Hopp til hovedinnhold
Nyhet

NTNU tungt inne i arbeidet med kavliprisene 2026

Publisert 10. juni 2026 av Kavliinstitutt for nevrovitenskap

Kavliprisene blir ofte sett på som en værballong for nobelprisen. I år er NTNU ekstra tungt inne i arbeidet med utdelingen av de tre vitenskapelige prisene.

Grupper personer på scene. Foto.
Fagmiljøet ved NV markerte anledningen med Kavlipriser med både taler fra dekan Jens Petter Andreassen samt en faglig panelsamtale. Der blant annet komitelederen for nanovitenskap Mari-Ann Einarsrud deltok.Foto: Per Henning / NTNU

Kavliprisene i astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap ble kunngjort i dag, tirsdag 10. Juni. Prisene blir delt ut av tre komiteer, én for hvert fagfelt. I år ledes to av de tre komiteene av NTNU-professorer: Mari-Ann Einarsrud ved Institutt for materialteknologi og Edvard Moser ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap.

Kavliprisen 2026 går til forskere store oppdagelser om universet, materialer og hjernen.

Kavliprisen: Når en liten vridning skaper helt ny fysikk (Gemini)

Kavliprisen: Hjernen trenger lokale verksteder (Gemini)

Markerte prisutdelingen på NTNU

Begge fagmiljøene innen nevro- og nanovitenskap brukte prisutdelingen til å samle kollegiet, og for å la seg inspirere av fremragende vitenskap og vitenskapsfolk.

Gruppe personer i forelesingrom

Værballong for nobelprisen

Einarsrud mener prisen har blitt så prestisjefylt fordi det ble lagt et godt grunnlag da den ble opprettet, hvor Kavliprisen brukte Nobelprisen som modell. Den koblingen, og at det har vært mange gode prisvinnere opp igjennom årene, kan være grunnen til at flere ser en sammenheng mellom de to prisene.

Derfor hevdes det at Kavliprisen er en god indikator på hvem som potensielt har en Nobelpris innen rekkevidde. Professor Einarsrud trekker frem noen eksempler på denne koblingen.

– Det mest kjente eksempelet på NTNU er nok John O’Keefe som fikk Kavliprisen i 2014 og samme år delte Nobelprisen med May Britt og Edvard Moser. Innen nanovitenskapen fikk Stefan Hell i 2014 både Kavli- og Nobelprisen for sitt arbeid innen optisk mikroskopi, sier Einarsrud.

Einarsrud sier det har vært både interessant og givende å lede komiteen for nanovitenskap.

– Jeg har fått gode komitemedlemmer, der interessant å se alle de nominerte og diskutere oss fram til vinnerne, og personlig har det vært viktig for å styrke mitt internasjonale nettverk, sier Einarsrud.

Skrevet av Tore Sandnes Becker

Publisert 10. juni 2026 kl. 14:28

NyhetKavliinstitutt for nevrovitenskap