Olje og gass

Har gjort Norge søkkrikt

Oljen har gjort Norge til ett av verdens rikeste land. Det skal teknologi og eksperter fra NTNU ha mye av æren for.

oljetønne

I 1970 ble den første drivverdige oljeforekomst funnet på norsk sokkel. For et lite land som Norge bød dette på enorme muligheter og inntekter. Men mye arbeid og utvikling måtte gjøres for at oljefunnet kunne komme til glede. Og noen måtte gjøre jobben.

Landet manglet ekspertise. Det fantes ikke fagfolk på nøkkelområder som petroleumsteknologi og petroleumsgeologi . Men Norge hadde veletablert kompetanse på andre tekniske fagområder som kunne komme til nytte – som bygging av skip og stål og broer og dammer i betong, samt fagområder som kjemiteknikk og bergteknikk.

Disse ingeniørene var i stor grad utdannet ved Norges tekniske høyskole (NTH). Og NTH fikk også en nøkkelrolle i å bygge opp teknologi og kunnskapen om det svarte gullet.

Fra skip til olje
Det kan kanskje virke utrolig i dag, men da det ble funnet olje hevdet enkelte norske politikere at dette måtte amerikanerne ta seg av, sånt kunne vi umulig drive med i Norge. De tok skammelig feil. Ved hjelp av kunnskap, kunne vi i løpet av kort tid gå fra å være en skipsfartsnasjon til også å bli en oljenasjon. Grunnlaget for oljeeventyret ble lagt hos entusiaster i det skipstekniske miljøet, som med basis i marin teknologi gjorde det mulig for Norge å bli en del av oljeeventyret.

NTH fikk nøkkelrolle
Johannes Moe, rektor ved NTH i perioden 1972-1976, mente at kompetansen som var nødvendig på sokkelen, måtte sitte i norske hoder. Uten det ville Norge være fratatt muligheten for å føre kontroll med de teknologiske løsningene som ble valgt.

Utdanningen ved NTH måtte dreies mot petroleumsteknologi for å sikre oljerikdommen, det var det ingen tvil om. Og i 1975 ble det første kullet med 20 oljeingeniører uteksaminert. De etter hvert mange kandidatene fra NTH gikk inn viktige oljejobber.

Moe var far til en idé Industridepartementet grep i 1978: Ved tildeling av lisenser skulle minst 50 prosent av forskningen knyttet til feltutviklingen, utføres i Norge. Avtalen utløste et skred av initiativ i oljemiljøet. Delegasjon etter delegasjon lander på flyplassen i Trondheim med eksperter fra de store internasjonale oljeselskapene. De ville gjøre seg kjent med kompetansen og laboratoriene ved SINTEF og NTH før de oversendte norske myndigheter sine tilbud.

Lønnsom forskning
Forskningsmiljøet i Trondheim har sørget for grunnleggende kompetanse til olje-Norge rundt boreteknologi, flerfaseutvikling og konstruksjonsberegning.

Utviklingen av boreteknologi ved NTNU har vært svært lønnsomt. For bare 20 år siden ble oljen i Trollfeltet vurdert som ulønnsomt å utvinne. Med ny boreteknologi utviklet gikk man etter hvert fra å bore vertikalt til horisontalt. Det utvidet rekkevidden fra plattformen og en fikk mer olje i hver brønn. Med de nye horisontale brønnene kan man i dag utvinne to milliarder fat olje. Teknologi- og kompetanseutviklingen har skapt enorme verdier.

Flerfaseforskningen vært også vært en suksess. Flerfaseteknologi gjør det mulig å transportere brønnstrøm av olje, gass, vann og sand useparert inn til land og overflødiggjør dermed kostbare prosessanlegg på hver enkelt plattform.

Betongplattformer
Norge utviklet bruk av store betongkonstruksjoner offshore – en helt nyskapende og revolusjonerende teknologi da den ble etablert på norsk sokkel. Det skjedde gjennom et utstrakt faglig samspill som innbefattet datateknologi, bølge- og strøm-forskning, geoteknikk, og teknologi som innbefattet utvikling av betongens tåleevne, bygging og installering. Det norske betongmiljøet har høstet stor internasjonal anerkjennelse for dette arbeidet.

Men innsatsen førte ikke bare til anerkjennelse, det har også vært svært god butikk. Beregninger Norsk Betongforening har gjort viser at forskning og utvikling innen dette området bidro/ og bidrar til en verdiskaping på 17 000 mill kroner i perioden 1980 – 2010. Og hva har det kostet? 900 millioner kroner – det er et forhold mellom avkastning og investeringer på nesten 20.

I dag er forskningsmiljøet på NTNU fortsatt en av de viktigste leverandørene av kompetanse til den norske olje- og gassindustrien. Petroleumsteknologimiljøet i Norge er f.eks anerkjent som et av de ledende i verden og er attraktiv for utenlandske forskere og studenter.

Europas største energiprosjekt
Utenfor Hammerfest ligger Europas første produksjonsanlegg for flytende naturgass. I 2007 ble den første gassen pumpet inn i de første tankskipene og fraktet til USA og Europa. Snøhvitfeltet antas å være i drift i minst 30 år, og de samlede inntektene vil komme opp i flere hundre milliarder kroner.

Hva har dette med NTNU å gjøre? Jo, uten forskning og nyskaping ved NTNU hadde det vært umulig å realisere gassfeltet Snøhvit – Europas største energiprosjekt.

Snøhvit utløste ingen eventyrstemning da hun ble funnet på Tromsø-flaket i 1981. Mange trodde det aldri kunne bli butikk ut av gass som befant seg så langt fra kundene. Rørledninger til det europeiske markedet var ikke noe alternativ. Så det fantes bare én mulighet for å gjøre feltet lønnsomt: å kjøle ned gassen til flytende og komprimert form.

Utfordringen var igjen teknologien.

Et sant eventyr
En professor ved NTH/NTNU, Einar Brendeng, innså tidlig på 70-tallet at teknologi for nedkjøling av naturgass til flytende form (LNG) ville bli viktig for at norsk gass kunne nå det internasjonale gassmarkedet. 

I 1984 inngikk Brendeng en avtale med Statoil om utvikling av LNG-teknologi. Et amerikansk selskap hadde på den tiden nærmest verdensmonopol på leveranse av de store spiralrørvarmevekslerne som var avgjørende for LNG-teknologien. Prisen var imidlertid for høy til at dette kunne kjøpes av andre.

Brendeng og co. startet derfor arbeidet med å knekke kodene og utvikle norskeid teknologi på området. Forskningen resulterte i tolv doktorgrader, og i at Statoils fikk eierskap til teknologi for produksjon av spiralrørvarmevekslere. På denne måten ble monopolet brutt, og det ble konkurranse om LNG-teknologi. Dette førte igjen til at Snøhvitfeltet blir bygget ut med norskeid teknologi.

Tidligere Statoil-sjef Olav Fjell har uttalt at uten professor Brendengs framsynthet og visjoner i 1984, og det harde forskningsarbeidet som fulgte, ville Snøhvit neppe vært en realitet i dag.

Forskning

  • Institutt for geovitenskap og petroleum
  • Institutt for marin teknikk
  • Institutt for kjemisk prosessteknologi
  • Institutt for konstruksjonsteknikk
  • SINTEF Petroleumsforskning

Oljeplattform i Nordsjøen