1956 – Berg studentby åpner

– Tekst: Magne Brekke Rabben

I en studentby som Trondheim klarer ikke det private utleiermarkedet å tilby bra og billig husrom til studentene i tilstrekkelig grad. Å bygge studentboliger har derfor vært et viktig oppgave for Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Siden den første studenten kunne flytte inn på Berg studentby i 1956 har SiT stått bak flere store, mellomstore og mindre utbygginger. Den største av disse ligger på Moholt. Der kunne de første av i alt omtrent 2000 studenter flytte inn i 1964. Steinan studentby er også blant de største. Denne ble bygget tidlig på 1990-tallet og huser 500 studenter. Underveis har en særegen trøndersk studentboligtradisjon utviklet seg der småhus og små blokker blir foretrukket fremfor store boligkompleks.

Allerede i mellomkrigstiden begynte det å bli vanskelig for nyankomne studenter å finne hybel i Trondheim. Etter andre verdenskrig eskalerte imidlertid dette problemet fra å være sesongbetont, forbeholdt semesterstart, til å bli et vedvarende problem. Det første større tiltaket for å bøte på dette problemet var NTHs kjøp av en veldig trebygning på Singsaker i 1946. Denne hadde blitt brukt som tysk offisercasino under krigen, men ble nå omgjort til Singsaker studenthjem med plass til hundre personer. Her bor det studenter den dag i dag. Studentenes Fellesutvalg (SF), som hadde drevet boligformidling på frivillig basis siden mellomkrigstiden, overtok samtidig flere tyskerbrakker rundt Kristiansten Festning. Disse tiltakene løste imidlertid ikke problemet. Fremdeles måtte mange studenter sove på flatseng i Knaussalen på Studentersamfundet hver høst.

Det var først med etableringen av SiT i 1948 at arbeidet med studentenes velferd fikk en organisasjon som hadde god nok struktur og tyngde til gå i gang med å planlegge en større boligutbygging. Prestegårdsjordet på Berg ble fra starten av sett på som en bra plassering. Jordet lå imidlertid midt i et villaområdet, og kommunen krevde at det skulle tas hensyn til dette i prosjekteringen. Denne såkalte villaklausulen utelukket studentbyer over samme lest som samskipnaden i Oslos utbygging på Sogn og de planlagte utbyggingene i Bergen som bestod av relativt store blokkbygninger. Arkitekt Herman Krag kom opp med en god og original løsning på villaklausulen. Etter hans tegninger ble Berg Studentby bestående av toetasjers rekkehus, der fire hybler var sentrert rundt et felleskjøkken. Dette stod i kontrast til studentboligblokkene med lange korridorer som var å finne andre steder i Norden. De første studentene kunne flytte inn på Berg i 1956. Det siste byggetrinnet stod ferdig i 1963.

Samtidig som Berg studentby var under utbygging kom det signaler fra Stortinget om at NTHs studentmasse i nær fremtid skulle utvides betraktelig. Flere studentboliger ble sett på som et tiltak for å nå dette målet. Sammen med studentenes og samskipnadenes informasjons og lobbyvirksomhet førte dette til at det for første gang ble bevilget støtte til studentboliger over statsbudsjettet høsten 1961. Dermed kunne planleggingen av Moholt studentby begynne. Det var problematisk å finne ledige tomter, men SiTs kontorsjef Finn Askims strategiske tomtejakt bar frukter. I tillegg til Moholt skaffet han også samskipnaden en stor tomt på Steinan som ble bygget ut på slutten av 1980-tallet.

Formen som Moholt studentby fikk må ses i sammenheng med Arbeiderpartiets visjon om hensiktsmessig og samfunnsplanlagt bosetting. Trivselsaspektet var også viktig. Studentboligene ble sett på som sosiale rom og arenaer i tillegg til hjem. Også denne gang fikk arkitekt Herman Krag oppgaven med å tegne studentbyen, et arbeid han senere vant Trondheim Bys Vel sin arkitekturpris for. Hans løsning med småblokker møtte noe skepsis hos studentene, men bygningsarbeidet ble likevel satt i gang. De første studentene flyttet inn høsten 1964. Senere, da ytterligere tomteareal ble stilt til SiTs disposisjon like ved, ble Moholt 2 realisert i samme stil.

Rundt 1970 stoppet de statlige tilskuddene til studentboliger nesten helt opp. Det ble lenger mellom de store byggeprosjektene, men sommeren 1976 kunne SiT starte på et nytt byggeprosjekt ment å fange opp nye sosiale strukturer og kulturelle mønstre i samfunnet. Finn Meland, SiT-leder fra 1966, var motstander av den typen kjempekomplekser som var blitt bygget på Fantoft i Bergen og Kringsjå i Oslo. Studentene var blitt flere og med en mer differensiert bakgrunn. Meland mente derfor hverken studentene eller studentmiljøet ville være tjent med en standardisering av boligform og boligmiljø. I tråd med Melands studentboligvisjon, ble prosjektet “Tett og lav” igangsatt tvers over veien for Moholt studentby. Dette ble et trivselsmessig eksperiment, som befestet Trondheims særegne studentboligtradisjon. Sterkt påvirket av den engelske hagebybevegelsen, bestod den nye studentbyen av lave hus med egne hageflekker og torv på taket. I 1986 stod Karinenlund studentby ferdig ved siden av, bestående av to-etasjers rekkehus.

Neste store utbygging, Steinan studentby, tok til i 1988. SiT hadde disponert ledig tomtearel på Steinan siden 1960-tallet, men utbyggingen ble lagt på vent da areal på Moholt ble tilgjengelig. På midten av 1980-tallet begynte imidlertid Trondheim kommune å stille krav til tomten med ønske om å få tilgang til ledige boligtomter. Dette provoserte SiT til å hente utbyggingsplanene til Steinan studentby opp fra skuffen. Planene som ble lagt på 1960-tallet bestod av et stort bygningskompleks som skulle huse over 2500 studenter, men ble nedskalert til cirka 500. Deler av studentbyen ble bygget som småhus inspirert av danske strandhus. SiTs nye direktør, Per Ivar Mauland, hadde et stort kontaktnett i kommunen, regjeringskvartalet og på Løvebakken som han brukte aktivt for å få finansieringen på plass.

I den senere tid har det blitt bygget en studentby ved Lerkendal som rommer nesten 140 studenter. En stor ombygging av Berg Studentby er også i gang. Bygningsmassen fra 1950- og 60-tallet ble revet vinteren 2009. Nye Berg studentby vil doble den gamle kapasiteten til 500 studenter, og ventes å stå ferdig høsten 2010.

Kilde:Brønmo, Mette Siri (1998), Tøfler og trøfler: Studentsamskipnaden i Trondheim 1948-1998, Studentsamskipnaden, Trondheim