Universitetsskoleprosjektet har blitt til Universitetsskolesamarbeidet, og med en ny tiårig rammeavtale har samarbeidet fått ny innovasjonsleder, det åpnes for flere skoler og det legges til rette for en rekke nye forskningsprosjekter.
– Den beste bekreftelsen på at dette er noe som de fleste mener er liv laget er nettopp at vi har fått på plass en tiårig rammeavtale, forteller Ingrid Stenøien.
Siden 2015 har hun vært prosjektleder for Universitetsskoleprosjektet som er et samarbeid mellom NTNU, Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet bygger eksplisitt på universitetssykehusmodellen som kjennetegnes av nært samarbeid mellom teori- og praksisfelt med praksisnær og praksisrelevant forskning som resultat.
– Lærerne skal nå delta i forskningsprosessene, slik som på universistetssykehuset der leger er både forskere og lærere for medisinstudentene, forteller Stenøien.
Skal forbedre praksisen
Det er de tre Trondheimsskolene Huseby barneskole, Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole som i dag er med på samarbeidet.
– En hensikt med prosjektet er at det skal forbedre praksisen som er i skolen også. Det gripes tak i noe som både lærer og forsker ser kan være en utfordring og så gjør de noe med det. Dette har resultert i flere forskningsartikler, forklarer rektor ved Charlottenlund videregående skole, Marit Flak Stovner.
Resultater
I et av disse FoU-prosjektene har for eksempel forskerne sett på hvordan samarbeidsprøver i matematikk innvirker på stressnivået blant elevene. Det er Jørgen Haug Theodorsen, lektor på Kongshavn videregående i Oslo og Tina Beate Bjørk, lektor ved Charlottenlund videregående skole som står bak dette forskningsprosjektet. Forsøkene viste at ikke bare minskes stressnivået hos elevene, men samarbeidsprøver gir dem også økt motivasjon.
Les om flere forskningsresultater i Universitetsskoleprosjektets nyhetsbrev.
Ny innovasjonsleder
I forbindelse med innovasjonsprogrammet ved NTNU ble det lyst ut 15 innovasjonslederstillinger. En av dem gikk til innovasjoner i utdanningssektoren, der Universitetsskoleprosjektet er sentralt, og Anne Berit Emstad er tilsatt.
– Innovasjoner i form av teknologiske nyvinninger som kan bidra til bedre læring i skolen er selvfølgelig viktig og bra, men for oss som jobber med forskning innen skole og lærerutdanning er innovasjon ofte knyttet til våre bidrag til skoleutvikling og utvikling av lærerutdanningen, forteller Emstad.
Når forskningsrådet i mars innvilget søknader på innovasjon i utdanningsfeltet så var noen av innovasjonene multimodale lærings- og vurderingsformer, samarbeid om opplæring for minoritetsspråklige unge og unge voksne, og utvikling av en digital didaktisk undervisningsplanlegger for lærere.
Det er denne type innovasjoner forskning som er knyttet til prosjektet driver frem.
– Min oppgave er da å kartlegge den forskningen vi har innen lærerutdanningen ved NTNU, for å se om det er noe som vi kan gå videre med med tanke på innovasjoner i universitetsskolene, andre skoler eller lærerutdanningen, sier hun.
Åpner for flere universitetsskoler
Det som tidligere har vært Universitetsskoleprosjektet har siden signering av ny rammeavtale gått over til å hete «Universitetsskolesamarbeidet».
Instituttleder på Institutt for lærerutdanning og leder av Koordineringsutvalget i Universitetsskolesamarbeidet, Torberg Falch, forteller at det i tiden fremover skal fokuseres mer på å utvikle lærerutdanningen.
– Dette samarbeidet handler om at det skal være til nytte for alle parter. Det har gitt mye utvikling til skolene, og det er klart at det skal fortsette, men hovedinteressen til NTNU er utdanning og forskning, så vi satser på mer fokus på disse områdene fremover, forteller Falch.
Rammeavtalen åpner også å øke antall universitetsskoler. Samarbeidet kan utvides med inntil to skoler i Trondheim kommune og inntil én skole i Trøndelag fylkeskommune.