To sentre for fremragende forskning til NTNU

Pressemelding fra NTNU, 15.03.2017

Forskningsrådet har bestemt at NTNU blir vert for to nye Senter for fremragende forskning (SFF). Begge de nye sentrene ved NTNU er tilknyttet Institutt for fysikk, Fakultet for naturvitenskap. Det ene senteret skal forske på porøse medier, det andre på nye måter å kontrollere elektriske signaler ved hjelp av såkalt spinntronikk.

– Dette er først og fremst en seier for forskerne som står bak disse to SFF-søknadene, men også svært motiverende for NTNU som institusjon. Vi jobber kontinuerlig med å fremme høy vitenskapelig kvalitet og støtter opp under de beste miljøene. Sentre for fremragende forskning er et kvalitetsstempel og viser at NTNU har forskning i verdensklasse, også innenfor fysikk, sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU.


SFF-ordningen gir Norges fremste vitenskapelige miljøer mulighet for å organisere seg i sentre som har ambisiøse vitenskapelige mål. Disse sentrene er sikret langsiktig finansiering.

Saken fortsetter under bildet.

Porous Media Laboratory. Foto: NTNU

Porous Media Lab: Santanu Sinha, Carl Fredrik Berg, Signe Kjelstrup, Magnus Aashammer Gjennestad, Alex Hansen, Dick Bedeaux, Morten Vassvik, Mathias Winkler, Per Arne Slotte. Alle fra NTNU. Deltakerne ved Universitetet i Oslo er dessverre ikke med på bildet. Foto: NTNU/Per Henning Større versjon av bildet.


Alex hansen. Foto: Per HenningPorous Media Laboratory

Porous Media Laboratory skal forske på porøse medier. De består av faste stoffer med væske eller gass mellom. Eksempler på dette er sand, korn i en silo eller membraner i brenselceller.
Hvordan beveger de porøse mediene seg? Kunnskap om dette er viktig innen alt fra oljeindustri til utvinning av drikkevann fra underjordiske vannreserver.

– En silo med korn eller sement er 1000 ganger mer utsatt for kollaps en enhver annen form for byggverk. Det er fordi vi ikke forstår den grunnleggende fysikken av det som er i siloen, sier Alex Hansen, fysikkprofessor ved NTNU og leder for det nye senteret.

Mye takket være olje- og gassindustrien finnes det i Norge allerede høy kompetanse på porøse medier. Men kunnskapen er preget av enkeltstående likninger og teorier som fint beskriver ett enkelt eksperiment, ikke en større sammenheng. Nå er målet å skape en helhetlig, forenende teori.

Senteret skal baseres som to likeverdige knutepunkt, ett ved UiO i Oslo og ett ved NTNU.

Bildet: Alex Hansen, Foto: NTNU/Per Henning. Større versjon av bildet.


Arne Brataas. Foto: NTNUCenter for Low Dissipation Quantum Spintronics (QuSpin)

QuSpin ønsker å beskrive og utvikle helt nye måter å kontrollere elektriske signaler på. Dette kan bidra til en revolusjon innen energieffektiv informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

I dagens elektronikk er det den elektriske ladningen til elektroner som brukes til å lagre og prosessere informasjon. Men elektriske strømmer skaper mye varme som avgis til omgivelsene. Elektroniske enheter blir stadig mindre og varmetapet er en økende utfordring. Dette begrenser hvor små og effektive elektroniske enheter vi kan skape.

QuSpin vil utnytte at elektronene også har en kvantemekanisk egenskap kalt spinn. Dette kan visualiseres som at elektronet spinner rundt sin egen akse. Dette fagområdet, kalt spinntronikk, har allerede bidratt til en revolusjon innen datalagring. Målet er å kontrollere elektroners spinn og andre kvantemekaniske variabler ved hjelp av nye kombinasjoner av materialer i nanoskala.

Foto av Arne Brataas. Foto: NTNU/Per Henning. Større versjon av bildet.


For mer informasjon:

Porous Media Laboratory: Alex Hansen, professor ved Institutt for fysikk, 73593649, 92411965, alex.hansen@ntnu.no
Center for Low Dissipation Quantum Spintronics: Arne Brataas, professor ved Institutt for fysikk, 73593647, 90643170,  arne.brataas@ntnu.no


SFF logo

OM SFF-ordningen

Fakta om tildelingen

  • 2017: Forskningsrådet gir til sammen 1,5 milliarder kroner til ti nye sentre for fremragende forskning. Hvert senter får i gjennomsnitt 15 millioner kroner pr. år i ti år.
  • Det er hard konkurranse om å bli SFF. I denne utlysningen fikk Forskningsrådet 150 søknader, og av disse gikk 34 videre til andre runde i søknadsbehandlingen. Søknadene er vurdert av internasjonale eksperter i to omganger.
  • SFF-ordningen gir Norges fremste vitenskapelige miljøer mulighet til å organisere seg i sentre som har ambisiøse vitenskapelige mål. Forskningen ved sentrene er nyskapende og har stort potensial for grensesprengende resultater som flytter den internasjonale forskningsfronten.
  • Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for prioritering av søknadene til SFF. Dette gjelder både for forskningen som er planlagt og for sentrets vitenskapelige ledelse. Sentrene skal være aktive i utdanning av forskere og ha omfattende internasjonalt samarbeid.
  • May-Britt og Edvard Moser hadde mange års SFF-finansiering før de fikk Nobelprisen i medisin i 2014.
Årets tildeling er den fjerde tildelingen av SFF. Siden første tildeling i 2003 har nå 44 sentre fått SFF-status