror de er mindre lykkelige enn andre. Det er viktig. Hvis folk tror at de rundt seg har det bedre enn dem, blir de mindre lykkelige. Hvis man tror de rundt seg er mer lykkelige enn seg selv p\u00e5virker det egen lykke negativt. Tror en at en er lykkeligere enn de rundt, blir man mer lykkelig. Kj\u00f8nn har ikke noen innvirkning p\u00e5 om man f\u00f8ler seg lykkeligere enn andre eller ei.<\/p>\n\n\n\n
Det \u00e5 f\u00f8le seg lykkeligere enn andre henger derimot sammen med utdannelse, jo mer utdannelse jo flere f\u00f8ler seg lykkeligere enn andre. Blant eldre er det flere som f\u00f8lger seg mer lykkelige enn andre enn mindre lykkelige enn andre.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 hva kan vi l\u00e6re av dette? Det er viktig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 og f\u00f8lge opp lykke. Hva er det som gj\u00f8r oss lykkelige og hvordan kan vi bli lykkelige og samtidig oppf\u00f8re oss b\u00e6rekraftig?<\/p>\n\n\n\n
I Norge har grad av lykke v\u00e6rt relativ uendret siden 1990 samtidig som v\u00e5rt forbruk har mangedoblet seg. Dette indikerer at forbruk i seg selv ikke er det som gj\u00f8r oss lykkelige, og \u00e5pner opp for muligheten av \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de lykkelige og leve b\u00e6rekraftig. Vi m\u00e5 ha mer fokus p\u00e5 hvordan vi kan oppn\u00e5 denne kombinasjonen.<\/p>\n\n\n\n