Aktuelt

Aktuelle hendelser som er i gang eller er nær forestående, eventuelt nylig har foregått ved Institutt for fysikk


Skolen må satse på fysikk

Avisside fra Aftenposten 24.09.2014. Neste satsing i skolen: fysikk24.09. 2014
Kristian Fossheim skriver i dagens utgave av Aftenposten et debattinnlegg om fysikkundervisning i den norske skolen, "Neste satsing i skolen: fysikk". Kampanjen for matematikk i skolen har nå vist gode resultater og Fossheim mener vi må satse sterkere på fysikkfaget dersom målet er å  styrke realfagskompetansen blant ungdommene.

Debattinnlegg i Aftenposten 24. september 2014

Skolen må satse på fysikk

Avisside fra Aftenposten 24.09.2014. Neste satsing i skolen: fysikk24.09. 2014
Kristian Fossheim skriver i dagens utgave av Aftenposten et debattinnlegg om fysikkundervisning i den norske skolen, "Neste satsing i skolen: fysikk". Kampanjen for matematikk i skolen har nå vist gode resultater og Fossheim mener vi må satse sterkere på fysikkfaget dersom målet er å  styrke realfagskompetansen blant ungdommene.

Neste satsing i skolen: fysikk [pdf]  (innlegget finner du nederst til høyre på første side og det fortsetter på neste side)

Her er teksten i debattinnlegget som sto i Aftenposten onsdag 24. september 2014:

Neste satsing i skolen: fysikk

Kampanjen for matematikk i skulen har nå ført fram. Men det er heilt feil å tru at den realfaglege krisa dermed blir løyst, for matematikken aleine gir ingen peikepinn om kva retning naturfagleg basert forsking og innovasjon må gå.

Med utdelinga av Kavliprisane, er vi nå igjen blitt minna om at det er i kunnskapen om den fysiske verda vårt samfunn finn den reelle basisen for vår tids utvikling.  Men sjølv om den djupaste basisen for naturkunnskap ligg i fysikken, er dette nå eit forsømt fag i skuleverket. Den realfaglege krisa kan aldri løysast utan at dette blir retta opp. Det er i dag stor mangel på lærarar med fordypning i fysikk. Den logiske konsekvensen av dette er sjølvsagt manglande realfagleg interesse blant elevane.

Her bør lærarorganisasjonane og departementet bli samde om å gjere ein felles innsats, til dømes ved lønspålegg for kompetanseheving, som i matematikk. Fred Kavli som oppretta ei rekkje prestisjetunge forskingsinstitutt rundt i verda, var nettopp fysikar. Etter reallina på Firda Gymnas tok han fysikkutdanning ved NTH i Trondheim, og vart ein av verdas største innovatørar.

Kristian FossheimKristian Fossheim
Professor emeritus i fysikk (NTNU) og tidlegare preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab


Wed, 24 Sep 2014 17:58:11 +0200

Bli med å heie fram våre kandidater i Forsker Grand Prix

Kandidater til Forsker Grand Prix 2014 i Trondheim. Photo: Mentz Indergaard/NTNU23.09. 2014
I år er tre stipendiater fra Institutt for fysikk med i Forsker Grand Prix. Våre kandidater er Kai Sandvold Beckwith, Nina Bjørk Arnfinnsdottir og Rosmarie de Wit. Bli med å heie dem fram til finalen i Oslo.

Bli med å heie fram våre kandidater i Forsker Grand Prix

Kandidater til Forsker Grand Prix 2014 i Trondheim. Photo: Mentz Indergaard/NTNU23.09. 2014
I år er tre stipendiater fra Institutt for fysikk med i Forsker Grand Prix. Våre kandidater er Kai Sandvold Beckwith, Nina Bjørk Arnfinnsdottir og Rosmarie de Wit. Bli med å heie dem fram til finalen i Oslo.

Møt opp, trykk på mentometerknappen og støtt stipendiatene våre!

Konkurransen finner sted på Byscenen i Trondheim torsdag 25. september kl 19. Dørene åpnes kl 18.00. Dørene til salen åpnes kl 18.30. Alle må ha funnet sin plass innen klokka 18.45.  Se kart

Erfaringsmessig blir arrangementet fort fulltegnet, så vær rask å melde deg på. Billetter; Åpen påmelding til Forsker grand prix 2014  (gratis inngang)

Tema for våre kandidater

Kai Beckwith: "Celler på spikermatter - hvordan nanonåler kan avsløre kreftens hemmeligheter". Se Kandidat-selfie med Kai (video)

Nina Bjørk Arnfinnsdottir: "Avvikende bakterier som grunnlag for nye medisinske behandlingsmetoder". Se Kandidat-selfie med Nina (video)

Rosmarie de Wit: "From Shooting Stars to Weather at the Edge of Space". Se Kandidat-selfie med Rose (video)

Rosmarie de Wit Nina Bjørk Arnfinnsdottir Kai Sandvold Beckwith

Under konkurransen skal kandidatene først bruke fire minutter hver på å fortelle om sitt forskningsområde, og overbevise publikum i salen og dommerpanelet om hvem som er den beste formidleren. Fire kandidater går til finalerunden hvor de får seks nye minutter til å begeistre og engasjere. Publikum avgir stemmer med mentometerknapper og dommerne deler ut poeng. Det holdes tilsvarende konkurranse i Bergen, Tromsø og Oslo. De to beste fra hvert sted møtes til finale i Oslo i neste uke.
Les mer om arrangementet og kandidatene

Kandidater til Forsker Grand Prix 2014 i Trondheim. Foto: Mentz Indergaard/NTNU


Mon, 29 Sep 2014 09:06:09 +0200

Troels fortel om superleiing

Troels Bojesen. Foto: Per Henning/NTNU18.09. 2014
Troels Bojesen er stipendiat ved Institutt for fysikk og har nyleg gjennomført sin disputas. I NT-fakultetet sin blogg kan du lese kva han skriv om Superdatamaskinar og -leiarar

Troels fortel om superleiing

Troels Bojesen. Foto: Per Henning/NTNU18.09. 2014
Troels Bojesen er stipendiat ved Institutt for fysikk og har nyleg gjennomført sin disputas. I NT-fakultetet sin blogg kan du lese kva han skriv om Superdatamaskinar og -leiarar

Troels Arnfred Bojesen heldt sin doktordisputas ved NTNU sist mandag, med tittelen, Large-scale Monte Carlo simulations of non-Abelian gauge theories and multicomponent Superconductors (Diva)

Om disputasen: 15 September: Troels Arnfred Bojesen

Superdatamaskinar og -leiarar

Det hender at oppdagingar av nye material skjer på slump, men som oftast kjem ein ikkje langt utan gode kunnskapar om fysikken på atomnivå. Det er i dag mogleg å rekne ut korleis nokre få, isolerte atom vil te seg. Verre er det når milliardar på milliardar av atom er pakka tett saman i eit material. Problemet blir då at sjølv om det er enkelt å setje opp likningane som beskriv fysikken, er det vanskeleg å løyse desse.

I dette forskingsarbeidet har me brukt superdatamaskinar i Tromsø og Trondheim til å utforske modellar for material som viser superleiing. Superleiing er eit fenomen der all elektrisk motstand blir borte når materialet blir kjølt under ein bestemt temperatur.

I den eine delen av arbeidet tok me for oss modellar som skildrer ein relativt nyoppdaga klasse av jern-baserte superleiarar. Superleiinga i desse ser ut til å vere meir kompleks enn det som er vanleg i «tradisjonelle» superleiarar. Basert på utrekningane våre ser det mellom anna ut til at desse materiala skal kunne ha ein ikkje-normal oppførsel for eit temperatur-intervall over den superleiande tilstanden. Dersom dette skulle vise seg å stemme i lab-forsøk, vil det i første omgang vere av teoretisk betydning. På lengre (og meir spekulativ) sikt kan ein tenke seg at desse eigenskapane kan brukast innan sensorar og kvante-datamaskinar.

I den andre delen av arbeidet blei ein tidlegare framsett påstand om oppførselen til såkalla kvante-antiferromagnetar undersøkt. Kvante-antiferromagnetar er interessante, då ei viktig, men ennå ikkje fullt ut forstått klasse av superleiarar, høyrer til denne gruppa av material.

Påstanden blei tilbakevist. Sjølv om utfallet i så måte var «negativt», er slike resultat ein viktig del av den vitskapelege prosessen.

English:

Large-scale Monte Carlo simulations of non-Abelian gauge theories and multicomponent superconductors

This thesis presents six research papers on topics in condensed-matter theory and one paper on a computational method.

In two of the papers the focus is on the search for Deconfined Quantum Criticality in models describing quantum antiferromagnets on the square lattice. DQC is conjectured to be a quantum critical point between Néel and valence bond solid ordering in the models. If true, it would represent a schism with the Landau Ginzburg Wilson paradigm of phase transitions, in which such a critical point cannot be generic. Verification of the existence of DQC could have consequences not only for our understanding of phase transitions in general, but more specifically also for the understanding of the cuprate superconductors.

Despite extensive Monte Carlo simulations, we are not able to reach a conclusion on the character of the phase transition for one of the proposed DQC models. In another, more fundamental model, no phase transition is found at all, severely undermining a lot of the theoretical framework assumed to be true in earlier work.

Four of the papers investigate thermodynamical properties of superconductors with several (three or more) superconducting bands. This research is motivated by the multiband iron based superconductors, but the results should be quite general.

Using large scale Monte Carlo simulations, we reveal that a new, time reversal symmetry broken non-superconducting phase should be viable for repulsive inter-band interactions. This is in contrast to mean field studies where no such phase is found, signifying the importance of fluctuations in these systems, even in three dimensions.

In the last paper we present a multi-histogram reweighting method for nonequilibrium Markov chains with discrete energies.


Thu, 18 Sep 2014 15:03:04 +0200

Nanomedisin og ultralyd vil gi bedre kreftbehandling i framtiden

Catharina de Lange Davies. Foto: Irene Aspli/NTNU18.09. 2014
Ny metode for å styre cellegift gir håp om mer effektiv behandling og mindre bivirkninger i kreftbehandling. Behandlingen skal både beskytte friskt vev mot cellegift og øke opptak av cellegift i kreftvev.

Nanomedisin og ultralyd vil gi bedre kreftbehandling i framtiden

Catharina de Lange Davies. Foto: Irene Aspli/NTNU18.09. 2014
Ny metode for å styre cellegift gir håp om mer effektiv behandling og mindre bivirkninger i kreftbehandling. Behandlingen skal både beskytte friskt vev mot cellegift og øke opptak av cellegift i kreftvev.

Professor Catharina Davies ved Institutt for fysikk (NTNU) leder det tverrfaglige forskningsprosjektet.

Les mer i Kreftforeningens nettsider om Nanomedisin og ultralyd kan optimalisere kreftbehandling

Omtale i forskning.no: Ødelegger kreftceller med ultralyd og gassbobler


Thu, 18 Sep 2014 11:21:44 +0200

Prisvinnere, nanovitenskap og Fred Kavli

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU. Foto: Per Henning/NTNU12.09. 2014
Kavliprisen er en av de mest prestisjetunge internasjonale vitenskapsprisene innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Kavliprisen i nanovitenskap ble delt mellom Thomas W. Ebbesen, Stefan W. Hell og Sir John B. Pendry og de holdt Kavliprisvinner forelesninger ved NTNU.

Prisvinnere, nanovitenskap og Fred Kavli

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU. Foto: Per Henning/NTNU12.09. 2014
Kavliprisen er en av de mest prestisjetunge internasjonale vitenskapsprisene innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Kavliprisen i nanovitenskap ble delt mellom Thomas W. Ebbesen, Stefan W. Hell og Sir John B. Pendry og de holdt Kavliprisvinner forelesninger ved NTNU.

Se bildene i NTs facebookside fra Kavliprisvinner forelesninger og symposium i nanovitenskap ved NTNU: Photos from the Kavli Prize Laureate Lectures and Kavli Prize Symposium in Nanoscience, September 11, 2014

De tre prisvinnerne innen nanovitenskap

John B. Pendry. Foto: Per Henning/NTNUThomas Ebbesen. Foto: Per Henning/NTNUStefan W. Hell. Foto: Per Henning/NTNU

Kavliprisen i nanovitenskap deles mellom Stefan W. Hell, Thomas W. Ebbesen og Sir John B. Pendry

De mottar prisen "for deres transformative bidrag innen fagområdet nano-optikk, som har revolusjonert synet på oppløsningsgrenser for optisk mikroskopi og bildedannelse som lenge har rådet".

Stefan Hell (Max Planck Institute for Biophysical Chemistry, Tyskland)
Stefan Hell er en tysk fysiker som ifølge prisutdelerens begrunnelse "har gjort banebrytende oppdagelser i utviklingen av fluorescensmikroskop med nano-oppløsning, som har åpnet for nanobilder i biologiske bruksområder".

Thomas W. Ebbesen (Université de Strasbourg, Frankrike)
Thomas Ebbesen er en norsk fysiokjemiker ved ISIS i Strasbourg, som får prisen på grunn av oppdagelsen av at lys kan spre seg gjennom åpninger som er mindre enn lysets egen bølgelengde.

Sir John B. Pendry (Imperial College London, Storbritannia)
Sir John B. Pendry får prisen for å ha vært en foregangsmann for metamaterialer, materialer med elektromagnetiske egenskaper vi ikke finner i naturen. I 2000 forutså han at slike materialer kan brukes til fremstilling av såkalte perfekte linser, det vil si linser med en oppløsning som ikke er begrenset av lysets bølgelengde slik tilfellet er med vanlige linser.

Fred Kavli og Kavliprisen

The Kavli Nanoscience MedalPrisen bærer navnet til den norsk-amerikanske forretningsmannen Fred Kavli som i sin tid opprettet prisfondet. I år foregår prisutdelingen uten Kavli til stede. Han døde i november i 2013, 86 år gammel.

Fred Kavli var en ingeniør, entreprenør, forretningsmann, leder, innovatør og filantrop

Fred Kavli studerte i sin tid Teknisk fysikk ved NTH (nå NTNU). Kavli var den amerikanske drømmen. Eresfjordgutten, Fridtjof, som dro fra Romsdalen over Atlanteren og ble industrimagnat og milliardær.

Fred Kavli besøkte NTNU senest 22. mai 2008 hvor han holdt gjesteforelesning ved Kvinne-barn senteret på Øya. Han fortalte om seg selv, hvorfor han finansierte denne viktige forskningen og hvilke kriterier han brukte når han valgte forskningsmiljø han ville støtte.

Kavliprisene deles ut annenhvert år og ble første gang delt ut i 2008. Prisen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, The Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi. Kavliprisen består av en million dollar, diplom og en gullmedalje.

Arne Brataas, Chair of the Kavli Prize Committee in Nanoscience. Photo: Per Henning/NTNU

Arne Brataas er professor ved Institutt for fysikk (NTNU) og leder i Kavlipris-komiteen for nanovitenskap. Brataas introdusererte prisvinnerne i nanovitenskap under prisvinnerforelesningene.


 


 

Anne Borg. Foto: Per Henning/NTNU

 

Dekan ved NT-fakultetet og fysikkprofessor Anne Borg, åpnet Nanovitenskap symposiet The Kavli Nanoscience Symposium at NTNU.

 

 


 

Les mer om Kavliprisene i rektors blogg, Kavliprisen: Vi feirer nysgjerrigheten

 
Irene Aspli
Tue, 23 Sep 2014 12:12:08 +0200

NTNU får besøk av verdens fremste nanoforskere

The Kavli Nanoscience Medal25.08. 2014
Gå ikke glipp av Kavliprisvinner forelesninger og nanovitenskap symposium ved NTNU den 11. september. Benytt muligheten til å møte noen av verdens fremste nanoforskere!

NTNU får besøk av verdens fremste nanoforskere

- Kavliprisvinner forelesninger og Nanovitenskap symposium

The Kavli Nanoscience Medal25.08. 2014
Gå ikke glipp av Kavliprisvinner forelesninger og nanovitenskap symposium ved NTNU den 11. september. Benytt muligheten til å møte noen av verdens fremste nanoforskere!

Kavliprisene deles ut annen hvert år i Oslo innen områdene nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk. I år ble Kavliprisen i nanovitenskap tildelt prof. Thomas Ebbesen, Stefan Hell og John Pendry "for their transformative contributions to the field of nano-optics that have broken long-held beliefs about the limitations of the resolution limits of optical microscopy and imaging".

Etter arrangementet i Oslo kommer alle prisvinnerne i nanovitenskap og nevrovitenskap til Trondheim for å holde sine prisforedrag her ved NTNU. Her kan du lese mer om programmet; Kavli Prize Week 2014 - NTNU programme

Velkommen til nanovitenskap symposium 11 september kl 14

Deltagelse er gratis. Av praktiske hensyn ber vi deg likevel registrere din deltagelse ved Kavli nanovitenskap symposium innen 1. september 2014.

Les mer om The Kavli Nanoscience Symposium at NTNU

Mer om Kavliprisen

Kavli Prize Symposium in Neuroscience

Les hva rektor skriver i sin blogg; Kavliprisen: Vi feirer nysgjerrigheten

Se Festforestillingen i anledning Kavlipris utdelingen i Oslo, 9. oktober på NRK2:
Kavliprisene 2014 (NRK TV)   I tillegg planlagt sendt på NRK2 10.09.2014 15:10


Thu, 18 Sep 2014 13:12:18 +0200

Utmerkelser til våre stipendiater

Jonas Ribe in front of his winning poster "Patterning polydimethylsiloxane by dry etching using metal hard masks". Photo: Berit Myhre18.08. 2014
To av våre stipendiater, Federico Mazzola og Jonas Ribe, mottok utmerkelser ved Norwegian PhD Network on Nanotechnology for Microsystems workshop som fannt sted i Tønsberg 16-18. juni 2014.

Utmerkelser til våre stipendiater

Jonas Ribe in front of his winning poster "Patterning polydimethylsiloxane by dry etching using metal hard masks". Photo: Berit Myhre18.08. 2014
To av våre stipendiater, Federico Mazzola og Jonas Ribe, mottok utmerkelser ved Norwegian PhD Network on Nanotechnology for Microsystems workshop som fannt sted i Tønsberg 16-18. juni 2014.

Federico Mazzola fikk pris for beste muntlige presentasjon og Jonas Ribe for beste plakat under PhD nettverkets workshop.

Vi gratulererer Federico og Jonas og er glade for å ha disse doktorgradstudentene her ved Institutt for fysikk.

Les mer i våre engelske nettsider om utmerkelsene til de to stipendiatene

Federico Mazzola at work at the new Danish synchrotron (ASTRID2) in Aarhus. Photo: Justin Wells

ASTRID2 – the ultimate synchrotron radiation source (Aarhus University)


Realstart for nye bachelorstudenter i fysikk

Realstart for nye bachelorstudenter i fysikk 2014. Foto: Peder Kristian Brenne15.08. 2014
Programrådets mottakelse av de nye bachelorstudentene i fysikk har foregått over to dager og er en del av årets Realstart. Møtene har hatt fokus på at kullet skal bli kjent med hverandre gjennom sosiale aktiviteter ispedd nødvendig informasjon.

Realstart for nye bachelorstudenter i fysikk

Realstart for nye bachelorstudenter i fysikk 2014. Foto: Peder Kristian Brenne15.08. 2014
Programrådets mottakelse av de nye bachelorstudentene i fysikk har foregått over to dager og er en del av årets Realstart. Møtene har hatt fokus på at kullet skal bli kjent med hverandre gjennom sosiale aktiviteter ispedd nødvendig informasjon.

Anledningen ble benyttet til å innvie instuituttets nye rom som fysikkstudentene vil disponere i C4.

Onsdagens seanse ble avsluttet med en konkurranse om hvilken gruppe som kunne bygge høyest tårn av mashmallows og spagetti. Gruppen som gikk av med seieren imponerte med et tårn på 43 cm. Tidligere fysikkstudent Tor Nordam som nå jobber i SINTEF fortalte torsdag om sin tid som student og ga eksempler på hvor nyttig utdanningen er i arbeidslivet. Tor ledet også quizen som rundet av programrådets del av Realstart.

Her bygges tårn av mashmallows og spagetti. Peder Berg måler høyden. Foto: Peder Kristian Brenne Vinneren av konkuransen ble en konstruksjon på hele 43 cm. Foto: Peder K. Brenne

Thu, 18 Sep 2014 11:25:37 +0200

Nye NTNU studenter ønskes velkommen

Immatrikulering NTNU 2014. Foto: Per Henning/NTNU14.08. 2014
Se bildene fra Immatrikuleringen den 12. august. Først var det en felles samling bak hovedbygningen på Gløshaugen. Deretter en lokal velkomst i Realfagbygget for de nye studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

Nye NTNU studenter ønskes velkommen

- Immatrikulering ved NTNU 2014

Immatrikulering NTNU 2014. Foto: Per Henning/NTNU14.08. 2014
Se bildene fra Immatrikuleringen den 12. august. Først var det en felles samling bak hovedbygningen på Gløshaugen. Deretter en lokal velkomst i Realfagbygget for de nye studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

Immatrikuleringen er en felles samling og oppstart for nye studenter ved NTNU. Ordet  "immatrikulere" betyr å innskrive som student ved et universitet.

Omtale, bilder og film fra dagen

Immatrikulering NTNU. Foto: Per Henning/NTNU

Irene Aspli
Mon, 25 Aug 2014 16:57:17 +0200

Hva er så kult med en akademisk utdanning?

Foto: Per Henning/NTNU13.08. 2014
Hvis du spør et barn «Hva vil du bli når du blir stor?», er jeg villig til å plassere en ganske raus sum penger på at «professor» ikke vil være et av de vanligste svarene du får. Tross alt, er det vanskelig å konkurrere med astronauter, prinsesser og brannmenn.

Hva er så kult med en akademisk utdanning?

Foto: Per Henning/NTNU13.08. 2014
Hvis du spør et barn «Hva vil du bli når du blir stor?», er jeg villig til å plassere en ganske raus sum penger på at «professor» ikke vil være et av de vanligste svarene du får. Tross alt, er det vanskelig å konkurrere med astronauter, prinsesser og brannmenn.

Jacob Linder. Foto: Terje TrobeMen et eller annet sted langs veien endres perspektivene, og kanskje du er en av de som for tiden grubler på om du bør forfølge en akademisk karriere etter endt master- eller doktorgrad. Hva kan du forvente deg hvis du velger denne veien? Og hvordan gjør man uansett en akademisk karriere?

Et veiskille i livet

Vår reise starter i veiskillet ved slutten av din mastergrad. Hva nå? – søker du på en ph.d.-stilling eller går du for en jobb i industrien, enten det er i forbindelse med mobiltelefoner, olje eller IT-utvikling? En ph.d-stilling har normalt en varighet på 3-4 år i Norge, hvilket gjør at en fast jobb i et selskap som Statoil unektelig er et sikrere kort. Dessuten vil du sannsynligvis få høyere lønn der.

I NT-bloggen kan du lese mer om hva fysikkprofessor Jacob Linder tenker om studier og yrkesvalg.

Les blogginnlegg med professorens betraktninger «Når jeg blir stor, vil jeg …»

Read more in the blog; "When I grow up, I want to ..."


Fri, 12 Sep 2014 13:09:13 +0200

Høye søketall og opptakskrav for fysikkstudier

Foto: Per Henning/NTNU06.08. 2014
Det har vært gode søketall til våre studier i realfag og teknologi i 2014. Ved vårt institutt er vi fornøyd med at fysikkstudier er populære ved NTNU.

Høye søketall og opptakskrav for fysikkstudier

Foto: Per Henning/NTNU06.08. 2014
Det har vært gode søketall til våre studier i realfag og teknologi i 2014. Ved vårt institutt er vi fornøyd med at fysikkstudier er populære ved NTNU.

Realfagstudiet i fysikk samt teknologistudiet i fysikk og matematikk blant studiene med høyest opptakskrav ved NT-fakultetet.

Realfagstudiet og bachelorprogrammet i Fysikk  har en poenggrense 53,8 i den ordinære opptakskvoten.

For teknologistudiet og sivilingeniørutdanningen (masterprogram) i Fysikk og matematikk er opptaksgrensen markant høyere enn tidligere. Her er en økning i poenggrensen fra 56.5 i fjor til 57.3 poeng i ordinær kvote i år. I tillegg er poenggrensen for primærsøkere fra videregående skole økt fra 57.2 til 58.6 poeng. Primærsøkere vil si ungdom som har søkt med kun vitnemålspoeng fra videregående skole som grunnlag for opptak.

Les mer om Opptaket av studenter ved NT-fakultetet i 2014

Studiestart og studieinformasjon


Tue, 19 Aug 2014 14:22:26 +0200

Kvantedatamaskiner er omstridt

Justin Wells02.07. 2014
Har Google og NASA skaffet seg en kvantedatamaskin eller er dette bare tull? Kvantemaskinen er omstridt. Justin Wells er førsteamanuensis ved  Institutt for fysikk og han forsker på kvantedatamaskiner.

Kvantedatamaskiner er omstridt

Justin Wells02.07. 2014
Har Google og NASA skaffet seg en kvantedatamaskin eller er dette bare tull? Kvantemaskinen er omstridt. Justin Wells er førsteamanuensis ved  Institutt for fysikk og han forsker på kvantedatamaskiner.

Google og NASA gikk inn i et spleiselag om å skaffe det som påstås å være en kvantedatamaskin. Men det er sådd mye tvil om hvorvidt dette virkelig er kvantedatamaskiner. I seneste utgave av Teknisk Ukeblad kan du lese Justin Wells kommentarer til kontroversen rundt de nye «supermaskinene».

Les mer om Er det så vanskelig å bevise at kvantedata fungerer? (Teknisk Ukeblad)


Wed, 06 Aug 2014 11:18:05 +0200

Se en kreftcelle dele seg

En kreftcelle deler seg. Foto: Kai Sandvold Beckwith30.06. 2014
Kai Sandvold Beckwith stakk av med førsteprisen i en medisinsk fotokonkurranse for sitt bilde av en kreftcelle som er i ferd med å dele seg. Vi applauderer og gratulerer Kai med hans fantastiske bilde!

Se en kreftcelle dele seg

- Kåret til Norges beste medisinske bilde

En kreftcelle deler seg. Foto: Kai Sandvold Beckwith30.06. 2014
Kai Sandvold Beckwith stakk av med førsteprisen i en medisinsk fotokonkurranse for sitt bilde av en kreftcelle som er i ferd med å dele seg. Vi applauderer og gratulerer Kai med hans fantastiske bilde!

Bildet ble stemt fram som vinner blant deltakerene ved konferansen om medisinske fotografier som fannt sted i Bergen forrige uke. Konferansen ble arrangert av Nasjonal forskerskole i medisinsk avbildning og MedViz, og det var doktorgradsstipendiater som her stilte ut sine bilder.

 Kai Sandvold BeckwithKai Beckwith er doktorgradstipendiat ved Institutt for fysikk, NTNU. Han studerer og arbeider ved seksjon for Biofysikk og medisinsk teknologi i forskningsgruppen Biologiske polymerer og bionanoteknologi og teamet Bionanotechnology. Her studeres Micro- and nanofabrication for studies of cells and biomaterials.

Bildet av kreftcellen som er i ferd med å bli til to kreftceller

En kreftcelle som holder på å bli to kreftceller, på en overflate med nanopillarer laget av epoksi. Slike overflater kan hjelpe oss å påvirke kreftcellene på kontrollert vis slik at vi bedre kan forstå hvorfor de oppfører seg som de gjør. Bildet er tatt med sveipeelektronmikroskop av aldehydfikserte celler. Foto: Kai Sandvold Beckwith

Les mer om bildet

Her er Norges beste medisinske bilder

Et bilde av en kreftcelle som deler seg stakk av med førstepremien i medisinsk fotokonkurranse. Les mer om Norges beste medisinske bilder (NRK Viten)

Et hjerte i hjernen

Bli med på en utstilling som tar turen inn i kroppen for å se et hjerte i hjernen, hjernens hvite materie og kreftceller som deler seg, blant mye annet. Les mer i Gemini om Et hjerte i hjernen (Gemini.no)

Les oppslag i Fakultet for naturvitenskap og teknologi sin facebookside "Se kreftcellen dele seg!"


Fri, 15 Aug 2014 13:51:53 +0200

Jacob Linder med i Stjerneprogrammet

Jacob Linder16.06. 2014
Jacob Linder, som er professor ved Institutt for fysikk, er  en av de 17 unge forskerne Rektoratet har plukket ut til å bli med i NTNUs Stjerneprogram. De utvalgte deltakere i programmet er lovende, unge forskertalenter med stor faglig anerkjennelse.

Jacob Linder med i Stjerneprogrammet

Jacob Linder16.06. 2014
Jacob Linder, som er professor ved Institutt for fysikk, er  en av de 17 unge forskerne Rektoratet har plukket ut til å bli med i NTNUs Stjerneprogram. De utvalgte deltakere i programmet er lovende, unge forskertalenter med stor faglig anerkjennelse.

NTNU vil med Stjerneprogrammet bidra til de unge forskernes videre faglige merittering. Målet for programmet er at deltakerne skal støttes til å bygge ledende forskerkarrierer og kunne konkurrere om et ERC-stipend (ERC Grants, European Research Council) i løpet av perioden. Programmet er en pilot for perioden 2014-2017.

Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, samlinger, penger og Olympiatoppens kompetanse innen talentutvikling skal forskerne settes bedre i stand til å kapre flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning.

Institutt for fysikk gratulerer Jacob med plass i Stjerneprogrammet og ønsker lykke til med videre arbeid

Les mer om Stjerneprogrammet ved NTNU

Dette er våre stjerneforskere

18. juni 2014, Gunnar Bovim. Rektoratets blogg
Det handler om å ta steget opp i elitedivisjonen. Det kommer ikke av seg selv, og som rektor vil jeg svært gjerne bidra. Les mer om våre stjerneforskere

NTNU toppforskning

17 unge forskere skal dyrkes som stjerner (Universitetsavisa, 20.06.2014)


Thu, 14 Aug 2014 09:18:59 +0200

Ingve fikk studentenes honnør for sin undervisning

Ingve Simonsen. Foto: Per Henning/NTNU13.06. 2014
Under eksamens- og vårfesten ved NT-fakultetet ble Ingve Simonsen tildelt årets pedagogiske pris. Ingve er professor ved Institutt for fysikk og en dyktig formidler og foreleser. Studentene hadde stemt på Ingve som årets beste underviser ved NT-fakultetet.

Ingve fikk studentenes honnør for sin undervisning

- Ingve Simonsen mottok NT-fakultetets pedagogiske pris

Ingve Simonsen. Foto: Per Henning/NTNU13.06. 2014
Under eksamens- og vårfesten ved NT-fakultetet ble Ingve Simonsen tildelt årets pedagogiske pris. Ingve er professor ved Institutt for fysikk og en dyktig formidler og foreleser. Studentene hadde stemt på Ingve som årets beste underviser ved NT-fakultetet.

Øyvind Gregersen, prodekan for utdanning og formidling ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, delte ut NT-fakultetets pedagogiske pris.

Under bildet kan du lese begrunnelsen for pristildelingen.

Øyvind Gregersen delte ut NT-fakultetets pedagogiske pris til professor Ingve Simonsen. Foto: Per Henning

Begrunnelse

"Vinneren er nominert av svært mange studenter som har tatt et eller flere av emnene han underviser. Vi har fått nominasjoner fra grupper av studenter og mange enkeltnominasjoner i tillegg på vinneren av denne prisen.

Studentene beskriver vinneren som «En engasjert foreleser med en entusiasme som smitter over på studentene. Han pleier å belyse vanskelig teori med praktiske eksempler fra sin egen forskning eller fra industrien».

Studentene beskriver vinneren som blid og imøtekommende til å diskutere fag etter forelesningstimene. Han har stilt opp som ekskursjonsleder for 2008-, 2009- og 2011-kullet av sivilingeniørstudenter. Vi har fått nominasjoner basert på alle emnene han foreleser: TFY4240 Elektromagnetisk teori, FY8907 Klassisk transportteori og TFY4235 Numerisk fysikk. Gi derfor en stor applaus til Ingve Simonsen fra Institutt for fysikk som er en svært velfortjent vinner av NT-fakultetets Pedagogiske pris for 2014."

(Begrunnelse fremført av prisutdeler Øyvind Weiby Gregersen)

Dekan Anne Borg talte til masterkandidatene og ønsket lykke til videre. Foto: Per Henning/NTNU

Avslutningsseremonien for masterkandidater fannt sted i auditorium R1 i Realfagbygget, torsdag 5. juni 2014. Etter seremonien ble det aperitiff, middag og dans i Studentersamfundet for studenter og ansatte ved NT-fakultetet. Rykter sier at festen denne varme sommernatten varte langt ut i "de små timer".

Studentene i Adams eplekor sto for god underholdning under avslutningsseremonien for masterkandidater ved NT-fakultetet. Foto: Per Henning/NTNU

Studentersamfundet var pyntet fest for NTs studenter og ansatte. Foto: Irene Aspli/NTNU

Se flere bilder fra vårfest og avslutningsseremoni for masterkandidatene i NT-fakultetets facebookside

Irene Aspli
Wed, 06 Aug 2014 08:47:43 +0200

Rajesh Kumar fikk pris og stipend

Rajesh Kumar11.06. 2014
Rajesh Kumar ble tildelt "2014 Optics and Photonics Education Scholarship by SPIE", for bidrag til forskningsfeltet optikk, fotonikk og relaterte felt. Prisen består av en attest og 2000 $ og kan brukes til videreutdannings- og karrieremål. Vi gratulerer med tildelingen!

Rajesh Kumar fikk pris og stipend

Rajesh Kumar11.06. 2014
Rajesh Kumar ble tildelt "2014 Optics and Photonics Education Scholarship by SPIE", for bidrag til forskningsfeltet optikk, fotonikk og relaterte felt. Prisen består av en attest og 2000 $ og kan brukes til videreutdannings- og karrieremål. Vi gratulerer med tildelingen!

Rajesh Kumar er stipendiat ved Institutt for fysikk og arbeider ved seksjon for Biofysikk og medisinsk teknologi med tema Clinical applications of multiphoton microscopy.

Les mer om "Rajesh Kumar selected for SPIE scholarship award"


Wed, 02 Jul 2014 13:18:18 +0200

Stor heder og takk til Razi Naqvi

Professor Razi Naqvi. Foto: Irene Aspli/NTNU04.06. 2014
Mange hadde møtt opp i auditoriet i Realfagbygget denne varme sommerdagen for å lytte til Razi Naqvi's betraktninger om forskning, publikasjoner og erfaringer gjennom femti år som dedikert forsker og vitenskapsmann.

Stor heder og takk til Razi Naqvi

Professor Razi Naqvi. Foto: Irene Aspli/NTNU04.06. 2014
Mange hadde møtt opp i auditoriet i Realfagbygget denne varme sommerdagen for å lytte til Razi Naqvi's betraktninger om forskning, publikasjoner og erfaringer gjennom femti år som dedikert forsker og vitenskapsmann.

Etter foredraget fikk vi servert gode kaker, kaffe og vakker indisk sitar-musikk. Mange ønsket å si noen ord og takke Razi for hans enestående innsats for forskning og undervisning, berømme hans veldige engasjement, kunnskap og kompetanse. Thor Bernt fortalte også om Razis kvaliteter som kollega og medmenneske. Det er en lang reise fra å være en liten gutt fra enkle kår i den pakistanske storbyen Karachi til anerkjent biofysikk-professor i en provinsby i kalde nord (NTNU). Det står stor respekt av Razi, hans forskning, karriere, arbeid og innsats. Vi er glade for å ha han som kollega og professor her ved Institutt for fysikk.

Gratulerer med 70-års dag og lykke til videre Razi

Professorene Thor Bernt Melø, Razi Naqvi og Anders Johnsson. Foto: Irene Aspli/NTNU

Instituttleder Mikael Lindgren takker og overrekker gaver og blomster fra NTNU, fakultet og institutt. Foto: Irene Aspli/NTNU

Hans Hadders bød forsamlingen på eksotiske toner fra sin sitar. Fotos: Irene Aspli/NTNU

Irene Aspli
Fri, 13 Jun 2014 16:05:13 +0200

Første norske vinner av Kavliprisen

The Kavli Prize in Nanoscience30.05. 2014
Den norske forskeren Thomas Ebbesen, Université de Strasbourg i Frankrike, er en av tre prisvinnere av årets Kavlipris for nanovitenskapHan påviste at lys kan trenge gjennom hull som er mindre enn lysets bølgelengde.

Første norske vinner av Kavliprisen

The Kavli Prize in Nanoscience30.05. 2014
Den norske forskeren Thomas Ebbesen, Université de Strasbourg i Frankrike, er en av tre prisvinnere av årets Kavlipris for nanovitenskapHan påviste at lys kan trenge gjennom hull som er mindre enn lysets bølgelengde.

Thomas W. Ebbesen, 2014 Kavlipris for nanovitenskap. Photo: Eirik Furu Baardsen Thomas W. Ebbesen er en av tre prisvinnere som har sprengt grenser for hva som kan sees og fotograferes i optiske mikroskop. Han deler prisen i nanovitenskap med Stefan W. Hell og John B. Pendry. De tre har ifølge juryen knust etablerte sannheter om hvilke begrensninger som gjelder for optiske mikroskoper og bildetaking.

Kavliprisen deles ut annethvert år og ble opprettet i 2008  av den norskamerikanske fysikeren og forretningsmannen Fred Kavli. Prisen på én million dollar deles ut til person som har drevet fremragende forskning innen fagområdene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Arne Brataas, professsor ved Institutt for fysikk, er leder for Kavlipriskomiteen i nanovitenskap

Se video: Her kunngjøres prisen for nanoteknologi - Begrunnelse for Kavli-pris til Ebbesen (Arne Brataas)

Les mer om Nordmann får Kavliprisen for nanovitenskap (NRK Viten)

Mer om Kavliprisen


Wed, 06 Aug 2014 08:47:19 +0200

Små kapsler med store ringvirkninger

Paul Dommersnes og Jon Otto Fossum har laget mosaikk-kapsler, som kan få betydning innenfor alt fra medisin til malingsproduksjon. Foto: Per Harald Olsen, NTNU27.05. 2014
Paul Dommersnes og Jon Otto Fossum har ledet et forskningsteam ved NTNU som har laget mosaikk-kapsler som kan få betydning innen alt fra medisin til malingsproduksjon.

Små kapsler med store ringvirkninger

Paul Dommersnes og Jon Otto Fossum har laget mosaikk-kapsler, som kan få betydning innenfor alt fra medisin til malingsproduksjon. Foto: Per Harald Olsen, NTNU27.05. 2014
Paul Dommersnes og Jon Otto Fossum har ledet et forskningsteam ved NTNU som har laget mosaikk-kapsler som kan få betydning innen alt fra medisin til malingsproduksjon.

En samtale på en kafé ble starten på en oppdagelse som kan få betydning for avansert fremstilling av nye myke materialer for bruk i for eksempel medisin, mat, husholdningsprodukter, kosmetikk og maling. Paul Dommersnes er arbeider ved Laboratoire Matière et Systèmes Complexes, Université Paris Diderot og Jon Otto Fossum er professor ved Institutt for fysikk, NTNU.

Les mer  om de små kapslene (Gemini, 02.06.2014)

Videre omtale

Kapsler gjør verden mykere  (forskning.no, 22.06.2014)

Stort norsk gjennombrudd innen ørsmå selvbyggende kapsler (Teknisk Ukeblad, 27.05.2014)

En samtale på en kafé ble starten på en oppdagelse som kan få betydning for avansert fremstilling av nye myke materialer for bruk i for eksempel medisin, mat, husholdningsprodukter, kosmetikk og maling. - See more at: http://gemini.no/2014/05/sma-kapsler-med-store-ringvirkninger/#sthash.abNhumWy.dpuf
En samtale på en kafé ble starten på en oppdagelse som kan få betydning for avansert fremstilling av nye myke materialer for bruk i for eksempel medisin, mat, husholdningsprodukter, kosmetikk og maling. - See more at: http://gemini.no/2014/05/sma-kapsler-med-store-ringvirkninger/#sthash.abNhumWy.dpuf
En samtale på en kafé ble starten på en oppdagelse som kan få betydning for avansert fremstilling av nye myke materialer for bruk i for eksempel medisin, mat, husholdningsprodukter, kosmetikk og maling. - See more at: http://gemini.no/2014/05/sma-kapsler-med-store-ringvirkninger/#sthash.abNhumWy.dpuf

Wed, 06 Aug 2014 08:47:33 +0200

Dreper kreftceller med superlim

Bildet viser celler som har spist nanopartikler. Cellene er grønne, cellekjernene er blå og det røde er nanopartiklene. Foto: Habib Baghirov, NTNU26.05. 2014
Nanokapslene transporteres inn i blodbanen ved hjelp av gassbobler og utskiller kreftmedisinen når de kommer fram til svulsten som skal behandles.

Dreper kreftceller med superlim

Bildet viser celler som har spist nanopartikler. Cellene er grønne, cellekjernene er blå og det røde er nanopartiklene. Foto: Habib Baghirov, NTNU26.05. 2014
Nanokapslene transporteres inn i blodbanen ved hjelp av gassbobler og utskiller kreftmedisinen når de kommer fram til svulsten som skal behandles.

Ved hjelp av nanokapsler som inneholder kreftmedisin, har forskere lyktes med å angripe kreftsvulster med kirurgisk presisjon. Kapslene er blant annet framstilt av ørsmå dråper med superlim.

Les mer i Gemini om hvordan de dreper kreftceller med superlim

En samtale på en kafé ble starten på en oppdagelse som kan få betydning for avansert fremstilling av nye myke materialer for bruk i for eksempel medisin, mat, husholdningsprodukter, kosmetikk og maling. - See more at: http://gemini.no/2014/05/sma-kapsler-med-store-ringvirkninger/#sthash.abNhumWy.dpuf
En samtale på en kafé ble starten på en oppdagelse som kan få betydning for avansert fremstilling av nye myke materialer for bruk i for eksempel medisin, mat, husholdningsprodukter, kosmetikk og maling. - See more at: http://gemini.no/2014/05/sma-kapsler-med-store-ringvirkninger/#sthash.abNhumWy.dpuf
En samtale på en kafé ble starten på en oppdagelse som kan få betydning for avansert fremstilling av nye myke materialer for bruk i for eksempel medisin, mat, husholdningsprodukter, kosmetikk og maling. - See more at: http://gemini.no/2014/05/sma-kapsler-med-store-ringvirkninger/#sthash.abNhumWy.dpuf

Leter studentene dine etter praksisplass?

21.05. 2014Bridge
Arbeidsgiverne leter etter deg allerede. De ønsker deg til oppgaver, praksisplasser og jobber. Bruk muligheten og ta kontakt tidlig i studieløpet.

Leter studentene dine etter praksisplass?

- NTNU Bridge

21.05. 2014Bridge
Arbeidsgiverne leter etter deg allerede. De ønsker deg til oppgaver, praksisplasser og jobber. Bruk muligheten og ta kontakt tidlig i studieløpet.

NTNU Bridge kobler studenter og arbeidsgivere om oppgaver, praksisplasser og jobber. Vi får inn nye oppdrag hver dag. I vår koblingsportal har vi private aktører, offentlig forvaltning og organisasjoner som ønsker å samarbeide med NTNU. Du som faglærer kan finne oppdrag til dine prosjekter, og studentene kan finne relevante oppdrag i form av oppgaver og praksis.
Les mer om NTNU Bridge

Filmen Smart Shortcuts introduserer NTNU Bridge, NTNU sin offisielle koblingsportal mellom studenter og arbeidsgivere. Se filmen

Bridge video

Søk blant oppdragene som ligger ute og benytt muligheten til å utvide ditt nettverk, www.ntnu.no/bridge.

Kontaktinformasjon NTNU Bridge

Om du lurer på noe eller ønsker oppfølging – send epost til kontakt@bridge.ntnu.no

Prosjektleder: Ida Johanne Ulseth, Rektors stab for nyskaping, NTNU.
Tlf. 73598036 / 47054283

Bridge


Wed, 04 Jun 2014 14:57:55 +0200

Mye spennende i vår nye blogg

Hva er en teoretisk fysiker? Foto: Per Henning/NTNU02.05. 2014
Vi har startet blogg! Fakultet for naturvitenskap og teknologi sin blogg er godt i gang og en av de som er først ut med blogginnlegg er Institutt for fysikks professor Jacob Linder.

Mye spennende i vår nye blogg

Hva er en teoretisk fysiker? Foto: Per Henning/NTNU02.05. 2014
Vi har startet blogg! Fakultet for naturvitenskap og teknologi sin blogg er godt i gang og en av de som er først ut med blogginnlegg er Institutt for fysikks professor Jacob Linder.

Jacob stiller spørsmålet - Hva er en teoretisk fysiker?

Jacob Linder arbeider til daglig ved Seksjon for teoretisk fysikk ved Institutt for fysikk. Seksjonen er delt opp i to forskningsgrupper. Den ene gruppen studerer kondenserte mediers teori og den andre astropartikkelfysikk. En kort presentasjon av Jacobs  forskningsfelt, Quantum transport of spin and charge.

Les mer om Fakultet for naturvitenskap og teknologi sin blogg

NT-fakultetets blogg. Foto: Per Henning/NTNU

Irene Aspli
Fri, 13 Jun 2014 16:05:53 +0200

Spinntronikk vil få lynrask oppstart av datamaskinen

Professor Arne Brataas, Ph.D-kandidat Hans Skarsvåg og postdoc Cecilia Holmqvist. Foto: Per Henning/NTNU10.04. 2014
Ett lite millisekund og alt er i gang! Fysikkprofessor Arne Brataas er Norges fremste forsker på spinntronikk og gir oss en spennende innføring i spinntronikk i siste nummer av Teknisk ukeblad.

Spinntronikk vil få lynrask oppstart av datamaskinen

Professor Arne Brataas, Ph.D-kandidat Hans Skarsvåg og postdoc Cecilia Holmqvist. Foto: Per Henning/NTNU10.04. 2014
Ett lite millisekund og alt er i gang! Fysikkprofessor Arne Brataas er Norges fremste forsker på spinntronikk og gir oss en spennende innføring i spinntronikk i siste nummer av Teknisk ukeblad.

En PC som er klar til bruk et millisekund etter et trykk på strømbryteren er ikke mulig med konvensjonell elektronikk. Det kan tenkes å bli en realitet ved mer utstrakt bruk av spinntronikk.
Arne Brataas er professor ved Institutt for fysikk, og Norges ledende forsker på spinntronikk.

I februar publiserte han en artikkel i Nature Nanotechnology (Spin–orbit torques in action) som beskrives best med hans egne ord:

– Magnetiske bits blir lest ved hjelp av spinnstrømmer, men foreløpig er det ikke vanlig å skrive informasjonen på samme måte, sier Brataas. Forskning innen elektronenes spinn kan bane vei for utviklingen av den neste generasjonen rambrikker, transistorer og prosessorer. Det kan bety en markant videreutvikling innen transport av datasignaler.

Les mer i TU om Norske fysikere vil gjøre PC-oppstarten lynkjapp

Her kan du lese litt om Arne Brataas' forskning; Magnetization dynamics


Fri, 13 Jun 2014 16:06:05 +0200

- Sett opp prisen på bensin ti ganger

09.04. 2013
Turid Worren Reenaas forsker på 3. generasjons solceller ved Institutt for fysikk. Hun doper solcellene slik at de kan fungere 50 prosent bedre enn dagens, og mener at ubehagelige tiltak må til for å bremse klimaendringene.

- Sett opp prisen på bensin ti ganger

09.04. 2013
Turid Worren Reenaas forsker på 3. generasjons solceller ved Institutt for fysikk. Hun doper solcellene slik at de kan fungere 50 prosent bedre enn dagens, og mener at ubehagelige tiltak må til for å bremse klimaendringene.

Vi må bytte til fornybar energi nå. Det er uendelig mye av den, og det er bare å gjøre det, sier Turid Worren Reenaas, førsteamanuensis og solcellerforsker.

Snart slippes FNs delrapport tre om klima. Her kommer forfatterne av rapporten med en meny av tiltak for å bremse klimaendringene. I Beijing kjører kineserne rundt i en tett tåke av forurenset luft, og bruker maske inne i bilen. På Svalbard gjør regnet det vanskelig for reinen å få i seg nok mat.

Noe må gjøres. Men hva?

Les mer om solcelleforskningen og det store spørsmålet (GEMINI)

– Sett opp prisen på bensin ti ganger (adressa.no, 8. april 2014)

Det er mange meninger der ute; les de mange kommentarene til artikkelen i Adressa.

- Bra med forskere som tar standpunkt i samfunnsdebatten!

_________________________________________________________

Les hva rektor skiver i sin blogg 2. juli 2014

Om kunnskap, mot og debatt


Fri, 04 Jul 2014 16:31:50 +0200

Justin Wells har publisert i Nano Letters

Nano Letters, March 12, 2014, Volume 14, Issue 317.03. 2014
Justin har nylig publisert  i det anerkjente tidsskriftet Nano Letters. Han har sammen med forfattere fra Danmark og Australia publisert en artikkel Valley Splitting in a Silicon Quantum Device Platform.

Justin Wells har publisert i Nano Letters

Nano Letters, March 12, 2014, Volume 14, Issue 317.03. 2014
Justin har nylig publisert  i det anerkjente tidsskriftet Nano Letters. Han har sammen med forfattere fra Danmark og Australia publisert en artikkel Valley Splitting in a Silicon Quantum Device Platform.

Justin WellsSynkrotronforskning, atomskala elektronikk og kvante-datamaskinteknologi er Justins fagfelt.

Institutt for fysikk gratulerer Justin Wells med denne flotte anerkjennelsen!

Abstract

By suppressing an undesirable surface Umklapp process, it is possible to resolve the two most occupied states (1Γ and 2Γ) in a buried two-dimensional electron gas (2DEG) in silicon. The 2DEG exists because of an atomically sharp profile of phosphorus dopants which have been formed beneath the Si(001) surface (a δ-layer). The energy separation, or valley splitting, of the two most occupied bands has critical implications for the properties of δ-layer derived devices, yet until now, has not been directly measurable. Density functional theory (DFT) allows the 2DEG band structure to be calculated, but without experimental verification the size of the valley splitting has been unclear. Using a combination of direct spectroscopic measurements and DFT we show that the measured band structure is in good qualitative agreement with calculations and reveal a valley splitting of 132 ± 5 meV. We also report the effective mass and occupation of the 2DEG states and compare the dispersions and Fermi surface with DFT.

More on the publication; Valley Splitting in a Silicon Quantum Device Platform


Wed, 21 May 2014 13:17:23 +0200

Finalister i Abelkonkuransen på besøk

Institutt for fysikk fikk vi besøk av de 28 finalistene i Abels matematikkonkurranse. 5. mars 2014. Foto: Irene Aspli05.03. 2014
I dag fikk Institutt for fysikk besøk av de 28 finalistene i Abels matematikkonkurranse. Disse smarte matematikkinteresserte ungdommene fikk en kort orientering om studietilbudet vårt og omvisning i et par av instituttets forskningslaboratorier.

Finalister i Abelkonkuransen på besøk

Institutt for fysikk fikk vi besøk av de 28 finalistene i Abels matematikkonkurranse. 5. mars 2014. Foto: Irene Aspli05.03. 2014
I dag fikk Institutt for fysikk besøk av de 28 finalistene i Abels matematikkonkurranse. Disse smarte matematikkinteresserte ungdommene fikk en kort orientering om studietilbudet vårt og omvisning i et par av instituttets forskningslaboratorier.

Først fikk ungdommene presentert en kort orientering om NTNUs studietilbud i fysikk og biofysikk. Deretter ble de tatt med på en kort omvisning i seksjon for Biofysikk og medisinsk teknologi sine lokaler. Catharina Davies viste her hva en kan se med et konfokalmikroskop (Leica TCS SP8 SMD MP) og Astrid Bjørkøy viste fram et av seksjonens atomærkraft mikroskop (BioScope Catalyst med Zeiss Laser TIRF-I).

Astrid Bjørkøy sa noe om hva et atomærkraft mikroskop kan fortelle oss (BioScope Catalyst). Foto: Irene Aspli

Catharina Davies fortalte Abel-finalistene litt om studietilbudet i fysikk og biofysikk ved NTNU. Foto: Irene Aspli

Studietilbud i fysikk

Abelkonkurranse og prisvinnere

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse er en konkurranse i matematisk problemløsing for elever i den videregående skolen. Konkurransen består av to utslagningsrunder og en finale. 28 elever sto igjen til finalen ved NTNU i år. Da de startet var det 3500 elever med i konkurransen.

Premieseremonien for årets Abelkonkurranse fant sted i Rådssalen ved NTNU i går og prisen for beste unge matematiker 2014 ble delt ut av statsminister Erna Solberg. Statsministeren sa ved utdelingen at Norge trenger flere ungdommer som studerer realfag. "Matematikk er kanskje den viktigste disiplinen for Norge i fremtiden. Vi glemmer kanskje av og til at det er teknologi vi lever av her i landet".

Årets finaleomgang ble vunnet av Johan Sokrates Wind, Kongsbakken videregående skole. Amir Hossein Kazemi kom på andre plass og Kari Lovise Lodsby kom på tredje plass i konkuransen. De neste tre plassene gikk til Ricardo Montalvo Guzmán, Yaojie Hu og Arne Tobias M. Ødegaard. Utfordrerprisen gikk til årets yngste finalist, Fridtjof Eikanger som går på Trondheim Katedralskole. De tre beste finalistene blir direkte kvalifisert til den internasjonale matematikkolympiadens norske lag, mens de beste av de øvrige kan kvalifisere seg gjennom Nordic Mathematical Contest. Den internasjonale olympiaden går av stabelen i juli 2014 i Sør-Afrika.

Mer om Abelkonkurransen og finalistene


Fri, 02 May 2014 14:21:32 +0200

Jens Oluf Andersen valgt til fremragende referee i APS

Outstanding Referees Program, American Physical Society (APS)04.03. 2014
Professor Jens Oluf Andersen ble valgt av APS Journals som fremragende referee blant 60.000 aktive referees i 2014. American Physical Society (APS) gir årlig ut den anerkjente Outstanding Referee-prisen til et begrenset antall referee som har vært spesielt nyttig i vurderingen av artikler for publisering i APS tidsskrifter.

Jens Oluf Andersen valgt til fremragende referee i APS

Outstanding Referees Program, American Physical Society (APS)04.03. 2014
Professor Jens Oluf Andersen ble valgt av APS Journals som fremragende referee blant 60.000 aktive referees i 2014. American Physical Society (APS) gir årlig ut den anerkjente Outstanding Referee-prisen til et begrenset antall referee som har vært spesielt nyttig i vurderingen av artikler for publisering i APS tidsskrifter.

Redaktørene i APS velger prisvinner på bakgrunn av kvalitet, antall og aktualitet. Dette er en stor heder til professor Jens Oluf Andersen og Institutt for fysikk gratulerer med utmerkelsen!

Jens Oluf Andersen selected by APS as an Outstanding Referee

Jens Oluf Andersen. Foto: Irene AspliAmerican Physical Society annually provides a highly selective Outstanding Referee award to a limited number of referees who have been exceptionally helpful in assessing manuscripts for publication in the APS journals. The editors of APS journals select the honorees based on the quality, number, and timeliness of their reports, without regard for membership in the APS, country of origin, or field of research.

The editors of the APS journals have selected 143 new Outstanding Referees for 2014, out of more than 60,000 currently active referees.

More on APS Announces 143 New Outstanding Referees for 2014


Fri, 11 Apr 2014 09:54:10 +0200

Spinn-momenter i aksjon

Nature Nanotechnology no.9 2014. Cover06.02. 2014
Professor Arne Brataas og postdoktor Kjetil Hals ved Institutt for fysikk har publisert artikkelen "Spin–orbit torques in action" i det anerkjente tidsskriftet Nature Nanotechnology.

Spinn-momenter i aksjon

Nature Nanotechnology no.9 2014. Cover06.02. 2014
Professor Arne Brataas og postdoktor Kjetil Hals ved Institutt for fysikk har publisert artikkelen "Spin–orbit torques in action" i det anerkjente tidsskriftet Nature Nanotechnology.

Publikasjonen i Nature Nanotechnology er en stor anerkjennelse av forskningen og funnene de  har gjort.
Vi gratulerer to herrene!

Artikkel: Spin–orbit torques in action [pdf]

Mer om artikkelen "Spin–orbit torques in action"

Den relativistiske spinn-bane koplingen skaper dreiemoment som kan styre magnetiseringsretningen i ferromagneter. Her gjennomgår vi de siste eksperimentelle og teoretiske gjennombruddene i forståelsen av strømstyrte spinn-bane dreiemomenter. Feltet er kontroversielt og det er flere forskjellige forklaringsmodeller og meninger om de potensielle anvendelser i magnetiske minnekretser.

The spin–orbit interaction can generate torques that act on the magnetization of a ferromagnet. Here we examine recent experimental insights into spin–orbit torques, which have generated competing explanations and differing opinions over their potential application in memory devices.

More on Spin–orbit torques in action


Wed, 09 Apr 2014 15:44:27 +0200

Astrobilde av gigantisk stjerne-eksplosjon

Astrobilde av gigantisk stjerneeksplosjon. Foto: privat04.02. 2014
Et fantastisk bilde av supernova tatt av en entusiast med et eget privat observatorium i hagen på Nardo i Trondheim. Blinkskudd av supernovaen!

Astrobilde av gigantisk stjerne-eksplosjon

Astrobilde av gigantisk stjerneeksplosjon. Foto: privat04.02. 2014
Et fantastisk bilde av supernova tatt av en entusiast med et eget privat observatorium i hagen på Nardo i Trondheim. Blinkskudd av supernovaen!

At man på bildet ser den nyoppdagede supernovaen i Sigar galaksen betyr at den er enormt lyssterk sier entusiasten og vitenskapsmannen. De andre stjernene i bildet befinner seg i vår egen galakse, Melkeveien. Supernovaen er 11,5 millioner lyssår unna!

Bilde av supernovaen

Pilen viser den nyoppdagede supernovaen i Sigar galaksen (SN2014J). De andre stjernene i bildet befinner seg i vår egen galakse. Dette bildet er tatt 29. januar fra hagen i Trondheim. Foto: privat

Les mer i adressa.no om bildet  av den gigantiske stjerneeksplosjonen

Mer om supernovaen

Enorm eksplosjon i vårt nærmeste nabolag (NRK Viten)

NASA Spacecraft Take Aim At Nearby Supernova (NASA)


Tue, 04 Mar 2014 11:45:38 +0100

Ultralyd og gassbobler kan gi målstyrt kreftbehandling

Endotelceller som har spist nanopartikler. Foto: Habib Baghirov/NTNU31.01. 2014
Forskningsgruppen Medisinsk fysikk som ledes av Catharina Davies har i samarbeid med Sintef utviklet en ny nanokreftmedisin som kan føre cellegift direkte til kreftsvulsten uten å skade friskt vev i kroppen.

Ultralyd og gassbobler kan gi målstyrt kreftbehandling

Endotelceller som har spist nanopartikler. Foto: Habib Baghirov/NTNU31.01. 2014
Forskningsgruppen Medisinsk fysikk som ledes av Catharina Davies har i samarbeid med Sintef utviklet en ny nanokreftmedisin som kan føre cellegift direkte til kreftsvulsten uten å skade friskt vev i kroppen.

Denne nye forskningen innen nanokreftmedisin blir omtalt i NRK Viten og presentert på et møte i Kreftforeningen i dag.

Les mer i NRKs nettsider om Ultralyd og gassbobler kan gi målstyrt kreftbehandling


Arne har bursdag og blir pensjonist i dag

Arne Moholdt. Foto: Irene Aspli31.01. 2014
I dag er Arnes siste dag på jobb. Vi takker Arne for alt han i nærmere 44 år har betydd for Institutt for fysikk. Arne Moholdt er i dag leder for elektronikkverkstedet og en nøkkelperson ved instituttet.

Arne har bursdag og blir pensjonist i dag

Arne Moholdt. Foto: Irene Aspli31.01. 2014
I dag er Arnes siste dag på jobb. Vi takker Arne for alt han i nærmere 44 år har betydd for Institutt for fysikk. Arne Moholdt er i dag leder for elektronikkverkstedet og en nøkkelperson ved instituttet.

Når praktiske elektronikkutfordringer har dukket opp i undervisnings- eller forskningslaboratorier finner Arne med sin kompetanse og erfaring gode løsninger slik at forskning og studier kan gå sin gang. Mange studenter og ansatte har gjennom tiden fått uvurderlig hjelp av Arne og de andre ingeniørene ved elektronikkverkstedet. Arne har alltid møtt studenter og kolleger med hjelpsomhet og sin karakteristiske lune humor.

I dag gratulerer vi Arne med 67-års dagen og takker for alt han har betydd for oss som arbeider og studerer ved Institutt for fysikk.

Arne Moholdt. Foto: Irene Aspli

Her er gutta på elektonikkverkstedet ved Institutt for fysikk i 1999. Fra venstre Erling Kristiansen, Jon Normann Ramlo, Bertil Olaf Staven, Tor Jakobsen og Knut Gjervan. Foto: Ivar Svare

Irene Aspli
Thu, 06 Feb 2014 16:42:53 +0100

En bauta takker av - Tore Lindmo

Tore Lindmo. Foto: Irene Aspli28.01. 2014
Vår nye Professor Emeritus og tidligere leder ved seksjon for Biofysikk og medisinsk teknologi, Tore Lindmo, ga oss i dag et foredrag og lite innblikk i hans lange og omfattende karriere. Tore har vært en ildsjel i etableringen av forskningsgruppen Biofysikk og medisinsk teknologi ved NTNU.

En bauta takker av - Tore Lindmo

Tore Lindmo. Foto: Irene Aspli28.01. 2014
Vår nye Professor Emeritus og tidligere leder ved seksjon for Biofysikk og medisinsk teknologi, Tore Lindmo, ga oss i dag et foredrag og lite innblikk i hans lange og omfattende karriere. Tore har vært en ildsjel i etableringen av forskningsgruppen Biofysikk og medisinsk teknologi ved NTNU.

I et foredrag med tittelen "40 Years in Less Than 40 Minutes" fortalte han om sin forskning og sitt bidrag til store teknologiske og medisinske framskritt.

Etter Tores foredrag ble det servert kaffe og kake. Instituttleder Mikael Lindgren serverte noen velvalgte ord og overrakte blomster, gaver og hilsninger fra instituttet, NT-fakultetet og NTNU. Leder ved seksjon for Biofysikk og medisinsk teknologi, Catharina Davies fortalte at Tores kolleger vil komme til å savne han som den klippen, trygge og samlende lederen han gjennom en årrekke har vært for gruppa. Tore har alltid vært og vil fortsatt være en viktig ressursperson for Biofysikk.

Takk for den strålende innsatsen du har gjort for Institutt for fysikk og seksjon for Biofysikk og medisinsk teknologi.

Tore Lindmo with the lab. built flow cytometer

Irene Aspli
Tue, 04 Mar 2014 11:45:11 +0100

Nora fikk pris for sin plakat om målinger i Jordens atmosfære

Nora Kleinknecht16.01. 2014
Nora Kleinknecht vannt prisen for Outstanding Student Paper Awards (OSPA) ved møte i American Geophysical Union (AGU) i desember 2013. Dette var et arrangement med mer enn 22.000 deltagere og fannt sted i San Francisco, California, 9-13 desember 2013.

Nora fikk pris for sin plakat om målinger i Jordens atmosfære

Nora Kleinknecht16.01. 2014
Nora Kleinknecht vannt prisen for Outstanding Student Paper Awards (OSPA) ved møte i American Geophysical Union (AGU) i desember 2013. Dette var et arrangement med mer enn 22.000 deltagere og fannt sted i San Francisco, California, 9-13 desember 2013.

Nora Kleinknecht mottok pris i gruppen "Space Physics and Aeronomy" for sin plakat Planetary wave 1 and 2 activity in MLT during stratospheric warmings from a chain of SuperDARN radars and WACCM [pdf] (Nora H. Kleinknecht; Patrick J. Espy; Robert Hibbins; Yvan J. Orsolini).

Planetary wave 1 and 2 activity in MLT during stratospheric warmings from a chain of SuperDARN radars and WACCM. Nora Kleinknecht (OSPA Winner)

More on OSPA Winners and the AGU Fall Meeting


Bildet viser kalsiumkarbonat krystallisasjon i nærvær av alginatoligomere

Søketjeneste NTNUs nettsider

Realfagbygget NTNU

Åpne foredrag

Fredagskollokvier  Fredager 14:15

Teoriseminar  Mandager 14:15

Deltagere i Fysikkløypa

Lek og lær i Fysikkløypa

Vi tilbyr spennede fysikk til elever i grunnskolens 6. trinn

Aktuelt fra tidligere år

20142013 ♦ 2012 ♦ 2011 ♦ 201020092008 ♦  2007