Rasmus Hansson

Rasmus Hansson har i en årrekke vært generalsekretær for WWF-Norge. Nå tar han fatt på jobben som stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne. Nettverket fra studietiden ved NTNU tror han vil komme godt med i tiden som kommer.

 

Han forteller det har vært lærerikt og inspirerende å drive valgkamp for første gang, ikke minst fordi den ble vellykket.

- Vi har tatt et parti fra å ikke finnes på meningsmålingene til å komme på Stortinget med små ressurser. Det har vært en god oppvisning i kommunistisk grasrotsarbeid uten masse hjelpemidler, men med ekte og godt politisk engasjement.

Vi har allerede rukket å sette på dagsorden spørsmål om miljø og bærekraft på Norges langsiktige kurs. Det var det ingen andre partier som hverken turte eller prøvde under denne valgkampen, sier Hansson.

Forventningspress i ny jobb

- Jeg jobbet en del med politikk for WWF. Det gikk i utforming av miljøpolitikk og drive med miljøpolitisk påvirkning overfor opinionen og forvaltning av politikere på Stortinget og i regjeringen. Så jeg har kjennskap til miljøet og de sakene jeg nå skal ta fatt på. Men å jobbe for en organisasjon og et politisk parti er to forskjellige arbeidsformer, sier Hansson.

Jobben som Miljøpartiet De Grønnes representant på Stortinget, beskriver han som å skulle opp til en fire års sammenhengende eksamen.

- Det er 79 000 mennesker som har stemt på meg, noe som gjør meg til Stortingets mest representative representant. Det er et forventningspress, for disse menneskene forventer at jeg skal utrette noe. Å jobbe på Stortinget blir en stor ufordring. Man må forholde seg til mange regler, mekanismer, flinke folk og uskrevne regler som jeg har liten erfaring med. Men som den gode akademiker jeg er, så har jeg stor respekt for alt jeg ikke kan, sier Hansson.

Nettverk fra NTNU

Etter å ha blitt cand. mag. i biologi ved UiO flyttet han til Trondheim i 1979 for å fullføre sin hovedfagoppgave om isbjørners adferd på Svalbard. NTNU var da det eneste universitetet i landet som hadde etiologi.

Han påpekerat det hadde vært uaktuelt å ta fatt på den nye jobben uten den utdanningen og de erfaringene han har.

- Det er sunt for norsk politikk at det kommer inn folk som ikke bare er ferdigstilte broilere som har sklidd rundt i partikanalene i hele sitt liv. Jeg begynner å bli en gammel mann med en faglig ballast og praktisk erfaring som jeg mener er bra å ha med seg inn i politikken, sier Hansson.

Nettverket fra NTNU er noe han har hatt stor nytte av i sitt yrkesaktive liv så langt, og han har fortsatt god kontakt med sine studiekamerater.

- Det sitter fagfolk fra min studietid både i forskningsinstitusjoner, institutter og innen industri og næringsliv. Det å opprettholde kontakten med sine fagfeller er bra på alle mulige måter, sier Hansson.

Akademisk cola-automat

Han tror det breie politiske engasjementet har blitt lavere blant studenter, og at de kanskje er mer konvensjonelle og tar verdens goder litt forgitt, men han påpeker at dagens studenter har en tøffere hverdag enn det hans generasjon hadde.

- Vi hadde bedre råd, bedre tid og slakkere faglige krav. Muligheten til å svime rundt og drive med politikk i studietiden var nok større før enn nå. Det er ikke sikkert jeg ville ha vært så politisk aktiv hvis jeg hadde vært student i dag, sier Hansson.

Selv om han er kritisk til den gjennomsnittlige politiske aktiviteten hos dagens studenter, så mener han det finnes betydelige og lovende unntak, også i sitt eget ungdomsparti.

- Universiteter bør ta hensyn til at studenter skal komme ut etter endt utdanning med en opplevelse av å ha vært i noe annet enn en akademisk fabrikk. De bør få anledning til å sette sitt fag inn i et samfunnsmessig perspektiv, så de ikke kun er akademiske grønnskollinger som går bevisstløse inn i yrkeslivet uten å ha hatt noen selvstendige standpunkter, sier Hansson.

Han mener studenter bør være kritiske til de studiene som tilbys, og sørge for å skaffe seg en utdanning med kunnskapsmessig substans. Han tror det er viktig å engasjere seg, ikke i noe man nødvendigvis tjener penger på, men som i ettertid viser at man har tanker og interesser utover sin egen yrkesplan.

- Når arbeidsgivere pløyer igjennom bunken av søkere som nylig er uteksaminert, legger de ofte til side de som bare har gjennomført studiene, og ser på de studentene som har engasjert seg i noe mer enn kun pensum. Det viser at du har noe mer å by på enn å være en akademisk cola-automat, sier Hansson.

Fakta

  • Hovedfag i eteologi med en hovedfagoppgave om isbjørners adferd på Svalbard
  • Tidligere generalsekretær for WWF-Norge
  • Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne