1996 - NTNU blir etablert

– Tekst: Magne Brekke Rabben

Den 1. januar 1996 gikk Universitetet i Trondheim (UNIT) over til å bli Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

UNITs organisasjonsstruktur var blitt brakt på banen igjen i 1993 da det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget la frem sin innstilling til en ny lov om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur med fire forvaltningsnivå skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.

Fra AVH kom det i første omgang ingen sterke reaksjoner på dette. Ved NTH fryktet man imidlertid at de ikke-teknologiske fagene skulle få for sterkt fokus i den nye organisasjonen, slik at sivilingeniørutdanningen og de teknologiske fagene ville bli skadelidende. Det ble igangsatt en kampanje for at NTH måtte opprettholdes som egen autonom høyskole innenfor UNIT med direkte bevilgninger over statsbudsjettet.

Etter to høringsrunder la departementet i juni 1994 frem forslag til lov om høyere utdanning. Forslaget om å oppløse høyskolenivået var blitt opprettholdt, men NTH fikk flere særrettigheter innenfor den nye organisasjonsstrukturen. Kravet om eget budsjett hadde de imidlertid ikke fått gjennomslag for. Både UNIT og AVH ga tilslutning til den fremlagte lovproposisjonen. Ved NTH var man imidlertid ikke fornøyd med innrømmelsene i lovforslaget, og intensiteten økte i lobbykampanjen overfor partiene og representantene på Stortinget, hvor man nå siktet mot en løsrivelse fra UNIT.

Allerede i 1989 hadde NTH-rektor Karsten Jakobsen lansert tanken om et Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. I det politiske spillet som fulgte lovproposisjonen, ble ideen om NTNU relansert av KrF. Med KrFs Jon Lilletun i spissen hadde stortingsgruppen vært på studietur til USA og blitt begeistret for Caltech og MIT. Særlig MIT dannet modell for forslaget om NTNU.

Da Stortingskomiteen la frem sin innstilling 16. mars 1995 gikk et flertall bestående av KrF, SV og DNA inn for å omgjøre UNIT til NTNU. Flertallet hevdet at navnet ville uttrykke en teknisk og naturvitenskapelig hovedprofil, samtidig som betegnelsen universitet innebar et bredt fagtilbud innen humaniora, samfunnsfag og medisin. Mindretallet gikk inn for en løsning der NTH ble løsrevet. UNIT-løsningen som var lagt frem i lovproposisjon fra 1994, den eneste løsningen som hadde vært gjenstand for noen som helst form for utredning, var dermed ikke lenger aktuell.

Ved UNIT var det få som var begeistret over NTNU-forslaget. NTH ønsket det ikke velkommen. Ved AVH var man også skeptisk, men stilt overfor valget mellom NTNU og en oppslitting av UNIT, sluttet høyskolestyret likevel opp om NTNU-alternativet. Dette førte til store protester fra de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagmiljøene, hvor mange mente at NTNU-alternativet innebar en overhengende fare for en nedgradering av sine fag til en sekundær status ved universitetet. Det ble dannet en aksjonskomité og noen få dager før loven ble behandlet i Odelstinget gikk de vitenskapelige ansatte og studentene ved AVH ut i politisk streik. Dette fikk imidlertid ikke politikerne til å ombestemme seg. 21. mars 1995 vedtok Stortinget med knapt flertall å opprette NTNU i Trondheim. .

Kilder:
Wale, Astrid (1997), Universitet og høgskole: Den allmennvitenskapelige høgskolen 1984 - 1996, Strindheim Trykkeris Forlag, Trondheim.
Moe, Johannes (1999), På tidens skanser, Tapir Forlag, Trondheim.
Gløs – Avisa for Norges tekniske høgskole (NTH), (1995 vol. 1-5), fra https://www.ntnu.no/ntnu/old/glos/