NTNUs Arkivplan - Utskriftsformat

    Arkivoversikt

    Opprettet: 29.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Oversikt

    Arkiv har flere betydninger. Det kan bety dokumenter som blir til, produseres eller mottas i en virksomhet, og samles som et resultat av dette. Arkiv kan også forstås som oppbevaringssted av dokumenter og enheter som utfører arkivrelaterte oppgaver; arkivtjeneste og dokumentasjonsforvaltning.

    NTNUs arkiver dokumenterer beslutninger, handlinger og minner. De er informasjonskilder som understøtter pålitelige og transparente administrative prosesser. Arkivoversikten viser hvilke arkiv som benyttes i det daglige, hvilke som er deponert og avlevert til Arkivverket og hvilke som er oppbevart i fjernarkivet. I tillegg finnes tidligere og nåværende arkivnøkler i oversikten. En arkivnøkkel er inngangen til arkivene og sier noe om hvordan arkivene er ordnet og inndelt.

    Arkivnøkler

    Opprettet: 27.1.2022 Forfatter: DOKU Kategori: Organisering Emneknagger: Definisjon Kategorisering

    En arkivnøkkel er et system for ordning av arkiv basert på ett eller flere ordningsprinsipp. Arkivnøkler viser inndelingsprinsipp og rekkeordningssystem for arkivet, og gir en systematisk oversikt over arkivkodene eller verdiene som benyttes i rekkeordningen. Arkivnøkler brukes for å gruppere en rekke dokumenter, som hører sammen enten basert på funksjon eller emne.

    Arkivforskriften § 2-3 sier at en virksomhet normalt skal ha et klassifikasjonssystem – en arkivnøkkel – som omfatter alle saksområder. NTNU trenger ikke godkjenning av arkivnøkkelen, men den skal registreres hos Arkivverket. Å benytte en arkivkode eller en verdi, og merke tilhørende dokumenter med denne koden eller verdien, kalles å klassere.

    # Arkivnøkler og bruksperioder

    1922-1964 Arkivnøkkel for Norges tekniske høgskole 01.01.22-31.12.64

    1965-1966 samme som over

    1967-1974 Arkivnøkkel for NTH, del 2 av Arkivhåndbok for NTH 01.11.67-17.12.75

    Tillegg: 01.11.67, del 3 av Arkivhåndbok 1967

    Tillegg: Juli 1974, nytt opplag med rettelser og tillegg

    1970-1981 Arkivnøkkel for Universitetet i Trondheim 01.08.1970-31.12.81 Utbyggingssekretariatet

    1975-1981 Arkivnøkkel for NTH, ny utgave med noen få rettelser 18.12.75-31.12.81

    1982-1994 Arkivnøkkel for Norges tekniske høgskole 01.01.82-31.08.94

    Tillegg: 1984, del 3 av Arkivhåndbok 1982

    1994-1996 Arkivnøkkel for UNIT, også benyttet av NTH, 01.09.94-ca. 30.11.96

    1996-2004 Arkivnøkkel for NTNU ca. 01.12.96-07.12.04

    2004- og videre Arkivnøkkel for NTNU 08.12.04- og videre

    Gjeldene arkivnøkkel

    Se vedlegget Arkivnøkkel for NTNU - 2004.

    Fellesnøkkelen (vedlegg)

    Arkivnøkkel for NTH 1922 - 1967 (vedlegg)

    Arkivnøkkel for NTH 1967 - 1982 (vedlegg)

    Arkivnøkkel for NTH 1982 - 1994 (vedlegg)

    Arkivnøkkel for NTNU - 2004 (vedlegg)

    Arkivnøkkel for UNIT - Utbyggingssekretariatet 1970 - 1982 (vedlegg)

    Arkivnøkkel og kassasjonsplan for de statlige høgskolene 01.07.1994, revidert oktober 1996 og mai 2001, med kassasjonsplan mai 2001 - Modulink og ePhorte (vedlegg)

    Arkivnøkkel for universiteter og høgskoler 2014 - Public360 (vedlegg)

    Tidligere rutiner: Generelle rutiner for saksbehandling og arkiv ved innføring av elektronisk sak- og arkivsystem ved NTNU (vedlegg)

    Arkivserier og -perioder

    Opprettet: 30.7.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Organisering Emneknagger: Dokument

    Arkivserie er en del av et arkiv som er ordnet etter ett og samme ordningsprinsipp.
    Ordningsprinsipp består av to hovedelementer: Inndelingsprinsipp og rekkeordningssystem. Ordningsprinsippene er vanligvis beskrevet i en arkivnøkkel.

    # Arkivperioder

    En arkivperiode er tidsperioden for inndeling av arkiv. I perioden 1996 til 2004 hadde alle nivåer ved NTNU egne arkiv; hovedarkivet (sentral ledelse og administrasjon), fakultetene, instituttene, Vitenskapsmuseet (VM) og Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT).

    Hovedarkivet, VM, UBiT og arkivene på fakultetsnivå benyttet Symfoni Sak og Arkiv til elektroniske journaler mens instituttene førte manuelle journaler.

    Elektronisk journal og elektronisk saksbehandling og arkivering av saksdokumenter ble innført ved sentral ledelse og administrasjon i desember 2004, og ved fakultetene i løpet av våren 2005.

    Ved fusjonen med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik fra 2016 (mellomåret) ble høgskolenes administrative inndeling registrert og tilknyttet NTNUs arkivdel for sakarkivet, men med egne journalførende enheter.

    Ny arkivperiode og administrativ struktur ble etablert i sak- og arkivsystemet fra 2017 med ny administrativ organisering etter fusjonen.

    # Elektroniske arkivserier og -perioder

    Se siden Elektroniske arkivserier og -perioder for nærmere beskrivelse og oversikt.

    # Avsluttet arkiv

    NTH administrasjonen 1910-1995 – oppbevart i fjernarkiv, se Arkivoversikt (vedlegg)

    UNIT administrasjonen 1968-1995 – oppbevart i fjernarkiv

    NLHT administrasjonen 1922-1984 – oppbevart i fjernarkiv

    AVH administrasjonen 1984-1995 – oppbevart i fjernarkiv

    NTNU felles administrasjon og ledelse 1996-2004 – oppbevart i fjernarkiv

    NTNU 2004-2013 – elektronisk arkiv

    Elektroniske arkivserier og -perioder

    Opprettet: 13.4.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Prosess Emneknagger: Dokument

    # Saksarkiv for NTNU

    Daglig ansvar: Arkivleder

    Arkiv: NTNU

    Journalførende enhet: NTNU

    Innhold: Inn- og utgående saksdokumenter, interne notater med og uten oppfølging, saksfremlegg til styrer og faste råd og utvalg

    Tilgang for: Alle registrerte brukere i henhold til autorisasjon og roller

    Ordning: Arkivdel EMNE3 / Arkivnøkkel for NTNU

    Periode: Start januar 2017

    Oppbevaringsmedium: Elektronisk

    Fysisk plassering:

    Overføring:

    Kassasjon: Nei

    Antall år til kassasjon:

    Type: Original

    Kassasjonshjemmel: Kassasjon i henhold til felles kassasjonsregler for statsforvaltningen og vedtak fra Riksarkivaren. Rundskriv NOARK-systemer fra Riksarkivaren

    Merknader:

    Produsert i elektronisk system: ePhorte

    Godkjent av:

    Dato:

    Informasjonssikkerhet:

    # Bygningsarkiv

    Daglig ansvar: Arkivleder

    Arkiv: NTNU

    Journalførende enhet: NTNU

    Innhold: Drift, vedlikehold, ombygging og annet som gjelder NTNUs bygninger.

    Anbud og kontrakter

    Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon

    Ordning: Bygningsnummer (LYDIA) / NTNUs arkivnøkkel 034

    Periode: 01.12.2004

    Oppbevaringsmedium: Elektronisk

    Fysisk plassering:

    Overføring:

    Kassasjon: Nei

    Antall år til kassasjon:

    Type: Original

    Kassasjonshjemmel:

    Merknader: Bankgarantier oppbevares i tillegg på papir i låst safe/skap

    Produsert i elektronisk system:

    Godkjent av:

    Dato:

    Informasjonssikkerhet:

    # Personalmapper

    Daglig ansvar: Arkivleder

    Arkiv: NTNU

    Journalførende enhet: NTNU

    Innhold: Sykefravær, HMS, IA

    Administrasjon arbeidsforhold

    Arbeidsavtaler, forlengelser opphør

    Opprykk etter kompetanse

    Tjenstlig tilrettevisning/advarsel

    Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon

    Ordning: Arkivdel PERS, Personalarkiv/Ansattnummer 6 siffer

    Periode: Start juli 2012

    Oppbevaringsmedium: Elektronisk

    Fysisk plassering:

    Overføring:

    Kassasjon: Nei

    Antall år til kassasjon:

    Type: Original

    Kassasjonshjemmel:

    Merknader:

    Produsert i elektronisk system: ePhorte

    Godkjent av: Arkivleder

    Dato:

    Informasjonssikkerhet:

    # Studentdokumentasjon

    Daglig ansvar: Arkivleder

    Arkiv: NTNU

    Journalførende enhet: NTNU

    Innhold: Eksamen, fusk, master, opptak, politiattest, praksis, skikkethet, studieforløp, tilrettelegging

    Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon

    Ordning: Fødselsnummer

    Periode: Desember 2016

    Oppbevaringsmedium: Elektronisk

    Fysisk plassering:

    Overføring:

    Kassasjon: Nei

    Antall år til kassasjon

    Type: Original

    Kassasjonshjemmel:

    Merknader:

    Produsert i elektronisk system:

    Godkjent av:

    Dato:

    Informasjonssikkerhet:

    # Styret NTNU

    Daglig ansvar: Arkivleder

    Arkiv: NTNU

    Journalførende enhet: NTNU

    Innhold: Innkallinger, saksframlegg, vedtak, protokoller

    Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon

    Ordning: Arkivdel Styret / Arkivnøkkel for NTNU

    Periode: Januar 1996

    Oppbevaringsmedium: Elektronisk

    Fysisk plassering:

    Overføring:

    Kassasjon: Nei

    Antall år til kassasjon:

    Type: Original

    Kassasjonshjemmel:

    Merknader: Vedlegg til saksframlegg fra 01.01.1996 til 31.12.2008 som papirarkiv, fjernarkiv Dora

    Produsert i elektronisk system: ePhorte

    Godkjent av:

    Dato: 29.02.2012

    Informasjonssikkerhet:

    # Topografisk arkiv

    Daglig ansvar: Daglig ansvar: Institutt for arkeologi og kulturhistorie (VM)

    Arkiv: NTNU

    Journalførende enhet: NTNU

    Innhold: Topografisk arkiv er NTNU Vitenskapsmuseets arkiv for arkeologisk og kulturhistorisk dokumentasjon fra museumsdistriktet. Dette omfatter rapporter, analyser, innberetninger, kart, tegninger, korrespondanse og andre primærkilder som gjengir, beskriver, analyserer eller utforsker konkrete funn og fornminner i museumsdistriktet. Dokumentasjonen skal være knyttet til arkeologi og kulturhistorie innen museumsdistriktet. Arkivet skal inneholde primærkilder for dokumentasjon, og tilvekst omfatter fra 01.01.2017 ikke dokumenter fra saksbehandling innenfor museets forvaltningsrelaterte oppgaver etter kulturminneloven eller vitenskapelige publikasjoner. Arkivet er ordnet etter stedsinformasjon, primært etter den offentlige matrikkelen (fylke, kommune, gårds- og bruksnummer).

    Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon

    Ordning: Topografisk etter fylke, kommune, matrikkelgård, adresser og/eller lokaliteter

    Periode: April 2005

    Oppbevaringsmedium: Elektronisk

    Fysisk plassering: Gunnerushuset

    Overføring: Nei

    Kassasjon:

    Antall år til kassasjon:

    Type:

    Kassasjonshjemmel:

    Merknader:

    Produsert i elektronisk system: ePhorte

    Godkjent av:

    Dato: 29.02.2012

    Informasjonssikkerhet:

    # Vitnemål

    Arkivserie: Vitnemål

    Daglig ansvar: Arkivleder

    Arkiv: NTNU

    Journalførende enhet: NTNU

    Innhold: Kopi av utstedte og underskrevet vitnemål

    Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon

    Ordning: Arkivdel Vitnemål - Arkivnøkkel NTNU

    Periode: Mars 2018

    Oppbevaringsmedium: Elektronisk

    Fysisk plassering:

    Overføring:

    Kassasjon: Nei. Bevares

    Antall år til kassasjon

    Type:

    Kassasjonshjemmel:

    Merknader:

    Produsert i elektronisk system: ePhorte

    Godkjent av:

    Dato: 29.02.2012

    Informasjonssikkerhet:

    # Avvik

    Daglig ansvar: Arkivleder

    Arkiv: NTNU

    Journalførende enhet: Avvik

    Innhold: Avviksmeldingene kan omhandle skader på mennesker, miljø, bygg eller materiell, farlige situasjoner eller nesten-ulykker, vold og trusler, brudd på rutiner og prosedyrer / lover og forskrifter og forslag til forbedringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet ved NTNU.

    Tilgang for: Brukere i henhold til autorisasjon og roller

    Ordning: Arkivdel Avvik / Arkivnøkkel for NTNU

    Periode: 16.01.2012 – 19.04.2017

    Oppbevaringsmedium: Elektronisk

    Fysisk plassering:

    Overføring:

    Kassasjon: Nei. Bevares

    Antall år til kassasjon:

    Type: Original

    Kassasjonshjemmel:

    Merknader:

    Produsert i elektronisk system: Elektronisk system for håndtering av HMS-avvik, Risk Manager. Overført for arkivering i sak- og arkivsystemet.

    Godkjent av:

    Dato: 13.04.2021

    Informasjonssikkerhet:

    Avlevert arkiv

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Faglig

    Avlevering betyr å overføre eldre og avsluttet arkiv til et arkivdepot. Et arkivdepot er en enhet hvor bevaringsverdig arkivmateriale oppbevares permanent. Arkivdepotet sikrer lagring av eldre arkivmateriale og legger forholdene til rette for betjening av brukere som er interessert i materialet. NTNU avleverer eldre og avsluttet arkiv til Arkivverket.

    Hjemmel for avlevering og arkivdepot finnes i arkivforskriften § 18 og Riksarkivarens forskrift kapittel 5 og 6.

    # Avleverte arkiver

    # Bergavdelingen

    NTH Bergavdelingen 1907-1989

    NTH Geologisk institutt 1905-1985

    NTH Institutt for gruvedrift 1914-1993

    NTH Metallurgisk institutt 1951-1988

    NTH Oppredningslaboratoriet 1910-1988

    # Bygningsingeniøravdelingen

    NTH/NTNU Institutt for veg og jernbanebygging 1935-1999

    NTH/NTNU Institutt for samferdelsteknikk 1966-1999

    NTH/Fakultet for bygningsingeniørfag 1911-1996

    # Kjemiavdelingen

    NTH Kjemiavdelingen/Fakultet for kjemi 1910-1990

    NTH/UNIT Institutt for marin biokjemi/teknisk biokjemi 1970-1986

    NTH Institutt for teknisk biokjemi 1955-1988

    NTH Institutt for fysikalsk kjemi 1953-1955

    NTH Institutt for bioteknologi 1986-1996

    NTH Institutt for kjemiteknikk 1937-1986

    NTH Institutt for silikat og høytemperaturkjemi 1912-1989

    NTH Institutt for uorganisk kjemi 1910-1990

    NTH Institutt for industriell kjemi 1912-1980

    NTH Institutt for organisk kjemi 1931-1996

    # Maskinavdelingen

    NTH/NTNU Maskinavdelingen/Fakultet for maskinteknikk 1911-2002

    NTH Institutt for forbrenningsmotorer og marint maskineri/Institutt for marint maskineri 1934-1996 (Maskinavdelingen/Skipstekniskavdeling)

    # Almenavdelingen

    NTH Almenavdelingen/fakultet for kjemi 1928-1996

    NTH Institutt for fysikk 1910-1988

    NTH Institutt for teoretisk fysikk-1953-1992

    NTH Institutt for teknisk fysikk 1946-1988

    NTH Institutt for biofysikk 1960-1993

    NTH Institutt for allmenn fysikk 1961-1986

    NTH Institutt for røntgenteknikk 1960-1987

    NTH Institutt for eksperimentalfysikk 1962 -1989

    NTH Matematisk institutt 1972-1985

    # Elektroteknisk avdeling

    NTH Fakultet for elektro og datateknikk 1903-1995

    NTH Institutt for telematikk og datateknikk 1932-1985

    # Avdeling for realfag

    AVH/NTNU Kjemisk institutt 1961-2001

    NTH Fakultet for fysikk og matematikk 1960 -1997

    NTH Institutt for anvendt optikk 1961 -1990

    NTH Materialprøvingsanstalten 1911-1989

    NTH Skipsteknisk avdeling/Marinteknisk avdeling/Fakultet for marin teknikk 1952-1995

    Brandtzæg, Anton, professor ved NTH 1932-1952

    Vogt, T., professor ved NTH 1869-1982

    NTH Granskningskomiteen 1940-1959

    NTH Skipsmodelltanken v/professor H. Faanes 1922-1945

    NTNU Nettverk for kunst og estetikk 1996 – 2000

    NTNU Vitenskapsmuseet – eldre saksarkiv (se sak 2018/12680)

    NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) – eldre materiale

    Fakultetsadministrasjonen, Geografisk institutt, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for samfunnsøkonomi, Sosialantropologisk institutt, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Pedagogisk institutt og Institutt for sosiologi og statsvitenskap (se sak 2017/8793).

    NTNU Det humanistiske fakultet (HF) – eldre materiale

    Filosofisk institutt, Religionsvitenskapelig institutt, Ex.phil-senteret, Arkeologisk og religionsvitenskapelig institutt, Institutt for historiske studier (se sak 2017/20948 og 2014/22813).

    Deponert arkiv

    Opprettet: 27.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Formelt Emneknagger: Arkiv Bevare Dokument

    Å deponere et arkiv betyr å overføre arkivmaterialet til et depot uten at råderetten over det overføres. NTNU deponerer arkiv til Arkivverket. Arkivforskriften § 13 og Riksarkivarens forskrift kapittel 6 og 8 hjemler krav om deponering og deponeringsprosesser.

    Testing av arkivuttrekk gjøres av Arkivverket etter kravene som er fastsatt i forskriftsbestemmelsene om elektronisk arkivmateriale som avleveres eller overføres som depositum til Arkivverket, og de spesifikke kravene fastsatt i Noark 4-standarden. Testing utføres av eget testverktøy.

    # UNIT, NTNU

    Journalbaser uten dokumenter, 1995-2005: Deponering testet og godkjent i perioden 2013-2014.

    Organisasjon Enhet Tidsperiode
    Universitetet i Trondheim Norges tekniske høgskole Administrasjonen 01.01.1995-31.12.1995
    Universitetet i Trondheim Den allmennvitenskapelige høgskolen Administrasjonen 01.01.1995-31.12.1995
    Universitetet i Trondheim Universitets-administrasjonen 01.01.1995-31.12.1995
    NTNU Administrasjonen 01.01.1996-31.12.2004
    Universitetet i Trondheim Det medisinske fakultet 01.01.1995-31.12.1995
    NTNU Det medisinske fakultet 01.01.1996-14.07.2005
    Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet 01.01.1995-31.12.1995
    NTNU Vitenskapsmuseet 01.01.1996-31.03.2005
    NTNU Universitetsbiblioteket 01.01.1997-19.04.2005
    NTNU Artsdatabanken 01.01.1997-15.04.2005
    NTNU Fakultet for geofag og petroleumsteknologi 01.01.1997-31.12.2001
    NTNU Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 01.01.2002-30.04.2005
    NTNU Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk 01.01.1997-31.12.2001
    NTNU Fakultet for kjemi og biologi 01.01.1997-09.05.2005
    NTNU Fakultet for marin teknikk 01.01.1997-30.04.2005
    NTNU Fakultet for maskinteknikk 01.01.1997-31.12.2001
    NTNU Fakultet for bygg- og miljøteknikk 01.01.1997-31.12.2001
    NTNU Fakultet for elektronikk og telekommunikasjon 01.01.1997-31.12.2001
    NTNU Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk 01.01.2002-30.04.2005
    NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 01.05.1996-22.04.2005
    NTNU Det historisk-filosofisk fakultet 01.01.1996-22.04.2005

    Journalbaser med dokumenter fra NTNU, 05.11.2004-16.04.2013: Deponering testet og godkjent 06.01.2016.

    Journal og sakarkiv med elektroniske dokumenter med til sammen 10 arkivdeler fordelt på fellesadministrasjonen, universitetsbiblioteket, Vitenskapsmuseet og 7 fakulteter; SVT, HF, IVT, NT, IME, AB, DMF. Uttrekk fra system ePhorte 5.

    Noark-base

    Fra og med ePhorte 4 (v2.0.25) brukes en Noark 5-base. NTNU oppgraderte til ePhorte 4 (v2.0.28) i mai 2013, og etter at periodiseringen av saksarkivet var avsluttet. Ved oppgraderingen gikk NTNU over til en Noark 5-støttet base. NTNU benyttet ePhorte 5 (v5.1.3) ved uttrekkstidspunktet. Derfor er data som er periodisert i systemet produsert i en Noark 4-løsning, men overført til i Noark 5-løsning. Uttrekket er i samsvar med Riksarkivarens forskrift kap. VIII og Noark 5-standarden.

    # Høgskolen i Sør-Trøndelag

    Journalbase med dokumenter, 01.01.2006-30.04.2014: Deponering testet og godkjent 22.03.2018.

    Journalbase med dokumenter, 15.02.2014-31.12.2015: Deponering testet og godkjent 01.03.2018.

    # Høgskolen i Ålesund

    Journalbase med dokumenter, 01.04.2006-15.04.2015: Deponering testet og godkjent 10.01.2017.

    Journalbase med dokumenter, 31.03.2014-31.12.2015: Deponering testet og godkjent 05.02.2018.

    # Høgskolen i Gjøvik

    Journalbase med dokumenter, 01.02.2005-30.05.2014: Deponering testet og godkjent 05.02.2018.

    Journalbase med dokumenter, 28.05.2014-31.12.2015: Deponering testet og godkjent 12.03.2018.

    Elektroniske systemer

    Opprettet: 26.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Referanse Emneknagger: Administrativt

    NTNU har et felles sak- og arkivsystem, ePhorte, for saksbehandling i hele organisasjonen.
    For annen saksbehandling benytter NTNU en rekke elektroniske fagsystemer og databaser til å holde orden på informasjon om NTNUs virksomhet, forvaltning og tjeneste, med mer.

    En oppdatert liste over NTNUs systemer finnes på Innsida.NTNU.no/systemer (opens new window).

    Oversikt over elektroniske system bør inneholde følgende opplysninger så langt det er mulig:

    **System
    **Systemnavn
    Tatt i bruk dato
    Avsluttet dato

    **Administrative data
    **Arkivdeler
    Innhold
    Lisensinnehaver
    Brukergruppe
    Systemansvarlig
    Driftsansvarlig
    Relasjoner til andre system
    Leverandør/kontaktperson
    Merknader

    Tekniske data
    Databaseplattform
    Produksjonsformat
    Arkivformat
    Lokalisering/plassering
    Systemdokumentasjon (vedlegg)
    Brukerdokumentasjon (vedlegg)

    Avlevering
    Kassasjon
    Hjemmel for kassasjon
    Tabelluttrekk
    Overføring
    Metadata
    Merknader
    Godkjent av
    Godkjent dato
    Infosikkerhet

    Fjernarkiv

    Opprettet: 4.12.2020 Forfatter: DOKU Kategori: Faglig Emneknagger: Bevare Beholde

    Krav til arkivlokaler er hjemlet i arkivforskriftens § 7 og Riksarkivarens forskrift kapittel 2. Lokaler hvor man oppbevarer arkiv over lengre tid er å betrakte som arkivlokaler.

    Fjernarkiv er arkivlokaler hvor arkivmateriale som er skilt ut fra dagligarkiv blir oppbevart fordi det ikke lenger er en del av saksbehandlingen eller ikke lenger i daglig bruk. Materialet skal oppbevares i lokaler godkjent til dette formålet, og lokalene skal gi arkivmaterialet vern mot vann, fukt, brann, klimapåvirkning, innbrudd og annet skadeverk.

    # Historiske arkiv

    De historiske arkivene er en viktig del av NTNUs interne hukommelse og har betydelig kulturell og forskningsmessig verdi som NTNU forvalter inntil de avleveres til Arkivverket.

    NTNUs historiske arkiver befinner seg i NTNUs fjernarkiv som er lokalisert ved Arkivsenteret på Dora i Trondheim. Samlingen består av blant annet sakarkiver, personalmapper, studieplaner, studentlister, avhandlinger og vitnemål fra tidligere universitet og høgskoler som NTH, NLHT, AVH, HiST og NTNU. Tegninger av bygninger og campus helt tilbake til planleggingen av NTH på starten av 1900-tallet er også en del av det historiske materialet.

    Historiske arkiv fra Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund er oppbevart på NTNUs campuser i henholdsvis Gjøvik og Ålesund.

    # Tilgjengelighet

    Alle kan søke om innsyn i NTNUs historiske arkiver, som f.eks. forskere, studenter, journalister eller andre interesserte. Hvert innsyn blir behandlet i henhold til gjeldende lovverk.

    Kontakt postmottak@ntnu.no og angi så nøyaktig som mulig hva du er ute etter.
    Er dokumentene offentlige kan de lånes ut for gjennomsyn på lesesalen på Arkivsenteret, Dora.

    For informasjon om kopi av vitnemål se informasjon på Innsida (opens new window).

    # Materiale til fjernarkiv

    Fellesadministrasjonen, fakultetene, instituttene og Vitenskapsmuseet kan selv organisere ordning og avtale avlevering av arkivmateriale direkte til Arkivverket, eller etter avtale med DOKU sende arkivmaterialet til fjernarkiv på Dora for oppbevaring.

    Ta kontakt med DOKU dersom det er arkivmateriale og dokumentasjon som skal overføres til fjernarkiv for oppbevaring. DOKU kommer gjerne på befaring for å gi råd før overføring av arkivmateriale dersom det er ønskelig.

    Sending av arkivmateriale til fjernarkiv

    Før arkivmateriale sendes til fjernarkiv for oppbevaring skal følgende kriterier være oppfylt:

    • Materialet skal pakkes i arkivbokser som nummereres og merkes med arkivkode og ytterår, med blyant

      • A4 med 9,5 cm dybde (Staples varenummer 842006)
    • Det skal lages en liste over arkivmaterialet

      • Hver arkivboks føres opp fortløpende, og man skal også føre opp innholdet i boksene, arkivkoder og tidsperiodens ytterår

      • Samme informasjon skal stå utenpå boksen

      • Institutt- og fakultetsnavn skal stå øverst på lista

    • Plastomslag, strikk og lignende skal fjernes før arkivmaterialet legges i bokser

    • Forskjellige arkivserier skal ikke slås sammen, men pakkes slik de opprinnelig ble dannet, og alt materiale fra en tidsperiode skal sendes samlet

      • Eventuelle arkivnøkler som er benyttet skal følge med

    Eksempel på merking på arkivboks:

    Fakultet for … eller Institutt for …
    Hva slags materiale eller Arkivkode
    1973 – 1975
    Boks 1

    Liste over arkivmaterialet:

    Fakultet for … eller Institutt for …
    1973 – 1975
    Da 1 (se vedlegget “Ordningsplan” lenger ned på denne siden)

    # Eksamensbesvarelser

    Sending av eksamensbesvarelser til fjernarkiv

    Før eksamensbesvarelser kan sendes fjernarkiv for oppbevaring må følgende være klargjort:

    • Besvarelsene tas ut av konvoluttene, sorteres på emnekode i stigende rekkefølge etter kandidatnummer og legges i arkivbokser.

      • Eventuelle plastlommer fjernes. Boksene merkes med emnekode og kandidatnummer fra – til på fremsiden, kortsiden av esken, ikke på lokket.
    • Boksene stables i transportbur – ta kontakt med Transportsentralen for dette – eller i pappesker, flyttekasser som settes på paller. Ikke mer enn to kasser i høyden.

      • Boksene må merkes godt med innhold, avsender og mottaker.
    • Selve oppgaveteksten tas vare på og legges for seg i egne arkivbokser, godt merket.

    # Transport til fjernarkiv

    Transport av materialet til fjernarkiv på Dora bestilles etter at det er gjort avtale med fagmiljøet på Dora. Transport bestilles via Transportsentralen på NTNU.

    # Ordningsplan

    Ordningsplan for arkivene etter fakulteter og institutter (vedlegg)

    Tidligere arkivplaner

    Opprettet: 2.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Referanse

    Arkivplanen er en samlet oversikt over arkiv og arkivfunksjoner. Ifølge arkivforskriften § 4 skal arkivplanen vise hva arkivet omfatter og hvordan det er organisert. Dessuten skal den vise hvilke instrukser, regler og planer som gjelder for arkivarbeidet.

    Arkivplanen og eventuelle vedlegg skal bevares. Ved vesentlige endringer skal tidligere versjoner av arkivplan arkiveres. Arkivplanen bør som regel «fryses» og arkiveres i sak- og arkivsystemet minst en gang i året.

    Hvis arkivplanen lages i et elektronisk system eller en nettløsning, må det være mulig å eksportere den til et arkivformat for arkivering.

    NTNUs arkivplaner er arkivert i sak- og arkivsystemet.

    NTNUs arkivplan fra november 2020 (vedlegg)

    Automatisering

    Opprettet: 29.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Oversikt

    NTNU er en stor virksomhet med mange prosesser og fagsystemer, og volumene er svært høye på mange fagområder. DOKU har fokus på å automatisere sak- og arkivprosesser.

    I arbeidet med automatisering har DOKU tatt i bruk integrasjonsløsninger mellom fagsystem og sak- og arkivsystemet der prosessen er programmert og styrer seg selv. Robotisering (RPA) er teknologi som også er tatt i bruk for å gjøre en prosess automatisk. Robotene utfører regelbaserte og gjentakende oppgaver med høyt volum i brukergrensesnitt som dokumentforvaltere ville ha arbeidet i. I tillegg benyttes felleskomponenter som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet.

    Arkivplanen

    Opprettet: 10.8.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Prosess Emneknagger: Publisering Nett

    Her beskrives hvordan NTNUs Arkivplan – disse nettsidene – blir laget og publisert. Enkelt sagt omgjøres Word-filer til publiseringsformat, med minimalt av menneskelig innblanding. Dette involverer to prosesser: Konvertering av mapper og filer, og en publiseringsløsning. Valgt publiseringsløsning er per nå VuePress (opens new window), men oppsettet kan lett tilpasses særegenheter ved de fleste publiseringsløsninger på nett som benytter moderne standarder.

    # Forenklet kravspesifikasjon for publiseringsløsning

    I 2020 ble det avgjort at ny løsning for NTNUs arkivplan må være:

    • Åpen: Innhold må være tilgjengelig for alle, uten restriksjoner, i et format som ikke låses til løsningen – samt skilles klart fra presentasjon og verktøy

    • Fleksibel: Brukbar på tvers av enheter, med minst samme nivå på funksjonalitet som i dag, samt reproduserbart i nye formater

      • Strukturert navigasjon

      • Søk basert på tittel, metadata og innhold

      • Lenker til eksterne ressurser, opplasting av vedlegg – helst inkluderes de i innholdet

    • Styrt: Redigering og publisering må ha tilgangsstyring, full historie og versjonering

      • Én kilde til sannhet, fullstendig kontrollert av DOKU
    • Anvendelig: Redigering av innhold må ha lav terskel, og kreve minimalt av redaktører

    Se GitLab for en veiledning (opens new window) for hvordan systemet fungerer og brukes, også for tekniske krav og utvikling (opens new window). Se Produksjon av innhold for en gjennomgang av hvordan innhold produseres i Word.

    # Ønskede karakteristikker ved publiseringsløsning

    I valget av publiseringsløsning ble følgende vektlagt:

    • Egnet for teknisk dokumentasjon, anvender populært og bredt støttet rammeverk

    • Mappestruktur med filer utrykkes direkte som adresser i nettleseren

    • Navigasjonsmeny genereres automatisk, følger mapper, og brødsti er mulig

    • Innhold formateres med en godt definert, åpen standard (opens new window) som støtter alle typer tekstformatering (opens new window) på nett. Word-filer kan konverteres automatisk, begge veier

    • Åpen kildekode med åpen lisens, som kan publiseres automatisk

    • Søkemuligheter internt og eksternt, som kan integreres mot andre tjenester

    • Utseende kan tilpasses NTNUs grafiske profil

    • Versjonering på alle nivåer: Av arkivplanen totalt, av dokumenter, samt full versjonshistorikk gjennom Git[1]

    • Kan erstattes med tilsvarende systemer med minimalt arbeid

    Automatisert publisering av teknisk dokumentasjon er blitt populær i senere år, og blant annet finner man NOARK5 (opens new window), Brønnøysundregistrene, Riksrevisjonen, Uninett og andre på GitHub (opens new window). Difis fellesløsninger har alle dokumentasjon der (opens new window).

    Poenget med å publisere arkivplanen på denne måten er at åpenhet ivaretas, i alt fra innhold til system, og løsningen blir mer fleksibel for tilpasninger og integrasjoner enn med klassiske løsninger. Det er også en løsning som krever lite ressurser, hvorav alle tekniske allerede er tilgjengelig. Forholdet mellom innholdet i mapper og filer er direkte gjenkjennelig i resultatet, og redigering og publisering krever lite av redaktører. Innholdet kan også enkelt arkiveres og endringer spores, noe som ellers er krevende.

    [1] Se «Why Git for your organization (opens new window)» for en gjennomgang.

    Produksjon av innhold

    Opprettet: 8.11.2023 Forfatter: DOKU Kategori: Prosess Emneknagger: Nett

    Dette dokument gir en forenklet forklaring av hvordan innhold produseres for publisering i arkivplanen.

    # Stilguide

    Innhold formateres som oppgitt under, og sikter å oppfylle følgende mål:

    • Innholdet i arkivplanen skal være tydelig strukturert og lett å orientere seg i

    • Søkefunksjonalitet for å finne det saksbehandler forbedrer gjenfinnbarhet og treffer både på innhold og metadata

    • Tekstlig innhold i sidene skal være forklarende, lett å forstå, og med klart språk

    • Arkivplanen skal gi en mest mulig systemuavhengig beskrivelse av prosesser og rutiner knyttet til saksbehandling og arkivering; både nåværende og fremtidige prosesser

    • Arkivplanen har og viser til konkrete ressurser og brukerveiledninger for hvordan arbeid utføres i nåværende sak- og arkivsystem ePhorte

    • Arkivplanen skal være et verktøy som uttømmende viser hva NTNU har av arkivmateriale

    I tillegg søkes følgende retningslinjer etterfulgt:

    • Overskrifter er korte og selvforklarende for brødteksten

    • Innhold på den enkelte side eller dokument overskrider ikke fire A4-sider

    • Kommentarer utrykkes direkte i avsnitt, i sluttnoter eller egne avsnitt. Parentes brukes i hovedsak til forklaring av forkortelser

    • Referansemateriale lenkes til fremfor å gjengis

    • Unngå vanlige eller faglige forkortelser

    • Innhold formateres for å bli oversiktlig i et digitalt grensesnitt

    • Lenk ikke til undersider, de lenkes til automatisk

    • I lenker, fortell leseren hvor de havner fremfor å bruke uleselige, fulle adresser

    Hvert dokument som omgjøres til en side for publisering må inneholde følgende metadata: Publiseringsdato, forfatter, status og kategori. Se beskrivelser av disse lenger ned.

    # Maler

    Arkivplan, Mal for innhold.dotx er en standardisert mal for produksjon av innhold som egner seg for omgjøring til publiseringsformat. Innhold kan formateres og struktureres på vanlig måte i Word:

    • Stiler, som overskrift 2-6, tittel, undertittel og sitat

      • Overskrift 1 brukes ikke, bare tittel
    • Formatert skrift som fet, kursiv, ^(hevet) og _(senket)

    • Referanser, både fotnoter[1] og sluttnoter[2]

      • Nettsider har generelt sett ikke et konsept for sider, benytt sluttnoter
    • Lister, både nummererte og unummererte

    • Lenker (opens new window) og media

      • Interne lenker, innad i dokumentet

      • Interne lenker, mellom dokumenter

      • Bilder bør være i så stort format/oppløsning som tilgjengelig, og lagres i mappen tilhørende Word-dokumentet hvis mulig

    • Tabeller

    Alt av det ovennevnte vil inkluderes når innholdet konverteres til publiseringsformatet. For lenker innad i dokumentet, til overskrifter/undertitler, bruk Cross-reference/Kryssreferanse i Word.

    Justering av skriftstørrelse, tekst eller innrykk vil ikke komme med, ei heller mer avansert formatering eller innhold. Dette bør heller integreres på annen måte.

    # Vedlegg og lenker til de

    Vedlegg er selvstendige dokumenter som ikke skal eller kan utrykkes som normale sider i publiseringsløsningen. Disse lagres alltid i en Vedlegg-mappe, under mappen med samme navn som dokumentet. For «Rutiner.docx» blir det «/Innhold/Rutiner/Vedlegg/». Interne lenker vil automatisk tilpasses slik at de peker til riktig vedlegg eller dokument, bruk lenkefunksjonen i Word.

    I konverteringen av Word-dokumenter til publiseringsformat så tas ikke vedlegg med. Hvis det skal tas med så må det følge samme mal som normale sider, og legges i en annen undermappe slik at det utrykkes som en normal underside, som alle andre sider i dokumentstrukturen i «/Innhold».

    # Klippe og lime inn tekst

    Når tekst kopieres fra et sted til et Word-dokument, la alltid Word bruke formateringen vi har satt opp i malen, slik at ingen uforventet formatering kommer med.

    1. Kopier det du skal lime inn

    2. Øverst til venstre i Word, klikk på ikonet for utklippstavlen, under Home/Hjem-fanen

    3. Klikk på det mindre ikonet for utklippstavlen med en pil mot høyre

    Når du holder over dette hinter Word om «Merge Formatting (M)», altså at det du limer inn skal formateres med dokumentets stiler.

    # Metadata

    I tillegg er det viktig å oppdatere feltene i overskriften (Header) og bunnteksten (Footer) i Word. Disse oppdaterer metadata om dokumentet, og består av:

    • DATO: Publiseringsdato for nåværende versjon av dokumentet

    • FORFATTER: Vedkommende som sist redigerte dokumentet

    • ORGANISASJON/«DOKU, NTNU»: Enheten og organisasjonen dokumentet er publisert på vegne av

    • STATUS: Bruk kodeordene for å vise hvorvidt dokumentet er klart for publisering

      • Ferdig: Dokumentet kan publiseres slik det er

      • Under arbeid: Dokumentet jobbes aktivt med av forfatteren

      • Utkast: Dokumentet jobbes ikke aktivt med, men inneholder notater

    • KATEGORI: Fyll inn én kategoribetegnelse, som grupperer på høyt nivå

      • Organisering: Hvordan NTNU er satt sammen

      • Formelt: Formell informasjon om NTNU

      • Rutiner: Liste over dokumenter som inneholder konkrete rutiner

      • Rutine: En konkret rutine

      • Beslutning: Avgjørelse truffet av styre, utvalg og møte

      • Prosess: En beskrivelse og forklaring av en prosess

      • Referanse: Innhold lenket i hovedsak videre til andre ressurser

      • Regelverk: Lover, overordnede beslutninger, interne bestemmelser og føringer

      • Faglig: Hvordan arkivfaget praktiseres ved NTNU, samt annet fagrelatert

      • Oversikt: Presentasjon av eller samleside for innhold

      • Bevare: Hva som skal og ikke skal arkiveres

    • EMNEKNAGGER: Fyll inn en kommaseparert liste med kapitaliserte søkeord, som gjør gjenfinnbarhet enkelt

      • DOKU: Om avdelingen

      • Intern: Gjeldene for DOKU

      • Ansvar: Hvem som skal gjøre hva

      • Delegasjon: Hvem som gis ansvar

      • Styring: Føringer for hvordan ting gjøres

      • Generelt: Overfladisk om NTNU

      • Administrativt: Om administrative forhold eller fellesadministrasjonen

      • Dokument: Denne siden er en selvstendig forklaring av noe

      • Vedlegg: Denne siden tilhører ett eller flere dokumenter

      • Automasjon: Beskriver hvordan en prosess automatiseres

      • Nett: Er relatert til nettsider eller nettløsninger

      • Publisering: Offentliggjort informasjon

      • Bestemmelse: En eller flere spesifikke avgjørelser

      • Arkiv: Relatert til arkiver

      • Bevare: Hva som arkiveres

      • Beholde: Noe fysisk eller digitalt som ikke skal kastes

      • Kaste: Noe fysisk som ikke skal beholdes

      • Slette: Noe digital som ikke skal beholdes

      • BK-plan: Forkortelse for bevaring- og kassasjons-plan

      • Behandle: Hvordan noe behandles i en sak, flyt eller prosess

      • Krise: Noe uforventet og prekært oppstår

      • Standard: Typisk innhold som bør leses av saksbehandlere

      • Lagre: Importere i sak- og arkivsystemet

      • Laste opp: Importere i sak- og arkivsystemet

      • Arkivere: Importere i sak- og arkivsystemet

      • Laste ned: Eksportere lokal kopi av filen(e)

      • Digitalisering: Overgang fra manuell til effektivisert, digital prosess

      • Begrepsavklaring: Redegjør for faglig terminologi

      • Definisjon: Forklaring av noe, en forklarende tekst

      • Kategorisering: Plassere noe i en kategori

      • Struktur: Hvordan noe er bygget opp

    • Mer uvanlige emneknagger:

      • JavaScript: Et programmeringsspråk mye brukt på nett

      • Node: En variant av JavaScript for servere

    For eksempel vil ikke dokumentet «/Innhold/Rutiner.docx» trenge kategorien «Rutine», men hver faktiske rutine bør merkes:

    • /Innhold/Rutiner/Studiedokumentasjon.docx vil da ha kategorien «Rutiner», og emneknaggen «Registrering»

    • /Innhold/Rutiner/Studiedokumentasjon/Eksamen.docx har kategorien «Rutine», og emneknaggene «Rutine, Eksamen, Skjerming, Student»

    Fyll i minste fall ut feltene Category / Kategori og Keywords / Emneknagger:

    • Title / Tittel-feltet brukes bare hvis tittel på dokumentet skal være annerledes enn overskriften på dokumentet, satt med tittelstilen øverst

    • Subject / Tema-feltet under brukes ikke

    • Author / Forfatter-feltet brukes alltid, for å indikere hvem som sist gjorde endringer

    • Manager / Eier-feltet brukes ikke

    • Category / Kategori-feltet og Keywords / Emneknagger-feltet fylles inn som angitt over

    • Comments / Kommentarer-feltet brukes ikke

    # Informasjonsbokser

    Fire typer bokser brukes for å poengtere innhold: Info, bra, advarsel og fare.

    Informasjon

    Blå boks: Poengtere noe generelt.

    Bra

    Poengtere noe bra eller beste praksis.

    Advarsel

    Gul boks: Advare mot not dårlig eller dårlig praksis.

    Fare

    Rød boks: Poengtere feil.

    De fungerer som et blikkfang for leseren, for å bryte opp teksten og fremheve særlig viktige momenter. Måten å lage disse i Word er å starte første setningen med tre kolon, etterfulgt av en av typene, og til siste tittel – ::: type Tittel. Kodeordene for typene skrives med små bokstaver. Etter innholdet avsluttes boksen med tre kolon til på egen linje. Innhold kan inkludere det meste av normal formatering.

    [1] Fotnote.

    [2] Sluttnote.

    Fellesløsninger

    Opprettet: 14.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Prosess Emneknagger: Automasjon

    Her beskrives hvilke tjenester NTNU er koblet mot gjennom moduler i sak- og arkivsystemet.

    # Digital postkasse

    For å gjøre det enkelt å kommunisere digitalt, er det etablert en sikker digital postkasse for innbyggerne. Innbygger velger selv postkasse fra markedsaktørene Posten og e-Boks for å motta digital post fra NTNU.

    # Elektronisk Digital Forsendelse

    Elektronisk Digital Forsendelse er egnet for å sende taushetsbelagte opplysninger og annen beskyttelsesverdig informasjon. Digital post som sendes gjennom denne løsningen vil være kryptert frem til postkassen, og innbygger logger seg inn via ID-porten for tilgang. Utskrift og forsendelse som brevpost er en del av tjenesten, slik at NTNU kan ekspedere både digital post og papirpost til innbyggerne fra sak- og arkivsystemet.

    # eFormidling

    eFormidling – elektronisk formidling – gjør det mulig å sende post elektronisk til virksomheter. Virksomheter vil motta posten i sin valgte kanal for elektronisk mottak. Det betyr at statlige virksomheter som bruker eFormidling vil få post direkte i sitt sak- og arkivsystem. Det samme gjelder kommuner som benytter tjenesten SvarInn hos kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner (KS). Øvrige virksomheter mottar sin post i meldingsboksen i Altinn.

    # eSignering

    eSignering muliggjør elektronisk signering av dokumenter, og unngår da manuell håndtering ved utlevering og innhenting av dokumenter som skal signeres. Ved elektronisk signering av dokumenter gjennomføres selve signeringen med elektronisk ID i Postens signeringsportal. Det signerte dokumentet kan ikke endres i etterkant, og kommer tilbake direkte i sak- og arkivsystemet etter at mottaker har fullført prosessen. Tjenesten støtter både enkelt- og multisignatur for signeringsoppdrag.

    # Enhetsregisteret

    I Enhetsregisteret finnes samtlige norske foretak, statlige som private, og dette er tilgjengelig i sak- og arkivsystemet. Alle er identifiser med et nisifret organisasjonsnummer. Enhetsregisteret benyttes blant annet for å finne enheter og organisasjonsnummer for elektronisk ekspedering til virksomheter.

    # Kontakt- og reservasjonsregisteret

    Kontakt og reservasjonsregisteret (KRR) inneholder blant annet mobilnummer og e-post til innbyggerne i Norge og blir benyttet for å varsle mottaker om digital post fra NTNU i digital postkasse. Registeret viser også hvem som har reservert seg mot digital kommunikasjon slik at forsendelser til mottaker vil skje via brevpost.

    # Folkeregisteret

    Oppslag i Folkeregisteret gjøres for å identifisere riktig person med fødselsnummer for å ekspedere forsendelser digitalt til mottaker, via digital postkasse, eller som brevpost, via postens utskriftstjeneste.

    # ID-porten

    ID-porten benyttes av brukere for å logge på tjenester og autentisere seg. ID-porten benyttes blant annet ved innsynsbegjæring i egne opplysninger som NTNU har registrert. Skjema om innsynsbegjæring der avsender har identifisert seg via ID-porten blir mottatt og registrert automatisk i sak- og arkivsystemet.

    Integrasjoner

    Opprettet: 14.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Prosess Emneknagger: Automasjon Digitalisering

    # Fagsystem

    Mange fagsystemer blir benyttet i saksbehandling. Begrepet fagsystem er brukt om alt som ikke er sak- og arkivsystem. Et fagsystem kan forstås som et støttesystem som er spesialisert for saksbehandlingen i et organ, ofte tilrettelagt for håndtering av et stort antall saker som krever likeartet behandling og har stor grad av repetisjon.

    Mange fagsystemer har registreringsfunksjoner for mottatte dokumenter i tillegg til at det kan produseres brev og interne dokumenter. Men fagsystemenes journal- og arkivfunksjonalitet tilfredsstiller sjeldent kravene i NOARK-standarden, og de er ikke godkjent av Riksarkivaren. For å følge arkivloven må dokumentene i disse fagsystemene føres i både fagsystemet og NOARK-systemet. I praksis blir mange dokumenter ikke journalført og arkivert i tråd med lover og forskrifter.

    # Fagsystem og integrasjon sak- og arkivsystem

    Ved NTNU er det opprettet følgende integrasjoner fra fagsystem til sak- og arkivsystemet:

    • Jobbnorge: Overføring av utlysningstekst, offentlig og utvidet søkerliste til ansettelsessaken

    • Felles studentsystem (FS): Journalføring og arkivering av mottatt klage på sensur og svar på klage på sensur via StudentWeb, FS og Inspera

    • MachForm: Søknad om fjerde- eller femtegangs eksamen

    • MachForm: Krav om innsyn i egne opplysninger som NTNU har registrert

    Robotisering

    Opprettet: 14.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Prosess Emneknagger: Automasjon

    # Roboter

    Robotteknologi (RPA, fra «Robotic Process Automation») er tatt i bruk av DOKU og er en del av NTNUs Digitaliseringsprogram. Mange av prosessene som nå utføres helt eller delvis av en robot har ført til økt dokumentfangst og sikret standardisering. Roboten er enkelt forklart en programvare som i prinsippet kan utføre alle oppgaver og handlinger som et menneske kan utføre på en datamaskin. Oppgavene er i hovedsak regelstyrte og foregår digitalt.

    NTNU benytter RPA-programvaren Blue Prism (opens new window) for å utvikle automatiske prosesser ved hjelp av robot. Følgende fem roboter arbeider med forskjellige prosesser i DOKU: Dokubert, Dokuline, Roberta, Omega og Optimus Prime.

    Robotene utfører følgende oppgaver:

    • Journalføring og arkivering av mottatte skjema fra MachForm som gjelder begrunnelse og klage på sensur

    • Journalføring og arkivering av vitnemål

    • Journalføring og arkivering av vitnemål fra avsluttet database hos tidligere SVT-fakultetet

    • Journalføring av ferdigstilte og ekspederte dokumenter

    • Publisering av offentlig journal på NTNUs innsynsløsning eInnsyn

    • Journalføring og arkivering i samlesaker

    DOKU arbeider med og har under utvikling følgende prosesser som roboter skal utføre:

    • Konvertering av arkiverte Excel-regneark til lesbart PDF/A arkivformat

    • Journalføring og arkivering av Godkjenning av ekstern utdanning

    • Journalføring og arkivering av studieplaner i samlesaker

    Organisering og ansvar

    Opprettet: 29.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Oversikt

    NTNU er underlagt Kunnskapsdepartementet. Styret er NTNUs øverste organ og representerer institusjonen overfor offentlige myndigheter. Rektor er styrets sekretær og daglig leder ved NTNU. NTNUs virksomhet er organisert i åtte fakulteter og Vitenskapsmuseet.

    Ansvar og fullmakter

    Opprettet: 26.11.2020 Forfatter: DOKU Kategori: Formelt Emneknagger: Delegasjon Styring Ansvarsområder

    Overordnet arkivansvar

    Arkivloven § 6 og arkivforskriften § 1 hjemler arkivplikt og overordnet ansvar for arkivarbeidet.

    Offentlige organ plikter å ha arkiv. Arkiv skal være ordnet og innrettet slik at dokumentene er sikret som informasjonskilder både for samtid og ettertid.

    Det er den øverste ledelsen i et organ som har det overordnede ansvaret for arkivarbeidet i organet. Ved NTNU er dette organisasjonsdirektøren. I ansvaret ligger organisering og oppfølging av at arkivarbeidet blir utført i tråd med de lover og regler som gjelder for offentlig arkiv. Det vil si Arkivloven og andre lover som vedrører arkiv og forskrifter til disse lovene. Ledelsen må forsikre seg om at arkivarbeidet holder mål, og det er ledelsen som står ansvarlig utad på organets vegne.

    Arkivarbeidet utføres av Avdeling for dokumentasjonsforvaltning, heretter omtalt som DOKU.

    # Arkivleder – avdeling for dokumentasjonsforvaltning

    Ansvar for at arkivfunksjonen er løst i henhold til de krav som stilles i lov, forskrift og regelverk er lagt til DOKU ved avdelingsleder. Avdelingsleder ivaretar fagansvaret for NTNUs arkiver og ivaretakelse av dokumentasjonsforvaltning, kvalitet, kompetanse og servicenivå innenfor funksjonsområdet til avdelingen. Avdelingsleder har ansvar for arkivfaglig/strategisk utvikling og kvalitetssikring, samt systemansvar for NTNUs elektroniske sak- og arkivsystem. Avdelingsleder har ansvar for at avdelingen utvikler tjenester til det beste for NTNUs samlede virksomhet. Avdelingsleder har overordnet personal-, tjeneste- og økonomiansvar i avdelingen.

    # Leders ansvar - enhetene

    Alle som har lederansvar og eller beslutningsmyndighet ut fra stilling eller delegering, har ansvar for å:

    • Benytte NTNUs elektroniske sak- og arkivsystem i saksbehandlingsprosesser

    • Sjekke om det er mottatte dokumenter til behandling eller oppgaver til godkjenning

    • Sørge for at mottatte dokumenter blir fordelt

    • Holde oversikt over restanser og saksbehandling, og at restanseoppfølging gjennomføres ved enheten

    • Holde DOKU orientert om relevante organisasjonsendringer eller omorganisering av ansvarsområder

    • Informere DOKU om avsluttede arbeidsforhold og nytilsettinger for å sikre korrekte tilganger til sak- og arkivsystemet

    • Sørge for at saksbehandlingen og arkivarbeidet overholder gjeldende lover, regelverk og rutiner

    # Saksbehandlers ansvar - enhetene

    Saksbehandlerne har et viktig medansvar for at NTNUs elektroniske sak- og arkivsystem skal fungere som et effektivt og komplett arkiv. Dette innebærer å arkivere dokumenter som er saksdokumenter for NTNU. Offentlighetsloven § 4 hjemler hva som er saksdokument.

    Saksbehandlerne har ansvar for å:

    • Bruke sak- og arkivsystemet i saksbehandlingen og følge rutiner for saksområdene

    • Sjekke om saksdokumenter er mottatt til behandling eller oppgaver er mottatt til oppfølging og godkjenning

    • Kontrollere mottatte saksdokumenter for å sikre at dokumentene framstår korrekt, komplett og er lesbare

    • Registrere direkte mottatte saksdokumenter selv for journalføring og arkivering

    • Avskrive restanser og sørge for at dokumenter under arbeid ferdigstilles

    • Foreta offentlighetsvurdering av saksdokumenter og bidra til at dokumenter unntatt offentlighet blir påført riktig lovhjemmel

    • Sørge for at det ikke gjenstår dokumenter under arbeid, og påse at alle restanser er avskrevet eller omfordelt ved arbeidsforholdets avslutning

    Sjekkliste for saksbehandlere (vedlegg)

    Sjekkliste for saksbehandlere

    Vi har også en sjekkliste du kan følge daglig, ukentlig, ved registrering og ved avslutning av arbeidsforholdet! Se siden «Sjekkliste for saksbehandlere».

    # Systemeier

    DOKU er systemeier for NTNUs sak- og arkivsystem. IT-Forvaltning forvalter NTNUs IT-tjenester og infrastruktur. Dette innbefatter koordinering og styring av både administrative systemer og basis IT-systemer gjennom hele IT-systemenes livsløp. DOKU i samarbeid med IT-Forvaltning har følgende ansvar:

    • Kontraktsmessige forhold overfor leverandøren

    • Kontakt med leverandøren

    • Forvaltning og drift av systemet

    • Dokumentasjonen av systemet

    • Systemadministrasjon, teknisk drift og vedlikehold

    • Budsjettmessige forhold

    # Systemansvar

    DOKU har systemeierskap- og -ansvar for sak- og arkivsystemet:

    • Konfigurasjon og oppsett

    • Tilgjengeliggjøring og oppdatering av maler

    • Opprette, autorisere og avslutte brukere etter anvisning fra ansvarlig innmelder

    • Kurs og veiledning

    • Utarbeide og vedlikehold av veiledninger

    • Vedlikeholde NTNUs nettsider for DOKU

    • Periodisering av databasen

    • Test av moduler og nye versjoner

    • Rapportere eventuelle tekniske feil, mangler og nedetid til IT-avdelingen

    • Brukerstøtte

    • Kontakt overfor leverandørens brukerstøtte

    # Teknisk drift og vedlikehold

    Ansvaret for teknisk drift og vedlikehold av systemet hører inn under IT-avdelingen. Det er inngått egen avtale mellom DOKU, IT Forvaltning og IT Drift om drift og forvaltning av systemet. IT Drift skal:

    • Bistå DOKU ved konfigurasjon av systemet og integrasjon og samspill med andre systemer

    • Bistå DOKU i relasjon til leverandør av systemet

    • Rådgi DOKU med hensyn til oppfyllelse av krav til arkitektur og sikkerhet

    • Rådgi DOKU vedr dataleveranser til/fra andre systemer

    • Ha ansvar for drift av systemet slik at det er operativt og tilgjengelig for brukerne

    • Ha ansvar for drift av applikasjonen og håndtere tekniske feil

    • I applikasjonen inngår ePhorte-web, ePhorteOutlook, databasen og dokument-konvertering, samt modulene:

      • eInnsyn

      • Møte og utvalg

      • eFormidling

      • eSignering

    • Ha ansvar for nødvendig lagringsplass og sikkerhetskopiering

    • Installere nye versjoner av sak- og arkivsystemet etter bestilling fra DOKU

    Avdeling for dokumentasjonsforvaltning

    Opprettet: 17.12.2020 Forfatter: DOKU Kategori: Organisering Emneknagger: DOKU Ansvarsområder Bevare

    Avdeling for dokumentasjonsforvaltning, heretter omtalt som DOKU, ble etablert som avdeling 01.01.2017 som følge av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.

    DOKU er en støttetjeneste innenfor fellesadministrasjonen og yter tjenester til alle enheter ved NTNU. DOKUs oppgave er å sørge for at dokumentasjonsplikten innenfor administrative prosesser — forvaltningen — overholdes.

    DOKU har overordnet ansvar for sak- og arkivsystemet, samt for historiske arkiver inntil de avleveres til Arkivverket. Private arkiver og forskningsarkiver ivaretas ikke av avdelingen, men av Universitetsbiblioteket på NTNU.

    Dokumentasjonsforvaltning er mer enn å arkivere et sluttprodukt — det er en dynamisk og gjennomgripende del av enhver arbeidsprosess, for å sikre autentisk og tilstrekkelig dokumentasjon av alle transaksjoner og handlinger. Avdelingen støtter saksbehandlere og ledere i daglig dokumentasjonsflyt, gjennom opplæring i systemer, rutiner og lovverk, og gjennom å bidra direkte inn i utviklingen av gode saksprosesser.

    Avdelingen er inndelt i tre grupper: Dokumentasjonsforvaltning, Kompetanse og Utvikling.

    # Dokumentasjonsforvaltning

    • Yter tjenester til saksbehandlere og ledere i NTNU når det gjelder dokumentasjonsflyt og -sikkerhet

    • Kvalitetssikring av og tilgangsstyring til ePhorte

    • Oppfylle NTNUs krav om meroffentlighet gjennom å kvalitetssikre og publisere offentlig journal

    • Koordinerende rolle ved henvendelser av innsyn i dokumenter

    • Ansvar for å holde vedlike og gjøre tilgjengelig NTNUs historiske arkiv og fjernarkiv

    • Veiledning innen offentlig forvaltning av dokumentasjon og lovverk

    # Kompetanse

    • Ivareta avdelingens utadrettede virksomhet når det gjelder opplæring, brukerstøtte, veiledning og formidling

    • Sørge for ansvar for sikker og effektiv saksbehandling i de systemene NTNU til enhver tid benytter

    • Kursing, både i klasserom og digitalt, i bruk av ePhorte

    • Tar imot henvendelser på telefon og e-post, og gir personlig oppfølging eller hjelp via skjermdeling eller Skype

    • Råd om forvaltning og arkivdanning

    • Pedagogisk arbeid med opplæring og støtte av saksbehandlere, lager eLæringskurs, veiledningsvideoer og skriftlige brukerveiledninger

    # Utvikling

    • Ansvar for dokumentering av prosesser rundt integrasjoner av systemer og arkivarkitektur, men bidrar også til utvikling av slike prosesser

    • Ivaretar systemadministrasjonen i arkivkjernen

    • Styrer prosjekter internt på avdelingen og eksternt med samarbeidspartnere

    • Kompetanse på planlegging, gjennomføring, evaluering og dokumentering av prosjekter, samt effektivisering, automatisering og digitalisering av arbeidsprosesser. Dette omhandler ofte dokumentasjonsforvaltning og rutineutvikling, men også videreutvikling av disse og kompetansebygging

    Historikk

    Opprettet: 26.8.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Organisering Emneknagger: Navneendring

    # NTNUs historie

    NTNU er en ung institusjon med en lang historie. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble etablert 1. januar 1996, ved en omdanning av Universitetet i Trondheim. Fundamentet for universitetet var de tre tradisjonsrike institusjonene Norges tekniske høgskole (NTH), Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH), Vitenskapsmuseet samt Det medisinske fakultetet. I det nye universitetet inngikk også Musikkonservatoriet og Kunstakademiet.

    Røttene går imidlertid mye lenger tilbake. I 1760 ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab stiftet. Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket stammer herfra. Ingeniørutdanningen i Trondheim begynte med Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. I 1910 åpnet NTH, og tolv år senere kom Norges Lærerhøgskole (senere AVH). NTNUs eldste fagmiljø, Bergteknikk, kan føre sin historie tilbake til Bergseminaret som åpnet på Kongsberg i 1757.

    I 1968 ble Universitetet i Trondheim (UNIT) opprettet på bakgrunn av vedtak i Stortinget 28. mars. UNIT fungerte som en administrativ overbygning over NTH, Lærerhøgskolen, og museet og biblioteket ved vitenskapsselskapet. Høyskolene og museet fortsatte å fungere som relativt autonome institusjoner, fram til opprettelsen av NTNU 1. januar 1996.

    I 2016 ble NTNU og høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund slått sammen.

    # Tidslinje – overordnet

    # 1700-tallet

    1757 Det Kongelige Norske Bergseminarium åpner på Kongsberg. NTNUs eldste fagmiljø - bergteknikk - sporer sin historie hit
    1760 DKNVS stiftes - Norges første vitenskapsselskap
    1768 DKNVs’ bibliotek grunnlagt - i dag Gunnerus-biblioteket - Norges eldste bibliotek

    # 1800-tallet

    1833 Første forslag om et norsk polyteknisk institutt
    1870 Trondhjems tekniske Læreanstalt grunnlegges. Nedlagt 1916

    # 1900-1949

    1900 Vedtak om opprettelse av Den tekniske høiskole i Trondhjem 31. mai
    1910 NTH åpner 15. september
    1910 Studentersamfundet i Trondhjem stiftet
    1921 Tapir blir stiftet - studenter og ansatte på NTH etablerer sitt eget utsalg av skrivesaker og rekvisita
    1922 Norges Lærerhøgskole (NLHT) etableres på Lade gård
    1948 Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) blir etablert
    1949 Sivilingeniørtittelen blir beskyttet som yrkestittel

    # 1950-1999

    1950 SINTEF stiftes - Selskapet for industriell og teknisk forskning
    1956 Berg studentby åpner
    1960 Norges lærerhøgskole flytter til Rosenborg
    1960-tallet - Stor utbygging av NTH
    1968 Universitetet i Trondheim (UNIT) etableres
    1968 Tidligere NTH student Lars Onsager tildeles Nobelprisen i kjemi
    1973 Tidligere NTH student Ivar Gievær tildeles Nobelprisen i fysikk
    1973 Musikkonservatoriet
    1974 Avdeling for medisin (senere Det medisinske fakultet) opprettes under UNIT
    1978 Universitetssenteret på Dragvoll åpnes
    1984 Lærerhøgskolen bytter navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH)
    1996 NTNU etableres jf. Innst. O. nr. 40 (1994-1995), Ot.prp. nr. 85 (1993-94)
    1999 Realfagbygget åpner på campus Gløshaugen

    # 2010 Jubileumsår

    2014 Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2014 ble tildelt hjerneforskerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved NTNU og John O’Keefe ved University College London

    2015 Fusjon. NTNUs styre vedtar 28. januar fusjon med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag

    Ved kongelig resolusjon 19. juni 2015 ble det bestemt at NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik fra 1. januar 2016 skal organiseres som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

    2016 Fra 1. januar slo NTNU seg sammen med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Fusjonsprosjektet ble samtidig avsluttet

    # Tidslinje – enhetene

    # NTH 1910-1995

    # 1910

    Arkitektavdelingen
    Bergavdelingen
    Bygningsingeniøravdelingen
    Elektroteknisk avdeling
    Kjemiavdelingen
    Maskinavdelingen
    Almenavdelingen

    # 1973

    Skipsteknisk avdeling (utskilt fra Maskinavdelingen)

    # 1984

    Avdeling for økonomiske og administrative fag
    Avdeling for fysikk og matematikk
    Avdeling for elektroteknikk og datateknikk
    Marinteknisk avdeling

    Almenavdelingen delt i Avdeling for økonomiske og administrative fag og Avdeling for fysikk og matematikk i 1984. Skipsteknisk avdeling skifter navn til Marinteknisk avdeling. Avdeling for elektroteknikk og datateknikk skiftet navn til Avdeling for elektro- og datateknikk i 1986.

    # 1992

    Fakultet for arkitektur
    Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag
    Fakultet for bygningsingeniørfag
    Fakultet for elektro- og datateknikk
    Fakultet for fysikk og matematikk
    Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi
    Fakultet for marin teknikk
    Fakultet for maskinteknikk
    Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap (Fusjonert med Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved opprettelsen NTNU i 1996)

    # NLHT 1922-1984

    # 1963

    Avdeling for realfag
    Avdeling for filologiske fag
    Avdeling for samfunnsfag

    # AVH 1984-1995

    # 1984

    Det historisk filosofiske fakultet
    Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet
    Det samfunnsvitenskapelige fakultet (Fusjonert med Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap ved opprettelsen av NTNU i 1996)

    # Vitenskapsmuseet

    # 1760

    Museet etablert som del av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskap (DKNVS)

    # 1926

    DKNVS delt - Vitenskapsselskapet og museet. Museet egen administrasjon i 1960

    # 1984

    Museet gikk fra stiftelse til å bli en del av Universitetet i Trondheim (UNiT)

    # 1992

    Fakultet for arkeologi og kunsthistorie
    Fakultet for naturhistorie

    Ved overgang til NTNU, mistet Vitenskapsmuseet sine fakulteter

    # Medisin

    # 1974

    Avdeling for medisin
    Underlagt Interimsstyret

    # 1984

    Det medisinske fakultet
    Egen enhet direkte under Universitetets styre, som NTH, AVH og Vitenskapsmuseet

    # NTNU

    # 1996

    Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst
    Fakultet for marin teknikk
    Det medisinske fakultet
    Fakultet for samfunnskunnskap og teknologiledelse
    Historisk-filosofisk fakultet
    Fakultet for bygg- og miljøteknikk
    Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon
    Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk
    Fakultet for geofag og petroleumsteknologi
    Fakultet for kjemi og biologi
    Fakultet for maskinteknikk

    # 2002

    HF - Historisk-filosofisk fakultet
    SVT - Fakultet for samfunnskunnskap og teknologiledelse
    AB – Fakultet for arkitektur og billedkunst
    IME – Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk
    IVT – Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
    NT – Fakultet for naturvitenskap og teknologiledelse
    DMF – Det medisinske fakultet

    # 2010

    HF - Det humanistiske fakultet (kun navneendring)

    # 2013

    Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge).
    Fusjon Regionsenter for barn og unges psykiske helse Midt-Norge (RBUP) ved NTNU, og Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge (BUS) ved NTNU Samfunnsforskning AS

    Det humanistiske fakultet endrer instituttstrukturen. Tre nye institutt opprettet. Institutt for språk– og kommunikasjonsstudier, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og Institutt for moderne fremmedspråk slått sammen til ett institutt; Institutt for språk og litteratur. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap delt opp. Arkeologi slått sammen med Institutt for historie og klassiske fag. Nytt institutt med navn Institutt for historiske studier. Religionsvitenskap slått sammen med Filosofisk institutt. Nytt institutt med navn Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Institutt for kunst- og medievitenskap, Institutt for musikk og Institutt for tverrfaglige kulturstudier videreført.

    # 2014

    Institutt for bevegelsesvitenskap ble overført fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse til Det medisinske fakultet med virkning fra 1. januar 2014.

    # 2015

    Med bakgrunn i SAKS-prosessen (samarbeid, arbeidsfordeling, konsentrasjon, sammenslåing) vedtar NTNUs styre 28. januar følgende: Styret ønsker at NTNU fusjonerer med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Fusjonsprosess igangsettes.

    Ved kongelig resolusjon 19. juni ble det bestemt at NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik fra 1. januar 2016 skal organiseres som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

    # 2016

    1/. januar slo NTNU seg sammen med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Fusjonsprosjektet ble samtidig avsluttet.

    1. januar opphørte Pedagogisk institutt og Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap. Nytt institutt etablert fra same dato under navnet Institutt for pedagogikk og livslang læring.

    14/. april 2016 vedtok NTNUs styre nye fakultetsnavn.

    6/. oktober 2016 besluttet rektor nye instituttnavn.

    18/. oktober 2016 besluttet rektor nye navn på avdelinger i fellesadministrasjonen.

    # 2017

    Fra 1. august 2017 blir Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin og Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer slått sammen til ett institutt - Institutt for klinisk og molekylær medisin.

    # 2018

    Fra 1. januar 2018 ble Artsdatabanken skilt ut fra NTNU som et selvstendig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Fra samme tidspunkt ble BIBSYS, CERES og deler av UNINETT A/S slått sammen til et nytt tjenesteorgan. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Matematikksenteret, og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, Skrivesenteret, ble fra 1. januar tilknyttet Institutt for lærerutdanning. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ble fra 1. januar tilknyttet Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk.

    # 2019

    Fra 1. november 2019 ble Institutt for historiske studier delt etter NTNUs styrevedtak 31.10.2019. Nytt institutt med basis i forskergruppa “Fate of Nations” opprettes. Resterende miljø fortsetter som eget institutt.

    # 2020

    Fra 12. februar 2020. NTNUs styrevedtak for nye instituttnavn for tidligere Institutt for historiske studier: Institutt for historiske og klassiske studier og Institutt for moderne samfunnshistorie.

    2021

    Universell har siden 2003 hatt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å være nasjonal pådriver for inkludering, universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljøutvalg i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Universell har vært organisatorisk tilknyttet NTNU. Fra 1. juli 2021 inngår Universell som del av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

    Regionalt samarbeidsorgan Midt-Norge er et rådgivende organ for saker innen utdanning, forskning og innovasjon, og er et samarbeid mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter og høgskoler i regionen. Fra 1. oktober 2021 overføres sekretariatet for samarbeidsorganet fra NTNU
    MH-fakultetet til Helse Midt-Norge, Stjørdal.

    Om NTNU

    Opprettet: 4.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Organisering Emneknagger: Generelt

    NTNU er et internasjonalt orientert universitet med hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund.

    NTNU tilbyr 371 studieprogram (2019), samt etter- og videreutdanninger. NTNU har teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, en rekke profesjonsutdanninger og en stor faglig bredde som også inkluderer humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin, helsevitenskap, utdanningsvitenskap, arkitektur, entreprenørskap, kunstfag og kunstnerisk virksomhet.

    Vel 48 000 ansatte og studenter har sitt daglige virke ved NTNU.

    Les mer på NTNU.no! (opens new window)

    Organisering

    Opprettet: 5.12.2022 Forfatter: DOKU Kategori: Organisering Emneknagger: Administrativt

    # Organisasjonskart

    NTNUs organisasjonskart av 2022.

    Les mer om NTNUs organisering på NTNU.no/om (opens new window) og på Innsida.NTNU.no/organisasjon (opens new window).

    # Styret

    Styret er oppnevnt i medhold av Lov av 01.04.2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler kapittel 9. Styret tar avgjørelser i saker av prinsipiell og overordnet karakter. Styret har ansvaret for virksomheten ved universitetet, at den drives innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt av departement og storting. Styret skal trekke opp strategiene, fastsette mål og resultatkrav og legge fram regnskap og forslag til budsjett. Det er styret som ansetter rektor.

    Styret består av 11 medlemmer. Tre medlemmer representerer det vitenskapelige personalet, én representerer midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling og én representerer de teknisk-administrativt ansatte. Studentene har to representanter, mens fire kommer utenfra universitetet (eksterne representanter). Alle styrerepresentantene velges for en fireårsperiode, med unntak av representanten fra de midlertidig ansatte og de to studentene. Disse sitter i ett år.

    Rektor er styrets sekretær og daglig leder ved NTNU.

    Det er rektor i egenskap av daglig leder som opptrer på vegne av NTNU og som mottar og formidler kontakt mellom styret og omverden i saker der styret treffer vedtak. Rektor rapporterer til styret.

    Styrets forretningsorden (opens new window)

    Rammer for arbeidet til styrene for universiteter og høyskoler (opens new window)

    NTNUs styringsreglement (opens new window)

    # Rektor og rektors lederteam

    Rektor og rektors lederteam består av rektoratet med rektor, tre prorektorer, to direktører, to viserektorer og én prosjektdirektør

    • Rektor er daglig leder for både NTNUs faglige og administrative virksomhet. Rektor er sekretær for NTNUs styre dit hen også rapporterer. Som daglig leder opptrer rektor på vegne av NTNU og mottar og formidler kontakt mellom styret og omverdenen i saker der styret treffer vedtak. Rektor har ansvar for NTNUs økonomi og holder styret løpende orientert om regnskap og økonomi. Rektor er ansatt på åremål.

    • Prorektor for utdanning har et særlig ansvar for utdanning ved NTNU og skal ivareta strategisk utvikling og kvalitet innenfor utdanningsområdet. Hen leder NTNUs utdanningsutvalg og er medlem i flere nasjonale nettverk på utdanningssiden.
      Prorektor har også ansvar for NTNU Universitetsbiblioteket.

    • Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. Hen har et særlig ansvar for oppfølging av forskningsvirksomhet og -strategi ved NTNU. Dette inkluderer også forskerutdanningen. I tillegg koordinerer hen NTNUs internasjonale kontakt.

    • Prorektor for nyskaping har i oppgave å ivareta relasjonene til næringslivsaktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt og nyskapingsnettverk. Hen ivaretar dessuten kontakten med NTNU Technology Transfer Office (TTO) og koordinerer arbeidet med NTNUs intellektuelle rettigheter (IPR).

    • Organisasjonsdirektøren har et overordnet ansvar for organisasjonsutvikling ved NTNU. Hun har i tillegg ansvar for HR og HMS, kommunikasjon, IT og dokumentasjonsforvaltning.

    • Økonomi- og eiendomsdirektøren har ansvar for NTNUs virksomhetsstyring, budsjett-, regnskaps- og innkjøpsprosesser, lønn og for eiendomsforvaltning og teknisk drift av bygningsmassen.

    • Viserektorenes viktigste oppgaver er å representere og posisjonere NTNU som institusjon overfor regionalt arbeidsliv, koordinere intern faglig virksomhet og utvikle tverrfaglig samarbeid, initiere medvirkningsbaserte prosesser og delta i institusjonens strategiske arbeid.

    • Prosjektdirektør for campusutvikling leder campusutviklingen ved NTNU. I dette inngår blant annet samling av campus i Trondheim og NTNUs arbeid med Ocean Space Centre.

    # Fellesadministrasjonen

    Fellesadministrasjonen driver rådgiving og gir praktisk bistand til NTNUs ledelse og fakulteter. Den drifter og utvikler teknisk-administrative tjenester for hele NTNU.

    Prorektor for utdanning, Økonomi- og eiendomsdirektør og organisasjonsdirektør har ansvar for avdelingene i fellesadministrasjonen.

    # Ombud

    Studentombudet er en uavhengig, nøytral og konfidensiell bistandsperson for studenter ved NTNU, og skal arbeide for å sikre at NTNU ivaretar studentenes rettigheter i studiesituasjonen.

    Personvernombudet skal være et kontaktpunkt for de registrerte (de personer som det behandles persondata om) og for Datatilsynet. I mange tilfeller har NTNU en rådføringsplikt med personvernombudet. Dette trer inn i stedet for meldeplikt og konsesjonsplikt. Personvernombudet skal informere om forpliktelsene man har etter de nye reglene. Ombudet skal også kontrollere at regelverket overholdes og at personvernkonsekvenser vurderes der det kan være høy risiko for personers personvern og øvrige interesser. Man kan søke generell veiledning hos personvernombudet. NTNU som behandlingsansvarlig skal sørge for at personvernombudet involveres i rett tid og på riktig måte i personvernspørsmål.

    # Faglige enheter

    NTNU er organisert i åtte fakulteter, femtifem institutter og NTNU Vitenskapsmuseet. Fakultetene ledes av en dekan. Dekan ansettes på åremål av NTNUs styre. Fakultetene har prodekaner innenfor områder som forskning undervisning og innovasjon. Instituttene ledes av en instituttleder. Instituttleder ansettes på åremål.

    Vitenskapsmuseet ledes av en museumsdirektør.

    # Det humanistiske fakultet

    Forskning ved Det humanistiske fakultet spenner fra grunnforskning innen filosofi, via historie, kunstfag og litteratur, til anvendt forskning innen blant annet språkvitenskap. I tillegg har vi kunstfaglige miljøer som jobber med kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Vi tilbyr studier på bachelor- master- og ph.d.-nivå innen et bredt spekter av humanistiske fagdisipliner, i tillegg til etter- og videreutdanning.

    # Fakultet for medisin og helsevitenskap

    Fakultet for medisin og helsevitenskap har et bredt spekter av forskningsmiljøer innenfor fagområdene medisin og helse. Forskningen spenner fra grunnforskning til translasjonsforskning og anvendt forskning. Vi tilbyr utdanning innenfor medisin og helse, og utdanner kvalifiserte kandidater til de fleste områder i helsevesenet, samt helserelatert forskning, næringsliv og forvaltning.

    # Fakultet for arkitektur og design

    Med en kritisk og tverrfaglig tilnærming til samfunnsutfordringene utvikler vi ny kunnskap innen arkitektur, byplanlegging, design og billedkunst med mennesket i sentrum og med vekt på bærekraft, helse, estetikk, etikk, teknologi, samt innovative prosesser og læringsformer. Vi tilbyr 15 studieprogram på master- og bachelornivå, innen arkitektur, byplanlegging, design og billedkunst. I tillegg tilbyr vi etter- og videreutdanning. Vi utfordrer studentene til å være aktive og utforskende, og vi legger vekt på læring gjennom handling.

    # Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

    Forskningen ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk adresserer utfordringer som spenner fra basisforskning innen matematikk, IKT, kybernetikk, nano- og mikroelektronikk, til internasjonale forskningsutfordringer innen energi, helse og velferd, IKT-sikkerhet, maritime og arktiske operasjoner. Vi er Norges største aktør på utdanning innenfor våre fagområder både på bachelor-, master- og ph.d.-nivå.

    # Fakultet for ingeniørvitenskap

    Fakultet for ingeniørvitenskap tilbyr bachelor- og masterstudier i teknologi, realfagstudier, internasjonale masterprogrammer og en rekke doktorgradsstudier. Det finnes mer enn 50 studieprogram å velge mellom. Fakultetet driver langsiktig forskning med vekt på forskningsområder som bidrar til en samfunnsutvikling preget av bærekraft og nyskaping. For å skape sterkeste mulige faggrupper og oppnå best mulig kvalitet, utnyttes fakultetets og institusjonens samlede kompetanse organisert i forskningsprogrammer.

    # Fakultet for naturvitenskap

    NV-Fakultetets forskning adresserer globale utfordringer innenfor bærekraft, energi, klima, miljø, mat, vann, helse og velferd. Våre forskningsaktiviteter spenner fra grunnleggende forskning innenfor biologi, fysikk og kjemi, til muliggjørende teknologier som bioteknologi, materialteknologi og nanoteknologi. Ved Fakultet for naturvitenskap tilbyr vi en rekke framtidsrettede studieprogram innenfor realfag og teknologi.

    # Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

    Forskningen vår skal bidra til å løse de sentrale utfordringene samfunnet står overfor globalt og lokalt, og vi leverer forskning av høy internasjonal kvalitet. i tilbyr studier på bachelor- master- og ph.d.-nivå innen samfunns- og utdanningsvitenskapelige disipliner og profesjoner i tillegg til etter- og videreutdanning.

    # Fakultet for økonomi

    Forskningen ved Fakultet for økonomi favner bredt innen økonomi, ledelse og teknologi, og er i stor grad preget av tverrfaglighet og regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Fakultetets fagmiljøer er viktige bidragsytere til norsk industri og økonomisk politikk. Vi tilbyr 26 ulike bachelor-, masterstudier og profesjonsutdanninger. I tillegg har vi et bredt videreutdanningstilbud for ledere og andre som er i jobb.

    # NTNU Vitenskapsmuseet

    Vitenskapsmuseet er ett av Norges seks universitetsmuseer og en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. De ansatte ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie studerer forhistorisk, historisk, maritim og samisk arkeologi. Instituttet har et konserverings laboratorium samt arkeologiske samlinger og samlinger med andre kulturgjenstander. Institutt for naturhistorie har forskning innenfor biogeografi, biosystematikk og økologi med særlig fokus på bevaringsbiologi. Instituttet har ansvaret for å bygge opp og vedlikeholde museets naturhistoriske samlinger, inkludert de botaniske hagene. Nasjonallaboratoriene utfører datering av arkeologiske og naturmaterialer ved hjelp av både karbondatering (14C) og dendrokronologi. Laboratoriet for 14C-datering utfører karbondatering av organisk natur- og kulturmateriale. Seksjonen er ansvarlig for museets aktiviteter og arrangementer for publikum, samt for skoleprogrammene og andre læringstilbud. Seksjonen har også ansvar for utforming og vedlikehold av museets utstillinger.

    # Sentrale råd og utvalg

    Lenkene under peker til beskrivelser på NTNU.no og Innsida.

    NTNUs styre (opens new window)

    Rektoratet (opens new window)

    Dekanmøtet (opens new window)

    # Råd

    Ansettelsesråd (opens new window)

    NTNUs råd for samarbeid med arbeidslivet (opens new window) (RSA)

    Studieprogramrådene (opens new window)

    Studentrådene (opens new window)

    # Utvalg

    Arbeidsmiljøutvalget (opens new window)

    Ansettelsesutvalg (opens new window)

    Utvalg for likestilling og mangfold (opens new window)

    Forskningsutvalget (opens new window)

    Forskningsetisk utvalg (opens new window)

    Felles forskningsutvalg for St- Olavs hospital og Fakultet for medisin og helsevitenskap (opens new window)

    Felles utdanningsutvalg for St- Olavs hospital og Fakultet for medisin og helsevitenskap (opens new window)

    Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (opens new window) (FUL)

    Forvaltningsutvalget for siv.ing.-utdanningen (opens new window) (FUS)

    Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (opens new window) (FUI)

    Læringsmiljøutvalget (opens new window) (LMU)

    Utdanningsutvalget (opens new window) (UU)

    # Nemder

    Klagenemnd (opens new window)

    Skikkethetsnemnd (opens new window)

    Nemd for sidegjøremål (opens new window)

    # Annet

    Sentralt samarbeidsorgan (opens new window) (SESAM)

    Lokalt samarbeidsorgan (opens new window) (LOSAM)

    Fakultetsforum (opens new window)

    Tilretteleggingsforum (opens new window)

    Studenttinget (opens new window)

    IT-styret (opens new window)

    Prosjektstyret Campusutvikling (opens new window)

    Styringsgruppe samlokaliseringsprosjektet (opens new window)

    Prosjekt

    Opprettet: 11.11.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Oversikt

    NTNU Sak

    Opprettet: 11.11.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Oversikt

    Regelverk

    Opprettet: 29.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Oversikt

    Arkivloven, arkivforskriften og Riksarkivarens forskrift er kjernen i regelverket som regulerer håndteringen av arkiv. Regelverksoversikten viser til disse og andre lover, forskrifter og bestemmelser som får følger for arkiv og saksbehandling.

    Bevaring og kassasjon

    Opprettet: 16.9.2023 Forfatter: DOKU Kategori: Bevare Emneknagger: Beholde Kaste Slette BK-plan

    Bevaring betyr å sikre at arkiv som har kulturell og forskningsmessig verdi, eller som inneholder viktig rettslig eller forvaltningsmessig dokumentasjon, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig.

    Bevarings- og kassasjonsplan for UH-sektoren

    Bevarings- og kassasjonsplan for UH-sektoren trer i kraft når NTNU tar i bruk ny arkivkjerne innenfor samarbeidsprosjektet BOTT Saksbehandling og arkiv, nå kalt UH Sak. Dokumentet er gjengitt i fulltekst her, og original PDF er tilgjengelig. For en utgave av tabellen som er enklere å navigere i, se UiBs gjengivelse av klassifikasjonssystemet (opens new window).

    Kassasjon betyr at arkivmateriale som har vært gjenstand for saksbehandling eller har hatt verdi som dokumentasjon, skal tas ut av arkivet/slettes/destrueres på et gitt tidspunkt. Arkivloven med forskrifter danner det rettslige grunnlaget for arbeidet med bevaring og kassasjon i offentlig forvaltning.

    Arkivlovens § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres, dvs. slettes eller destrueres,
    med mindre dette er hjemlet i arkivloven med forskrifter, eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon.

    Arkivforskriftens § 15 gir påbud om bevaring av bestemte typer materiale,
    mens § 14 sier hva slags materiale som skal arkivavgrenses - det vil si å holde utenfor eller fjerne dokumenter fra arkivet som verken er gjenstand for saksbehandling eller har verdi som dokumentasjon.

    Riksarkivarens forskrift, kapittel 7, del II omfatter felles kassasjons- og
    bevaringsbestemmelser for statsforvaltningen – «egenforvaltningssaker»; aktiviteter som omfatter forvaltning av eget organ, det vil si egen administrasjon, egen økonomiforvaltning og egen personalforvaltning.

    # Bevaringsformål

    Følgende hovedformål (F1 - F4) utgjør hovedkriterier for bevaring (Hovedprinsipper for Riksarkivarens arbeid med bevaring og kassasjon):

    • F1: Å dokumentere offentlige organers funksjoner i samfunnet, deres utøvelse av myndighet, deres rolle i forhold til det øvrige samfunn og deres rolle i samfunnsutviklingen

    • F2: Å holde tilgjengelig materiale som gir informasjon om forhold i samfunnet på et gitt tidspunkt, og som belyser samfunnsutviklingen

    • F3: Å dokumentere personers og virksomheters rettigheter og plikter i forhold til det offentlige, og i forhold til hverandre

    • F4: Å dokumentere de arkivskapende organers rettigheter og plikter i forhold til andre instanser.

    # Kassasjon

    En kassasjonsvurdering skal alltid gjøres med hjemmel i gjeldende bevarings- og kassasjonsbestemmelser.

    Uhjemlet kassering

    Det er ulovlig å kassere noe uten å ha hjemmel for det.

    Alt som kasseres ha hjemmel i lov før det destrueres eller slettes.

    Selv om man kasserer i henhold til regelverket, vil det alltid være nødvendig å utøve skjønn i bevarings- og kassasjonsarbeidet, særlig der emner og temaer ikke er helt eksplisitt nevnt i reglene. Men man må også huske at tidligere praksis og skjønn ikke nødvendigvis er korrekt. Også Riksarkivarens prinsipper for bevaring og kassasjon kan være til hjelp.

    For papirarkiver skal arkivmateriale som skal kasseres skilles ut ved periodisering. Materialet skal ikke kasseres før etter at lengste kassasjonsdato er utløpt.

    For elektronisk arkiv vil kassasjonskodene bety at elektroniske dokumenter i saker som er påført kassasjonskode, ikke følger med i et datauttrekk ved deponering og avlevering til Arkivverket.

    Ved deponering overføres arkivmateriale, fysisk og/eller elektronisk, fra statlige etater til Arkivverket for oppbevaring uten at eierskap og råderett over materialet overføres. Det er ved avlevering at eierskap og råderett av arkivmaterialet overføres endelig til Arkivverket. Arkivforskriften § 18 hjemler deponering og avlevering.

    Arkiv, personvern og GDPR

    GDPR-forordningen («General Data Protection Regulation») – personvernforordningen på norsk – har bestemmelser som omhandler behandling av personopplysninger til arkivformål i allmennhetens interesse. Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til og identifisere en enkeltperson.

    Offentlige organ nevnt i arkivloven § 5 har en direkte lovpålagt plikt etter arkivloven § 6 til å holde arkiv. Dette skal skje i henhold til reglene i arkivloven kap. II, føringer i arkivforskriften og i Riksarkivarens forskrift.

    Når NTNU utfører søknads- og/eller saksbehandling eller en vedtaksprosess, vil dette være registrert i sak/arkivsystemet. NTNU er forpliktet etter arkivloven å ta vare på slike opplysninger og saksdokumenter.

    Plikten til å sikre at flere typer dokumentasjon blir bevart for ettertiden går tydelig fram av Riksarkivarens forskrift – bevaring og kassasjonsbestemmelser om egenforvaltningssaker, og plikten til å lage en bevarings- og kassasjonsplan som skal godkjennes av Riksarkivaren.

    Arkivloven § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres med mindre dette er hjemlet i arkivloven med forskrifter, eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon.

    Arkivloven med forskrifter gir et godt grunnlag i nasjonal rett om hva som kan kasseres og hva som må bevares for ettertiden. Personvernforordningen innebærer at, så lenge man har et behandlingsgrunnlag, vil arkivlovens regler om bevaring gå foran retten til sletting. Arkivplikten består, slik at opplysninger ikke kan kasseres uten at det foreligger hjemmel for kassasjon i eller i medhold av arkivloven.

    # Personvernerklæring

    NTNUs personvernerklæring beskriver hvilke personopplysninger som behandles, hvordan de behandles, hvem som er ansvarlig for behandlingen, hvilke rettigheter du har og hvem du kan kontakte om personopplysningene dine. Rektor er behandlingsansvarlig for NTNUs behandling av personopplysninger. Behandlingsansvarliges oppgaver er delegert organisasjonsdirektøren, og daglig oppfølgingsansvar er delegert videre til linjelederne.

    Les mer om NTNUs personvernerklæring, personvern og GDPR på NTNUs nettsider (opens new window).

    Retten til å bli glemt i forhold til Arkivloven

    GDPR gir rett til slette opplysninger om seg selv.

    Arkivloven gir ikke rom for å slette opplysninger som er av allmenn interesse, rettslig verdi, forskningsinteresse eller av kultur-/historisk interesse.

    GDPR viser til unntak (Artikkel 17, nummer 3) dersom følgende behandlinger er nødvendig: «b) for å oppfylle en rettslig forpliktelse /[…/]» eller «d) for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål /[…/]».

    Derfor betyr det at ikke alle som ønsker informasjon om seg selv skal slettes, blir slettet, dersom Arkivlova mener det er andre hensyn som hindrer sletting av slik informasjon.

    Ønske om sletting må derfor behandles og vurderes individuelt før eventuell sletting blir gjennomført.

    # Bestemmelser og vedtak om bevaring og kassasjon

    Ved NTNU er det foreløpig bare arkivmateriale som kommer inn under felles bevarings- og kassasjonsregler for statsforvaltningen og arkivmateriale som er gitt kassasjonsvedtak fra Riksarkivaren som kan kasseres.

    Felles bevarings- og kassasjonsregler står i Riksarkivarens forskrift kapittel 7 del II (opens new window).

    Riksarkivarens hovedprinsipper for bevaring og kassasjon i offentlig forvaltning (vedlegg)

    Arkivverkets veileder i bevaring og kassasjon (opens new window)

    Rundskriv om generell bevaring og kassasjon i Noark-baserte løsninger (vedlegg)

    Vedtak - Kassasjon av søknader om opptak til universiteter og høgskoler (vedlegg)

    Vedtak - Kassasjon og bevaring av eksamensbesvarelser med mer (vedlegg)

    Vedtak - Kassasjon og bevaring av praksis- og besøksrapporter ved profesjonsutdanninger (vedlegg)

    Vedtak - Kassasjon av karfysiologiske undersøkelser fra perioden 1986-2006 (vedlegg)

    Vedtak - Kassasjonsregler for NTH tilknyttet arkivnøkkelen fra 1981 (vedlegg)

    Vedtak - Retningslinjer for arkivbegrensning og kassasjons i NTHs arkiv (vedlegg)

    Vedtak - Kassasjon og bevaring av studentmapper ved NTH (vedlegg)

    Vedtak - Regnskapsbilag tom 1916-1917 kasseres ikke (vedlegg)

    Bevarings- og kassasjonsplan for universiteter, vitenskapelige høgskoler og ikke-etatsinterne statlige høgskoler i Norge

    Opprettet: 16.9.2023 Forfatter: DOKU Kategori: Regelverk Emneknagger: Dokument Arkiv Bevare Beholde Slette BK-plan Struktur

    Virksomheter tilknyttet bevarings- og kassasjonsplanen.

    # Innledning

    # Universitetenes og høgskolenes virksomhet

    Virksomheten ved universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler, §§ 1-3 og 1-4.

    Primærfunksjonene kan inndeles som følger:

    Utdanning: universitetene og høgskolene skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, bidra til utvikling av høyere utdanningstilbud og tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde.

    Forskning: universitetene og høgskolene skal utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten.

    Formidling: universitetene og høgskolene skal bidra til å spre og formidle resultater og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten.

    Museums- og samlingsvirksomhet: enkelte av universitetene har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer og vitenskapelige samlinger/arkiver. Institusjoner uten museums- og samlingsvirksomhet behøver ikke implementere denne funksjonen i klassifikasjonssystem og bevarings- og kassasjonsplan.

    # Prinsipper for utarbeidelsen av funksjonsbasert klassifikasjonssystem og bevarings- og kassasjonsplan

    Arbeidet er basert på funksjonsanalyse utført ved institusjonene 2019-2020 (alle unntatt Universitetet i Oslo, hvor analysen ble utført 2015-2016) basert på ISO TR 26122 Information and documentation - Work process analysis for records. Dette er et prosessanalyseverktøy som tar utgangspunkt i hva som er relevant for dokumentasjonsforvaltning.

    Med funksjoner menes her et overordnet ansvarsområde som bidrar til å oppnå virksomhetens mål. Med prosess menes en rekke handlinger som utføres for å oppnå et bestemt resultat knyttet til en funksjon. Med underfunksjon menes en gruppe prosesser som hører sammen som del av et overordnet ansvarsområde.

    Det ble gjennomført en kartlegging av institusjonenes hovedfunksjoner, underfunksjoner, prosesser og transaksjoner. I dette arbeidet ble det gjennomført intervjuer og workshops med medarbeidere innen de ulike hovedfunksjonene. UiB, UiT og NTNU gjennomførte egne kartlegginger. En arbeidsgruppe for de 17 institusjonene tilknyttet Units tjenesteleveranse av systemer for saksbehandlings- og dokumentasjonsforvaltning gjennomførte en felles kartlegging.

    Videre ble kartleggingene sammenstilt til en felles funksjonsanalyse av en arbeidsgruppe satt sammen av representanter for funksjonsområdene og institusjonene.

    Riksarkivet utarbeider regler for bevaring og kassasjon av såkalte egenforvaltningssaker i staten (riksarkivarens forskrift kap. 7). I denne bevarings- og kassasjonsplanen er egenforvaltningssakene innlemmet og detaljert, etter samme prinsipp om en funksjonsbasert tilnærming, basert på en analyse foretatt av Unit i 2020. De er samlet i funksjonen internadministrasjon, et begrep som er enklere å kommunisere utenfor dokumentasjonsforvaltningen enn egenforvaltning.

    Den sammenstilte funksjonsanalysen ble kvalitetssikret av institusjonene. Den felles funksjonsanalysen ble så grunnlag for arbeidet til en arbeidsgruppe satt sammen av representanter for dokumentasjonsforvaltningsområdet og institusjonene. Denne gruppen utarbeidet utkast til felles funksjonsbasert klassifikasjonssystem for universiteter og statlige høgskoler, også kvalitetssikret ved institusjonene.

    Videre har denne gruppen utarbeidet utkast til felles bevarings- og kassasjonsplan for universiteter, vitenskapelige høgskoler og ikke-etatsinterne statlige høgskoler.

    # Vesentlige prinsipper for felles funksjonsbasert klassifikasjonssystem og felles bevarings- og kassasjonsplan med kassasjonsfrister

    • Klassifikasjonssystem og bevarings- og kassasjonsplan skal være levende dokumenter og ta opp endringer i institusjonenes funksjoner, underfunksjoner og prosesser

    • Bevarings- og kassasjonsvurdering foregår på prosessnivået

    • Bevarings- og kassasjonsvurdering er satt på bakgrunn av en vurdering av sannsynlighet for historisk og/eller administrativ informasjonsverdi, i tråd med bevaringsformålene og gjeldende lov- og regelverk

    • Kassasjonsfrister er satt etter en samlet vurdering av administrativt behov, personvern og individers rettigheter overfor institusjonene ved den enkelte prosess

    • Kassasjonsfrister løper fra saken avsluttes

    • Funksjonsanalysen, klassifikasjonssystemet og bevaring- og kassasjonsplanen er systemuavhengige for å ivareta endringer i systembruk over tid

    • Funksjonsanalysen, klassifikasjonssystemet og bevaring- og kassasjonsplanen er uavhengige av roller og organisasjonsstruktur ved den enkelte institusjon for å ivareta endringer i organisering over tid

    • Egennavn og spesifikke benevnelser unngås så langt det er mulig, for å sikre at ulikheter i systemer og behandlingsinstanser for samme prosess ved de ulike institusjonene dekkes, og for å redusere behovet for oppdatering av planen ved endringer i egennavn og behandlingsinstanser

    • Ikke alle prosesser vil være relevante ved alle institusjoner. I enkelte av disse tilfellene er det nødvendig å bruke egennavn og spesifikke benevnelser

    Den enkelte institusjon kan ha behov for å overstyre den felles bevarings- og kassasjonsplanen for enkelte prosesser og transaksjoner. Disse kan ha særskilt bevaringsverdi fordi de er presedenssettende eller fordi de var av stor viktighet, eller ved saksforløp av lang varighet og/eller stor betydning for individer, etter den enkelte institusjons vurdering. Den enkelte institusjon vil også kunne vurdere å overstyre felles terminologi.

    Bevarings- og kassasjonsplan er utarbeidet med hjemmel i Lov om arkiv (arkivloven), Forskrift om offentlege arkiv (arkivforskriften) og Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (riksarkivarens forskrift). Dokumentet er utformet slik at det skal gi en oversikt over hva som skal bevares for ettertiden, og hva som skal kasseres etter at arkivskapernes egen bruk er avsluttet.

    Formålet med bevaring av offentlig arkivmateriale er å sørge for at arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, blir bevart for fremtiden og gjort tilgjengelige for ettertiden, jf. arkivloven § 1. Materiale som kommer inn under bestemmelse om bevaring kan dermed ikke kasseres.

    Arkivlovens paragraf 9 fastslår at offentlig arkivmateriale ikke kan kasseres uten at det skjer i samsvar med bestemmelser i forskrift, eller etter særskilt samtykke fra Riksarkivaren.

    Kassasjon betyr at arkivmateriale som har vært gjenstand for saksbehandling etter å ha hatt verdi som dokumentasjon, blir tatt ut av arkivet og slettet eller destruert. Formålet med kassasjonsbestemmelser er å begrense omfanget av arkivene, ivareta personvern og samtidig sikre at alt arkivmateriale av verdi blir bevart for ettertiden. Reglene tar utgangspunkt i at følgende forhold skal ivaretas:

    • Dersom materialet har stor dokumentasjonsverdi og informasjonsverdi og samtidig er unikt, må det bevares for ettertiden.

    • Dersom materialet ikke har stor nok dokumentasjonsverdi og informasjonsverdi til å oppbevares for ettertiden, men dokumenterer rettigheter for andre enn arkivskaperen, bør det bevares inntil dokumentasjonsbehovet opphører og deretter kasseres.

    • Dersom materialet ikke har bevaringsverdi utover arkivskapers eget behov bevares det til arkivskaperens behov har opphørt, for deretter å kasseres.

    # Bevaringsformål

    Bevarings- og kassasjonsplanen er basert på Rapport fra Bevaringsutvalget fra 2002 (Bevaringsrapporten). Rapporten er utarbeidet på forespørsel fra Riksarkivaren, og foreslår hvilke prinsipper og kriterier som bør ligge til grunn for bevaring- og kassasjonsvurderingene.

    Bevaringsrapporten tar utgangspunkt i fire bevaringsformål som arkivmaterialet skal vurderes mot. Formålene springer ut fra arkivlovens formålsparagraf og det er knyttet ulike kriterier til hvert av formålene.

    Formål 1 (F1): Dokumentasjonsverdi

    Man skal dokumentere offentlige organers funksjon i samfunnet, utøvelse av myndighet og rolle i forhold til det øvrige samfunn og samfunnsutviklingen.

    Tilhørende kriterier: Administrativt nivå, saksbehandlingstype, saksbehandlingsledd, ekstraordinære/ordinære aktiviteter, pionérvirksomhet, primær/internfunksjon i virksomheten.

    Formål 2 (F2): Informasjonsverdi

    Man skal bevare materiale som gir informasjon om forhold i samfunnet på et gitt tidspunkt og som belyser samfunnsutviklingen. Her vil det også være snakk om informasjon som går utover virksomhetens funksjon og virke.

    Tilhørende kriterier: Tidsspenn/kontinuitet, omfang, informasjonstetthet og tematisk variasjon, lenkbarhet med annet materiale, kvalitative egenskaper og alder.

    Formål 3 (F3): Rettigheter og plikter I

    Man skal dokumentere personers og virksomheters rettigheter og plikter i forhold til det offentlige og hverandre.

    Tilhørende kriterier: Saksbehandlingens konsekvenser og hjemmelsgrunnlag.

    Formål 4 (F4): Rettigheter og plikter II

    Man skal dokumentere arkivskapende virksomheters rettigheter og plikter i forhold til andre instanser.

    Tilhørende kriterier: Organets administrative og driftsmessige behov.

    Formålene skal vurderes trinnvis fra F1–F4. Faller materiale inn under kriteriene for bevaring i F1 og F2 skal det bevares for ettertiden, enten i sin helhet eller i form av prøver. Hvis materiale bevares etter F3 eller F4 er det ofte behov for kun en tidsbegrenset oppbevaring. Materiale kan kasseres når det ikke lenger er gyldig som juridisk dokumentasjon eller det har tapt sin verdi for arkivskaper. I noen tilfeller kan dette være et behov som kan bestå over lang tid, noe som kan tilsi langvarig bevaring eller lang kassasjonfrist.

    For universitets- og høgskolesektoren har parallell vurdering i enkelte tilfeller vært mer relevant enn trinnvis, for å belyse materialets ulike funksjoner i virksomheten. Dette vil være tilfelle blant annet når materialet dokumenterer rettigheter og plikter etter F3 og F4 så vel som arkivskapers funksjon, F1, eller informasjon om forhold i samfunnet, F2.

    I tillegg skisserer Bevaringsrapporten enkelte tilleggskriterier som skal vurderes uavhengig av de ulike bevaringsformålene. Det mest relevante er kriteriet knyttet til redundans/unikhet, det vil si å bevare dokumentasjonen kun på ett sted. I tillegg må materialets kontekstuelle informasjon tas i betraktning når man vurderer redundans.

    # Funksjoner og overordnet vurdering av dokumentasjonen

    Felles for alle funksjoner er at strategi dokumenteres gjennom utarbeidelse av planverk, periodisk rapportering og beslutninger fattet i styrer, råd og utvalg. Strategidokumentasjon bevares som vesentlig dokumentasjon av institusjonenes oppfyllelse av primærfunksjonene og deres prioriteringer og strategiske valg for kjernevirksomheten og egen forvaltning.

    **Internadministrasjon
    **Bevaring og kassasjon av egenforvaltningssaker, her benevnt som internadministrasjon og beskrevet med tilhørende underfunksjoner, prosesser og stikkord, er i vesentlig grad styrt av riksarkivarens forskrift. Arbeidsgruppen har likevel foretatt en selvstendig vurdering av den enkelte prosess.

    Forskning

    • Forskningsstrategi og –kvalitet

    • Forskningsprosjekt

    • Forskningsstøtte

    • Forskningsrettigheter og kommersialisering

    I tillegg til vesentlig informasjon om strategi og kvalitetssystemer omfatter funksjonen planlegging og løpende drift av forskningsprosjekter. Også driftsdokumentasjon av forskningsstøtte, nasjonale og internasjonale samarbeider mv. vil ha varig interesse både som dokumentasjon av en primærfunksjon (bevaringsprinsipp F1) og av forhold i samfunnet (bevaringsprinsipp F2).

    Utdanning

    • Utdanningsstrategi og –kvalitet

    • Opptak

    • Undervisning og læringsaktiviteter

    • Oppfølging av studenter og ph.d.-kandidater

    • Vurdering

    • Grad og vitnemål

    I tillegg til vesentlig informasjon om strategi og kvalitetssystemer omfatter funksjonen planlegging og forvaltning av undervisningstilbudet, individuell oppfølging av studenter og ph.d.-kandidater gjennom deres studieløp, gjennomføring av eksamener og andre former for vurdering og utstedelse av vitnemål. Dokumentasjon av institusjonenes studieportefølje er vesentlig som dokumentasjon av en primærfunksjon (bevaringsprinsipp F1) og av forhold i samfunnet (bevaringsprinsipp F2).

    Dokumentasjonen som dannes av individuell oppfølging vil i overveiende grad, med unntak av nemndbehandling, kasseres. Kassasjonsfrister er satt ut fra en vurdering av hvor lenge institusjonene vil ha administrativt behov for dokumentasjonen for å ivareta individenes rettigheter (bevaringsprinsipp F3).

    Formidling

    • Faglig formidling

    • Kommunikasjon og samfunnskontakt

    • Utstillinger og forestillinger

    I tillegg til vesentlig informasjon om strategi omfatter funksjonen løpende kommunikasjonsaktivitet og ivaretar formidlingsansvaret for de av institusjonene som har et særskilt ansvar for museer og samlinger. Dokumentasjonen for flere av disse prosessene vurderes som vesentlige som dokumentasjon av en primærfunksjon (bevaringsprinsipp F1) og av forhold i samfunnet (bevaringsprinsipp F2). Publikumshenvendelser, veiledning mv. kasseres.

    Museum og samling

    • Samlingsforvaltning

    • Kulturminneforvaltning

    • Naturforvaltning

    • Samlingsforvaltning – spesialsamlinger og depotarkiv

    Funksjonen gjelder ikke alle sektorens institusjoner. I tillegg til vesentlig informasjon om strategi omfatter funksjonen dokumentasjon av enkelte av institusjonenes særlige ansvar for å ivareta kulturminnevern og naturområdevern, samt særskilt bibliotek- og arkivmateriale. Forvaltningen av disse særlige ansvarsområdene vurderes som vesentlige som dokumentasjon av en primærfunksjon (bevaringsprinsipp F1) og av forhold i samfunnet (bevaringsprinsipp F2).

    # Iverksettelse

    Bestemmelsene trer i kraft for den enkelte institusjon fra institusjonen tar i bruk ny arkivkjerne innenfor samarbeidsprosjektet BOTT Saksbehandling og arkiv.

    # Relevant lov- og regelverk

    Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) (opens new window)

    Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (opens new window)

    Forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) (opens new window)

    Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) (opens new window)

    Forskrift til offentleglova (offentlegforskrifta) (opens new window)

    Forskrift om offentlege arkiv (opens new window)

    Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (riksarkivarens forskrift) (opens new window)

    Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova) (opens new window)

    Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften) (opens new window)

    Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) (opens new window)

    Forskrift om opptak til høgare utdanning (opens new window)

    Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (opens new window)

    Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (opens new window)

    Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (opens new window)

    Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (opens new window)

    Forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker (opens new window)

    Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) (opens new window)

    Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) (opens new window)

    Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler (opens new window)

    Forskrift om bokføring (opens new window)

    Lokale regler og forskrifter ved den enkelte institusjon

    # Bevarings- og kassasjonsvurdering

    Kode Funksjon Underfunksjon Prosess Stikkord B/K Frist for kassasjon
    A.a.01 Intern-administrasjon Styring og utvikling av virksomheten Styring av virksomheten fra overordnede organer Departementets direktiver og styring, tildelingsbrev, styringsdialog B
    A.a.02 Utarbeide og vedlikeholde strategi og plan Strategidokument, virksomhetsplan, årsplan/flerårsplan, handlingsplan, arbeidsplan, årshjul, innspill/høring, saksfremlegg B
    A.a.03 Utarbeide og vedlikeholde interne instrukser og retningslinjer og andre styrende dokumenter Utredning, saksfremlegg, retningslinjer, regelverk, informasjon B
    A.a.04 Organisere strategisk samarbeid Invitasjon, intensjonsbrev, partneravtale, samarbeidsavtale, konsortiumavtale, endringsavtale, mandat/formål, handlingsplan, referat, budsjett, tildelingsbrev B
    A.a.05 Etablere og endre organisasjonsstruktur Plan, organisasjonskart, utredning, evaluering, omorganisering B
    A.a.06 Utrede og evaluere ledelses- og styringsstruktur Myndighets-, oppgave- og ansvarsfordeling, delegering, delegeringsmatrise, utredning, evaluering B
    A.a.07 Administrere og vedlikeholde medlemmer til styrer, råd, utvalg og egne nemnder Oppnevning B
    A.a.08 Avholde møter i styrer, råd, utvalg og egne nemnder Innkalling, saksdokumenter, referat/protokoll, orientering om vedtak B
    A.a.09 Avholde møter i fora og nettverk Innkalling, saksdokumenter, referat, informasjon/tilråding til besluttende myndighet K 10 år
    A.a.10 Samarbeide med studentparlament /studentråd/studentutvalg Referat, avtale B
    A.a.11 Utarbeide forslag og innspill til statsbudsjett Referat, innspill B
    A.a.12 Utarbeide og vedlikeholde kvalitetssystem Systembeskrivelse, rutiner og retningslinjer, revisjon, rapport B
    A.a.13 Utarbeide og vedlikeholde internkontroll Systembeskrivelse, rutiner og retningslinjer, revisjon, rapport B
    A.a.14 Håndtere avvik Avvik fra gjeldende regler, rutiner og prosedyrer - registrering, oppfølging K 10 år
    A.a.15 Gjennomføre internkontroll Vurdering av rutiner, evaluering av gjeldende praksis B
    A.a.16 Behandle og følge opp revisjon Revisjonsrapport, oppfølging av anbefalinger og vedtak B
    A.a.17 Behandle og følge opp tilsyn Tilsynsrapport, oppfølging av anbefalinger og vedtak B
    A.a.18 Administrere høringer Høringsbrev, høringsnotat, vurdering, innspill, høringsuttalelse B
    A.a.19 Planlegge og gjennomføre interne prosjekter Mandat, oppnevning av styringsgruppe, prosjektplan, tidsplan, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), endringsmelding, budsjett, prosjektroller, ressursavtale, kontrakt, referat, rapport B
    A.a.20 Planlegge og gjennomføre prosessforbedring Kartlegging, tiltak, forankring, prosessdesign, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), automasjon B
    A.a.21 Rapportere Statistikk, rapporter/nøkkeltall til ulike interessenter, rapport til Riksrevisjonen B
    A.b.01 Økonomi Utarbeide budsjett Satsningsforslag til departement, foreløpig tildeling, orientering om statsbudsjett, tildelingsbrev, budsjettrammer, budsjettinnspill, rapport, rammeendringer, supplerende tildelingsbrev, intern fordeling, budsjettforslag, revidert budsjett, vedtatt budsjett B
    A.b.02 Gjennomføre internkontroll for økonomiområdet Vurdering av rutiner, evaluering av gjeldende praksis, avstemming, årsoppgjør B
    A.b.03 Utføre daglig drift Daglig inntektsføring, hovedbok, korrigering og avstemming, merverdiavgift K 5 år
    A.b.04 Gjennomføre bank og betaling Grunnlag, godkjenning, utbetaling, kapitalvarer, innførselsdeklarasjoner K 10 år
    A.b.05 Gjennomføre bank og betaling - EU-transaksjoner Grunnlag, godkjenning, utbetaling K 15 år
    A.b.06 Håndtere faktura Inngående faktura, utgående faktura, fakturagrunnlag K 10 år
    A.b.07 Betale ut lønn Avtale, bilag, utbetaling K 10 år
    A.b.08 Håndtere refusjon Grunnlag, godkjenning, utbetaling K 10 år
    A.b.09 Rapportere innenfor økonomiområdet Årsrapport, likviditetsrapport, tertialrapport B
    A.c.01 Personalpolitikk og arbeidsmiljø Utarbeide personalpolitikk Utredning, saksfremlegg, Charter and Code (The European Charter for Researchers and Code of Conduct for the Recruitment of Researchers), tiltaksavtale B
    A.c.03 Organisere samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner Oppnevning, informasjon, drøfting, forhandling, særavtale, referat B
    A.c.04 Kartlegge arbeidsmiljø Handlingsplan, kartlegging, vernerunde, rapport, tiltaksrapport B
    A.c.05 Utføre velferdstiltak Velferdskomité, utlysning av midler, søknad, tildeling K 10 år
    A.c.06 Gjennomføre kompetanseutvikling Kartlegging av kompetanse, kartlegging av kompetansebehov, plan for kompetanseutvikling, tiltak, søknad om midler, tildeling, rapport B
    A.c.07 Forberede lønnsforhandlinger Krav, statistikk, leders anbefaling K 10 år
    A.c.08 Gjennomføre lønnsforhandlinger Møteinnkalling, protokoll, informasjon til ansatt, tilbud, voldgiftsbehandling B
    A.d.01 Rekruttering og ansettelse av personale Rekruttere Behovskartlegging, ressursplanlegging, kapasitetskartlegging, oppdragsbekreftelse, utlysning, offentlig søkerliste, utvidet søkerliste, søknad med CV for den som ansettes, fortrinnsrett, trekk av søknad, arbeidstillatelse, oppnevning av komité, habilitetserklæring, vurdering, merknad til vurdering, innstilling, protokoll B
    A.d.02 Ansette Ansettelsesbrev, arbeidsavtale, forhandling av lønn og andre vilkår, ansiennitetsberegning, oppdragsavtale, avslag på tilbud om stilling B
    A.e.01 Personalforvaltning Administrere mottak av ansatt Mottaksplan, bestille oppretting av bruker, tildeling av utstyr/arbeidsplass, mentor, informasjonspakke, opplæring K 5 år
    A.e.02 Administrere arbeidsordning Avtale om arbeidssted, avtale om arbeidstid, individuell arbeidsplan, vaktplan K 60 år
    A.e.03 Administrere kortere fravær og ferieavvikling Fravær uten betydning for den ansattes pensjonsforhold, kortere permisjon med lønn, velferdspermisjon med lønn, søknad, søknad om overføring, søknad om forskudd, søknad om utsettelse, inndragning K 2 år
    A.e.04 Administrere lærlinger Lærlingkontrakt, oppfølging, dialog med fylkeskommune, intern opplæringsplan, fagprøve B
    A.e.05 Administrere praktikanter og personer i arbeidsforberedende trening (AFT) Kontrakt/praksisavtale B
    A.e.06 Forlenge midlertidig ansettelse Anmodning om forlengelse, forlengelsesbrev, beregning av forlenget stipendperiode, melding om forlenget ansettelse, ny avtale B
    A.e.07 Behandle søknad om permisjon Fravær med betydning for den ansattes pensjonsforhold, søknad B
    A.e.08 Behandle søknad om personlig kompetanseopprykk Søknad, oppnevning av komité, vurdering, merknad til vurdering, klage B
    A.e.09 Behandle søknad om endring i stillingsforhold Søknad B
    A.e.10 Administrere sidegjøremål og bierverv Melding om sidegjøremål, melding om eierinteresse, melding om bierverv, avtale, avslag, unntak av sidegjøremål/bierverv fra offentlighet B
    A.e.11 Forvalte ansattmobilitet Søknad, avtale, oppfølging, tildeling av midler, rapportering B
    A.e.12 Følge opp sykefravær Sykmelding, referat fra dialogmøte, oppfølgingsplan, kartlegging av tilretteleggingsbehov, tilretteleggingstiltak, arbeidsevnevurdering, IA-tiltak (Inkluderende arbeidsliv), rapport K 10 år
    A.e.13 Følge opp ansatte ved arbeidsulykke, yrkesskade eller yrkessykdom Skademelding, avdekking og verifisering, rapport, tiltak, erstatningskrav B
    A.e.14 Tilrettelegge arbeidsplass Tiltak K 10 år
    A.e.15 Behandle økonomisk tap i jobbsammenheng Krav om erstatning K 5 år
    A.e.16 Behandle helt eller delvis opphør av arbeidsforhold Oppsigelse, pensjon, avtalefestet pensjon (AFP), delvis avtalefestet pensjon, uføretrygd B
    A.e.17 Behandle disiplinærsak Referat, ordensstraff, suspensjonsvedtak, klage B
    A.e.18 Behandle avskjed Avskjedigelse, rettsdokumenter, klage, tjenestetidsattest B
    A.e.19 Behandle bortgang Registrering av bortgang (mors), interne varsler, sluttoppgjørsberegning, utlevering av personlige eiendeler og data B
    A.f.01 Helse, miljø og sikkerhet Utføre opplæring i helse, miljø og sikkerhet (HMS) Opplæringsplan, deltakerliste, kursmateriell K 10 år
    A.f.02 Utføre arbeidsmiljøundersøkelser Undersøkelse, rapport, tiltaksrapport B
    A.f.03 Utføre løpende oppfølging av helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS-rundeplan, rapport K 10 år
    A.f.04 Følge opp strålevern Oppnevning av strålevernskoordinator, dosimetri, avhending av radioaktivt avfall B
    A.f.05 Føre tilsyn med helse, miljø og sikkerhet (HMS) Plan, dokumentasjon, rapport B
    A.f.06 Håndtere avvik Avvik fra gjeldende regler, rutiner og prosedyrer - registrering, oppfølging K 10 år
    A.f.07 Håndtere hendelse Uønsket og uventet hendelse - registrering, oppfølging K 10 år
    A.f.08 Håndtere konflikt Dokumentasjon, oppfølging B
    A.f.09 Behandle varsling av kritikkverdige forhold Varsel, dokumentasjon, referat, tiltak, svar til varsler, sluttrapport B
    A.g.01 Sikkerhet og beredskap Utarbeide og vedlikeholde sikkerhet- og beredskapsstrategi Strategidokument, krisedokumentasjon B
    A.g.02 Utarbeide overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA) B
    A.g.03 Planlegge gjennomføring av sikkerhets- og beredskapsarbeid Beredskapsplan, kriseplan, evakueringsplan, referat, rapport, sikkerhetsrevisjon, kontinuitetsplan B
    A.g.04 Gjennomføre beredskapsøvelse Referat, program, plan, rapport, evaluering, samhandling med eksterne K 10 år
    A.g.05 Håndtere sikkerhetsavvik Avvik fra gjeldende regler, rutiner og prosedyrer - registrering, oppfølging K 10 år
    A.g.06 Håndtere sikkerhetshendelse Uønsket og uventet hendelse - registrering, oppfølging B
    A.h.01 Bygg- og eiendomsforvaltning Styre eiendomsforvaltning Strategidokument B
    A.h.02 Styre bærekraft og miljø Strategidokument, miljøtiltaksplan B
    A.h.03 Drifte og vedlikeholde bygninger og anlegg Renholdsplan, vaktholdsplan, driftsplan, energibruksanalyse, parkeringsplan, arealbruksplan K 10 år
    A.h.04 Forvalte bygninger og anlegg Bygging, ombygging, utvidelse, behovsanalyse, forprosjekt, detaljprosjekt, arealplan, ikke antatte tilbud, prosjektplan, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), teknisk dokumentasjon, evaluering, arbeidstegning, tegning og beskrivelse av oppbygging og kvalitet, overtakelsesdokumentasjon, avtale om leie av areal/bygning, avtale om utleie av areal/bygning B
    A.h.05 Administrere romreservasjon Søknad, dokumentasjon K 2 år
    A.h.06 Drifte og vedlikeholde inventar, utstyr og transportmidler Behovsanalyse, driftsavtale, supportavtale, vedlikeholdsplan K 10 år
    A.h.07 Forvalte kunstsamling og utsmykning av bygninger og anlegg Register, konservering, restaurering, innlånsavtale, utlånsavtale B
    A.i.01 Anskaffelse av varer og tjenester Avklare behov Behovsbeskrivelse, budsjettramme K 10 år
    A.i.02 Forberede og gjennomføre anskaffelse av varer og tjenester Markedsundersøkelse/ -dialog, befaring, finansiering, kravspesifikasjon, konkurransegrunnlag, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), anbudsdokument, tilbud, dialog med tilbydere, evaluering, tildeling, meddelelse om valg, klage, avtale, anskaffelsesprotokoll K Vurderes i den enkelte saken, minimum 5 år
    A.i.03 Bestille varer Spesifikasjon, rekvisisjon, godkjenning, bestilling, ordrebekreftelse, varemottak, reklamasjon K 10 år
    A.i.04 Følge opp avtaler Avtale, behovsavklaring, revidert avtale, varsel om prisregulering K Vurderes i den enkelte saken, minimum 5 år
    A.i.05 Drive innkjøpsstøtte Behovsmelding, rådgivning, tilbakemelding om avtale K 2 år
    A.j.01 Informasjons- og dokumentasjons-forvaltning Styre virksomhetens data, informasjon og dokumentasjon Strategidokument, instruks for informasjonssikkerhet, instruks for personvern, politikk og rutine for tildeling av tilgang, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), intern tilgangsstyring B
    A.j.02 Motta data, informasjon og dokumentasjon Brukerstøtte, rådgivning, opplæring K 2 år
    A.j.03 Planlegge og administrere lagring og gjenbruk av data, informasjon og dokumentasjon Plan, bevaring- og kassasjonsplan, klassifikasjonssystem, prosedyre for å sikre korrekte data og gjenfinning, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), evaluering B
    A.j.04 Tilgjengeliggjøre data, informasjon og dokumentasjon Rutine for journalføring og offentlig journal, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), avtale om publisering av elektronisk journal og dokumenter B
    A.j.05 Behandle innsynskrav Innsynskrav, vedtak, klage, oversendelse til Felles klagenemnd B Ev. 2 år
    A.j.06 Avlevere dokumentasjon for langtidslagring Periodisering, test av uttrekk, uttrekk, dialog med arkivdepot, kassasjonsliste, dokumentasjon, bortsetting, deponering, avlevering B
    A.j.07 Overføre arkiv Avtale om overføring til annet offentlig organ, avtale om overføring til privat rettssubjekt B
    A.j.08 Behandle tap av arkivmateriale og uhjemlet kassasjon Dokumentasjon B
    A.k.01 Bibliotek Planlegge og styre bibliotekfunksjonen Strategidokument B
    A.k.02 Utføre drift og vedlikehold Klassifisering og registrering av anskaffelser, abonnementer, digitalisering, forvaltning og drift av databaser K 10 år
    A.k.03 Forvalte forskningsdataarkiv Administrasjon av forskningsdataarkiv B
    A.l.01 IT-planlegging og -forvaltning Styre IT-funksjonen Strategidokument B
    A.l.02 Planlegge og implementere IT-løsninger Behovsanalyse, systemarkitektur, kontrakt, driftsavtale, supportavtale, testplan, evaluering B
    A.l.03 Drifte og forvalte IT-løsninger Vedlikeholdsplan, oppdateringsplan, sikkerhetsplan, feilretting, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), oppretting og validering av bruker, opplæring, brukerstøtte, avslutning av drift og forvaltning K 10 år
    A.l.04 Forvalte avtaler og systemer for forskningsdata Avtale, vedlikeholdsplan, oppdateringsplan, sikkerhetsplan, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), feilretting, opplæring, brukerstøtte, avslutning av drift og forvaltning K 30 år
    A.l.05 Tilby digitale forskningsressurser Vedlikeholdsplan, oppdateringsplan, sikkerhetsplan, feilretting, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), opplæring, brukerstøtte, avslutning av drift og forvaltning K 30 år
    A.l.06 Tilby digitale læringsressurser Vedlikeholdsplan, oppdateringsplan, sikkerhetsplan, feilretting, opplæring, brukerstøtte, avslutning av drift og forvaltning K 10 år
    A.m.1 Intern kommunikasjon Planlegge, styre og evaluere internkommunikasjonsfunksjonen Strategidokument, retningslinjer, innholdsveiledning, plan, utredning, evaluering B
    A.m.2 Planlegge og gjennomføre interne informasjonstiltak Planlegge og gjennomføre informasjonsmøter, undersøkelser, utforme og gjennomføre interne kommunikasjonskampanjer, planlegge og gjennomføre andre interne kommunikasjonstiltak K 10 år
    B.a.01 Forskning Forskningsstrategi og -kvalitet Utarbeide forskningsstrategi Medvirkningsplan, innspill, referat, strategidokument, saksfremlegg B
    B.a.02 Analysere og identifisere finansieringskilder for forskning Saksfremlegg, informasjon fra fagmiljøer B
    B.a.03 Informere og mobilisere om forskningsprogrammer og utlysninger Saksfremlegg, referat, protokoll B
    B.a.04 Prioritere potensielle forskningsprogrammer og prosjekter Betingelser for prioritering, intern utlysning, saksfremlegg B
    B.a.05 Tildele interne forsknings- og utviklingsmidler og -stipend Utlysning, søknad, vurdering, tildeling, avslag B
    B.a.06 Etablere og utvikle forskningssamarbeid Invitasjon, intensjonsbrev, Memorandum of Understanding (MOU)/intensjonsavtale, partneravtale, samarbeidsavtale, konsortiumavtale, endringsavtale, revidert/fornyet avtale, Material Transfer Agreement, mandat/formål, handlingsplan, referat, budsjett, tildelingsbrev, avslutte samarbeid B
    B.a.07 Forvalte midler til internasjonale stipendprogram og samarbeidsprosjekter Intern opplæring og informasjon, utlysning, søknad, tildelingsbrev, kontrakt, rapport B
    B.a.08 Evaluere og forbedre kvaliteten på forskningsaktiviteter og -prosjekter Prosessdesign, statistikk, evaluering, analyse, referat B
    B.a.09 Støtte kvalitet i forskning Systembeskrivelse, rutiner og retningslinjer, veiledning, forskningsgruppebeskrivelse, internasjonal overenskomst, godkjenning, evaluering, forsøksprotokoll, revisjon, rapport, monitoreringsrapport, forskningsetiske vurderinger B
    B.a.10 Sikre samsvar med juridiske og etiske retningslinjer Referat, vedtak B
    B.a.11 Opprette og administrere Advisory Board Oppnevning, mandat, rapport B
    B.a.12 Følge opp rankinger Invitasjon, datainnsending, datavalidering, rapport/kunngjøring B
    B.a.13 Administrere politikk for åpen vitenskap Retningslinjer for publiseringsstøtte, retningslinjer for tildeling av incentivmidler B
    B.a.14 Utarbeide politikk for immaterielle rettigheter Forslag, saksfremlegg B
    B.a.15 Samarbeide med Mattilsynet Tilsynsrapport, eksporttillatelse, importtillatelse, kjøttkontrollrapport, kassasjonsvedtak, vedtak om godtgjørelse for nødhjelp til dyr, rapportering av forsøksdyr B
    B.a.16 Styrke forskningspublisering Analyse, handlingsplan, saksfremlegg B
    B.a.17 Fastsette rammer for forsknings- og utviklingstermin Avtale B
    B.a.18 Tildele forsknings- og utviklingstermin Utlysning, søknad, saksfremlegg, søknad om endring, faglig rapport B
    B.a.19 Tildele forsknings- og utviklingstermin - oppgjør Oppgjørsskjema K 10 år
    B.a.20 Administrere program for å utvikle unge forskere Saksfremlegg, kursplan, informasjon til fagmiljøer, evaluering B
    B.a.21 Opprette og administrere forskerskole Konsortiumavtale, kontrakt, tildelingsbrev, budsjett, søknad om finansiering, oppnevning av styre, midtveisevaluering, framdriftsrapport B
    B.b.01 Forskningsprosjekt Forvalte og tildele forskningsmidler Saksfremlegg, informasjon til fagmiljøer B
    B.b.02 Forvalte og tildele interne forskningsmidler Saksfremlegg, utlysning, evaluering B
    B.b.03 Forvalte prosjektsamarbeidsavtaler Avtale, Non-disclosure Agreement, referat, revidert/fornyet avtale B
    B.b.04 Søke om midler til og administrere Senter for fremragende forskning Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, midtveisevaluering, forlengelse B
    B.b.05 Søke om midler til og administrere Senter for forskningsdrevet innovasjon Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, midtveisevaluering, forlengelse B
    B.b.06 Søke om midler til og administrere prosjekter finansiert av Norges forskningsråd Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, dialog med finansiør og samarbeidspartnere, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, endringsmelding midtveisevaluering, forlengelse, rapport B
    B.b.07 Søke om midler til og administrere EU-finansierte prosjekter Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, dialog med finansiør og samarbeidspartnere, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, endringsmelding midtveisevaluering, forlengelse, rapport B
    B.b.08 Søke om midler til og administrere andre eksternt finansierte prosjekter Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, dialog med finansiør og samarbeidspartnere, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, endringsmelding midtveisevaluering, forlengelse, rapport B
    B.b.09 Innhente godkjenning (regionale komiteer (REK)/Datatilsynet/Personvernombudet mv.) Søknad, godkjenning B
    B.b.10 Innhente tillatelse eksternt (innsamling av data mv.) Samtykke fra forsøkspersoner, trekk av samtykke K Ved prosjektets avslutning
    B.b.11 Gjennomføre internt finansiert forskningsprosjekt Periodisk faglig og økonomisk rapportering, sluttmelding, rapport, videre planer B
    B.b.12 Utføre oppdragsvirksomhet (fagekspertise) Sjekkliste for bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter, svar på anbud, vurdering, kontrakt/tildelingsbrev, godkjenning av kontrakt, budsjett, forlengelse, rapport B
    B.b.13 Håndtere forskningsdata Prinsipper og retningslinjer for håndtering av forskningsdata, datahåndteringsplan B
    B.b.14 Gjøre forskningsetiske vurderinger Oppnevning, lovpålagt opplæring, juridisk rådgivning, vurdering B
    B.b.15 Håndtere avvik og behandle forskningsetiske brudd Varsel, melding om uønskede medisinske hendelser, referat, saksfremlegg, innstilling, klage, ekstern kildeinformasjon, juridisk rådgivning B
    B.b.16 Rapportere forskningsresultater Rapport, forskningsmelding, deliverables B
    B.c.01 Forskningsstøtte Veilede og informere Spesialisert veiledning, opplæringsopplegg B
    B.c.02 Rapportere til nasjonalt forskningsinformasjonssystem (Cristin) Publikasjonsliste, godkjenning fra fagmiljø, evaluering av publikasjonsform, revidert/godkjent liste, nominering av publiseringskanaler til opprykk B
    B.c.03 Opprette og vedlikeholde forskningsinfrastruktur Utlysning av midler, bevilgning, administrere og vedlikeholde forskningsanlegg og laboratorier, administrere og vedlikeholde utstyr og databaser, tillatelser, evaluering, søkerstøtte, søknad, prosjektbeskrivelse, lisens B
    B.c.04 Publisere forskning Søknad om støtte til publisering, vitenskapelig publikasjon, fagfellevurdering B
    B.c.05 Publisere forskning - driftsoppgaver Språkvask, korrektur, publiseringsbonus K 5 år
    B.c.06 Følge opp politikk for åpen vitenskap Publisering, søknad om midler, tildeling, institusjonens tidsskrifter B
    B.c.07 Følge opp politikk for åpen vitenskap - driftsoppgaver Refusjon av publiseringskostnader K 5 år
    B.d.01 Forskningsrettigheter og kommersialisering Kommersialisere forskningsresultater Avtale, Disclosure of Invention, oppfinneravtale, lisensavtale, bedriftsetablering B
    B.d.02 Realisere ikke-kommersielt forskningspotensiale Referat, avtale, rapport B
    B.d.03 Forvalte interne virkemidler for innovasjon Utlysning, jury, tildelingsbrev, rapport B
    B.d.04 Etablere og utvikle innovasjonssamarbeid Programplan, utlysning, jury, tildelingsbrev, referat, rapport, evaluering, avtale B
    B.d.05 Følge opp politikk for immaterielle rettigheter Registrering av opphav til forskningsideer, registrering av innmeldte forskningsideer, bedriftsetablering, copyright, Disclosure of Invention, lisensavtale, oppfinneravtale B
    B.d.06 Søke patent Søknad, oversikt over patentsøknader, meddelt patent B
    B.d.07 Støtte studentinnovasjon Søknad, tildeling, rapport B
    C.a.01 Utdanning Utdanningsstrategi og -kvalitet Akkreditere og opprette studietilbud Søknad, studieplan, emneplan, emnebeskrivelse, samarbeidsavtale, vurdering B
    C.a.02 Revidere studietilbud Revidert emnebeskrivelse, revidert studieplan, revidert emneplan, ny utdanningsplan/ emnekombinasjon B
    C.a.03 Reakkreditere studietilbud Vurdering/redegjørelse av akkrediteringskrav B
    C.a.04 Legge ned studietilbud Begrunnelse B
    C.a.05 Fastsette studieportefølje og opptaksrammer Bestillingsbrev, forslag om endringer, orientering om vedtak B
    C.a.06 Følge opp evaluering av studietilbud Rapport, student- og kandidatundersøkelse, programrapport, emnerapport, oppfølgingsplan/tiltaksplan B
    C.a.07 Administrere ordninger for arbeidsrelevans Avtale B
    C.a.09 Følge opp varsel om læringsmiljø Varsel, dokumentasjon, tiltak, svar til varsler, sluttrapport B
    C.a.10 Følge opp tilsyn Tilsynsrapport, oppfølging av anbefalinger og vedtak B
    C.a.11 Dokumentere institusjonens systematiske kvalitetsarbeid Egenvurderinger, dialogmøter, rapport fra ekstern fagfelle, kvalitetsdialog, oppnevning ekstern fagfelle, tiltaksliste, kvalitetsmelding, plan for periodisk evaluering, handlingsplan for læringsmiljø, rapport B
    C.a.12 Opprette og administrere Advisory Board Oppnevning, mandat, rapport B
    C.a.13 Følge opp rankinger Invitasjon, datainnsending, datavalidering, rapport/kunngjøring K 5 år
    C.a.14 Inngå og følge opp utdanningssamarbeid Intensjonsavtale, samarbeidsavtale, konsortiumavtale, referat B
    C.a.16 Opprette bidrags- og oppdragsfinansierte studietilbud Prosjektbeskrivelse, oppdragsavtale, budsjett, godkjenning B
    C.a.17 Administrere mentorordning for studenter Planlegging, evaluering, opplæringsopplegg B
    C.a.18 Administrere meritteringsordning for undervisere Kriterier, oppnevning av komité, utlysning, søknad, intervju, innstilling, kunngjøring B
    C.a.19 Administrere interne konkurransearenaer Utlysning, søknad, vurdering, innstilling, tildeling B
    C.a.20 Søke om midler og administrere Senter for fremragende utdanning Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, midtveisevaluering, forlengelse B
    C.a.21 Søke om eksterne midler til utdanningsprosjekter Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, kontrakt/tilsagnsbrev, kommunikasjon med finansiør og samarbeidspartnere, framdriftsrapport, midtveisevaluering, forlengelse B
    C.a.22 Forvalte midler til internasjonale stipendprogram og samarbeidsprosjekter Utlysning, søknad, tildeling, rapport B
    C.a.23 Inngå og forvalte samarbeidsavtaler med partnerinstitusjoner Avtale om studentutveksling, avtale om lærerutveksling, avtale om praksisutveksling, referat, revidert/fornyet avtale B
    C.a.24 Forvalte Erasmus + Utlysning av midler, tildeling fra direktorat, rapport, søknad om Erasmus-charter, finansieringsplan fra direktorat, kontrakt B
    C.a.25 Forvalte internasjonale partnerskaps- og stipendprogram (utenfor Erasmus+) Utlysning av midler, tildeling, søknad, finansieringsplan, kontrakt B
    C.a.26 Følge opp deltakelse i internasjonale samarbeidsnettverk Referat, saksfremlegg, rapport B
    C.a.27 Følge opp samarbeid med studentorganisasjoner Retningslinjer, forvaltning, referat, utlysning av midler, søknad om midler B
    C.a.28 Administrere studentombudsordning Mandat, årsrapport B
    C.b.01 Opptak Administrere opptakskomiteer Oppnevning, referat K 5 år
    C.b.02 Fastsette tilbudstall Dialog med fagmiljø, stipulering, overbooking K 5 år
    C.b.03 Gjennomføre lokalt opptak Utlysning, søknad, dialog med fagmiljø, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, tildeling av studierett, supplering og etterfylling av studieplasser, klage K 5 år
    C.b.04 Gjennomføre lokalt opptak - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.b.05 Gjennomføre nasjonalt opptak (Nasjonal opptaksmodell, NOM) Innmelding av studier og opptaksrammer, utlysning, søknad, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, tildeling av studierett, supplering og etterfylling av studieplasser, klage K 10 år
    C.b.06 Gjennomføre nasjonalt opptak (Nasjonal opptaksmodell, NOM) - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.b.07 Gjennomføre opptak til studier med opptaksprøver Søknad, ferdighetsprøve, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, klage K 10 år
    C.b.08 Gjennomføre opptak til studier med opptaksprøver - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.b.09 Gjennomføre opptak til utøvende og skapende studier Utlysning, søknad, intervju, porteføljemappe, spilleprøve, prøve teori/gehør, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, klage K 10 år
    C.b.10 Gjennomføre opptak til utøvende og skapende studier - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.b.11 Gjennomføre opptak til ph.d.-program Søknad, vurdering fra opptakskomité, innstilling, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, opptaksavtale, ph.d.-avtale, kontrakt for nærings- og offentlig ph.d., klage B
    C.b.12 Gjennomføre opptak til ph.d.-program - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.b.13 Gjennomføre opptak til etter- og videreutdanning Utlysning, søknad, kontrakt, tildeling av studierett, deltagerliste K 5 år
    C.b.14 Gjennomføre opptak til spesialistutdanning Søknad, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, klage K 10 år
    C.b.15 Gjennomføre opptak til spesialistutdanning - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.b.16 Gjennomføre opptak til forskerskole Søknad, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, klage B
    C.b.17 Gjennomføre opptak til forskerskole - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.b.18 Gjennomføre opptak til talentutviklingsprogram Søknad, validering av utdanning, tildeling av stipend K 10 år
    C.b.19 Behandle søknad om dispensasjon fra søknadsfrist Søknad, klage K 2 år
    C.b.20 Behandle søknad om dispensasjon fra søknadsfrist - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.b.21 Behandle søknad om reservasjon av studieplass Søknad K 5 år
    C.b.22 Håndtere politiattest Politiattest, supplerende informasjon K 2 år
    C.b.23 Trekke studier fra årets opptak Søknad, eventuelt trekk B
    C.b.24 Gjennomføre overgang mellom studieprogram (lokalt) Utlysning, søknad K 5 år
    C.b.25 Gjennomføre overflytting mellom institusjoner Søknad, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, tildeling av studierett, klage K 10 år
    C.c.01 Undervisning og læringsaktiviteter Planlegge undervisning Bemanningsplan, undervisningsopplegg, utstyrsregister K 10 år
    C.c.02 Lage timeplaner Timeplandata, dialog med fagmiljø, opprette undervisningsaktiviteter, opprette undervisningsenheter, opprette kull/klasser, revidert timeplan, publisert timeplan K 10 år
    C.c.03 Behandle oppmelding til undervisning Undervisningsmelding, rangering K 2 år
    C.c.04 Utarbeide og tilgjengeliggjøre oversikt over læringsressurser Litteraturliste, andre læringsressurser (film, opptak av forelesning mv.) B
    C.c.05 Bestille kompendier Innholdsfortegnelse, klarering for bruk av kilder B
    C.c.06 Innhente og dokumentere samtykke ved opptak av undervisning Samtykkeerklæring K 15 år
    C.c.07 Behandle obligatoriske læringsaktiviteter Innlevert oppgave, gjennomført aktivitet, oppmøteliste, avtale om spesialpensum, varsel om fare for underkjenning, søknad om utsettelse, søknad om gjentak, klage K 5 år
    C.c.08 Behandle obligatoriske læringsaktiviteter - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.c.09 Behandle søknad om fritak fra obligatoriske læringsaktiviteter Søknad, dokumentasjon, klage K 10 år
    C.c.10 Behandle søknad om fritak fra obligatoriske læringsaktiviteter - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.c.11 Behandle korttidsfravær fra obligatorisk undervisning og andre læringsaktiviteter Søknad K 2 år
    C.c.12 Behandle sak ved mistanke om fusk og plagiat i tilknytning til læringsaktiviteter Plagiatkontroll, melding K 10 år
    C.c.13 Behandle sak ved mistanke om fusk og plagiat i tilknytning til læringsaktiviteter - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.c.14 Inngå og følge opp avtaler med praksissted Budsjett, finansiering, avtale, årlig bestilling av praksisplasser, referat, tildeling av midler til utviklingsprosjekter B
    C.c.15 Tilrettelegge praksis Søknad K 2 år
    C.c.16 Behandle søknad om alternativt praksissted Søknad K 2 år
    C.c.17 Behandle søknad om dispensasjon fra gjentakskvote for praksis Søknad K 2 år
    C.c.18 Tildele praksisplass Søknad, kontrakt/praksisavtale K 2 år
    C.c.19 Følge opp student i praksis Taushetserklæring, vaksineattest, politiattest, veiledning, vurderingsrapport, midtveisevaluering, søknad om tilgang til systemer, dokumentasjon av aktive studenter K 10 år
    C.c.20 Behandle søknad om permisjon fra praksis Søknad, dialog med praksissted, klage K 10 år
    C.c.21 Behandle søknad om permisjon fra praksis - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.c.22 Behandle søknad om økonomisk tilskudd under praksis Søknad, vedtak, utbetaling, refusjon K 2 år
    C.c.23 Behandle resultat fra praksis Praksisattest, sensur B
    C.c.24 Behandle tvil om ikke bestått praksis Vurdering, tiltaksplan, referat, tvilsmelding, rettighetsbrev, varsel om fare for stryk, klage B
    C.c.25 Behandle tvil om ikke bestått praksis - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.c.26 Behandle avbrutt/ikke møtt praksis Dialog med student, dialog med praksissted K 5 år
    C.c.27 Administrere feltarbeid og tokt Forsikring, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), egenerklæringsskjema K 10 år
    C.c.28 Administrere internship Utlysning, kontrakt B
    C.c.29 Administrere lab- og verkstedsundervisning/veiledning/øving Godkjent kurs i helse, miljø og sikkerhet (HMS) K 10 år
    C.c.30 Avklare opphavsrett i henhold til åndsverkloven Studentarbeid, patent B
    C.d.01 Oppfølging av studenter og ph.d.-kandidater Følge opp studenter ved semesterstart Oversikt over aktiviteter for studiestart K 2 år
    C.d.02 Behandle søknad om utsatt studiestart eller fritak fra obligatorisk oppmøte til studiestart Søknad, innvilgelse, vedtak om inndratt studierett, klage K 5 år
    C.d.03 Behandle søknad om utsatt studiestart eller fritak fra obligatorisk oppmøte til studiestart - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.d.04 Tildele stipend/økonomisk støtte til studenter Utlysning, søknad, tildeling K 5 år
    C.d.05 Behandle refusjoner av og fritak for semesteravgift Kvittering for betalt semesteravgift ved annen institusjon, kvittering for betalt studieavgift (etter- og videreutdanning), refusjon av beløp til Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), klage K 5 år
    C.d.06 Bekrefte studentstatus Forespørsel, samtykkeerklæring, bekreftelse K 2 år
    C.d.07 Oppnevne veileder for student Veiledningsavtale K 10 år
    C.d.08 Tilrettelegge studiehverdagen Søknad, dokumentasjon, kartlegging/ vurdering, kontrakt med studiekontakt, klage K 10 år
    C.d.09 Tilrettelegge studiehverdagen - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.d.10 Behandle søknad om godkjenning av ekstern utdanning eller realkompetanse Søknad, dokumentasjon, vurdering (faglig og administrativ), oppdatert utdanningsplan, klage K 10 år
    C.d.11 Behandle søknad om godkjenning av ekstern utdanning eller realkompetanse - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.d.12 Vedlikeholde studierett og utdanningsplan Forhåndsvarsel (tap/ inndragning av studierett, forsinket progresjon), dokumentasjon, veiledning/ progresjonssamtale, søknad om endring av kull/utvidet studierett, søknad om endring av studieprogram, sluttmelding, avslutning ved bortgang, oppdatert utdanningsplan K 10 år
    C.d.13 Behandle søknad om godkjenning av prosjektoppgave Prosjektbeskrivelse, oppnevning av veileder, tildeling av økonomisk støtte B
    C.d.14 Gi karriere-, gjennomførings- og studieveiledning Kurstilbud, referat fra veiledning K 2 år
    C.d.15 Behandle søknad om gyldig forfall Søknad, klage K 2 år
    C.d.16 Behandle søknad om gyldig forfall - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.d.17 Behandle søknad om permisjon Søknad, dokumentasjon, klage K 10 år
    C.d.18 Behandle søknad om permisjon - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.d.19 Behandle søknad om hospitering Søknad, klage K 2 år
    C.d.20 Behandle søknad om hospitering - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.d.21 Behandle politiattest med merknad Politiattest, uttalelse fra student, uttalelse fra institutt, følgebrev fra praksisadministrasjon, klage B
    C.d.22 Behandle politiattest med merknad - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.d.23 Behandle disiplinærsak Dokumentasjon, skriftlig advarsel/ forhåndsvarsel, innstilling til institusjonens klagenemnd, klage, oversendelse av klage til Felles klagenemnd, utestengning, tap av eksamensrett, politianmeldelse B
    C.d.24 Behandle skikkethetssak Tvilsmelding, vurderingssamtale, saksutredning, utvidet veiledning, innstilling til skikkethetsnemnd, klage B
    C.d.25 Behandle skikkethetssak - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.d.26 Behandle skikkethetssak - behandle i Felles klagenemnd Oversendelse B
    C.d.27 Følge opp studenter etter uønsket hendelse Større ulykker/terrortrusler/fysisk eller psykisk skade mv., forsikring, informasjon, registrere studentdata B
    C.d.28 Følge opp påkrevet vaksinering av studenter Registrere i nasjonalt vaksineregister K 2 år
    C.d.29 Søke om lisens, studentlisens eller autorisasjon for helsepersonell Søknad til Helsedirektoratet B
    C.d.30 Informere om studentboligordninger Avtale med studentsamskipnaden, kunngjøring K 2 år
    C.d.31 Følge opp innreisende utvekslingsstudenter Søknad, dokumentasjon, nominasjon, Learning Agreement, stipendutbetaling, endring av Learning Agreement, avslutning av utvekslingsopphold K 5 år
    C.d.32 Følge opp utreisende utvekslingsstudenter Søknad, nominasjon, forhåndsgodkjenning av emner, opptaksbrev, godkjenning, Grant Agreement, utreiseinformasjon, stipendutbetaling, stipendavtale, Learning Agreement, bekreftet opphold, studentrapport (Mobility Tool), registrering i online linguistic support, tilleggsavtale/samtykke, studentrapport K 10 år
    C.d.33 Behandle søknad om internship for innreisende og utreisende utvekslingsstudenter Learning Agreement Internship, stipendavtale, rapport, Confirmation K 10 år
    C.d.34 Følge opp studenter under Students at risk-ordningen Dokumentasjon B
    C.d.35 Administrere reservasjon av boliger for utenlandske studenter Avkreftelse (ikke møtt), antallsoversikt K 2 år
    C.d.36 Følge opp oppholdstillatelser og visum for utenlandske studenter Dialog med Utlendingsdirektoratet og politiet, progresjonsrapport, søknad om forlenget studieopphold, uttalelse/ vurdering K 15 år
    C.d.37 Oppnevne veileder for ph.d.-kandidat Veiledningsavtale, endring av veileder B
    C.d.38 Følge opp framdriftsrapporter for ph.d.-kandidat Framdriftsrapport K 10 år
    C.d.39 Gjennomføre midtveisevaluering for ph.d.-kandidat Midtveisevaluering, oppfølgingsbrev K 10 år
    C.d.40 Godkjenne opplæringsdel for ph.d.-kandidat Søknad, dokumentasjon, klage B
    C.d.41 Godkjenne opplæringsdel for ph.d.-kandidat - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.d.42 Behandle forespørsel om å fortsette på ph.d.-program uten stipendiatstilling/finansiering Oppsigelse av stipendiatstilling, utløp av ansettelsesperiode B
    C.d.43 Behandle melding om avslunting av ph.d.-program før oppnådd grad Utskriving, oppsigelse av stipendiatstilling, utløp av ansettelsesperiode B
    C.e.01 Vurdering Utarbeide eksamensoppgave og sensorveiledning Eksamensoppgave, sensorveiledning, B
    C.e.02 Behandle oppmelding til eksamen/vurdering Kontroll av gjentaksmulighet, kontroll av forkunnskapskrav, oppmelding K 2 år
    C.e.03 Behandle oppmelding til eksamen/vurdering for privatist Søknad K 5 år
    C.e.04 Tilrettelegge ved eksamen/vurdering Søknad, dokumentasjon, vurdering (faglig og administrativ), tiltak, klage K 15 år
    C.e.05 Tilrettelegge ved eksamen/vurdering - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.e.06 Oppnevne sensor Forespørsel, oppnevning, taushetserklæring, oppnevning av kommisjon, oppnevning av kontrollkommisjon, oppnevning av klagekommisjon B
    C.e.07 Behandle søknad om dispensasjon fra forkunnskapskrav Søknad, klage K 5 år
    C.e.08 Behandle søknad om dispensasjon fra forkunnskapskrav - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.e.09 Behandle søknad om dispensasjon fra gjentakskvote Varsel om sletting av eksamensoppmelding, påminnelse, purring, søknad, klage K 10 år
    C.e.10 Behandle søknad om dispensasjon fra gjentakskvote - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.e.11 Behandle søknad om dispensasjon fra oppmeldingsfrist Søknad, klage K 10 år
    C.e.12 Behandle søknad om dispensasjon fra oppmeldingsfrist - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.e.13 Behandle søknad om alternativt vurderingstidspunkt Søknad, klage K 10 år
    C.e.14 Behandle søknad om alternativt vurderingstidspunkt - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.e.15 Behandle søknad om utsatt eksamen/vurdering Søknad, klage K 10 år
    C.e.16 Behandle søknad om utsatt eksamen/vurdering - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.e.17 Administrere ekstern eksamensavvikling Oversikt over eksterne steder, søknad, klage K 5 år
    C.e.18 Administrere ekstern eksamensavvikling - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.e.19 Gjennomføre eksamen/vurdering Kontroll av eksamenskollisjoner, publisering av eksamensdatoer, eksamensplan, oppmøteliste, besvarelse K 5 år
    C.e.20 Gjennomføre eksamen/vurdering for utøvende og skapende studier Oversikt, forestilling/utstilling mv., program, plan for gjennomføring, avtale om bruk av lokale, annonsering B
    C.e.21 Administrere begrunnelse og sensur Sensurprotokoll, endringsprotokoll, vurderingsprotokoll for vitenskapsteori og forskningsmetode, begrunnelse for karakter, kontrollsensur med besvarelse B
    C.e.22 Behandle innlevert master- og bacheloroppgave Melding om oppgave, kontrakt, konfidensialitetsskjema, avtale om spesialpensum, oppgave, vurdering, publisering B
    C.e.23 Behandle klage på formelle feil ved eksamen/vurdering Klage, tilsvar fra eksamensadministrator, tilsvar fra eksaminator, tilsvar fra sensor K 5 år
    C.e.24 Behandle klage på formelle feil ved eksamen/vurdering - behandle i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.e.25 Behandle klage på sensur/eksamenskarakter Klage, ny sensur, tredjegangs behandling ved karakteravvik, endelig sensur, trekk av klage K 5 år
    C.e.26 Behandle mistanke om fusk og plagiat ved eksamen/vurdering Plagiatkontroll, sensorrapport, rapport fra eksamensvakt, redegjørelse/ uttalelse fra student, referat, orientering om oversendelse til klagenemnd, oversendelse til institusjonens klagenemnd, orientering om at sak frafalles, annullert eksamensresultat, oppdatert RUST-database, vedtak om eksamens- og undervisningsforbud B
    C.f.01 Grad og vitnemål Tildele grad og kvalifikasjon Malverk, gradfangst, vitnemålsgrunnlag, vitnemål og kvalifikasjon, Diploma Supplement B
    C.f.02 Behandle søknad om sluttvurdering (utøvende og skapende studier) Søknad, utstilling, konsert/forestilling, refleksjonsnotat B
    C.f.03 Behandle søknad om vurdering av ph.d.-avhandling Søknad, medforfattererklæring, avhandling B
    C.f.04 Behandle errataliste Errataliste (feilliste, endringsliste) B
    C.f.05 Bedømme ph.d.-avhandling Oppnevning av bedømmelseskomité, habilitetserklæring, innstilling, vedtak om omarbeiding, klausulering, merknad, underkjenning, klage B
    C.f.06 Gjennomføre prøveforelesning og disputas Oppnevning av opponenter, prøveforelesningstema, pressemelding, godkjenning av prøveforelesning, godkjenning av disputas, bekreftelsesbrev, dokumentasjon av oppnådd grad B
    C.f.07 Bedømme avhandling/ kunstnerisk utviklingsarbeidsresultat Oppnevning av bedømmelseskomité og uavhengige sakkyndige, habilitetserklæring, innstilling, vedtak om omarbeiding, klausulering, merknad, underkjenning, klage B
    C.f.08 Behandle klage på underkjennelse av ph.d.-avhandling/ kunstnerisk utviklingsarbeidsresultat i klagenemnd Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak B
    C.f.09 Tildele ph.d.-grad (kreering) Vitnemål og diplom, doktorgradstildeling, kreering B
    C.f.10 Behandle søknad om bruk av beskyttet tittel Søknad B
    C.f.11 Verifisere vitnemål, karakterutskrift og andre utdanningsdokumenter utstedt ved egen institusjon Henvendelse, verifisering, samtykkeerklæring K 5 år
    D.a.01 Formidling Faglig formidling Arrangere fagkonferanser/-seminarer Budsjett, program, grafisk materiell, kontrakt, plan, finansiering, publikasjon, abstract, rapport B
    D.a.02 Samarbeide med eksterne om formidlingsoppdrag Forespørsel fra ekstern virksomhet, henvendelse til ekstern virksomhet, avtale, formidlingsplan B
    D.a.03 Formidle i medier Intervju, kronikk, foredrag, populærvitenskapelig formidlingsmateriale, samtykke og rettighetshåndtering, publiseringsplan B
    D.a.04 Registrere publikasjon Publikasjonsregistrering i nasjonalt register B
    D.b.01 Kommunikasjon og samfunnskontakt Utarbeide kommunikasjonsplan Forslag, plan B
    D.b.02 Holde kontakt med redaksjoner Intern fagekspertliste, pressekontakt, presseinvitasjon, pressemelding B
    D.b.03 Overvåke medieomtale Statistikk, analyse, rapport B
    D.b.04 Holde samfunns- og næringslivskontakt Kontaktregister, handlingsplan, samarbeidsavtale, referat B
    D.b.05 Samarbeide med kulturaktører Forespørsel fra ekstern virksomhet, henvendelse til ekstern virksomhet, sponsoravtale B
    D.b.06 Håndtere publikumshenvendelser Bruk av media, avtale om privat fotografering/filming K 5 år
    D.b.07 Utvikle og vedlikeholde grafisk profil og materiell Avtale, kontrakt, samtykke og rettighetshåndtering, profildokument B
    D.b.08 Håndtere profileringsmateriell Avtale, budsjett, bestillingsrutine K 5 år
    D.b.09 Dele ut æresdoktorat Nominasjon, offentliggjøring, utdeling B
    D.b.10 Lage arrangement Prosjektplan, markedsføringsplan, produksjonsplan, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), program, grafisk materiell, deltakerliste, avtale, sikkerhetsdokumentasjon, budsjett, invitasjon, rapport B
    D.b.11 Drive alumnivirksomhet Alumniregister, kommunikasjon til alumni B
    D.b.12 Gjennomføre markedsføringstiltak Strategi og kanalvalg, målgruppevalg, plan for gjennomføring, markedsføringsmateriell B
    D.b.13 Tildele pris Utlysning, nominasjon, innstilling, utdeling B
    D.b.14 Formidle til skoler Undervisningsopplegg, undervisningmateriell, avtale om besøk, markedsføring av formidlingsopplegg B
    D.b.15 Gi kommunikasjonsfaglig veiledning og støtte Informasjon om kurs, opplæringsopplegg og veiledning for tale/presentasjon/innlegg, mal for kommunikasjonsaktivitet K 5 år
    D.b.16 Rekruttere studenter Aktivitetsplan, budsjett, markedsføringsgrunnlag, materiell, samtykke og rettighetshåndtering, avtale om besøk, avtale om deltakelse på eksternt arrangement, opplegg for studentambassadører B
    D.b.17 Markedsføre og selge etter- og videreutdanningstilbud Strategidokument, handlingsplan, budsjett, salgsplan B
    D.b.18 Lage semesterstartsarrangement Invitasjon, samarbeidsavtale, opplæringsopplegg, fadderopplegg, korrespondanse med linjeforeninger K 5 år
    D.c.01 Utstillinger og forestillinger Utarbeide strategi for utstillinger og forestillinger Strategidokument B
    D.c.02 Utvikle og produsere utstilling og forestilling Budsjett, utstillings-/forestillingsproduksjon, markedsføringsplan, konsept, prosjektplan, avtale, gjenstandsutvalg og -innlån, grafisk materiell B
    D.c.03 Formidle utstilling og forestilling Avtale om besøk, plan for omvisning, arrangementsplan, besøksstatistikk B
    D.c.04 Leie ut utstilling/objekter Leieavtale, budsjett, håndteringsplan, tilstandsrapport, vedlikeholdsplan, turnéplan, forsikring, transport, tollbehandling, mottaksrapport B
    E.a.01 Museum og samling Samlingsforvaltning Utarbeide samlingsstrategi Strategi for innsamling og forvaltning, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), årsplan, referat, evaluering, rapport, samlingsplan, prioritering og beredskapsplan, flytting deaksesjon, kassering, statistikk, rapport B
    E.a.02 Utarbeide samlingsstrategi for bibliotek Handlingsplan, plan for bevaring og kassering B
    E.a.03 Utarbeide og vedlikeholde kvalitetssystem for bibliotek Rutine, kvalitetspolitikk B
    E.a.04 Kuratere samlinger Inntaksvurdering, katalogisering, vurdering av tilstand/skade, vurdering av kassasjon/avhending B
    E.a.05 Motta objekt til samlingene Funnskjema, bekreftelse på mottak, prosjektavtale, analyse, dokumentasjon, kartavmerking, mottak av innleveringspliktige gjenstander, deponeringsavtale, artsidentifisering og -navngivning, feltinnsamling, aksesjon, kvittering, takkebrev, diplom, finnerlønn B
    E.a.06 Administrere flytting av gjenstander over landegrenser Repatriering, eksporttillatelse, importtillatelse, rådgivning til Tollvesenet B
    E.a.07 Vedlikeholde og konservere objekter Konserveringsrapport, oversikt over objekter, sikrings- og bevaringsdokumentasjon, analyser, klimalogger, forebyggingstiltak, avtale med bokbinder B
    E.a.08 Rapportere Tilstandsrapport for lokaler/magasiner B
    E.a.09 Administrere analyser Behandling og vedtak, vurdering av klausulering, analyse og uttak av prøver, rapport, analyseresultater B
    E.a.10 Administrere gave og donasjon Donasjonsliste, aksesjon, donasjon av utstillings- og undervisningsrekvisita, søknad og tillatelse til donasjon av gjenstander som er ulovlige i Norge, donasjonsavtale B
    E.a.11 Forvalte inn- og utlån av gjenstander og samlinger Innlånsavtale, retur av innlån, søknad om utlån, forsikring, utlånsstatistikk, avtale, skjema, tilstandsrapport, eksport- og importtillatelse B
    E.a.12 Forvalte universitetsmuseenes samarbeidstiltak UniMus, samarbeidsavtale, arkitektur/ oppgradering, handlingsplan, innkalling, referat, kvalitetssystem, kvalitetssikring/ utvikling/ daglig drift av samlingsdatabaser, referat fra fag- og ekspertgruppe B
    E.a.13 Gi adgang til gjesteforskere Adgangsskjema, korrespondanse K 5 år
    E.a.14 Administrere vedlikehold og konservering Plan for bevaring av eldre samlinger B
    E.a.15 Utføre paleontologiske utgravninger Søknad om tillatelse, tillatelse, budsjett, sponsoravtale, rapport B
    E.b.01 Kulturminneforvaltning Koordinere og delta i nasjonale komiteer Innkalling, referat, drøfting B
    E.b.02 Rapportere til departement og direktorat Bestilling, rapport B
    E.b.03 Sikre og ivareta kulturminner Søknad til Riksantikvaren, rapport til Riksantikvaren, innlevering av funn, innspill til sikringsprosjekter B
    E.b.04 Behandle areal- og utbyggingssaker og utføre arkeologiske forvaltningsundersøkelser Uttalelse, planbeskrivelse, kartmateriale, vedtak, prosjektplan, budsjett, referat, søknad om dispensasjon, svar med tilråding, vedtak, klage, bestilling av tiltak, §10-vedtak, aksept av §10-vedtak, kontrakt, arkeologiske registreringer/ arkivering i TOPARK, analyse, svar på analyse,rapport B
    E.b.05 Administrere arkeologiske forskningsutgravninger Søknad, økonomisk støtte, planlegge feltarbeid, resultater/ dokumentasjon, analyse, konservering, rapport, arkeologiske registreringer/ arkivering i TOPARK B
    E.b.06 Administrere arkeologiske sikringsutgravninger Søknad, økonomisk støtte, befaring, fotodokumentasjon, dokumentasjon til bevaringsprogram, analyse, svar på analyse, vedtak, rapport, arkeologiske registreringer/ arkivering i TOPARK, korrespondanse med Riksantikvaren B
    E.b.07 Administrere feltundersøkelse Prosjektplan, dokumentasjon, HMS-dokumentasjon, referat, søknad om finansiering, kontrakt, budsjett, innmåling, proveniens, tillatelse, rapport B
    E.b.08 Behandle brudd på Lov om kulturminner Anmeldelse, utarbeide kostnadsoverslag for erstatningssum B
    E.b.09 Gi kulturminnefaglige råd Uttalelse, rådgivning, uforpliktende kostnadsoverslag, uforpliktende kalkyle på utgravning, uforpliktende kostnadskalkyle til tiltakshaver før utgravning B
    E.b.10 Utføre arkeologiske forundersøkelser (kulturminner under vann) Søknad om tiltak, arealplan, vurdering, befaring, rapport B
    E.c.01 Naturforvaltning Behandle areal- og utbyggingssaker Uttalelse, planbeskrivelse, kartmateriale, vedtak, prosjektplan, budsjett, referat B
    E.c.02 Administrere feltundersøkelse Søknad, kontrakt/avtale, budsjett, prosjektplan, dokumentasjon, rapport, HMS-dokumentasjon, referat B
    E.c.03 Gi naturområdefaglige råd Rådgivning B
    E.c.04 Sikre og ivareta naturområder Geologisk rådgivning ved byggeprosjekt, faglig rådgivning ved naturkriminalitet, vurdering av politibeslag, søknad om midler, dokumentasjon, statistikk, rapport B
    E.d.01 Samlingsforvaltning - spesialsamlinger og depotarkiv Forvalte utlån og utleie av materiale (unika) Forespørsel/henvendelse, forsikring, oversendelsesbrev, kontrakt/avtale, tillatelse, rådgivning/veiledning, søknad om tilgang til taushetsbelagt eller klausulert materiale, taushetserklæring, samtykkeerklæring, B
    E.d.02 Forvalte bibliotek- og arkivmateriale Forespørsel/henvendelse vedr deponering/ donasjon/ avlevering, takkebrev, referansetjenester og veiledning, vurdering av historisk verdi, kvittering, kontrakt for donasjon/ avlevering / deponering, aksesjon, katalog, digitalisering, tilgjengeliggjøring, konservering B
    E.d.03 Vurdere begjæring om partsinnsyn og innsyn for forskningsformål Innsynsbegjæring, dokumentasjon, tillatelse fra arkivskaper/-eier, vedtak, klage, kontrakt, taushetserklæring, samtykkeerklæring B
    E.d.04 Vedlikeholde og kvalitetssikre aktørregister Føre i aktørregister B
    E.d.05 Samarbeide med fagmiljø innen bibliotek og arkiv Invitasjon, deltakelse B

    Lov, forskrift, regelverk - fagområder

    Opprettet: 30.7.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Regelverk Emneknagger: Bestemmelse

    # Regelverk om utdanning

    # Lover

    # Forskrifter

    # Rundskriv

    # Rammeplaner for høyere utdanning

    Kunnskapsdepartementet har fastsatt nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.
    I studieplanene (opens new window) finner du en mer detaljert oversikt over innholdet i studieprogrammet.

    Rammeplaner for høyere utdanning (opens new window) fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Rammeplanene er forskrifter til loven. På Regjeringen.no (opens new window) finner du alle rammeplaner som er gjeldende for studier innen høyere utdanning i dag, samt tidligere, ikke lenger gyldige rammeplaner.

    Når det kommer en ny rammeplan for en utdanning, vil den gamle være gyldig i en viss periode, dette er for at personer som er i utdanningsløp skal kunne fullføre det løpet de har startet på. Det vil derfor være overlapping av gyldighetsperiodene til noen gyldige rammeplaner for samme utdanning. Gyldigheten til foregående rammeplan er beskrevet i siste paragraf i den etterfølgende. Rammeplanene er listet opp per utdanningstype. Først grunnutdanningene, deretter videreutdanninger som det finnes rammeplaner for.

    For noen rammeplaner er det også utarbeidet tilhørende rundskriv. Rundskrivene er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av forskrifter. Du finner dem direkte under den forskriften/de forskriftene de gjelder for. For noen av lærerutdanningene har Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærerutdanning utarbeidet nasjonale retningslinjer (opens new window).

    # Reglement ved NTNU

    # NTNUs studieforskrift

    # Utfyllende regler til studieforskriften

    # Opptak

    # Andre bestemmelser

    # Eksamensreglement

    # NTNUs klagenemnd

    Klagenemnda behandler klagesaker for studenter. Du finner mer informasjon om Klagenemda på Innsida (opens new window).

    # Regelverk ph.d.-utdanning

    # Forskrifter

    # Tidligere forskrifter

    # Administrativt regelverk

    # Økonomi

    # HR

    # Rekruttering

    Lov, forskrift, regelverk - overordnet

    Opprettet: 30.7.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Regelverk Emneknagger: Bestemmelse

    Disse lover og forskrifter er førende for hvordan saksbehandling og forvaltning, samt arkivering, gjennomføres.

    # Arkivlova

    # Lov om elektroniske tillitstjenester

    # Forvaltningsloven

    # Offentlighetsloven

    # Personopplysningloven

    # Pliktavleveringsloven

    # Sikkerhetsloven

    # Universitets- og høyskoleloven

    # Åndsverskloven

    # Helsepersonelloven

    # Helseregisterloven

    # Forskrifter

    # Annet

    # Retningslinjer ved NTNU

    Rutiner

    Opprettet: 29.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Oversikt

    Det er utarbeidet skriftlige rutinebeskrivelser og brukerdokumentasjon for å ivareta arbeidsrutiner i tilknytning til elektronisk saksbehandling og arkivering, samt systemadministrasjon.

    Rutineoversikten inneholder blant annet systemuavhengige definisjoner og beskrivelser og har fokus på saksgang og arbeidsflyt. Rutinene skal i all hovedsak ivareta krav til saksbehandling og arkivering, sikkerhet i behandling av opplysninger, samt forsvarlige og effektive arbeidsprosesser.

    I tillegg er det utarbeidet tilpasset brukerdokumentasjon for NTNUs sak- og arkivsystem. Dokumentasjonen inneholder beskrivelser av systemets funksjoner og virkemåte med forklaring til skjermbilder og funksjonsmenyer med mer.

    Beredskap og sikkerhet i tilknytning til arkiv

    Opprettet: 30.7.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Regelverk Emneknagger: Rutine Krise

    # Avvik

    Avvik meldes i avvikssystemet Risk Manager.

    Les mer om Melde HMS-avvik (opens new window) og Melde avvik om informasjonssikkerhet (opens new window) på NTNUs nettsider.

    # Elektronisk arkiv

    Det er inngått egen driftsavtale mellom IT-drift og IT-forvaltning og DOKU for drift av sak- og arkivsystemet. IT-drift har ansvar for å stille med nødvendig lagringskapasitet. Det tas sikkerhetskopier av elektronisk arkiv og back-up av basen i samsvar med gjeldende tjenestebeskrivelse.

    DOKU har utarbeidet varslingsrutiner til IT-drift og brukere hvis sak- og arkivsystemet er ute av drift eller har driftsforstyrrelser. Varslingsrutinene er publisert som eget dokument, Driftsstans og eller tekniske problemer, på NTNUs Intranettsider for DOKU.

    Hvis sak- og arkivsystemet er ute av drift utsettes journalføring til systemet er tilgjengelig igjen.
    Skannemodulen (PixEdit-løsningen) vil i de fleste tilfeller være tilgjengelig. Dokumenter kan skannes og formidles som elektroniske kopier til saksbehandlere. E-post til postmottak kan formidles som kopi til saksbehandlere. Dokumenter som produseres i tekstbehandlersystem må lagres lokalt inntil sak- arkivsystemet er i drift for videre journalføring og arkivering.

    # Papirbasert arkiv

    Uforutsette skader på papirbasert arkivmateriale skal forebygges gjennom arkivforskriftens krav til godkjente arkivlokaler.

    Dersom det oppstår vannskader på papir, bør følgende tiltak utføres:

    • Papirbasert arkivmateriale som er utsatt for mindre vannskader lufttørkes. Protokoller o.l bør åpnes eller legges med trekkpapir mellom sidene. Kaldluftvifter bør anvendes for utlufting, ikke varme. Varme øker nedbrytningshastigheten i papiret og fremmer soppdannelser.

    • Papirbasert arkivmateriale som er utsatt for større vannskader legges i tette plastposer/-sekker og fryses ned snarest mulig. Dette gjøres for å stanse soppvekst og annen nedbrytning av papirmaterialet. Arkivmaterialet sendes i nedfrosset tilstand til spesialfirma for frysetørking.

    Dokumentasjonsforvaltning

    Opprettet: 29.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutiner Emneknagger: Intern Publisering

    # Postmottak

    DOKU forvalter en stor mengde informasjon og post hver dag. Dette inkluderer registrering av arkivverdig post, omadressering av henvendelser som skal besvares og sletting av ikke-arkivverdig materiale. Det vil si DOKU sorterer ut post som hverken er gjenstand for saksbehandling eller har verdi som dokumentasjon, jevnfør arkivforskriften § 14.

    Kanalene for mottak av informasjon er mange; inngående papirpost, e-post og post fra andre elektroniske mottak som Altinn og eFormidling.

    Omadressering

    Med omadressering menes det at e-post som sendes til et av NTNUs postmottak sendes på nytt til en annen mottaker, men med original avsender. På den måten kan ny mottaker svare avsender direkte uten å måtte gå via postmottak og DOKU.

    # Skanning

    DOKU er ansvarlig for at inngående saksdokumenter på papir skannes. Hoveddokumenter og vedlegg skannes som hovedregel hver for seg, men kan også skannes som en fil.

    Dato for skanning vil som regel være den samme dato som dokumentet ble mottatt og journalført, men i perioder kan det være slik at det ikke er samsvar mellom datoene. Dersom det er relevant - f.eks. ved frister eller større avvik mellom dokumentdato og skannedato og journalføringsdato, kan feltet “mottatt dato” benyttes i journalposten.

    DOKU oppbevarer papiroriginalene i minimum tre måneder fra skannedato før de makuleres. Papiroriginaler skal kun unntaksvis overleveres til saksbehandler.

    Makulering skal gjennomføres på en betryggende måte ved bruk av makuleringsmaskin, eller ved å anskaffe makuleringsbeholdere med hengelås fra NTNUs vaktmestertjenester. Beholderen med innhold går da direkte til anlegg for makulering.

    Unntak for makulering

    Unntak gjelder for følgende dokumenter som skal oppbevares på papir, samt bevares dersom det ikke foreligger kassasjonsvedtak:

    • Kontrakter med utenlandske parter

    • Obligasjoner, tinglyste dokumenter, skjøter, garantier

    Videre rutine for oppbevaring av papirdokumenter er under utarbeidelse.

    # Journalføring

    NTNU har plikt til å journalføre alle inn- og utgående saksdokumenter som er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon, jamfør arkivforskriften § 9. I tillegg til å ha et arkivmessig formål er journalføringsplikten også knyttet opp mot offentlighetsloven. Plikten til å journalføre er ment å bidra til at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, styrke rettssikkerheten og tilliten til det offentlige, og allmennhetens kontroll.

    Et saksdokument er dokument som er kommet inn til eller framlagt NTNU, eller dokument som NTNU selv har opprettet – i betydning sendt fra seg eller ferdigstilt – og som gjelder ansvarsområdet eller virksomheten til NTNU, jamfør bestemmelsene i offentlighetsloven § 4. Ved NTNU er det besluttet at også organinterne saksdokumenter skal journalføres på lik linje med inn- og utgående saksdokumenter, jamfør bestemmelsene om journalføring av interne dokument i arkivforskriften § 9.

    Når saksdokumenter blir journalført i sak- og arkivsystemet blir saksdokumentene tilknyttet til saksmappe og journalpost med tilknyttede metadata for identifisering og gjenfinning.

    Journalføring innebærer følgende:

    • At journalposten er tilknyttet riktig sak

    • At korrekt dokumenttype er benyttet, og endre dokumenttype dersom dette ikke er tilfelle

    • At dokumentet lar seg åpne, har et innhold og er lesbart

    • At det er samsvar mellom opplysninger og dato i dokument og registrerte metadata, og at ev mottatt dato benyttes dersom sprik mellom journaldato og mottatt dato

    • At journalposttittel er beskrivende, uten skrivefeil og i henhold til skriveregler og standardtitler

    • Om tilgangskode og hjemmel er nødvendig og korrekt (på hoveddokument og eller vedlegg)

    • Om hele eller deler av journalposttittel og eller avsender, mottaker skal eller bør skjermes

    • At alle nødvendige vedlegg følger med journalposten, eventuelt ligger på saken

    # Offentlig postjournal

    Alle saksdokumenter som kommer inn til eller blir framlagt for NTNU, eller dokumenter som NTNU selv har opprettet, er offentlige og åpne for innsyn dersom ikke annet følger av lov eller forskrift.

    NTNUs offentlige postjournal er tilgjengelig på NTNUs nettsider og gir bl.a. opplysninger om dokumentets tittel og dato, sakstilknytning og eventuell hjemmel for unntak fra offentlighet. Dokumentene er ikke publisert, men det kan bes om innsyn i disse.

    DOKU kvalitetssikrer den offentlige postjournalen før tilgjengeliggjøring og publisering på NTNUs nettsider.

    # Restanseoppfølging og ferdigstillelse

    En restanseliste er en rapport over journalposter som ikke er ferdigbehandlet.

    Restanseoppfølging er viktig både for den enkelte saksbehandler og for NTNU som helhet. Restanselisten gir saksbehandleren oversikt over hvilke saker hen har fått fordelt og jobber med. Den er også viktig for at ledelsen skal kunne danne seg et bilde av omfanget av saksbehandlingen ved egen enhet. Ved aktivt å ta stilling til sine restanser vil man også bedre kunne sikre at henvendelser besvares innenfor den frist som settes for svar og midlertidig svar i forvaltningsloven § 11a.

    Det er saksbehandler som har ansvaret for å endre status på journalpost fra reservert (status R) til ferdigstilt (status F). DOKU bør følge opp slik at journalposter ferdigstilles, for eksempel ved å ta ut oversikter over enhetenes reserverte journalposter i forbindelse med restanseoppfølgingen, eller ved å sende ut påminnelser til saksbehandlerne om å gå igjennom og ha et bevisst forhold til alle journalposter som ligger i søket “under arbeid”.

    # Avslutte saker

    DOKU avslutter saker (status A). Avslutning av en sak innebærer at det ikke er anledning til å registrere noen nye journalposter med dokumenter i saken. En avsluttet sak kan åpnes igjen av DOKU dersom det er behov for det, forutsatt at den aktuelle saken ikke ligger i en avsluttet arkivdel.

    Ulike sakstyper avsluttes på ulike tidspunkt. Sakstyper med objekt som klassering, for eksempel personalmapper og studentmapper, kan avsluttes når tilknytningsforholdet har opphørt - avsluttet arbeidsforhold eller avsluttet studiet. Sakstyper med emne som klassering kan avsluttes når saken er ferdigbehandlet.

    Ved saksavslutning sjekkes det:

    • At saken er fordelt til administrativ enhet og har en saksansvarlig

    • At saken er klassert med arkivkode

    • Om tilgangskode og hjemmel er nødvendig og at det er korrekt

    • At sakstittel er beskrivende, uten skrivefeil og i henhold til eventuelle skriveregler

    • Om hele eller deler av sakstittel skal eller bør skjermes

    • At alle journalposter er journalført, fordelt og avskrevet

    # Kvalitetssikring

    I tillegg til den kontinuerlige kvalitetssikringen som foregår under postmottak, skanning, registrering og journalføring, sjekker DOKU også om det forekommer:

    • Saker uten journalposter

    • Journalposter uten tilknyttet dokument

    • Vedlegg uten tilknyttet dokument

    • Ikke offentlighetsvurderte journalposter (status XX)

    • Reserverte og saker uten klassering – primært saker opprettet av saksbehandler

    • Saker markert som Ferdig fra saksbehandler

    • Duplikater av journalpost – fortrinnsvis reserverte

    # Periodisering, bortsetting og deponering, samt avlevering

    Arkiv skal periodedeles, jamfør arkivforskriften § 13 og Riksarkivarens forskrift kapittel 4.

    For sakarkivet bør periodene være på 4-5 år og følge kalenderåret.

    DOKU har ansvar for periodisering av sak- og arkivsystemet og at elektronisk kopi av avsluttet periode blir deponert hos Arkivverket. Fysisk arkivmateriale som enda ikke er gammelt nok til å avleveres til Arkivverket, men som ikke lenger er i aktiv bruk, kalles for et bortsettingsarkiv.

    Fakultetene og enhetene kan oppbevare sine bortsettingsarkiv i fjernarkivet på Arkivsenteret, Dora. En forutsetning for slik oppbevaring er at arkivmaterialet grovsorteres i henhold til retningslinjene for oppbevaring av arkivmateriale i fjernarkivet Dora. Se dokumentet Fjernarkiv.

    Det må være inngått en avleveringsavtale mellom DOKU og Arkivverket før en avlevering av arkivmateriale kan skje. Arkivmateriale som er ryddet, ordnet og listeført, blir registrert i arkivregistreringssystemet Asta av DOKU før arkivmaterialet avleveres til Arkivverket.

    # Bevaring og kassasjon

    Se dokumentet Bevaring og kassasjon.

    # Oppdatering av arkivplan

    Arkivplanen skal holdes oppdatert og er et verktøy for å dokumentere NTNUs rutiner, regler og planer for arkivarbeidet.

    Ved oppdatering av arkivplanen skal endringer loggføres, så fremt det ikke kun er snakk om retting av skrivefeil, åpenbart feilaktig informasjon som ikke har hatt betydning for NTNUs praktisering og forståelse av dokumentasjons- og arkivforvaltningen, eller utseendemessige korrigeringer.

    Fjorårets versjon av arkivplan arkiveres i sak- og arkivsystemet. Det samme gjelder dersom det skulle skje store organisatoriske eller arkivmessige endringer.

    Innsyn

    Opprettet: 8.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Regelverk Emneknagger: Behandle

    # Offentlighetens innsyn

    Det er flere lover som styrer offentlighetens tilgang til arkivmaterialet:

    • Offentlighetslovens krav om innsyn i offentlige saksdokumenter

    • Forvaltningslovens (opens new window) regler om partsinnsyn

    • Personopplysningslovens bestemmelser og GDPR-forordningen om innsyn i personopplysninger

    • De ulike særlovenes innsynsbestemmelser m.m.

    Samtidig må vi ta hensyn til prinsippet om meroffentlighet og ulike avgraderingsregler. Riksarkivaren gir eksempelvis bestemmelser om når avsluttede arkiver generelt kan stilles til disposisjon for allmennheten (normalt 60 år). Disse bestemmelsene om innsynsrettigheter må vurderes opp mot hensynet til personvernet og unntak fra offentlighet som finnes i offentlighetsloven, sikkerhetsloven og i særlover.

    Viktige punkter fra offentlighetsloven:

    • Formålet med loven er blant annet å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig forvaltning

    • Utgangspunktet er at alle saksdokumenter i offentlig forvaltning er offentlige og åpne for innsyn

    • Det finnes flere unntak fra hovedregelen om fullt innsyn:

      • §13: Må unntas (taushetsbelagte opplysninger)

      • §14-26: Kan unntas

    • Alle kan be om innsyn i dokumenter

    • Krav om innsyn skal behandles uten ugrunnet opphold. Sivilombudsmannen anbefaler svar i løpet av 1-3 dager

    • Dersom det ikke blir gitt et svar innen 5 dager regnes det automatisk som et avslag på innsyn

    • Avslag på innsyn kan påklages (§32)

    Les mer og innsyn i dokumenter på NTNUs nettsider. (opens new window)

    # Offentlig postjournal

    NTNU er forpliktet til å føre journal. Denne plikten er hjemlet i offentlighetsloven § 10 som sier at organet skal føre journal etter reglene i arkivloven med forskrifter. NTNU publiserer sin offentlige postjournal på NTNUs nettsider via modulen eInnsyn som er tilknyttet sak- arkivsystemet. Den offentlige postjournalen inneholder informasjon om saker og dokumenter for alle nivå på NTNU - inngående og utgående dokumenter, interne notater og saksframlegg. Publiseringen skjer fortløpende etter kvalitetssikring utført av DOKU, men med inntil sju dagers forsinkelse. Offentlig postjournal er tilgjengelig for tre måneder tilbake i tid. De elektroniske dokumentene er ikke tilgjengelige, men disse kan gis ut ved innsynsforespørsel.

    Les mer om NTNUs offentlige postjournal og eInnsyn på NTNUs nettsider. (opens new window)

    # Partsinnsyn

    Forvaltningsloven § 2 bokstav e (opens new window) definerer part som person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. En person i denne sammenheng kan være både privatpersoner, bedrifter og andre organisasjoner eller sammenslutninger.

    Etter forvaltningsloven § 18 er hovedregelen at partene har rett til innsyn i sakens dokumenter. Partsinnsyn er mer omfattende enn den retten allmennheten har rett til innsyn etter offentlighetsloven da partene også vil ha innsyn i en del dokumenter som er underlagt taushetsplikt. Forvaltningsloven § 13 b (opens new window) sier at taushetsplikt ikke er til hinder for parters innsynsrett.

    Forvaltningslovens §§ 18 og 19 har nærmere bestemmelser om unntak for partsinnsyn, mens § 20 har bestemmelser om formene for dokumentinnsyn.

    Et avslag på et krav om å få dokumentinnsyn kan påklages etter forvaltningslovens § 21.

    Merinnsyn skal alltid praktiseres og er også understreket i forvaltningslovens forarbeider.

    # Innsyn egne opplysninger

    Retten til innsyn i egne opplysninger er regulert i personopplysningsloven og personvernforordningen GDPR. Dersom NTNU har lagret opplysninger om deg som person har du rett til å vite følgende:

    • Hvilke personopplysninger og kategori av personopplysninger blir lagret

    • Hva er formålet med behandlingen

    • Hvor kommer opplysningene fra

    • Hvilke kategorier av mottakere blir de utlevert til og blir de utlevert utenfor EU/EØS

    • Hvor lenge blir personopplysninger lagret

    Les mer om personopplysninger og innsyn i egne opplysninger på NTNUs nettsider. (opens new window)

    # Historisk arkiv

    De historiske arkivene er en viktig del av NTNUs interne hukommelse og har betydelig kulturell og forskningsmessig verdi som NTNU forvalter inntil de overføres og avleveres til Arkivverket.

    NTNUs historiske arkiver befinner seg i NTNUs fjernarkiv som er lokalisert ved Arkivsenteret på Dora i Trondheim. Samlingen består av blant annet sakarkiver, personalmapper, studieplaner, studentlister, avhandlinger og vitnemål fra tidligere universitet og høgskoler som NTH, NLHT, AVH, HiST og NTNU. Tegninger av bygninger og campus helt tilbake til planleggingen av NTH på starten av 1900-tallet er også en del av det historiske materialet.

    Historiske arkiv fra Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund er oppbevart på campus i henholdsvis Gjøvik og Ålesund.

    # Saksbehandle innsyn

    Som saksbehandler kan du motta krav om innsyn. Krav skal behandles uten ugrunnet opphold, og normalt innen 1-3 virkedager. Dersom det ikke blir gitt svar innen fem virkedager er det å anse som et avslag som kan påklages. Dersom det ikke er mulig å svare innen fristen, for eksempel at innsynet gjelder mange dokumenter, bør du sende et foreløpig svar.

    Når du behandler innsyn må du vurdere om det er behov for å unnta (kan eller skal), er det hjemmel for å unnta, og om unntak er nødvendig – meroffentlighet.

    Etter vurdering kan du enten gi innsyn eller avslå innsyn. Avslag må gjøres skriftlig og du må vise til lovbestemmelsen som gir grunnlag for avslaget.

    Som saksbehandler kan du få krav om begrunnelse for avslaget. Et slikt krav må være mottatt innen tre uker etter at avslaget ble gitt. En begrunnelse for avslaget må være gitt innen ti dager og bør inneholde hovedhensynene som ble lagt til grunn for avslaget.

    Som saksbehandler kan du motta klage på avslaget. En klage må være mottatt innen tre uker etter at avslaget ble gitt. Kravet om rask saksbehandling gjelder også for klagesaker. Du må vurdere innsynskravet på nytt og dersom det ikke er grunnlag for å nekte innsyn, kan du omgjøre opprinnelig vedtak og gi innsyn. Dersom innsyn fortsatt ikke kan gis, skal saken sendes videre til Felles klagenemnd, Unit, som fra 01.06.2015 er klageinstans for utdanningsinstitusjoners avgjørelser etter offentlighetsloven.

    Felles klagenemnd kan endre vedtaket om avslag og gi helt eller delvis innsyn, eller opprettholde avslaget om innsyn.

    Ved klage på vedtak om innsyn i egne personopplysninger er Datatilsynet rette klageinstans.

    # Be om innsyn

    Alle kan be om innsyn i NTNUs arkivmateriale.

    Innsyn etter offentlighetsloven kan bestilles fra NTNUs offentlige postjournal fra eInnsyn eller å sende innsynsforespørsel til postmottak@ntnu.no med beskrivelse av hva det ønskes innsyn i.

    Krav om partsinnsyn sendes til postmottak@ntnu.no

    Krav om innsyn i egne opplysninger bestilles via eget nettskjema på NTNUs nettsider – NTNU personopplysninger. (opens new window)

    # DOKUs behandling av innsyn

    DOKU, som har ansvaret for postmottak@ntnu.no har en fast rutine på hvordan innsynsbegjæringer behandles.

    Innsynsbegjæringer som går på offentlig journal svares ut av DOKU fortløpende.

    Innsynsbegjæringer som går på innsyn i fysisk eller digitalt materiale sendes til rett enhet som saksbehandler innsynet. DOKU registrerer innsynsbegjæringen og videreformidler internt.

    Innsynsbegjæringer som går på egne personopplysninger (som har blitt fylt ut via denne lenken (opens new window)) dukker opp i sak- og arkivsystemet og blir behandlet av DOKU.

    DOKUs rutine for behandling av innsyn (vedlegg).

    Registrering

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutiner Emneknagger: Standard

    # Studiedokumentasjon

    Eksamen (vedlegg)

    Fusk (vedlegg)

    Master (vedlegg)

    Opptak (vedlegg)

    Politiattest (vedlegg)

    Praksis (vedlegg)

    Skikkethet (vedlegg)

    Studieforløp (vedlegg)

    Tilrettelegging (vedlegg)

    # Ph.d.-dokumentasjon

    Ph.d-dokumentasjon (vedlegg)

    # Personaldokumentasjon

    Administrasjon arbeidsforhold (vedlegg)

    Arbeidsavtaler - forlengelser – opphør (vedlegg)

    Sykefravær - HMS - IA (vedlegg)

    Opprykk etter kompetanse (vedlegg)

    Unntak

    Personalsak vedrørende disiplinærreaksjoner, suspensjon, avskjed og konflikter, registreres som egen tematisk sak i personalarkivet. Tittel på tematisk sak tilpasses etter disiplinærforholdet. Sakene skjermes og unntas offentlighet i sin helhet med tilgangskode U. Kun saksbehandler som eier saken har da tilgang. For å gi flere lesetilgang til saken opprettes ad hoc tilgangsgruppe.

    Opprette personalmappe (vedlegg)

    Tilgangskoder og skjerming av informasjon og dokumenter (vedlegg)

    # Fravær- og refusjonssenteret

    Fra oktober 2012 har NTNU et sentralt Fravær- og refusjonssenter ved HR (HR-FRS). Senteret har som oppgave å sørge for oppfølging mot NAV og sikre at NTNU får korrekt grunnlag for refusjonsutbetaling fra NAV.

    Saker og dokumenter som skal følges opp av senteret er:

    • Foreldrepermisjon og vedtak om foreldrepenger

    • Vedtak om pleiepenger og opplæringspenger

    • Vedtak om fritak i arbeidsgiverperioden, kronisk syk eller svangerskapsrelatert

    Det vil også omfatte vedtak om avslag på disse sakene.

    DOKU registrerer aktuelt dokument som inngående ufordelt brev til HR-FRS, med kopi til fakultet, institutt eller enhet.

    Personaldokumentasjon i tilknytning til HR-FRS (vedlegg)

    Følgende dokumenter blir ikke registrert i sak- og arkivsystemet:

    • Egenmelding: Ansatte registrerer fravær i Paga

    • Sykemeldinger: Betraktes som regnskapsbilag. Oppbevares i henhold til regnskapsloven hos HR-FRS

    • Det skilles ikke på sykemelding del C og D, begge deler oppbevares like lenge hos HR-FRS

    Se Innsida.NTNU.no/Sykdom (opens new window) for mer informasjon.

    # Rektorvedtak

    Rektorvedtak (vedlegg)

    Søke etter og lese rektovedtak (vedlegg)

    # Ansettelse

    Under arbeid 2021.

    # Varslingsrutine

    Varsling (vedlegg)

    # Anskaffelse

    Under arbeid 2021.

    Saksbehandling og arkivering

    Opprettet: 4.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutiner Emneknagger: Behandle Arkivere Ansvar

    De alminnelige reglene om offentlig saksbehandling består av veiledningsplikt, plikt til å avgjøre saken uten ugrunnet opphold og taushetsplikt, jamfør forvaltningsloven kapittel 3.

    Sak- og arkivsystemet skal understøtte NTNUs saksbehandlingsprosesser og dokumentere virksomhetens prosesser og dokumenter.

    Dokumenter regnes som saksdokumenter for NTNU, dersom de er gjenstand for saksbehandling eller har verdi som dokumentasjon, jamfør arkivforskriften § 2-6.
    Saksdokumenter journalføres og arkiveres.

    Følgende spørsmål kan hjelpe deg med å avklare hva som regnes som saksdokumenter. Er svaret ja på et eller flere av disse spørsmålene, journalfør og arkiver dokument i sak- og arkivsystemet.

    1. Er dokumentet sendt oss for at vi skal fatte vedtak eller beslutning i en sak?

    2. Er dokumentet viktig for å forstå beslutningsgrunnlaget i en sak?

    3. Inneholder dokumentet opplysninger som dokumenterer handlinger utført av NTNU?

    4. Inneholder dokumentet informasjon som kan gjenbrukes i andre saker?

    5. Er dokumentet viktig for at NTNU kan dokumentere sine vedtak og tiltak i ettertid?

    6. Er dokumentet viktig med tanke på at offentligheten skal kunne se viktig dokumentasjon om NTNUs planer og virksomhet?

    7. Er dokumentet viktig for at forvaltningens historie kan skrives i fremtiden?

    8. Ivaretar det rettsikkerheten for studenter og ansatte?

    Se også Funksjonsanalyse – prosesser, aktiviteter, transaksjoner, saksdokumenter (vedlegg).

    Behandle og avskrive mottatte dokumenter

    Opprettet: 18.1.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine Emneknagger: Behandle

    Du som saksbehandler mottar inngående (I) og interne (N) saksdokumenter som journalposter via det forhåndsdefinerte søket Ubesvart post.

    Restanseflagg

    Du vil se et rødt restanseflagg på journalposter som du har hovedansvaret for å behandle. Journalpostene i dette søket utgjør din restanseliste.

    Kontrollering

    Du må kontrollere at alle dokumenter i en inngående journalpost du har behandlingsansvaret for, er lesbare og tilsynelatende komplette.

    Før du som saksbehandler avskriver en restanse direkte skal du forsikre seg om at dette er en henvendelse du skal ha behandlingsansvaret for. Dersom du skal gi skriftlig svar på en restanse skal du som hovedregel bruke funksjonen besvar/svar – med utgående post, enkel e-post eller notat.

    Husk!

    • Avskrivingsinformasjon – å knytte henvendelse og eventuelt svar sammen – er et lovpålagt krav jamfør Arkivforskriften § 10.

    • Dersom du får fordelt en journalpost som du ikke har ansvar for, informer så raskt som mulig leder/postfordeler – eventuelt DOKU – om at journalposten må omfordeles

    Men!

    Du skal da ikke avskrive restansen, for avskrevne restanser gjenopprettes ikke nødvendigvis for ny saksbehandler ved omfordeling.

    Dersom du ikke kan gi et endelig svar/vedtak innen rimelig tid, og senest innen én måned, skal du gi et midlertidig svar jamfør forvaltningsloven § 11a. Midlertidige svar skal også registreres i sak- og arkivsystemet – avskrivingsmåte endres fra «BU - Besvart med utgående brev» til «///* - Midlertidig svar sendt».

    Kontakt DOKU (opens new window) for mer informasjon om du er usikker.

    X-notater og kopier ligger som egne forhåndsdefinerte søk, og du må regelmessig sjekke disse søkene for ny informasjon.

    Er det gitt et muntlig svar, bør dette noteres i merknadsfeltet ved avskriving. Eventuelt må du vurdere om det muntlige svaret var såpass viktig for å forstå saken at det skal nedtegnes og arkiveres i henhold til skriftlighetsprinsippet i forvaltningsloven § 11 d.

    Ferdigstille dokumenter

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Reserverte journalposter er dokumenter du har opprettet og fortsatt arbeider med, som har status R (Reservert). Disse journalpostene finner du i søket Under arbeid.

    Du har ansvar for at en journalpost med dokumenter endrer status fra R til F (Ferdigstilt), og at du sender dokumentene til mottaker(e).

    OBS!

    Ikke sett uferdige dokumenter i status F, da disse verken kan eller skal endres på etter dette.

    Sjekkliste for ferdigstilling

    Når du ferdigstiller så sjekker du at:

    • Mottakers navn og adresse er identisk på brev og i journalpost

    • Alle vedlegg følger brevet

    • Dokumentet lar seg åpne og er lesbart

    • Dokumentet inneholder den teksten det er ment å inneholde

    • Spor etter redigering i dokumentet – synlige og usynlige – er fjernet

    • At godkjenningsrunde er gjennomført der dette er aktuelt

    DOKU kontrollerer ferdigstilt journalpost og journalfører til status J (Journalført) for konvertering av dokumenter til godkjent arkivformat og endelig arkivering. Dette inkluderer låsing av metadata og dokument for endringer.

    N- og X-notater, saksframlegg, samt eventuelle kopier til interne mottakere, blir automatisk sendt via sak- og arkivsystemet ved ferdigstillelse. Du behøver ikke skrive ut interne notater for å sende disse i papir til mottaker(e).

    Formkrav ved klagesaker

    Opprettet: 8.12.2020 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Forvaltningsloven § 32 har bestemmelser om klagens adressat, form og innhold. En erklæring om klage skal «(…) b) være undertegnet av klageren eller hans fullmektig eller være autentisert som fastsatt i forskrift, eller i medhold av forskrift, jamfør § 15 a (…)».

    E-post har ingen sikker autentisering, og i klagesaker er det altså et skjerpet krav til autentisering - dermed er en tradisjonell e-post ikke akseptert. En signert klage som er skannet inn og sendt på e-post som PDF vil imidlertid være å betrakte som godkjent.

    Dette innebærer:

    • At det ved gruppeklager ikke er tilstrekkelig at hver enkelt sender en e-post - det er et krav om ett eller ev. flere dokumenter som er underskrevet av alle – og signaturen kan ikke stå fritt, det må tydelig framgå at det er klagen som signeres

    • At fristen anses å være overholdt hvis en har sendt inn klage innen fristen selv om vedkommende brukte e-post, men at klagen avvises dersom signaturen(e) ikke er kommet inn innen en gitt frist

    Klager skal også varsles om signaturkravet, samt om hvilke andre formaliteter som gjelder. Det er for øvrig i utgangspunktet klagers ansvar å sørge for at klagen blir fremsatt på en slik måte at kravene til forvaltningsloven er oppfylt. En klager som ønsker å klage må da sørge for å ta kontakt med eventuelt andre klagere ved gruppeklage for å høre om de er av samme oppfatning. Det er altså ikke du som saksbehandler som skal gjøre dette, men du har veiledningsplikt.

    Godkjenne dokumenter

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    I stedet for fysisk signering av dokumenter kan du bruke elektronisk godkjenning av dokumenter før sending. Elektronisk godkjenning er en egen arbeidsflyt som er satt opp i sak- og arkivsystemet.

    Det er tre nivåer for elektronisk godkjenning:

    Selvgodkjenning
    Du sender dokumenter til mottaker(e) uten å ha fått dokumentet godkjent av andre.

    Enkel godkjenning
    Én leder godkjenner dokumentet før du sender til mottakere(e).

    Sekvensiell godkjenning
    To eller flere, hvorav minst én leder, godkjenner dokumentet før du sender til mottaker(e).

    Når et utgående brev eller internt notat blir elektronisk godkjent, loggfører systemet at dokumentet er godkjent av de(n) som tidligere normalt sett ville ha signert og parafert – medsignert – fysisk. Hvem som står som avsender på notater og utgående brev varierer fra sakstype til sakstype, og du som saksbehandler skal ha oversikt over hva som gjelder for de enkelte sakstypene. Det er dokumentets innhold og dine fullmakter som saksbehandler som avgjør på hvilket nivå dokumentet skal godkjennes.

    Utgående dokumenter og interne notater skal som hovedregel produseres direkte i sak- arkivsystemet. Det skal ikke være nødvendig å skanne inn utgående signerte brev til sak- arkivsystemet.

    Standardteksten «I samsvar med fullmakt er dette dokumentet godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur» er tilknyttet utgående brevmal for bruk ved elektronisk godkjenning. Du som saksbehandler er ansvarlig for å sende et brev eller notat på godkjenningsrunde til de(n) som skal signere og eventuelt parafere. Når brevet eller notatet er godkjent, skal du fullføre godkjenningsrunden, ferdigstille og sende utgående dokument. Interne notater sendes automatisk til mottaker(e) ved ferdigstillelse. Det samme gjelder for interne kopimottakere på utgående dokument.

    På enkelte utgående brev kan du velge å påføre en signatur. Dette kan gjelde dokumenter som omhandler tilbud om ansettelse, fratreden/oppsigelse, eller tildeling av ph.d.-grad, bekreftelser, og dokumenter som sendes utenlandske læresteder som ikke aksepterer brev uten fysisk signatur. I de tilfeller der du ønsker å påføre utgående brev en fysisk signatur kan standardteksten om elektronisk godkjenning i brevmalen fjernes. Merk at dokumentet likevel skal sendes på godkjenningsrunde.

    Intern korrespondanse

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Intern korrespondanse er korrespondanse mellom NTNUs administrative enheter, eller innad i den enkelte enhet. For den interne korrespondansen benyttes interne notat.

    # N-notat

    Bruk N-notat for dokumenter hvor mottaker skal tildeles oppfølgingsansvar, eller hvor det er viktig at mottaker blir gjort oppmerksom på og aktivt må ta stilling til at dokumentet er mottatt. Mottak utløser krav om oppfølging – restanse – og avskriving.

    Avskriving betyr å svare på henvendelsen med et nytt dokument eller å ta henvendelsen for eksempel til orientering eller etterretning.

    # X-notat

    Bruk X-notat for dokumenter som kun er til informasjon for mottaker, eller for dokumenter som skal journalføres og arkiveres uten mottaker. Mottak utløser ikke krav om oppfølging – restanse – og avskriving. Denne dokumenttypen brukes typisk for dokumenter som møteinnkallinger, møtereferater, saksnotat som inngår i møtebøker til styrer, råd, utvalg og lignende.

    Ved bruk av X-notat får avsender ingen bekreftelse på at mottaker har lest notatet, slik man får ved bruk av N-notat.

    # S-saksframlegg

    Bruk S-saksframlegg for å opprette saksframlegg til styre, råd eller utvalg som benytter møte- og utvalgsmodulen i sak- og arkivsystemet. Saksbehandler sender saksframlegg til utvalgssekretæren i det aktuelle styre, råd eller utvalg.

    Y-dokument

    Merk at dokumenttypen Y-dokument – mappedokument – ikke skal benyttes.

    Opprette nye dokumenter

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Dersom du skal begynne på en henvendelse oppretter du en ny journalpost. Om du velger ny utgående, ny utgående e-post, N-notat, X-notat eller S-saksframlegg, avhenger av hvem henvendelsen er rettet til. Journalposter som er utgående benyttes for eksterne henvendelser, mens notat og saksframlegg benyttes for interne henvendelser.

    Notater, saksframlegg og utgående brev skal du som hovedregel produsere direkte i sak- og arkivsystemet slik at riktig mal og metadata – blant annet saksnummer – påføres hoveddokumentet. Du velger selv om du vil skrive innholdet direkte inn i malen som du henter fra systemet, eller om du vil lage et utkast utenfor systemet og deretter klippe ut og lime tekst inn i dokument tilknyttet en journalpost i sak- og arkivsystemet.

    Personopplysninger

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Opplysninger – som metadata eller som en del av et dokument – i et sak- og arkivsystem eller fagsystem faller ofte inn under minst én av tre kategorier: Personopplysninger, sensitive personopplysninger og eller taushetsbelagte opplysninger. En personopplysning kan være en ren personopplysning, som navn eller adresse.

    En personopplysning kan være sensitiv, som en persons tilknytning til en fagforening eller seksuelle legning. En personopplysning kan dessuten være taushetsbelagt, som en persons sykdomsdiagnose eller klientforhold med fengselsvesenet. I en særstilling kommer personnummer, som hverken er definert som en sensitiv eller taushetsbelagt opplysning, men som det er gitt særlige regler for bruken av.

    Det er primært personopplysningsloven og offentlighetsloven med forskrifter som regulerer bruk og behandling av personopplysninger og sensitive personopplysninger, mens det primært er forvaltningsloven og offentlighetsloven med forskrifter som regulerer bruk og behandling av taushetsbelagte opplysninger.

    Offentlighetslovens hjemmel om taushetsplikt kan ikke benyttes alene, den må følges av en henvisning til enten forvaltningsloven eller annen særlovgivning – for eksempel helsepersonelloven, barnevernsloven eller andre. Det finnes også enkelte andre lover som i seg selv pålegger taushetsplikt, som sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen.

    Les mer om personopplysninger og personvern på NTNU.no/personvern (opens new window) og Datatilsynet.no (opens new window).

    Sende dokumenter

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    # E-post

    Du kan sende utgående brev som e-post – med eller uten vedlegg – fra sak- og arkivsystemet eller fra e-postklienten Outlook der du også kan journalføre og arkivere før sending. Dersom
    e-postkorrespondanse er ført utenfor sak- og arkivsystemet, er det viktig at denne registreres dersom det i ettertid blir åpenbart at korrespondansen er viktig som dokumentasjon og kan betraktes som et saksdokument.

    Sending av utgående brev via e-post – enten som en erstatning for eller som et tillegg til brevpost –kan gjøres gitt at NTNUs retningslinjer for bruk av e-post følges.

    Les mer om bruk av og sikker e-post på Innsida.NTNU.no/Sikker e-Post (opens new window).

    Du skal IKKE

    Sende vedtak som er skjermet med hjemmel på e-post.

    Du KAN

    Unntaksvis benytte e-post dersom mottaker av ulike årsaker har et særlig behov for å motta informasjon eller dokumenter via e-post.

    Merk

    Enkeltvedtak skal ikke bare sendes på e-post; hvis det har betydning for mottakerens rettsstilling må det også ha en fysisk kopi.

    Det er viktig at du har et bevisst forhold til dette, og det forutsettes at det dreier seg om opplysninger eller dokumenter som ikke er underlagt taushetsplikt, at de kun omhandler mottakers forhold, at mottaker informeres om risikoen ved bruk av e-postkommunikasjon, og samtykker til dette.

    eForvaltningsforskriften § 8 har bestemmelser om hvordan enkeltvedtak skal gjøres tilgjengelig for mottaker: «Innholdet i enkeltvedtaket skal gjøres tilgjengelig i egnet informasjonssystem. Dersom parten ber om det, det ikke er hensiktsmessig å kommunisere digitalt med parten via egnet informasjonssystem, det er forsvarlig og annet regelverk ikke er til hinder for dette, kan vedtaket likevel sendes til en elektronisk adresse parten oppgir».

    # Sikker elektronisk sending

    Du kan sende utgående brev på en sikker måte til privatpersoner via sak- og arkivsystemets modul «EDF - sikker digital post». Forsendelsen går til mottakers digitale postkasse hos Digipost eller eBoks. Dersom mottaker ikke har digital postkasse eller har reservert seg mot digital kommunikasjon, sendes dokumentet automatisk til sentral utskriftstjeneste (Posten) og går som brevpost til mottaker.

    Du kan også sende utgående brev på en sikker måte til virksomheter, private og offentlige, via sak- og arkivsystemets modul eFormidling. Forsendelsen går til mottakers postboks i Altinn eller direkte inn til virksomhetens sak- og arkivsystem.

    Tjenestene tilbys som følge av den nasjonale satsingen hvor digital kommunikasjon skal være hovedregelen i offentlig forvaltning.

    # Brevpost

    Du kan sende utgående brev i posten. Det forutsetter at du skriver ut dokumentene lokalt og legger i konvolutt for utsendelse som brevpost. NTNUs posttjeneste henter og bringer post til alle universitetets bygninger i Trondheim. Gjøvik og Ålesund har andre ordninger.

    Les mer om NTNUs posttjeneste på Innsida.NTNU.no/post (opens new window).

    Skriveregler, standardtitler og maler

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Sakstitler, journalpostinnhold og dokumenttittel skal inneholde sentrale og meningsbærende beskrivelser slik at skal være mulig å søke opp akkurat denne saken, journalpost eller dokument. Av søke- og statistikkhensyn skal språket være standardisert på bokmål eller nynorsk[1], men typiske faguttrykk og titler på originalspråket, for eksempel engelsk, kan skrives i tillegg. På mange ensartede saks- og dokumenttyper er det utarbeidet standardtitler.

    Merk

    Du skal i svært liten grad benytte forkortelser og tegnsetting, da dette kan vanskeliggjøre søk, statistikk og rapporter. Som hovedregel benyttes kun tankestrek (opens new window) som tegnsetting, og det er normalt sett kun godt innarbeidede forkortelser som skal benyttes, som NTNU eller enhetsforkortelser ved NTNU.

    Der det finnes standard dokumentmaler med predefinert innhold i sak- og arkivsystemet, skal disse i mest mulig grad benyttes. Dette gjelder blant annet brevmaler – med eller uten tekst for elektronisk godkjenning, notater, arbeidsavtaler og klagebehandling ved sensur.

    [1] Se Generelle rutiner for saksbehandling og arkiv ved innføring av elektronisk sak- og arkivsystem ePhorte ved NTNU. Spesifikt, fra side syv: «Av søkehensyn skal språket skal være standardisert på bokmål, men typiske faguttrykk og titler på engelsk(eller andre språk) kan skrives i tillegg. Vær bevisst i bruken av forkortelser.»

    Skygge- eller kopiarkiv

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Det er DOKU som er ansvarlig for å håndtere papirbasert originalt arkivmateriale. Du som saksbehandler skal kun unntaksvis oppbevare originalt arkivmateriale på kontoret eller arbeidsplassen.

    Dersom du har behov for fysiske arbeidskopier, skal disse fortrinnsvis skrives ut fra sak- og arkivsystemet. Du er selv ansvarlig for at slike kopier blir forsvarlig oppbevart og senere makulert så fort behovet for å oppbevare disse lokalt ikke lenger er til stede.

    Systematiserte skygge- eller kopiarkiv hos deg som saksbehandler eller ved enhetene må unngås. Kopiarkiv er uheldig fordi det øker risikoen for at journalføringspliktig og eller arkivverdig dokumentasjon ikke når fram til DOKU, samt at det fort kan oppstå tvil om hvorvidt et kopiarkiv i praksis kan inneholde originalt arkivmateriale. Å gjennomgå et kopiarkiv i ettertid for å lokalisere eventuell arkivverdig dokumentasjon er omfattende og ressurskrevende.

    Den samme problematikken er til stede der det opprettes filstrukturer hvor man lagrer saksdokumenter i elektronisk versjon. Det er viktig at du er bevisst på at all saksdokumentasjon må vurderes for journalføring og arkivering i sak- og arkivsystemet.

    Taushetsplikt

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Som ansatt ved NTNU er du underlagt forvaltningsloven, som i § 13 slår fast at «enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang til eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

    • Noens personlige forhold, eller

    • Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. (…)»

    Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.

    Som personlige forhold kan regnes fysisk og psykisk helse, en persons karakter, følelsesliv og holdninger til politiske og religiøse spørsmål, familiære forhold, samt økonomiske forhold.

    Denne taushetsplikten gjelder selv om man ikke har undertegnet en særskilt taushetserklæring, og gjelder også etter at man har sluttet i jobben. Taushetsplikten faller normalt bort etter 60 år dersom ikke særlovgivning fastsetter forlenget taushetsplikt.

    Taushetsplikten er imidlertid forenklet sett ikke til hinder for at opplysninger kan gjøres kjent etter samtykke, til part, som anonymisert statistikk, for bruk til det aktuelle formål, til andre tjenestemenn innenfor organet som har et tjenstlig behov – for eksempel saksbehandlere og dokumentasjonsforvaltning, der man har lovhjemmel for å utlevere til andre forvaltningsorgan eller for bruk i forskning.

    Vurder offentlighet

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    NTNUs saksdokumenter offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Du må gjøre deg kjent med offentlighetsloven og tilhørende forskrift og hvordan regelverket skal praktiseres.

    Du som saksbehandler er ansvarlig for at eventuell tilgangskode og hjemmel blir registrert i tilknytning til dokumentet. Offentlighetsvurderingen kan gjøres sammen med leder. DOKU kan bistå i vurderingen. NTNU praktiserer meroffentlighet, jamfør offentlighetsloven § 11. Det vil si at når noen ber om innsyn i et dokument, skal det vurderes om dokumentets innhold bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter offentlighetsloven kan eller skal unntas fra offentlighet.

    Ved intern korrespondanse mellom enheter ved NTNU benyttes som hovedregel N-notater. Dokumenter som blir utvekslet mellom fakulteter eller sendt fra administrasjonen til et kollegialt organ kan ikke unntas offentlighet etter offentlighetsloven § 14 om organinterne dokumenter, jamfør forskrift til offentlighetsloven § 8.

    Tilgangskoder og hjemmel styrer hvilke interne brukere av sak- og arkivsystemet som får lese de elektroniske dokumentene. Følgende tilgangskoder benyttes:

    • F: Forskning og fagsaker

    • FS: Studiesaker – herunder karakteropplysninger

    • H: Helse, miljø og sikkerhet

    • K: Kompendier

    • L: Ledelse

    • PM: Personalmappe - saksnivå

    • P: Personalsaker

    • PX: Personalsaker, særlig sensitive personopplysninger

    • S: Studentsaker

    • SX: Student- og ph.d-saker, særlig sensitive personopplysninger

    • SO: Studentombudets saker

    • U: Unntatt offentlighet

    • Ø: Økonomisaker

    • XX: Midlertidig sperret – i påvente av offentlighetsvurdering

    Saksdokumenter

    Opprettet: 4.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Faglig Emneknagger: Begrepsavklaring Definisjon

    # Dokumentfangst av saksdokumenter

    NTNU er lovpålagt å journalføre og arkivere sine saksdokumenter. For å kunne oppfylle dette kravet må DOKU bedrive aktiv dokumentfangst. En forutsetning for dette er å identifisere områder der arkivverdige dokumentasjon skapes. DOKU er avhengig av hjelp fra hele organisasjonen for å gjøre dette arbeidet, og den enkelte medarbeider hos DOKU må ha god kjennskap til organisasjonsstrukturen, virksomheten, ansvarsfordelingen og dokumentflyten.

    # Identifikasjon av saksdokumenter

    NTNU har i samarbeid med andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren (UH) gjennomført en funksjonsanalyse som beskriver virksomhetens oppgaver som skaper saksdokumenter. I funksjonsanalysen fra 2020/21 er hovedfunksjoner med underfunksjoner identifisert. En funksjon blir igjen delt opp i aktiviteter. Aktiviteten deles opp i transaksjoner, og det er selve transaksjonene som skaper saks- og arkivdokumenter.

    Funksjonsanalyse – prosesser, aktiviteter, transaksjoner, saksdokumenter (vedlegg).

    # Organisering av saksdokumenter

    # Saksmappe

    En saksmappe er en overordnet betegnelse for en eller flere journalposter med dokumenter innenfor samme tema. Saksmappen er registrert med opplysninger (metadata) som er felles for alle journalpostene med dokumenter i saksmappen. En sak kan ferdigstilles og avsluttes når alle journalpostene er behandlet og man ikke forventer at det vil komme nye tilførsler av dokumenter. Saksbehandler har anledning til å merke en sak som status ferdig, men det er DOKU som foretar selve avsluttingen – status avsluttet – etter gjeldende rutiner.

    # Journalpost

    En journalpost inneholder alltid et hoveddokument. I tillegg kan den også inneholde ett eller flere vedlegg til hoveddokumentet. I journalposten registreres opplysninger (metadata) for å forstå dokumentets innhold og opplysninger som er nødvendige for å knytte journalposten til den overordnede saksmappen, for eksempel journalpostnummer.

    # Dokument

    Et dokument er en avgrenset informasjonsmengde som kan være lagret fysisk eller digitalt, typisk på papir, i et elektronisk system eller andre medier som brev, notater, regneark, SMS, MMS, foto eller video. I sak- og arkivsystemet vil et hvert dokument alltid være tilknyttet minst én journalpost, enten som et hoveddokument eller som et vedlegg.

    Det finnes fem hoveddokumenttyper i sak - og arkivsystemet, som alle kan ha tilknyttede vedlegg:

    • I - Inngående

    • U - Utgående

    • N - Internt notat med restanse

    • X - Internt notat uten restanse

    • S - Saksframlegg

    # Arkivrutiner for å sikre dokumentfangst og kvalitetssikring

    Kvaliteten på NTNUs arkiv- og dokumentasjonsforvaltning er direkte koblet til kvaliteten på rutinene og DOKUs muligheter for å utføre utviklingsarbeid. Arkivrutiner er ikke statiske. Ved å revidere og oppdatere eksisterende rutiner jevnlig, og utvikle nye rutiner ved behov, bidrar DOKU til at NTNU har en effektiv og forskriftsmessig arkiv- og dokumentasjonsforvaltning. Det er viktig at arkivrutiner utvikles i forkant av organisatoriske endringer, systemutviklinger og virksomhetsutvidelser, og at DOKU involveres tidlig i prosessen.

    Saksområder

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutiner Emneknagger: Behandle Standard

    Saksområdene er inndelt i egne undersider, se oversikt under.

    Ansettelsessaker

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Behandling av ansettelsessaker er regulert av:

    • Arkivloven med forskrifter

    • Forvaltningsloven med forskrifter

    • Offentlighetsloven med forskrifter

    • Statsansatteloven med forskrifter

    • Arbeidsmiljøloven med forskrifter

    Stillingssøknader er saksdokument og journalføringsplikten gjelder.

    Deler av saksbehandlingen i tilsettingssaker skjer i rekrutteringssystemet Jobbnorge. Det er satt opp en integrasjon mellom Jobbnorge og sak- og arkivsystemet for automatisk overføring av utlysningstekst, offentlig søkerliste og utvidet søkerliste.

    Følgende dokumenter kan inngå i en ansettelsessak:

    • Anmodning om utlysing eller tilsetting som N-notat fra leder/enhet til ansettelsesmyndighet

    • Utlysningstekst på alle målformer og språk

    • Forslag til oppnevning av sakkyndig komite eller evalueringskomite

    • Oppnevning av sakkyndig komite eller evalueringskomite

    • Offentlig søkerliste

    • Utvidet søkerliste

    • Sakkyndig vurdering/faglig evaluering

    • Pedagogisk vurdering

    • Innstilling

    • Protokoll eller vedtak til ansettelsesutvalg eller ansettelsesråd

    • Tilbudsbrev

    • Aksept eller avslag fra søker

    • Eventuelle lønnskrav før arbeidsavtale er signert

    Merk

    Søknaden til den som blir tilsatt overføres til personalmappe.

    Registreringsrutiner for personaldokumentasjon?

    Se siden Personaldokumentasjon!

    # Søkerliste

    Hvem som søker en stilling er som hovedregel offentlig, men søker kan unntas fra offentlighet dersom søkeren selv ber om dette. Ved vurderingen om en slik anmodning skal tas til følge, skal det legges vekt på om det knytter seg særlig offentlig interesse til stillingen. Jo større offentlig interesse, jo større skal terskelen være for å unnta søkeres navn fra offentlighet.

    I utlysningsteksten skal det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten. Dersom anmodningen ikke tas til følge, skal søkeren varsles om dette.

    # Ansettelsessak utenfor rekrutteringssystemet

    Dersom en stilling kunngjøres utenfor rekrutteringssystemet, må alle saksdokumenter registreres fortløpende i sak- og arkivsystemet.

    # Studentassistent og læringsassistent

    Utlysing av stillinger som studentassistent eller læringsassistent og lignende er også underlagt journalføringsplikt. Det opprettes som regel én samlesak per enhet per semester. I denne saken skal samme dokumenter som i en ordinær ansettelsessak inkluderes. Signert arbeidsavtale registreres i personalmappe.

    Høringer

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    # Eksterne

    Eksterne høringer kommer fra for eksempel departementer eller andre offentlige etater. Høringer kan gjelde lov- eller forskriftsendringer, instrukser, eksterne rundskriv, rapporter eller annet. DOKU journalfører og arkiverer høringer som sendes til NTNU. Høringssaken kan behandles i fellesadministrasjonen.

    # Saksbehandlers ansvar

    Saksbehandler må vurdere om det er behov for å samle inn uttalelser fra andre enheter. For å innhente uttalelser utarbeider saksbehandler et internt N-notat i saken som sendes til den aktuelle enheten. Saksfordeler på mottakende enhet fordeler til riktig saksbehandler. Saksbehandler som har fått fordelt henvendelsen må også vurdere om det er behov for å innhente uttalelser fra andre personer eller enheter. Svar skal registreres som et internt N-notat i saken. Saksbehandler sammenfatter svar og utarbeider høringssvar. Svar skal registreres enten som utgående brev i saken eller som inngående dokument med kvittering som inneholder høringssvaret.

    Dersom en faglig uttalelse etterspørres, sendes saken til det mest relevante fakultetet. Saksbehandler på fakultet må vurdere om det er behov for å innhente uttalelse fra andre personer eller enheter. Saksbehandler sammenfatter og utarbeider høringssvar. Svar til ekstern part skal registreres som utgående brev i saken eller som inngående dokument med kvittering som inneholder høringssvaret.

    Dersom flere fakultet er relevante i høringssaken, får andre fakultet saken i kopi med mulighet til å gi innspill til fakultetet som har fått saken. Dersom det er behov for mer omfattende koordinering, kan saken bringes tilbake for sentral koordinering, jamfør dekanmøte 13.02.2012 (sak 2012/17, dokument 13) og dekanmøte 29.08.2011 (sak 2011/36, dokument 33).

    # Interne

    Interne høringer går til en eller flere enheter. Dette kan være utkast til høringssvar, utarbeidelse av interne retningslinjer og regelverk, budsjettprosess eller annet.

    # Saksbehandlers ansvar

    Saksbehandler sender et internt N-notat. Dette notatet beskriver hva som forventes av mottakende enhet og frist for svar. Mottaker av N-notatet skal være enhet. Saksfordeler ved enhet fordeler til riktig saksbehandler. Svar sendes som et internt N-notat i saken. Saksbehandler sammenfatter mottatte svar fra enhetene og utarbeider et endelig notat, brev eller saksframlegg som registreres i saken.

    Innkjøp og anskaffelse

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine Emneknagger: Behandle Standard

    Økonomiavdelingen, Seksjon for økonomitjenester, Innkjøp har utarbeidet sentrale rutiner for innkjøp og anskaffelser. Les mer om innkjøp og anskaffelser på Innsida Innsida.ntnu.no/bestille (opens new window).

    Registreringsrutiner

    Under arbeid 2021.

    Personaldokumentasjon

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine Emneknagger: Behandle Standard

    # Fra 01.01.2014

    Fra 01.01.2014 ble arkivdelen personaldokumentasjon, PERS, og elektronisk personalmappe i sak- og arkivsystemet innført. Fra samme dato ble de fysiske personalmappene avviklet.

    Alle saker og dokumenter som gjelder en ansatts personaldokumentasjon skal kunne søkes fram i sak- og arkivsystemet via navn og eller ansattnummer fra fagsystemet Paga. For at dette prinsippet skal fungere, må ansattes navn være registrert i tittel på saksmappen med ansattnummer registrert som ordningsverdi i saksmappen.

    Unntak

    Personalsak vedrørende disiplinærreaksjoner, suspensjon, avskjed og konflikter, registreres som egen tematisk sak i personalarkivet. Tittel på tematisk sak tilpasses etter disiplinærforholdet. Sakene skjermes og unntas offentlighet i sin helhet med tilgangskode U. Kun saksbehandler som eier saken har da tilgang. For å gi flere lesetilgang til saken opprettes ad hoc tilgangsgruppe.

    Opprette personalmappe (vedlegg).

    Sakene med dokumenter vil til sammen utgjøre den tilsattes elektroniske personalmappe. Kun de som har saksbehandlingsansvar skal ha tilgang til saker og dokumenter i personalarkivet.

    Autorisering – lesetilgang til skjermet informasjon og dokumenter – for de som har saksbehandlingsansvar:

    • Personlig

      • Skjerme egne dokumenter, lese og saksbehandle skjermede dokumenter mottatt fra andre
    • For egen enhet

      • Lese alle skjermede dokumenter til eller fra egen enhet, og lese alle skjermede dokumenter som tilhører underliggende enheter

      • Ingen lesetilgang uten personlig autorisering

      • Kan få lesetilgang som medlem av tilgangsgruppe – faste og ad hoc, som kopimottaker og som saksansvarlig. Forutsetter personlig autorisering

    Les mer om tilgangskoder og skjerming av informasjon og dokumenter (vedlegg).

    Personaldokumentasjon finnes både i arkivdelen sak og arkivdelen personal. I arkivdelen personal arkiveres dokumentasjon som kun omhandler den ansatte, personalmappene. I arkivdelen sak arkiveres saker av prinsipiell art, presedenssaker, eller saker som berører grupper av ansatte. I tillegg kan det ligge personaldokumentasjon i fagsystemer.

    # 08.12.2004 - 31.12.2013

    Dokumenter mellom NTNU og ansatt ble journalført og arkivert i sak- og arkivsystemet fra desember 2004. Dokumentene ble arkivert som elektroniske kopier i personalmappesaken, mens papirdokumentene ble arkivert i den papirbaserte personalmappen.

    Interne notater og utgående brev ble journalført og arkivert i elektronisk personalmappe, men i mange tilfeller ble ikke dokumentene overført til den papirbaserte personalmappen. Det er også tilfeller der dokumenter ikke er journalført og arkivert elektronisk, men er kun i den papirbaserte personalmappen.

    Ved periodiseringen av arkivet i januar 2010 ble alle personalmapper med klassifiseringen 221 personalmappe overført til ny arkivdel NTNU-EMNE2. Den papirbaserte personalmappen var den gjeldende arkivversjonen fram til 31.12.2013.

    Merk

    Eksisterende fysiske personalmapper skal beholdes og ikke kasseres.

    # Personalarkiv i Paga

    Fagsystemet Paga inneholder personaldokumentasjon på områder som lønn, skattetrekk, sykefravær, permisjoner, ferie og reiseregninger.

    Ph.d.-dokumentasjon

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine Emneknagger: Behandle Standard

    Alle saker og dokumenter som gjelder en doktorgradskandidat – en ph.d.-kandidat ved NTNU – skal kunne søkes fram via kandidatens navn i sak- og arkivsystemet. For at dette prinsippet skal fungere, må kandidatens navn være registrert i tittel på saksmappe.

    Det er utarbeidet felles registreringsrutiner for ph.d.-dokumentasjon som er tilpasset saksforholdet.

    Registreringsrutiner

    Kandidatmapper opprettes ved det fakultet der kandidaten har fått opptak til ph.d.-programmet – eventuelt skal bedømmes for graden (dr.philos). Personer ansatt som stipendiat ved NTNU vil ha både en kandidatmappe og en personalmappe, mens eksternfinansierte ph.d.-kandidater kun vil ha en kandidatmappe.

    I kandidatmappene samler man det meste av dokumentasjon som angår den forskningsmessige delen av ph.d.-programmet. Eksempler på dokumentasjon som skal i kandidatmappen (listen er ikke uttømmende):

    • Søknad om opptak – med eventuelt vedlegg

    • Instituttets faglige vurdering

    • Opptak og avslag

    • Ph.d.-avtale

    • Veilederrapport

    • Framdriftsrapport

    • Søknad om å få avhandlingen bedømt

    • Medforfattererklæringer

    • Bedømmelseskomiteens vurdering av avhandlingen

    • Kunngjøring av disputas

    • Bedømmelseskomiteens evaluering av prøveforelesning og disputas

    • Kreering – tildeling av grad

    Dersom det skal avholde et ph.d.-kurs, er dette en del av virksomheten som må dokumenteres. Invitasjonen som sendes ut skal arkiveres, og i tillegg skal kursprogrammet – pensumlisten – og eventuelle utstedte kursbevis arkiveres.

    Ph.d-dokumentasjon (vedlegg)

    Ekstern- og internfinansierte prosjekter

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    Prosjekteier vil som hovedregel være institutt eller fakultet. Saksbehandler og eller lokal prosjektstøtte tilknytter saksdokumenter i prosjektsaken. DOKU har arkivfaglig oppfølging.

    Ekstern- og internfinansierte prosjekter kan deles inn i tre faser:

    • Etablering

    • Gjennomføring

    • Avslutning

    I disse tre fasene vil det pågå både vitenskapelig – faglig – og rent administrative aktiviteter. Fasene skaper ulike typer saksdokumenter som skal journalføres og arkiveres.

    Dette gjelder også prosjektets etableringsfase. Egne saksmapper med søknader og tilhørende korrespondanse opprettes i sak- og arkivsystemet. I saksmappene skal man kunne finne:

    • Søknader og anbud

    • Prosjektklassifisering – vurdering av hvilken type prosjekt, bidragsfinansiert eller oppdragsfinansiert

    • Notater rundt søknadsprosess

    • Korrespondanse, inklusive e-post som har betydning for søknadsprosessen

    • Svar på søknad

    • Revidert søknad

    • Svar på søknad, avslag på søknad

    I prosjektets gjennomførings- og avslutningsfase skal blant annet følgende dokumenter kunne gjenfinnes i saksmappen:

    • Tilsagnsbrev, innvilget søknad

    • Underskrevet kontrakt

    • Samarbeidskontrakter med andre enheter eller institusjoner

    • Prosjektbudsjett

    • Korrespondanse til eller fra oppdragsgiver som omhandler rettigheter plikter og kontraktsforhold

    • Prosjektendringer

    • Framdriftsrapporter

    • Årsrapporter

    • Sluttrapport

    Merk

    Regnskapsmateriale skal ikke arkiveres i sak- og arkivsystemet.

    Ansettelsessaker som blir til på grunnlag av påbegynt prosjekt registreres som egne saker. Det er utarbeidet felles registreringsrutiner for hvordan ansettelsessaker skal registreres.

    Rektorvedtak

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine Emneknagger: Behandle Standard

    Rektorvedtak vil være avgjørelser som gjelder rettigheter og plikter til et ubestemt antall, eller en ubestemt krets av personer. Det vil kunne oppstå spørsmål om avgjørelsen er et vedtak. Med vedtak menes hvilke avgjørelser det dreier seg om. Enkeltvedtak vil falle utenfor, altså vedtak som gjelder en eller flere bestemte personer.

    Eksempler på hva som kan være rektorvedtak (ikke uttømmende liste):

    • Rektor får myndighet i en styresak til å fastsette nærmere bestemmelse om noe, for eksempel sidegjøremål

    • Retningslinjer innenfor et område

    • Utfyllende regler for sivilingeniør- og lektorutdanning

    • Instruks for eksamenskandidater, eksamensinspektører og faglærers tilstedeværelse i lokalet under eksamen

    • Emnebeskrivelser i Eksperter i Team

    • Oppnevning av ekstern sensor i Eksperter i Team

    • Opprettelse av ph.d.-program

    • Endring av navn på studieprogram

    • Vedta endringer i standardavtaler

    • Adgangsbegrensninger i emner

    • Oppnevning av opptakskomite

    • Fastsette andre rangeringsregler enn de ordinære ved opptak til enkelte masterprogram

    • Bestemmelser for fellesemnene ex.phil.-, ex.fac.- og perspektivemnet

    • Handlingsplaner/politikk

    Det er utarbeidet felles registreringsrutiner i sak- og arkivsystemet for rektorvedtak.

    Registreringsrutiner

    Rektorvedtak (vedlegg)

    Søke etter og lese rektovedtak (vedlegg)

    Studentdokumentasjon

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine Emneknagger: Behandle Standard

    Alle saker og dokumenter som gjelder en student skal kunne søkes fram via studentens navn og eller fødselsnummer i sak- og arkivsystemet. For at dette prinsippet skal fungere, må studentens navn være registrert i tittel på saksmappe med fødselsnummer som ordningsverdi.

    Det er utarbeidet felles registreringsrutiner i sak- og arkivsystemet for studentdokumentasjon som er tilpasset saksforholdet.

    Registreringsrutiner

    Eksamen (vedlegg)

    Fusk (vedlegg)

    Master (vedlegg)

    Opptak (vedlegg)

    Politiattest (vedlegg)

    Praksis (vedlegg)

    Skikkethet (vedlegg)

    Studieforløp (vedlegg)

    Tilrettelegging (vedlegg)

    Se også siden Studie- og eksamensdokumentasjon!

    Studentombud

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine Emneknagger: Behandle Standard

    Fra 2. oktober 2017 kom NTNUs første studentombud på plass. Les mer om studentombudet på NTNU.no/studentombud (opens new window). Studentombudet er opprettet som egen administrativ enhet og egen tilgangskode SO benyttes for saker unntatt offentlighet i sak- og arkivsystemet.

    Studentombudet har taushetsplikt etter forvaltningsloven §13 om forhold hen blir kjent med gjennom sin rolle som ombud. Studentombudet har bare innsyn i taushetsbelagte opplysninger i den grad studenten det gjelder har gitt samtykke til innsyn.

    Spørsmål om innsyn i saker hos studentombudet følger reglene i offentlighetsloven.

    Studie- og eksamensdokumentasjon

    Opprettet: 22.3.2023 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine

    # Studiehåndbøker og emnebeskrivelser

    Det har vært en gradvis overgang fra trykte til digitale studiehåndbøker. DOKU har trykte eksemplarer i fjernarkivet på Dora. Digitale utgaver av studiehåndbøkene finnes på NTNU.no/studier/studiehandbok (opens new window).

    Studiehåndbøker finnes innenfor følgende områder:

    • Arkitektur- og design

    • Humanistiske fag

    • Ingeniørfag (bachelor)

    • Master i teknologi (sivilingeniør)

    • Medisin og helsefag

    • Realfag og informatikk

    • Samfunns- og utdanningsvitenskapelige fag

    • Økonomi

    • Doktorgradsstudiet - Ph.d.-studiet

    Emnebeskrivelser inngår ikke som en del av studiehåndbøkene. Emnebeskrivelsene finnes publisert på NTNU.no/studier/emner (opens new window). Emnebeskrivelsene fra studieårene 2008-2009 er arkivert i sak- og arkivsystemet.

    # Pensumlister

    Pensum dokumenterer undervisning i fag og skal arkiveres og bevares. Fakultetene oppretter saksmappe i sak- og arkivsystemet og arkiverer pensumlistene for fagene.

    # Oppgavesett til eksamen

    Eksamensoppgaver arkiveres og bevares. Riksarkivaren har fattet eget vedtak om bevaring og kassasjon av eksamensbesvarelser med mer.

    Instituttene og enhetene utarbeider oppgavesett og tilhørende sensorveiledninger og sørger for arkiveringen av disse dokumentene i sak- og arkivsystemet. Én saksmappe per institutt per semester, eventuelt én saksmappe per emnekode. Hver eksamensoppgave registreres som egen journalpost (X-notat), og sensorveiledning tilknyttes som vedlegg. Dokumentdato settes lik eksamensdato. Oppgavesett til eventuell kontinuasjonseksamen arkiveres i den saksmappen hvor det opprinnelige oppgavesettet ligger.

    # Eksamensbesvarelser

    Eksamensbesvarelser på papir eldre enn de fire siste semestre makuleres.

    Merk

    Eksamensbesvarelser på papir eldre enn de fire siste semestre skal ikke overføres til fjernarkiv, Dora, for oppbevaring.

    Følgende rutine gjelder for eksamensbesvarelser på papir som skal oppbevares i fjernarkiv, Dora, før makulering.

    1. Eksamensbesvarelsene tas ut av konvoluttene, sorteres pr emnekode i stigende rekkefølge etter kandidatnummer og legges i arkivbokser. Eventuelle plastlommer fjernes. Boksene merkes med emnekode og kandidatnummer fra - til på framsiden/kortsiden av esken (ikke på lokket)

    2. Boksene stables i postbur/container (ta kontakt med transporten ved NTNU), eller i pappesker/flyttekasser som settes på paller (ikke mere enn 2 kasser i høyden). Merkes godt med innhold, avsender og mottaker. Arkivbokser og esker bestilles gjennom NTNUs innkjøpssystem. (Benytt gjerne Maske Arkivboks A4 6 cm, varenummer 2441002, og Arkivboks A4 10 cm, varenummer 2441004.)

    3. Kontakt DOKU før bestilling av transport for å avtale oversendelse av materialet

    4. Bestill transport hos Transportsentralen via Innsida (via system Lydia)

    Sending av arkivmateriale

    Du finner mer informasjon på Innsida.NTNU.no/Oppbevaring av arkivmateriale (opens new window).

    # Begrunnelse og klage på sensur

    Studenter som har avlagt eksamen kan kreve begrunnelse for sensur. Sensurfristen er tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. For masteroppgaven eller hovedoppgaven er sensurfristen tre måneder.

    Frister

    Frist for å framsette krav om begrunnelse er tre uker etter at sensur er kunngjort.

    Frist for å framsette klage på sensur er tre uker etter at sensur er kunngjort.

    Behandling av klagesaker skal skje uten ugrunnet opphold, det vil si så raskt som mulig. Se forvaltningsloven §11 a. Om saken ikke er ferdigbehandlet i løpet av en måned skal fakultetet eller instituttet sende et foreløpig svar til studenten. Karakterfastsetting ved klagesensur kan ikke påklages, men studenten kan be om begrunnelse også etter klagesensur.

    Studenter sender inn begrunnelse eller klage i Studentweb eller via eget nettskjema.

    Skjema for begrunnelse eller klage mottas av DOKU. Skjema journalføres og arkiveres i sak- og arkivsystemet av en robotisert prosess, og fordeles til riktig fakultet eller institutt for videre saksbehandling.

    Klager sendt inn i Studentweb overføres automatisk til sak- og arkivsystemet via integrasjonsløsning fra FS. Det samme skjer for svar på klage. Inngående klage og svar på klage knyttes sammen i en saksmappe som gjelder den enkelte student.

    Krav om begrunnelse sendt inn i Studentweb blir saksbehandlet i Studentweb og Inspera. Det er ingen overføringer av dokumenter eller opplysninger til sak- og arkivsystemet.

    Les mer om begrunnelse og klage på sensur på Innsida.NTNU.no/Begrunnelse og klage (opens new window).

    # Bachelor- og masteroppgaver

    NTNU skal arkivere bacheloroppgaver, masteroppgaver, hovedoppgaver og doktorgradsavhandlinger. Arkivering skjer i NTNUs institusjonelle arkiv NTNU Open.

    Les mer om arkivering og publisering i NTNU Open på Innsida.NTNU.no/Publisering og båndlegging av oppgaver (opens new window).

    # Vitnemål

    Papirkopi av utstedt og signert vitnemål arkiveres i fjernarkiv, Dora. Kopi av utstedt og signert vitnemål fra NTNU er arkivert i sak- og arkivsystemet fra 01.01.2016. Kopi av utstedt og signert vitnemål fra de tidligere høgskolene Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik er arkivert i sak- og arkivsystemet fra 01.01.2017.

    Se internt notat datert 09.05.2016 med saksnummer 2016/11394.

    For å søke etter vitnemål arkivert for perioden januar 2016 til april 2018 må du søke på studentens navn i feltet journalpostinnhold eller i feltet avsender eller mottaker. Registrering er utført manuelt.

    For å søke etter vitnemål arkivert fra mai 2018 søker du på studentens navn enten i sakstittel eller i journalpostinnhold. Registrering er utført av robot.

    Fra 1. juni 2022 fikk alle som fullførte et bachelorprogram, norsk masterprogram og PPU utstedt digitale vitnemål. Fra og med 1. juni 2023 innføres digitale vitnemål for alle. Det vil være noen fellesgradsprogram som fortsatt får vitnemål i papir. Det digitale vitnemålet og Diploma Supplement blir tilgjengelig i Studentweb og Vitnemålsportalen.

    Vitnemålsdatabasen fra SVT-fakultetet

    Vitnemålsdatabasen var primært et administrativt verktøy for å kunne se hvor i godkjenningsprosessen et vitnemål befant seg og når det ble sendt ut fra fakultetet. Kopi av alle vitnemål fra og med 2005 var registrert i databasen, unntatt ph.d.-vitnemålene som var registrert fra april 2007 og PPU-vitnemålene som var registrert fra september 2008. Vitnemålene fra SVT-fakultetets vitnemålsdatabase – cirka 11 000 – er hentet ut og registreres i sak- og arkivsystemet av en robotisert prosess. For å søke etter vitnemål fra den tidligere vitnemålsdatabasen, søker du på studentens navn enten i sakstittel eller i journalpostinnhold.

    # Politiattest

    Politiattest kreves ved opptak til studier der studenter kan komme i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder lærer- og lektorutdanninger, helseutdanninger, videreutdanninger og årsstudium som har praksis.

    NTNU har fastsatt egne interne rutiner for mottak og behandling av politiattester med og uten merknader.

    Les mer om opptak og politiattest på NTNU.no/Studier/Opptak/Politiattest (opens new window). Se også internt notat i sak 2011/4408.

    # Oppbevaring og makulering av politiattest

    Politiregisterforskriften § 37-2 – Oppbevaring av politiattest hos mottakeren

    Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Politiattesten kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, men ikke utover det tidspunkt vedkommende slutter i den stillingen som ga grunnlaget for vandelskontroll. Politiattest som ikke lenger er nødvendig for formålet skal tilintetgjøres. Offentlige mottakere skal slette politiattesten i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

    Politiregisterforskriften § 16-2 – Nærmere om begrepet sletting

    Sletting etter politiregisterloven eller denne forskriften innebærer at opplysningen skal fjernes fra registre eller andre systemer. Etter at opplysningene er fjernet fra registrene skal opplysningene behandles i samsvar med arkivlovgivningen ved at de enten

    1. Tilintetgjøres, dersom de kan arkivbegrenses

    2. Kasseres etter vedtak av Riksarkivaren, eller

    3. Bevares og avleveres til Arkivverket, jf arkivloven § 9 og § 10

    Riksarkivarens kassasjonsvedtak nummer 898

    Politiattester som innhentes i forbindelse med tilsettingssak er å betrakte som et saksdokument, jamfør forskrift 11.12.1998 nr. 1193 om offentlige arkiv § 2-6. Det må registreres i journal at slikt dokument er innhentet. Med hjemmel i § 9 i lov 04.12.1992 nr. 126 om arkiv fastsetter Riksarkivaren at slik attest kan kasseres når det ikke lenger foreligger et administrativt behov for å ha den tilgjengelig. Det er ikke nødvendig å skanne politiattesten inn i elektronisk arkivsystem.

    Det er ikke nødvendig å skanne selve politiattesten og knytte denne til sak- og arkivsystemet, men det bør framgå av journal at politiattest er innhentet, mottatt. Jamfør vedtak Riksarkivaren. Praktisk tilrettelegging, oppbevaring, arkivering og makulering av politiattest gjøres av DOKU i samråd med studie der bestemmelsene om politiattest gjelder.

    Ved avklaring 15.01.2018 er det kun politiattester med merknad som krever oppfølging og saksbehandling og som journalføres og arkiveres i sak- og arkivsystemet.

    Styre, råd og utvalg

    Opprettet: 20.9.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine Emneknagger: Behandle Standard

    Dokumentasjon av virksomheten for styrer, råd og utvalg (SRU) av formell karakter journalføres og arkiveres. Eksempler på SRU er:

    • Styret NTNU

    • Fakultetsstyre og -råd,

    • Instituttstyre og -råd,

    • Ansettelsesråd og -utvalg

    • Forskningsutvalg

    • Studieutvalg

    • Undervisningsutvalg

    • Arbeidsutvalg

    • Fagråd

    • Programråd

    • Samarbeidsorgan

    Se egen oversikt over NTNUs styre, utvalg og råd på Innsida (opens new window).

    Referater, protokoller, vedtak og lignende før innføringen av digitalt sak- og arkivsystem i 2004/2005 er i all hovedsak arkivert på papir, og deretter i hovedsak digitalt. Fra og med 2012 skal dette materialet være digitalisert. Arkivering er utført enten som én saksmappe per SRU for en gitt periode eller som én saksmappe for hvert møte.

    Sjekkliste for saksbehandlere

    Opprettet: 5.8.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutine Emneknagger: Dokument Ansvar Standard

    Systemadministrasjon

    Opprettet: 5.2.2021 Forfatter: DOKU Kategori: Rutiner Emneknagger: Struktur

    NTNU har et fullelektronisk sak- og arkivsystem. Systemet tar imot, produserer og arkiverer sak- og arkivdokumenter elektronisk. Arkivloven, arkivforskriften og Riksarkivarens forskrift hjemler bruk av arkivsystem for elektroniske sak- og arkivdokumenter. DOKU er systemansvarlig.

    Ansvarsforhold og rutiner som nærmere beskrevet nedenfor er med bakgrunn i kravene i Riksarkivarens forskrift kapittel 3, § 3-2.

    # Konfigurasjon og oppsett

    Konfigurasjonsdokumentet for sak- og arkivsystemet inneholder registreringene for systemadministratormodulen. Det er viktig å holde dette adskilt fra endringer i konfigurasjonsfilen og andre endringer i servere og databaser. Endringer i systemadministratormodulen vil kunne påvirke brukervennligheten. Endringer skal av den grunn testes i testmiljøet før endringer utføres i produksjon.

    Konfigurasjonsdokumentet er registrert i sak 2011/16396.

    # Brukertilgang

    Ledere melder inn ansattes behov for brukertilgang til DOKU. Ansatt får tildelt brukeridentitet med en rolle som er tilknyttet en administrativ enhet. Det er utarbeidet eget meldeskjema som sendes til DOKU. Rolle og rettigheter gis på bakgrunn av opplysninger i mottatt meldeskjema.

    Brukertilgang gis for den perioden den ansatte har arbeidsoppgaver som gir rett til tilgangen. Opphør av behovet må meldes til systemansvarlig. Dersom det skjer endringer etter at tildelt rolle og rettigheter er utført, må dette meldes for korrigering av rolle eller tilganger. Tildelt brukeridentitet er personlig, og passord skal aldri overdras til andre – heller ikke IT-personell og brukerstøtte, i samsvar med NTNUs IT-reglement.

    DOKU er ansvarlig for å opprette, autorisere og avslutte brukere etter anvisning fra ansvarlig innmelder. Systemansvarlig har ansvar for at dette blir vedlikeholdt kontinuerlig, og skal ikke gjøre endringer i brukerrettighetene uten skriftlig beskjed. Vedlikehold av brukerrettigheter er grunnleggende for sikkerheten i sak- og arkivsystemet.

    # Rettigheter

    Tilgangskoder i kombinasjon med lovhjemmel benyttes for å skjerme tekst og informasjon fra å komme på offentlig journal, og til å begrense hva brukere får lov til å lese og søke etter internt i sak- og arkivsystemet. Brukere får automatisk tildelt et standard sett med tilgangskoder. Tilgangskoder utover standard tildeling er bestemt ut fra innmeldt behov.

    Når bruker autoriseres med tilgangskoder for egne saksmapper, journalposter og dokumenter:

    • Bruker får leserettigheter til de saksmapper og de journalposter og dokumenter som hen er ansvarlig for eller intern mottaker av. Bruker vil også få leserettigheter til journalposten og dokumentet hvis vedkommende er mottaker av en oppgave som er tilknyttet journalposten og dokumentet.

    Når bruker autoriseres med tilgangskoder for administrativ enhet:

    • Bruker vil få leserettigheter til de saksmapper og journalposter og dokumenter der saksansvarlig eller saksbehandler tilhører den enheten autorisasjonen er gitt, inkludert underliggende enheter.

    Rettigheter basert på rolle (vedlegg)

    # Tilgangskoder

    • DX: FoU – særlig sensitive personopplysninger

    • F: Forskning, Fagsaker

    • FS: Studiesaker

    • H: Helse, miljø og sikkerhet

    • K: Kompendier

    • L: Ledelse

    • MU: Møte- og utvalgsdokument

    • PM: Personalmappe - saksmappenivå

    • P: Personalsaker

    • PX: Personalsaker, særlig sensitive personopplysninger

    • S: Student- og ph.d.-saker

    • SB: Sikkerhet og beredskap

    • SO: Unntatt offentlighet studentombudet

    • SX: Student- og ph.d-saker, særlig sensitive personopplysninger

    • U: Unntatt offentlighet

    • Ø: Økonomisaker

    • XX: Midlertidig sperret (i påvente av offentlighetsvurdering)

    # Konvertering til godkjent filformat

    I sak- og arkivsystemet skal alle elektroniske dokumenter lagres i godkjente filformater. Filformater har blant annet betydning for senere avlevering og deponering til Arkivverket. Godkjente filformater er til enhver tid beskrevet i Riksarkivarens forskrift kapittel 5, del IV, § 5-17.

    Sak- og arkivdokumenter omgjøres av en egen PDF-konverter tilknyttet sak- og arkivsystemet til filformatet PDF/A. Konverteringen skjer når journalposten settes til status J – journalført – av DOKU. PDF-konverteren benyttes til å konvertere filformat som brukes til produksjon av tekstdokumenter, regneark, lysbilder og e-post som DOC, DOCX, ODT, XLS, XLSX, PPT, PPTX, HTML, MSG. Dokumenter som er tilknyttet og arkivert i arkivformat blir ikke konvertert.

    Kontroll av om konverteringen har vært vellykket blir fanget opp ved kvalitetssikringen utført av DOKU ved journalføring, offentlig journal og rapport om dokumenter journalført – status J og dokumentformat.

    # Autentisering og signering

    For autentisering og signering av dokumenter se siden Saksbehandling og arkivering, under Godkjenne dokument. Digital signatur benyttes ikke i sak- og arkivsystemet. Digitalt signerte dokumenter mottas fra tjenesten eSignering via integrasjonsoppsettet.

    # Kvalitetssikring av registrering og arkivering

    Saksbehandler som skriver og ferdigstiller dokumenter har ansvar for at dette blir registrert på en korrekt måte, se siden Saksbehandling og arkivering. DOKU har ansvaret for å kvalitetssikre alle registreringer som blir gjort i journalen.

    DOKU er ansvarlig for at inngående saksdokumenter på papir skannes. Programmet PixEdit benyttes av DOKU som skanneprogram, og programmet utfører automatisk etterbehandling av skannede dokumenter i henhold til konfigurasjon. Følgende kontrolleres etter utført skanning:

    • At alle sider er kommet med på hvert dokument

    • At skanningen er god nok kvalitetsmessig

    # Teknisk drift og vedlikehold

    Ansvaret for teknisk drift og vedlikehold av systemet ligger hos IT-drift. Det er inngått egen avtale mellom IT-drift, IT-forvaltning og DOKU om drift og forvaltning av sak- arkivsystemet. I henhold til avtale skal IT-enhetene blant annet:

    • Ha rutiner for sikkerhetskopi av data

    • Gjennomføre nødvendig sikkerhetskopiering

    • Godkjente arkivformater benyttes i arkiveringen – konvertering til arkivformat og løsningen for dette

    • Tilstrekkelige lagringsmedium skal benyttes

    # Mottak og sending

    NTNU har et sentralt e-postmottak. DOKU åpner mottatte e-poster og har ansvaret for å journalføre arkivverdige saksdokumenter. Når saksbehandler mottar e-post direkte – utenom sentralt e-postmottak – må saksbehandler vurdere om e-posten er arkivverdig og skal journalføres. Dersom e-posten er arkivverdig, skal e-posten enten journalføres av saksbehandler selv eller videresendes til DOKU for journalføring.

    Papirpost til NTNU leveres til DOKU av intern posttjeneste på campus Trondheim, ISS Facility Services AS på campus Gjøvik og Posten på campus Ålesund.

    Mottak av dokumenter skjer også via systemintegrasjoner og robotteknologi til sak- arkivsystemet, samt via Altinn.

    Se siden Integrasjoner for mer informasjon om automatisering, samt Saksbehandling og arkivering for ekspedering av dokumenter.

    # Fordeling av dokumenter

    Som hovedregel fordeler DOKU innkommende dokumenter til administrativ enhet. Leder ved administrativ eller den som har fått denne oppgaven delegert, skal sørge for at inngående dokumenter og interne notater fortløpende blir fordelt til saksbehandler. Se siden Ansvar og fullmakter for informasjon om leders arkivansvar.

    # Rettelser i journalen

    Uriktige journal- og arkivopplysninger skal rettes opp snarest mulig. Saksbehandler kan rette eventuelle feil der hen er saksansvarlig. Oppdages det feil som ikke lar seg rette ut fra tilganger, rettigheter eller status, skal DOKU kontaktes. DOKU kan bistå med å rette feil i registrerte opplysninger i saker og journalposter.

    Se siden Saksbehandling og arkivering for mer periodiske rutiner.

    # Avskrivning og ferdigstilling

    Saksbehandler har ansvaret for å avskrive alle dokumenter i en sak. Enten svaret er via brev, e-post, telefon eller at dokumentet tas til etterretning. Se siden Saksbehandling og arkivering for mer om behandling og avskriving av mottatt dokument. DOKU sørger for oppfølging og kvalitetssikring av avskrivninger.

    # Offentlighet

    Se siden Saksbehandling og arkivering for mer om vurdering av offentlighet.

    # Driftsproblemer

    DOKU har utarbeidet varslingsrutiner til IT-drift og brukere hvis sak- arkivsystemet er ute av drift eller har driftsforstyrrelser. Varslingsrutinene er publisert som eget dokument, Driftsstans og eller tekniske problemer, på NTNUs Intranettsider for DOKU.

    Hvis sak- arkivsystemet er ute av drift utsettes journalføring til systemet er tilgjengelig igjen.
    Skannemodulen (PixEdit-løsningen) vil i de fleste tilfeller være tilgjengelig. Dokumenter kan skannes og formidles som elektroniske kopier til saksbehandlere. E-post til postmottak kan videreformidles til saksbehandlere. Dokumenter som produseres i tekstbehandlersystem må lagres lokalt inntil systemet er i drift for videre journalføring og arkivering.

    Veiledninger og brukerdokumentasjon

    Opprettet: 17.12.2020 Forfatter: DOKU Kategori: Referanse Emneknagger: Nett

    # Brukerveiledninger

    Alle interne brukerveiledninger for sak- og arkivsystemet er laget av DOKU og tilgjengelig på Innsida.NTNU.no/Brukerveiledninger+for+ePhorte (opens new window).

    Brukerveiledningene dekker typiske prosedyrer for hvordan arbeid utføres i sak- og arkivsystemet, ofte på en mer pedagogisk måte enn systemets egen dokumentasjon.

    Er det feil i innholdet, eller noe som ikke fungerer?

    Hjelp oss å forbedre denne siden, kontakt DOKU!