Statsbudsjettet 2018:

– Viktig å utvikle grønn konkurransekraft

2018 blir en avgjørende etappe på veien for å oppfylle Parisavtalen og ambisjonene om lavutslippssamfunnet i 2050. Kunnskap er verktøykassen for den grønne omstillingen.

(Pressemelding fra NTNU, 12.10.2017)

NB: Dette er en oppdatert og utvidet versjon av den første pressemeldingen om statsbudsjettet som vi publiserte på våre nettsider torsdag formiddag. 

Miljø- og klimaminister Vidar Helgesen la i dag fram regjeringens strategi for grønn konkurransekraft. Strategien ble presentert på NTNU i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet.

– Det grønne skiftet og grønn konkurransekraft er grunnleggende viktig i forbindelse med omstillingen av Norge. Det er bra at regjeringen har meislet ut en strategi for dette, sier Gunnar Bovim.

Regjeringen vil styrke klimaforskningen, og budsjettet foreslås økt med 20 millioner kroner til forskning som kan føre til lavere klimagassutslipp, særlig fra transport og jordbruk. Videre styrker regjeringen satsing på muliggjørende teknologier, viderefører miljøteknologiordningen og setter av 200 millioner kroner til Fornybar AS.

Satsingsområder

Regjeringen ønsker å realisere næringspotensialet i havet og bidra til ny havbasert industri. Innsatsen på forskning innen havbruk og nye marine arter økes med 14 millioner kroner fra Forskningsrådet.

– Havet er en svært viktig ressurs for Norge, og er også viktig i et fornybart perspektiv. NTNU har havrom som ett av fire satsningsområder, og vi jobber med å realisere både energipotensialet, matforsyning og grønnere skipstransport, sier Bovim.

Regjeringen har øremerket 10 millioner til forskningssamarbeid med Kina.

– Kina er også et strategisk viktig land for NTNU, og vi har et tett samarbeid med store kinesiske universiteter, sier Bovim.

Et godt budsjett for kunnskapsutvikling 

Norge har en kunnskapsbasert økonomi, og kunnskap er et suksesskriterium for at vi skal hevde oss i den internasjonale konkurransen. Den nominelle veksten i statsbudsjettet i universitet- og høgskolesektoren er på 3,8 prosent, og langtidsplanen for høyere utdanning og forskning fullføres med en bevilgning på 600 millioner.

– Det er et godt signal. Statsbudsjettet gir viktige politiske signaler til UH-sektoren om oppfølging av Langtidsplanen. Det er svært positivt at regjeringen følger opp satsingen på verdensledende forskningsmiljøer ved å øke bevilgningene til Sentre for fremragende forskning, FriPro og til muliggjørende teknologier, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Statsbudsjettet legger opp til en styrking av norsk deltakelse i Horisont 2020 med 79 millioner kroner. Her følger statsbudsjettet opp ambisjonene om en sterkere norsk deltakelse i EU-forskningsprosjekter gjennom Horisont 2020, verdens største forskningsprogram.

– Norges deltakelse i EU-prosjekter er viktig for økt internasjonalisering, og i Norge er det trondheimsmiljøet med NTNU og SINTEF som har den største andelen deltakelse i Horisont 2020 (23 prosent). Internasjonalt forskningssamarbeid er nøkkelen til å styrke Norge som kunnskapsnasjon, sier Bovim.

Statsbudsjettet øker potten til vitenskapelig utstyr med 175 millioner kroner. 

Mer næringsrettet forskning

Statsbudsjettet legger opp til mer næringsrettet forskning.

– NTNU har en profil hvor vi samarbeider tett med næringslivet. Tett og konstruktivt samarbeid mellom akademia og næringsliv er et nødvendig og nyttig virkemiddel i arbeidet med omstillingen av Norge. I dette skjæringspunktet skjer viktig kunnskapsutvikling som vil gi fremtidsrettet nyskapning, sier Bovim.

NTNU får samlet en bevilgning på nesten 6,5 milliarder kroner, som innebærer en realvekst på 2,8 prosent. NTNU får nye midler til 70 studieplasser innen IKT og midler til opptrapping av studieplasser for flyktninger (kompletterende utdanning). I tillegg kommer også midler til arkivutdanning knyttet til Helsearkivet på Tynset.

Midler til campusutvikling

NTNU arbeider målrettet med å utvikle et universitet for fremtiden.

– Vi samler alle fagmiljøene ved NTNU i Trondheim for å skape gode arenaer for nødvendig samhandling på tvers av faggrenser. I statsbudsjettet er det satt av 50 millioner til den videre planlegging av NTNUs campusutvikling. Dette gjør at vi kan fortsette arbeidet med å utvikle fremtidens universitet, sier Bovim.

Studiefinansiering

I fjor ble det vedtatt at studiefinansieringsordningen utvides fra 10 til 11 måneder i løpet av en fireårsperiode. 

– Dette er et viktig grep for å bedre mulighetene for heltidsstudenten, og det er bra at regjeringen følger opp, sier Bovim.

Studentboliger er viktige for å gi studentene mulighet til gode boliger til fornuftige leiepriser. 

– Studentene i Trondheim og ved NTNU er viktig for byen og landet, og det er bra at statsbudsjettet bevilger midler til bygging av 2200 studentboliger.