En tøffing returnerer

I mytologi fra store deler av verden er villsvinet forbundet med krigeren. Et høyt respektert dyr og et symbol på tapperhet og styrke. Dette er med god grunn, for villsvinet er en skikkelig tøffing. Mot, intelligens og en stor tilpasningsevne har gjort villsvinet i stand til å erobre store deler av verden. Så lenge den kan finne mat kan den overleve nesten hvor som helst, og villsvinet spiser det meste. Røtter, bær, insekter, smådyr og søppel, alt går ned. Men spesielt er den avhengig av energirik mat som nøtter og frukt, eller jordbruksprodukter. På grunn av dette og en rask reproduksjonsevne har den svenske villsvinbestanden økt kraftig de siste tiårene og dyr blir nå observert årlig i grenseområdene mot Norge. I dag blir den sett på som en fremmed og uønsket art i norsk natur, og det fryktes at den kan gjøre skader på landbruket. Men hvor fremmed er den egentlig? 

Beinfunn av villsvin viser at dyret stod på menyen i steinalderen og at villsvin løp langs kysten i mange tusen år etter istiden. Vi vet ikke helt sikkert når villsvinet forsvant fra Norge. Årsaken var trolig hovedsakelig at de gode leveområdene forsvant som følge klimaendringer, jordbruk og husdyrbeite. Kanskje kan økt jaktpress også ha medvirket til utryddelsen? Som Asterix og Obelix har forstått så er jo villsvinet tross alt en skikkelig godbit!

Villsvinet i Norge var et utpreget kystdyr. I dag derimot kan vi forvente å få se villsvinet på mange andre steder. En mosaikk av jordbruksområder og skog har blitt vanlig i store deler av landet og er noe som villsvinet liker. Her kan det lett finne skjulesteder og har samtidig god tilgang på mat. Et varmere klima med mindre snø kan nok også gjøre sitt for å bedre vilkårene for villsvinet. Muligheten er stor for at dyret blir et fast innslag i norsk natur om ikke så lenge. Spørsmålet er hvordan vi kommer til å forholde oss. Skal vi fortsette å forvalte villsvinet som en fremmed og uønsket art? Eller skal vi se på det som en opprinnelig del av norsk natur, en tøffing som nå vender tilbake?

 

Mer om villsvin:

• Villsvinet (Sus scrofa) er et partået klovdyr i svinefamilien.
• Den kan bli mellom 35 og 350 kg, med en høyde på 55-110 cm.
• Villsvinet lever i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. 
• Den er stamformen til tamgrisen og de regnes fortsatt som samme art.

 

Lenker:

• Rapport: Villsvin i Norge – er klima en begrensende faktor? (på engelsk)
• Faktaark om villsvin
• Fremmede arter

 

 

Kontakt forfatteren:

Stipendiat Jørgen Rosvold